PGD-tråden

Tusen takk! Jeg sendte nå både vedtak og genetisk veiledning via mail til utenlandskontoret, de sa det var i orden. Så nå starter venteprosessen mtp brev fra Karolinska om blodprøver vi må ta. Vet dere hvilke prøver dette er? Hun på utenlandskontoret sa vi kunne ta med skjema til fastlegen. Er det nye fruktbarhetsprøver?

Vi er veldig takknemmelige for at de innvilget tross at vi har to fra før. Vår førstefødte på 2 år er født med alvorlig kromosomfeil, og kjempet for livet i 2,5 mndr (opprinnelig dødfødt men de gjenoppliva han). Han utvikler seg bra i dag, og er klinisk frisk, men han vil alltid ha ekstra utfordringer ifht lillesøster på 1 år som er kromosomfrisk. Vi tok morkakeprøve og fikk svar at hun var frisk. Men det var en ekstrem påkjenning ettersom vi fikk svaret i uke 16 :( Så derfor ønsker vi PGD denne gang for å slippe senabort. Er veldig spent på denne prosessen... Godt å vite at vi ikke er alene, og veldig kjekt å lese om andres erfaringer:)
 
Tusen takk! Jeg sendte nå både vedtak og genetisk veiledning via mail til utenlandskontoret, de sa det var i orden. Så nå starter venteprosessen mtp brev fra Karolinska om blodprøver vi må ta. Vet dere hvilke prøver dette er? Hun på utenlandskontoret sa vi kunne ta med skjema til fastlegen. Er det nye fruktbarhetsprøver?

Vi er veldig takknemmelige for at de innvilget tross at vi har to fra før. Vår førstefødte på 2 år er født med alvorlig kromosomfeil, og kjempet for livet i 2,5 mndr (opprinnelig dødfødt men de gjenoppliva han). Han utvikler seg bra i dag, og er klinisk frisk, men han vil alltid ha ekstra utfordringer ifht lillesøster på 1 år som er kromosomfrisk. Vi tok morkakeprøve og fikk svar at hun var frisk. Men det var en ekstrem påkjenning ettersom vi fikk svaret i uke 16 :( Så derfor ønsker vi PGD denne gang for å slippe senabort. Er veldig spent på denne prosessen... Godt å vite at vi ikke er alene, og veldig kjekt å lese om andres erfaringer:)

Vi tok alt av blodprøver i forbindelse med utredning på sykehuset. Legen der fylte ut det skjemaet til Karolinska. Var blant annet amh, sædprøve, og noen prøver for hepatitt. Tror det er de samme prøvene som en tar når en skal igang med IVF her hjemme:happy:
 
Jaja, muligens litt personlig, men er det bare jeg som er kraftig?
Er på vei nedover nå, men BMIen er på 33.4 akkurat nå.
Fertilitetslegen på Ullevåll mente det ikke var noe problem, ettersom jeg er tydelig fertil, men kjenner jo stressfaktoren går opp litt nå som vi snart er i gang..

Vil ikke at vekten min er det som skal stoppe meg..
På grunn av historie med spiseforstyrrelser får jeg ikke telle kalorier, gå på dietter osv.
Jeg går til ernæringsfysiolog og er på som sagt på vei ned, men det tar og kommer til å ta litt tid..
 
Jaja, muligens litt personlig, men er det bare jeg som er kraftig?
Er på vei nedover nå, men BMIen er på 33.4 akkurat nå.
Fertilitetslegen på Ullevåll mente det ikke var noe problem, ettersom jeg er tydelig fertil, men kjenner jo stressfaktoren går opp litt nå som vi snart er i gang..

Vil ikke at vekten min er det som skal stoppe meg..
På grunn av historie med spiseforstyrrelser får jeg ikke telle kalorier, gå på dietter osv.
Jeg går til ernæringsfysiolog og er på som sagt på vei ned, men det tar og kommer til å ta litt tid..

Veier for mye jeg også, har en BMI på 27,5. Ikke kritisk, men er ikke fornøyd med det selv.
 
