41+2, seks dager over termin
Hun er fortsatt i magen! Der har hun det veldig bra, i følge legene som har sett henne på kontroll. Hun blir nok en stund til, magefølelsen til både samboer og meg sier at hun ikke kommer før overtidskontroll på mandag. Det kjennes lenge til, og jeg må si det er tungt å gå over tiden. Jeg har vært så mye hjemme i det siste, siden jeg ble sykemeldt såpass tidlig i svangerskapet, og bekkenet har satt en skikkelig stopper for å finne på ting. Derfor føles det ekstra seigt å skulle ha såpass mange dager med hjemmetid. Men vi prøver å se på dagene som «bonusdager» og har satt opp en plan for hver dag. For eksempel grilling og badeturer.
Føler jeg har gått skikkelig inn i «bobla» nå. Har ikke så lyst til å være sammen med venner, og er heller ikke så interessert i å fortelle alle rundt meg hva som skjer. Det er mange som er nysgjerrige, men jeg føler på en måte at det holder å snakke med kjæresten. Syns det er hyggelig at folk spør hvordan det går, eller om hun er kommet, men det blir også litt masete å forholde seg til alle spørsmålene. Vi er jo også utålmodige, og det hjelper ikke å få spørsmål fra alle kanter i tillegg. Jeg svarer de som spør at de skal få beskjed når hun kommer, og at vi også venter spent i mellomtiden. Det virker som om folk skjønner at vi trenger ro når de hører det.
Tenk - innen en uke ER HUN HER! Det er jo ikke lenge til. Gleder meg sånn til å møte henne, og til å bli kvitt magen - selv om jeg kommer til å savne å kjenne alle sparkene!
Håper alle koser seg i sommervarmen!