Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Gratulerer med 1 kg
Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Hurra for en kg!!
Ååå hurra, gratulerer med å ha nådd 1kg, sterke fine Rolf [emoji7][emoji173]️
Etter en ustabil dag i går, ble det en betydelig bedre dag i dag. En skikkelig kosedag for foreldre og barn [emoji41]. Barnelegen på visitt i dag mente også at Rolf er overvæsket, og at det nok er årsaken til hans forverring. Andre døgnet med mindre salt i maten, og døgnmengden melk er ikke økt opp like mye som den nye vekten skulle tilsi. Blir spennende å se i morgen om vekten har stabilisert seg litt.
Rolf får koffein-sitrat i høydose to ganger om dagen, for å stimulere den umodne hjernen hans til å puste. Vi bruker å fortelle Rolf «nå kommer kaffen din» når han får sine 1,5 ml koffein på sonden. Melken kobles på direkte etterpå, så mannen er bekymret for at Rolf kommer til å bli hektet på kaffe-latte i stedet for svartkaffe [emoji23]. Vanligvis varmes medisinen opp til romtemperatur før den gis, men i kveld kom den rett fra kjøleskapet. Og gjett hva - Rolf liker ikke iskaffe!! Han sperret opp øynene, og gikk rett i pulsfall og pustestopp, så hele kaffedosen måtte suges opp igjen. Stakkars liten. Blir nok en stund til han får iskaffe igjen [emoji6]
Jeg har irritert meg over utovernavlen til Rolf en ukes tid nå, men under stell i dag innså jeg at det nok er navlebrokk som forårsaker tutnavlen. Det er visst vanlig blant premature. Får lyst til å dytte det inn og sette på en sånn propp man putter i vasken, så det blir innovernavle [emoji56]. Må nok smøre meg noen måneder/års tålmodighet...
Det er bare ren lykke å være kengurumamma når kengubarnet oppfører seg pent. I dag kunne jeg lene meg tilbake og lukke øynene, bare kjenne de bittesmå pustebevegelsene mot brystkassen min, samtidig som pekefingeren min på nedre del av Rolf sin brystkasse kan bekrefte/avkrefte at han puster dypt nok. Den andre hånden min holder rundt nedre halvdel av Rolf, for å gi han trygghet, samtidig som jeg kan kjenne om han slapper av eller ligger å spenner seg. Spenner seg gjør han hvis noe plager han, eller hvis han må bæsje.
Beste følelsen i dag, var da vi klarte å få Rolf til å sovne med blå pronger på. Det har aldri skjedd før. Han var så søt der han lå med slapt og avslappet ansikt, ingen bekymretrynke mellom øynene, og ingen «dette er skikkelig ubehagelig» rynker i pannen. Munnen halvt åpen. Armene helt avslappet med hånden i hvileposisjon, delvis lukket. Rompa tung og hvilende mot magen min. Rolig og jevn pust rundt 50/min. Da vet jeg han har det godt og får lyst til å sette verden på «frys».
Rolf lot seg ikke lure så lenge da. Etter en times tid våknet han med et klagehyl, følte seg sikkert lurt og skrek alt han var god for inntil han fikk maske på i stedet. Den tviholdt han på, sikkert for å forsikre seg om at den ikke ble tatt fra han igjen
Det er så fint å lese om hverdagen din og Rolf[emoji173]
Liten gutt med mye personlighet, måtte dagen i dag bli en god dag kjære deg.[emoji274]
Liten gutt med mye personlighet, måtte dagen i dag bli en god dag kjære deg.[emoji274]
Det er så godt å lese slike oppdateringer, og se slike fine bilder av dere 
Det gleder meg stort at Rolf blir sterkere og sterkere, måtte dagen i dag bli like stabil og fin 
Det gleder meg stort at Rolf blir sterkere og sterkere, måtte dagen i dag bli like stabil og fin 
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Signerer denne
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Fine, fine Rolf
Kommer innom hver morgen for å lese nytt om Rolf!!
Onsdag 23. mai går mot slutten, og det er jeg glad for. En dag fylt med store kontraster, heldigvis i en rekkefølge som gjør at vi kan sove noen timer i natt..
Dagen startet med målinger. 1056g. Litt ned, men det var jo også meningen etter den eksplosive veksten i helgen. Hodeomkrets 25,4cm, endelig større enn ved fødsel. Visittlegen kom innom med tommel opp og sa at han var positiv og at dette går veien. Sp langt alt vel. Resten av formiddagen vil jeg helst glemme.
