Fantastisk lesing!! Hurra for stabil natt <4
Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Tenkte på deg og Rolf når jeg så at det ble lagt ut oppskrift på dukke snøløv! [emoji173]️ Jeg er her inne å leser om dere hver eneste dag, og heier på dere! Du skriver så vanvittig levende, ekte og nærfølt!
Tusen takk! Skal se om jeg kan lage den om til en jakke [emoji1303] Tror ikke det er så lett med noe som skal over hodet på de bittesmå, de er så myke i hodet [emoji33]
Det samme gjorde jeg. Se de søte små plaggene liksom.
Nydelige sterke Rolf, lest med tårer i øya[emoji173] Kjekt å lese han vokser og er sterk[emoji4] [emoji7]
Helledussen han er nydelig 
Heier virkelig på lille Rolf. Sterk og god gutt
Heier virkelig på lille Rolf. Sterk og god gutt
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Er liksom ikke sånt mammahjertet skal herdes for/av da, men godt det går greiere tross alt. Og så godt med stabilt og fint hos skjønningen
Natt til mandag er veiedag på NFI. Og i går kveld hadde vi en gjettekonkurranse blant foreldre, sykepleier på kveldsvakt og sykepleier på nattevakt om hva dagens vekt ville bli, og om Rolf ville passere den magiske 1kg-grensen. Etter enorme bæsjebleier på kvelden i går, var vi litt skeptisk til om han ville klare det, men dette møtte oss i morges...
Sammen med denne lappen...
1070g!!! Stor, stor, merkedag!! Nå skal det mye til for at han ikke skal klare seg [emoji170][emoji170][emoji471][emoji512][emoji322]. Ikke rart vi flagger [emoji1303]
Men det finnes skår i gleden... så rask vektoppgang, betyr at det meste er vann pga økt saltmengde. Det betyr mer vann i blodet, så Hb er nede på 10 igjen, og vi er forespeilet behov for ny blodtransfusjon om litt. Dessuten gir det større problemer for hjertet som tviholder på den åpne ductusen. Med andre ord betyr det at siste døgn har vært skrekkelig sett med foreldreøyne. På formiddagen var mannen der sammen med meg, og Rolf lå på hans bryst. Da er det litt lettere å takle de tunge og langvarige pustestoppene. På ettermiddagen/kvelden var det bare meg. Og for å gjøre det hele litt verre, var det en sykepleier på vakt som aldri har passet Rolf før. Det blir alltid litt mer tull da... Tenkte å spare dere for alle detaljene, men kort oppsummert er oksygenbehovet økt til 28-30%, peep er på 7 og det er mye slim i svelget og luft i magesekken.
Noen fine stunder har vi sneket til oss i løpet av dagen. Siden Rolf hater prongene så intenst, begynner han å få trykkmerke over neseryggen der hvor favorittmasken treffer (foreløpig er den blå masken favoritten). Ørene blir også litt skviset av lue og stropper. Løsningen er å ta av luen og lufte godt en times tid hver dag. Da kan masken holdes litt på og av og med mye lavere trykk og varierende trykkpunkter enn dersom den låses fast med stropper.
Jeg benyttet anledningen til å knipse bilder av det ene øret. Lille dumboøret. En krøllete hudfold som må rulles opp fra underlaget for å få vasket og tørket bak (blir lett fukt og sopp bak ørene ellers). Likevel aner man hvordan øret kommer til å bli når brusken dukker opp. Øreflippen er der. Alle krinkelkrokene er forberedt, og hvis det kommer brusk i alle de planlagte svingene, blir det lille øret helt perfekt. Jeg gleder meg til å følge ørets utvikling videre...
Fikk også sneket til meg et bilde av ansiktet uten noen duppeditter på. Måtte le litt da jeg så gjennom bildene i sted. Han er ikke akkurat mye fin på det bildet. Kunne fort gått for å være en 98 åring uten gebiss... anemisk gråbleik i huden. Litt for mye hud til det lille skjelettet under. Trykkmerke over neseryggen og på overleppa. Skvisede kinn. Lukkede, utstikkende øyne. Alt i alt et helt tydelig uferdig og umodent ansikt som manipuleres på av ytre krefter. Samtidig gir det et glimt av den lille babyen vi en dag skal få med oss hjem i en litt større utgave. Og mammahjertet forelsker seg umiddelbart i lille skatten [emoji7].
En annen kjekk ting fra dagen i dag, er at Rolf fikk hilse på mormor for første gang. Rakk aldri å ta noen bilder av det, for Rolf tullet så innmari mye da hun var der, at jeg ble opptatt med alt annet enn å ta bilder...