Veier for mye jeg også, har en BMI på 27,5. Ikke kritisk, men er ikke fornøyd med det selv.
27.5 er jo ikke så gæli, i hvertfall ikke i IVF verden :)
Hadde det ikke vært for at jeg MÅ ned (vet jo at Ullevål egentlig har 33 som BMI grense for IVF), så hadde ikke ernæringsfysiologen fokusert på det i det hele tatt.
Er bare redd det er noe de reagerer på i Stockholm :bag:
Vil ikke at det skal stoppe der, men ønsker ikke å begynne med noe usunt heller.

Satser på at vekta fortsetter å bevege seg nedover og at slutt på pendling og mer forutsigbare dager vil hjelpe :)
 
27.5 er jo ikke så gæli, i hvertfall ikke i IVF verden :)
Hadde det ikke vært for at jeg MÅ ned (vet jo at Ullevål egentlig har 33 som BMI grense for IVF), så hadde ikke ernæringsfysiologen fokusert på det i det hele tatt.
Er bare redd det er noe de reagerer på i Stockholm :bag:
Vil ikke at det skal stoppe der, men ønsker ikke å begynne med noe usunt heller.

Satser på at vekta fortsetter å bevege seg nedover og at slutt på pendling og mer forutsigbare dager vil hjelpe :)

Neida, godt under alle grenser i IVF-verden. Har bare lagt på meg veldig de siste årene, så vil så gjerne ned igjen og få en kropp der jeg slipper å kjempe mot buksesmekker og alltid tape..

Jeg kjenner at jeg lurer på hvorfor de fremdeles bruker BMI i det hele tatt . Det er jo ca verdens dårligste målenhet for kroppssammensetning.
Folk burde heller vært plassert på en vekt som viser kroppsanalyse, også burde det vært sett på nivåer av fett, muskler og benmasse.

Får krysse fingrene for at det går bra for deg:happy:
 
Neida, godt under alle grenser i IVF-verden. Har bare lagt på meg veldig de siste årene, så vil så gjerne ned igjen og få en kropp der jeg slipper å kjempe mot buksesmekker og alltid tape..

Jeg kjenner at jeg lurer på hvorfor de fremdeles bruker BMI i det hele tatt . Det er jo ca verdens dårligste målenhet for kroppssammensetning.
Folk burde heller vært plassert på en vekt som viser kroppsanalyse, også burde det vært sett på nivåer av fett, muskler og benmasse.

Får krysse fingrene for at det går bra for deg:happy:
Jeg syns det er veldig leit om det skal bremse prosessen for oss. Jeg jobber hardt for å normalisere kostholdet mitt og komme inn i et godt mønster, som er det eneste jeg bør og får lov til å gjøre for å gå ned i vekt.. det går saaaakte, jeg har gått ned 4kg siden i høst, men det går :happy:
 
27.5 er jo ikke så gæli, i hvertfall ikke i IVF verden :)
Hadde det ikke vært for at jeg MÅ ned (vet jo at Ullevål egentlig har 33 som BMI grense for IVF), så hadde ikke ernæringsfysiologen fokusert på det i det hele tatt.
Er bare redd det er noe de reagerer på i Stockholm :bag:
Vil ikke at det skal stoppe der, men ønsker ikke å begynne med noe usunt heller.

Satser på at vekta fortsetter å bevege seg nedover og at slutt på pendling og mer forutsigbare dager vil hjelpe :)

BMI grensen i Stockholm er 35, så du er under grensen, så det trenger du ikke super stresse med. Men er jo bare sunt og smart å klare gå ned det man klarer før et forsøk. Men du må ikke stresse for mye med det, for da er så vanskelig å gå ned! Og fokuset blir veldig intenst.
En sunn livsstil med smarte og gode valg, og en gå tur om dagen hjelper masse! Prøv å få til det når du har startet på medisiner også, da kan det få litt av bivirkningene på avstand. :)
Forutsigbarhet, planlegging og matpakker/matplanlegging til hele dagen er gull verdt! Men viktig å få i seg nok mat også, ikke sulte seg!
Min bmi er «normal vektig», men driver å jobber med å kvitte meg med noen kg selv for min egen del. :wtf:xsmile3
 
Tusen takk! Jeg sendte nå både vedtak og genetisk veiledning via mail til utenlandskontoret, de sa det var i orden. Så nå starter venteprosessen mtp brev fra Karolinska om blodprøver vi må ta. Vet dere hvilke prøver dette er? Hun på utenlandskontoret sa vi kunne ta med skjema til fastlegen. Er det nye fruktbarhetsprøver?