Rett før vi skulle ta Rolf ut, ble det bestemt at han burde suges litt i svelget først, siden han har hatt en del slim de siste to dagene. Det var en student som skulle gjøre det - ikke et vondt ord om studenter, jeg skjønner at de må øve for å bli flinke, men ikke alle har samme evne til å se barnet samtidig som de utøver planlagt oppgave. Det holdt på å gå helt galt. Sugingen startet mens Rolf pustet ganske overfladisk, noe som betyr at han midlertidig har en oksygenmetning på rundt 80%. Når man suger helt bakerst i svelget, er det lett for å stimulere vagusnerven som går forbi baki det. Når den stimuleres, går pulsen helt i bånn og pusten stopper opp. Det begynner vi for så vidt å bli vant til nå, for hvis Rolf får seg litt stimulering og en pause fra videre plaging, henter han seg fort inn igjen. Men hvis man derimot fortsetter å stimulere vagus med videre suging i svelget, da skjer følgende...
Alarmen dinger mildt for oksygenmetning under 80 prosent. Ingen gjør noe. Pulsen faller fra 170/min til 90/min. Alarmen dinger kraftig for hjerterytme under 100/min. Rolf blir pirket litt i, men suget er fortsatt inni munnen hans. Oksygenmetningen teller nedover til 50%. Alarmene skrus av. Oksygenmengden skrus opp. Suget fjernes. Kraftig massasje av Rolfs brystkasse startes, men han puster ikke selv og hudfargen er helt grå. Oksygenmetningen fortsetter å telle nedover, når 30%. Maske for manuell pustehjelp finnes frem. Sykepleieren som passer Rolf roper ut at hun ikke får luft i Rolf, og ber om legehjelp. Oksygenmetningen tikker nedover til 20% og Rolf ser helt hvit ut. Ingen bevegelser i det hele tatt. Pulsen faller til 50/min og stansalarmen dinger kraftig. Legen kommer løpende, oppoverbakken i kuvøsen rettes ut, deretter var det mye hender og utstyr, så jeg så ikke Rolf. Det eneste jeg så var oksygenmetningen på skjermen som telte helt ned til 4%. Jeg aner ikke hvor lang tid det gikk, sikkert ikke så lenge, men det føltes som en hel liten evighet. Det var sikkert 10-12 stk inne i rommet og mye støy, men jeg husker ingen lyder eller bevegelser, kun tallene på skjermen som blinket, og det hissig blinkende røde lyset øverst. Jeg var helt sikker på at Rolf skulle dø. Plutselig spratt pulsen i været og metningen klatret opp til over 90%, Rolf begynte å puste selv, og sekunder senere lå han der rosa og sprellende som om ingenting hadde skjedd...
Resten av formiddagen fortsatte med hyppige pustestopp og dårlig metning. Pappaen hadde han på brystet i over fem timer uten at det hjalp. Jeg nektet å ha han ute på meg i den tilstanden... Årsaken til tullet ble funnet på seinvakten - en buse i nesen!! [emoji33] Mer skal det ikke til. Så hårfin balanse mellom stabil og ustabil...
Med en ny og stabil gutt, åpnet det seg nye muligheter. Bading for eksempel! Denne gangen fikk pappaen holde. Jeg hadde smuglet med litt babysåpe med babylukt, fordi jeg ikke er fan av laktacyd eller babyolje. Rolf måtte bade med maske, siden han hadde mistet all tillit på pustefronten tidligere på dagen. Vannet var litt varmere enn forrige gang, og det falt tydeligvis i smak. Rolf gikk direkte i spamodus da han kom i vannet. Slappet helt av og lot armene flyte fritt i vannet. Sånn lå han og bare nøt hårvasken, vasking bak ørene, i alle krinkelkrokene under den begynnende dobbelthaken, ansiktet, fingrene og de sure tærne.
Etter badet luftet vi ørene og hodet, og Rolf fikk prøve å ligge på ryggen med hodet på en ring, så ikke bakhodet dytter haken ned på brystet og stenger de små luftveiene... Jeg fikk holde masken på plass, og innser at jeg ikke har talent som anestesilege. Gøy var det uansett, for jeg kunne snike masken av i små øyeblikk, til ære for fotografen [emoji6]
Dagen startet med målinger. 1056g. Litt ned, men det var jo også meningen etter den eksplosive veksten i helgen. Hodeomkrets 25,4cm, endelig større enn ved fødsel. Visittlegen kom innom med tommel opp og sa at han var positiv og at dette går veien. Sp langt alt vel. Resten av formiddagen vil jeg helst glemme.
