17+1
Sykt å komme hit
føler en enorm takknemlighet og håp
Har vært innom jordmor, hun sa rett ut at nå er det på tide å roe ned og la jobb være jobb. Blodtrykket er høyere enn vi ønsker, det forklarer hodepinen hele forrige uke på jobb. Blod i urin, ikke protein heldigvis, så den er inne på dyrkning da jeg har null symptomer på uvi.
De strekkesmertene i magen var i overkant av hva hun likte, samme med økende kynnere og noe nedpress.
Lillegutt liker også å skremme mamma sin, brukte lang tid på å finne han. Før jeg hintet til at det kjennes ut som han ligger nede ved høyre hoftekam, der fant hun ham. Godt gjemt og dypt inni, så dypt at det var vanskelig å høre skikkelig for å telle. Men han har det fint.
Fikk ikke vaske hus, bare slappe av. Var veldig tydelig på det, så jeg ikke ender opp innlagt eller føder for tidlig.
Ekkelt å få sånt allerede, men håper det snur.
Ellers er alt bra, langtidsblodsukkeret er perfekt på 30, jern er i nedre grense så ny blodprøve i dag, samme med HB er i nedre grense. Tok noen nye prøver, da ikke alt som skulke tas sist kom med av en eller merkelig årsak. Og så fikk jeg henne til å skrive på progrestron og østrogen, siden jeg er helt av disse, så vil jeg sjekke.
Og det var bra jeg hadde fortsatt med blodfortynnende mente jordmor, siden blodtrykket ikke er under kontroll.
Legen ringte meg og sa at vi starter med 2ukers sykmelding, og inn om to uker på sjekk. Tungt å komme hit så tidlig. Nå skal jeg sjekke opp om svangerskapspenger er rettere enn sykmelding, legen hadde ikke peiling.
Jaja, får hvile og se på dette som bonusferie.