Vi er veldig takknemmelige for at de innvilget tross at vi har to fra før. Vår førstefødte på 2 år er født med alvorlig kromosomfeil, og kjempet for livet i 2,5 mndr (opprinnelig dødfødt men de gjenoppliva han). Han utvikler seg bra i dag, og er klinisk frisk, men han vil alltid ha ekstra utfordringer ifht lillesøster på 1 år som er kromosomfrisk. Vi tok morkakeprøve og fikk svar at hun var frisk. Men det var en ekstrem påkjenning ettersom vi fikk svaret i uke 16 :( Så derfor ønsker vi PGD denne gang for å slippe senabort. Er veldig spent på denne prosessen... Godt å vite at vi ikke er alene, og veldig kjekt å lese om andres erfaringer:)

Så bra :) ja det er hepatitt prøver ogsånn. Tror de sjekker for rubella også. :)

Å såpass! Så trist å lese, men utrolig bra at det har gått bra tiltross for tilfelle :/ :) Ja, da skjønner jeg godt at dere vil forsøke igjen og utelukke en slik tung prosess om igjen. Det er jo veldig psykisk krevende det der. :( har dere sjekket dere for genfeil eller om noen av dere er bærere av genfeil eller kromosomfeil? Hvis ikke tar dere nok disse prøvene også.
:)
 
BMI grensen i Stockholm er 35, så du er under grensen, så det trenger du ikke super stresse med. Men er jo bare sunt og smart å klare gå ned det man klarer før et forsøk. Men du må ikke stresse for mye med det, for da er så vanskelig å gå ned! Og fokuset blir veldig intenst.
En sunn livsstil med smarte og gode valg, og en gå tur om dagen hjelper masse! Prøv å få til det når du har startet på medisiner også, da kan det få litt av bivirkningene på avstand. :)
Forutsigbarhet, planlegging og matpakker/matplanlegging til hele dagen er gull verdt! Men viktig å få i seg nok mat også, ikke sulte seg!
Min bmi er «normal vektig», men driver å jobber med å kvitte meg med noen kg selv for min egen del. :wtf:xsmile3
Wooooohoo!!!
Der gjorde du dagen min!!
:smiley-bounce016

Jeg har en bakhistorie med anoretisk bulimi, la på meg 25kg da jeg begynte prosessen for å bli bedre. Startet hos ernæringsfysiolog i høst og har gått ned 4kg siden november ish, kun på å spise mer og oftere (kunne fint spise to egg til frokost, to knekkebrød til lunsj og en liten middag før, lå kalorigjennomsnittlig på 800-1000kcal om dagen..).

Jeg slutter å pendle nå i mai, får forhåpentligvis mer energi og 7timer mer med fritid i uka, så skal absolutt få til litt gåturer og tror kanskje jeg finner motivasjonen til å begynne med trening igjen :D
Vi skal bruke beina mest mulig, så ukeshandling skal foregå til fots, blir en helt annen hverdag :smug:

Vi hadde egentlig akkurat kommet dit at jeg begynte å trives med kroppen min da vi fant ut at PGD ble veien for oss. Kjenner at det faktisk hjelper en del selv om jeg vet at jeg bør gå ned, for det er ikke fordi jeg kjefter på meg selv pga kroppen, men fordi vi vil ha baby :rolleyes:
 
Det anbefales jo ikke å slanke seg rett før, under og etter graviditet da. Men jeg gjorde en livsstilsendring 1 år før pgden. Slanket meg 10-15 kg på 3-6 mnd, kun ved å begynne å gå til/fra jobben (5 km en vei) i stedet for å ta buss/bil, og begynte å brukte trappene i stedet for heisen. Kuttet ut all form for sukker, brus osv. Begynte å spise mye fisk, brokkoli, frukt og grønnsaker, og det var egentlig alt som skulle til. Få mannen med på treningsopplegget, så er det enklere. Ble gravid på første forøk, vet ikke om det gjorde utslaget, men aldri dumt å tenke på helsen.
 