Rett før vi skulle ta Rolf ut, ble det bestemt at han burde suges litt i svelget først, siden han har hatt en del slim de siste to dagene. Det var en student som skulle gjøre det - ikke et vondt ord om studenter, jeg skjønner at de må øve for å bli flinke, men ikke alle har samme evne til å se barnet samtidig som de utøver planlagt oppgave. Det holdt på å gå helt galt. Sugingen startet mens Rolf pustet ganske overfladisk, noe som betyr at han midlertidig har en oksygenmetning på rundt 80%. Når man suger helt bakerst i svelget, er det lett for å stimulere vagusnerven som går forbi baki det. Når den stimuleres, går pulsen helt i bånn og pusten stopper opp. Det begynner vi for så vidt å bli vant til nå, for hvis Rolf får seg litt stimulering og en pause fra videre plaging, henter han seg fort inn igjen. Men hvis man derimot fortsetter å stimulere vagus med videre suging i svelget, da skjer følgende...
Alarmen dinger mildt for oksygenmetning under 80 prosent. Ingen gjør noe. Pulsen faller fra 170/min til 90/min. Alarmen dinger kraftig for hjerterytme under 100/min. Rolf blir pirket litt i, men suget er fortsatt inni munnen hans. Oksygenmetningen teller nedover til 50%. Alarmene skrus av. Oksygenmengden skrus opp. Suget fjernes. Kraftig massasje av Rolfs brystkasse startes, men han puster ikke selv og hudfargen er helt grå. Oksygenmetningen fortsetter å telle nedover, når 30%. Maske for manuell pustehjelp finnes frem. Sykepleieren som passer Rolf roper ut at hun ikke får luft i Rolf, og ber om legehjelp. Oksygenmetningen tikker nedover til 20% og Rolf ser helt hvit ut. Ingen bevegelser i det hele tatt. Pulsen faller til 50/min og stansalarmen dinger kraftig. Legen kommer løpende, oppoverbakken i kuvøsen rettes ut, deretter var det mye hender og utstyr, så jeg så ikke Rolf. Det eneste jeg så var oksygenmetningen på skjermen som telte helt ned til 4%. Jeg aner ikke hvor lang tid det gikk, sikkert ikke så lenge, men det føltes som en hel liten evighet. Det var sikkert 10-12 stk inne i rommet og mye støy, men jeg husker ingen lyder eller bevegelser, kun tallene på skjermen som blinket, og det hissig blinkende røde lyset øverst. Jeg var helt sikker på at Rolf skulle dø. Plutselig spratt pulsen i været og metningen klatret opp til over 90%, Rolf begynte å puste selv, og sekunder senere lå han der rosa og sprellende som om ingenting hadde skjedd...
Resten av formiddagen fortsatte med hyppige pustestopp og dårlig metning. Pappaen hadde han på brystet i over fem timer uten at det hjalp. Jeg nektet å ha han ute på meg i den tilstanden... Årsaken til tullet ble funnet på seinvakten - en buse i nesen!! [emoji33] Mer skal det ikke til. Så hårfin balanse mellom stabil og ustabil...
Med en ny og stabil gutt, åpnet det seg nye muligheter. Bading for eksempel! Denne gangen fikk pappaen holde. Jeg hadde smuglet med litt babysåpe med babylukt, fordi jeg ikke er fan av laktacyd eller babyolje. Rolf måtte bade med maske, siden han hadde mistet all tillit på pustefronten tidligere på dagen. Vannet var litt varmere enn forrige gang, og det falt tydeligvis i smak. Rolf gikk direkte i spamodus da han kom i vannet. Slappet helt av og lot armene flyte fritt i vannet. Sånn lå han og bare nøt hårvasken, vasking bak ørene, i alle krinkelkrokene under den begynnende dobbelthaken, ansiktet, fingrene og de sure tærne.
Etter badet luftet vi ørene og hodet, og Rolf fikk prøve å ligge på ryggen med hodet på en ring, så ikke bakhodet dytter haken ned på brystet og stenger de små luftveiene... Jeg fikk holde masken på plass, og innser at jeg ikke har talent som anestesilege. Gøy var det uansett, for jeg kunne snike masken av i små øyeblikk, til ære for fotografen [emoji6]
Så utrolig MANGE vanskelige og tøffe situasjoner dere må igjennom.. [emoji20]
Utrolig godt å høre at dere fikk oppleve mer stabilitet utover dagen igjen[emoji173]️ Håper dere fikk sove noe i løpet av natten som har vært. Man ser faktisk tydelig på bildene at Rolf har vokst[emoji7][emoji170]
Sender over en god styrkeklem[emoji170][emoji171]
Måtte dagen i dag være stabil og god for dere alle[emoji173]️
Utrolig godt å høre at dere fikk oppleve mer stabilitet utover dagen igjen[emoji173]️ Håper dere fikk sove noe i løpet av natten som har vært. Man ser faktisk tydelig på bildene at Rolf har vokst[emoji7][emoji170]
Sender over en god styrkeklem[emoji170][emoji171]
Måtte dagen i dag være stabil og god for dere alle[emoji173]️