Sammen med denne lappen...
1070g!!! Stor, stor, merkedag!! Nå skal det mye til for at han ikke skal klare seg [emoji170][emoji170][emoji471][emoji512][emoji322]. Ikke rart vi flagger [emoji1303]
Men det finnes skår i gleden... så rask vektoppgang, betyr at det meste er vann pga økt saltmengde. Det betyr mer vann i blodet, så Hb er nede på 10 igjen, og vi er forespeilet behov for ny blodtransfusjon om litt. Dessuten gir det større problemer for hjertet som tviholder på den åpne ductusen. Med andre ord betyr det at siste døgn har vært skrekkelig sett med foreldreøyne. På formiddagen var mannen der sammen med meg, og Rolf lå på hans bryst. Da er det litt lettere å takle de tunge og langvarige pustestoppene. På ettermiddagen/kvelden var det bare meg. Og for å gjøre det hele litt verre, var det en sykepleier på vakt som aldri har passet Rolf før. Det blir alltid litt mer tull da... Tenkte å spare dere for alle detaljene, men kort oppsummert er oksygenbehovet økt til 28-30%, peep er på 7 og det er mye slim i svelget og luft i magesekken.
Noen fine stunder har vi sneket til oss i løpet av dagen. Siden Rolf hater prongene så intenst, begynner han å få trykkmerke over neseryggen der hvor favorittmasken treffer (foreløpig er den blå masken favoritten). Ørene blir også litt skviset av lue og stropper. Løsningen er å ta av luen og lufte godt en times tid hver dag. Da kan masken holdes litt på og av og med mye lavere trykk og varierende trykkpunkter enn dersom den låses fast med stropper.
Jeg benyttet anledningen til å knipse bilder av det ene øret. Lille dumboøret. En krøllete hudfold som må rulles opp fra underlaget for å få vasket og tørket bak (blir lett fukt og sopp bak ørene ellers). Likevel aner man hvordan øret kommer til å bli når brusken dukker opp. Øreflippen er der. Alle krinkelkrokene er forberedt, og hvis det kommer brusk i alle de planlagte svingene, blir det lille øret helt perfekt. Jeg gleder meg til å følge ørets utvikling videre...
Fikk også sneket til meg et bilde av ansiktet uten noen duppeditter på. Måtte le litt da jeg så gjennom bildene i sted. Han er ikke akkurat mye fin på det bildet. Kunne fort gått for å være en 98 åring uten gebiss... anemisk gråbleik i huden. Litt for mye hud til det lille skjelettet under. Trykkmerke over neseryggen og på overleppa. Skvisede kinn. Lukkede, utstikkende øyne. Alt i alt et helt tydelig uferdig og umodent ansikt som manipuleres på av ytre krefter. Samtidig gir det et glimt av den lille babyen vi en dag skal få med oss hjem i en litt større utgave. Og mammahjertet forelsker seg umiddelbart i lille skatten [emoji7].
En annen kjekk ting fra dagen i dag, er at Rolf fikk hilse på mormor for første gang. Rakk aldri å ta noen bilder av det, for Rolf tullet så innmari mye da hun var der, at jeg ble opptatt med alt annet enn å ta bilder...
Vi jubler for alt som er positivt, og sender gode styrkeklemmer for alt som er vondt .. Lille Rolf, det føles ut som om hele verden stopper opp når jeg leser om hver dag i reisen som er livet ditt..! Men duverden, for en sterk og sjarmerende liten gutt du er
Det var det jeg tenkte på ja! Irriterte meg over å ikke huske hva han het
Fine lille Rolf
S
SmulteTrulte
Guest
Han er så fin
Hurra for passet 1kilo
Hurra for passet 1kilo
Tenker masse på dere! Han er nydelig[emoji173]️ Gratulerer for vekt 1 kg[emoji170]
Hurra for 1 kilo! Store, lille Rolf
Hurra for 1 kg 
for en Berg å dalbane det er for dere. Opp i vekt men da er det andre ting som ikke er helt på topp :/ håper virkelig dette er rolfs uke, å at ting sakte men sikkert jevner seg ut å blir mer å mer stabilt. Unner dere kun positiv fremgang og rolige dager [emoji170][emoji173]️
for en Berg å dalbane det er for dere. Opp i vekt men da er det andre ting som ikke er helt på topp :/ håper virkelig dette er rolfs uke, å at ting sakte men sikkert jevner seg ut å blir mer å mer stabilt. Unner dere kun positiv fremgang og rolige dager [emoji170][emoji173]️