Det anbefales jo ikke å slanke seg rett før, under og etter graviditet da. Men jeg gjorde en livsstilsendring 1 år før pgden. Slanket meg 10-15 kg på 3-6 mnd, kun ved å begynne å gå til/fra jobben (5 km en vei) i stedet for å ta buss/bil, og begynte å brukte trappene i stedet for heisen. Kuttet ut all form for sukker, brus osv. Begynte å spise mye fisk, brokkoli, frukt og grønnsaker, og det var egentlig alt som skulle til. Få mannen med på treningsopplegget, så er det enklere. Ble gravid på første forøk, vet ikke om det gjorde utslaget, men aldri dumt å tenke på helsen.
Jobber i barnehage, så er greit aktiv (men kan jo alltids bli bedre), men det er nok tiden i bil og det at dagen blir så lang som tar knekken på meg.
Jeg har egentlig akkurat satt i gang forbrenninga mi, så det går litt sakte, men det går :)
Er fortsatt en stund før håp om første positive test da, så har litt tid enda :smug:
 
Wooooohoo!!!
Der gjorde du dagen min!!
:smiley-bounce016

Jeg har en bakhistorie med anoretisk bulimi, la på meg 25kg da jeg begynte prosessen for å bli bedre. Startet hos ernæringsfysiolog i høst og har gått ned 4kg siden november ish, kun på å spise mer og oftere (kunne fint spise to egg til frokost, to knekkebrød til lunsj og en liten middag før, lå kalorigjennomsnittlig på 800-1000kcal om dagen..).

Jeg slutter å pendle nå i mai, får forhåpentligvis mer energi og 7timer mer med fritid i uka, så skal absolutt få til litt gåturer og tror kanskje jeg finner motivasjonen til å begynne med trening igjen :D
Vi skal bruke beina mest mulig, så ukeshandling skal foregå til fots, blir en helt annen hverdag :smug:

Vi hadde egentlig akkurat kommet dit at jeg begynte å trives med kroppen min da vi fant ut at PGD ble veien for oss. Kjenner at det faktisk hjelper en del selv om jeg vet at jeg bør gå ned, for det er ikke fordi jeg kjefter på meg selv pga kroppen, men fordi vi vil ha baby :rolleyes:


Uff, den sykdommen der er forferdelig.. :/ men sååååå godt å høre at du er på bedringens vei, og får hjelp. Og 4 kg ned er jo kjempe bra! Det hjelper nok masse med ekstra fritid. Tiden er det mest helligste, og for meg er tiden min såååå dyrbar. Så gled deg til de ekstra timene, de er gull verdt! Vekta betyr ikke alt her i verden,
Ja man blir jo villig til å gjøre nesten hva som helst for å øke sjangsene til å få et lite nurk:Heartred det gir jo litt ekstra motivasjon. :)
 
Det anbefales jo ikke å slanke seg rett før, under og etter graviditet da. Men jeg gjorde en livsstilsendring 1 år før pgden. Slanket meg 10-15 kg på 3-6 mnd, kun ved å begynne å gå til/fra jobben (5 km en vei) i stedet for å ta buss/bil, og begynte å brukte trappene i stedet for heisen. Kuttet ut all form for sukker, brus osv. Begynte å spise mye fisk, brokkoli, frukt og grønnsaker, og det var egentlig alt som skulle til. Få mannen med på treningsopplegget, så er det enklere. Ble gravid på første forøk, vet ikke om det gjorde utslaget, men aldri dumt å tenke på helsen.

Har gjort om akkurat det samme. Men det er perioder jeg fint kan kose meg og Skeie ut fler dager med sukker og digg, men så er det bare det å komme seg tilbake i sporet raskt igjen. :) jeg merker det mest på energien, og det var i utgangspunktet den jeg først og fremst ville få bedret på. Aldri usunt å gå ned noen kg så lenge det blir gjort på riktig måte :) igjen- det er små endringer som kan utgjøre veldig mye :D som daglig aktivitet.
 
Jobber i barnehage, så er greit aktiv (men kan jo alltids bli bedre), men det er nok tiden i bil og det at dagen blir så lang som tar knekken på meg.
Jeg har egentlig akkurat satt i gang forbrenninga mi, så det går litt sakte, men det går :)
Er fortsatt en stund før håp om første positive test da, så har litt tid enda :smug:

Brukt tiden godt og la små endringer gjøre susen. Babysteps! Hvis ikke blir det vanskelig å holde det vedlike. Men bra forbrenningen er igang da, min har også vært helt på tur men stabilisert seg nå, så da skjer det litt etter litt små endringer. Selvom vekta står stille, så merkes det på cm’erne :D
 
Uff, den sykdommen der er forferdelig.. :/ men sååååå godt å høre at du er på bedringens vei, og får hjelp. Og 4 kg ned er jo kjempe bra! Det hjelper nok masse med ekstra fritid. Tiden er det mest helligste, og for meg er tiden min såååå dyrbar. Så gled deg til de ekstra timene, de er gull verdt! Vekta betyr ikke alt her i verden,
Ja man blir jo villig til å gjøre nesten hva som helst for å øke sjangsene til å få et lite nurk:Heartred det gir jo litt ekstra motivasjon. :)
Det er ikke akkurat det enkleste greiene, og selv om jeg klarte å legge fra meg mye av bulimien så sleit jeg med spisevegring og frykt for en del matvarer leeeeenge. Er allikevel stolt over jobben jeg har gjort på egenhånd og ser jo effekten av å ha et jevnt matinntak :)
Det er alltid noe jeg har tenkt at jeg MÅ ta tak i når vi får barn, nå får jeg muligheten til å rydde opp i en del før vi kommer dit :)
Er absolutt fornøyd med 4kg ned hittil, tror det bare blir bedre med fritid og bytte av jobb. Jeg går fra småbarn- til storebarnsavdeling, og den nye barnehagen er masse ute, i all slags vær :D

Vekta betyr absolutt ikke alt, men kjente på frykten da jeg skjønte at PGD ble veien og at det er en BMI grense..
Var godt å være innafor systemet og få hjelp med en gang :)
Er få som egentlig tror meg når jeg forteller vekta mi, jeg har en klassisk timeglass figur med noen kilo ekstra. 44-48 i bukser og 65L/70K i bh størrelse :hilarious::hilarious:
 
Vi har lagt veldig om på kosten her hjemme, men tålmodigheten min er noe dårlig da:rolleyes:

Kjøpte ny vekt, som måler kroppssammensetning og ser jo at muskelmassen går opp og fettprosenten ned, selv om jeg ikke går så veldig mye ned i vekt.

Har byttet ut ris/pasta med Quinoa, byttet ut hvetemel med urkorn som økologisk spelt, emmer og landhvete. Brus har vi kuttet, og snop/chips er det minimalt av. Drikker mye smoothie og laget verdens diggeste sunne sjokolademilkshake her i går. Fikk nesten dårlig samvittighet da jeg drakk den:D

Spiser rent kjøtt, kylling og fisk + masse økologiske grønnsaker:happy:

Trener også 4-5 dager i uken, og prøver å få gått oss en tur om kveldene:)
 
Hei.
Så gøy å finne en aktiv PGD-tråd :)
Det er jo ikke en særlig vanlig situasjon å være i. Alltid godt å kunne kommunisere med flere i samme situasjon.

Ser det er flere spørsmål om tid verd. saksbehandling, innkalling og konsultasjoner. Kan sjekke tidspunktene i våre papirer litt senere.

I grove trekk startet vi prosessen med genetisk veiledning i Norge desember 2016. For selve utarbeidingen av markørene som de utvikler for selve gen-testen tok relativt lang tid å skape, nærmere 15 mnd. (og da hadde de kun greid å finne markører for min samboers gen-koding).
Men her er det stor variasjon slik jeg skjønner. Hos oss er det snakk om en veldig sjelden genetisk betinget sykdom. De casus hvor de ikke har særlig mye erfaring med å utarbeide tester for tar gjerne lengre tid enn de som er mer kjent.

Vi var på Karolinska onsdag forrige uke (10. april) for innsett. Hadde også et innsett i starten av mars, i regulert syklus, men påfølgende test viste dessverre ikke de to etterlengtede streker. Krysser for tiden alle fingre og tær (og ellers alt det som krysses kan) for at det lille egget fester seg denne gang :)
 
Hei.
Så gøy å finne en aktiv PGD-tråd :)
Det er jo ikke en særlig vanlig situasjon å være i. Alltid godt å kunne kommunisere med flere i samme situasjon.

Ser det er flere spørsmål om tid verd. saksbehandling, innkalling og konsultasjoner. Kan sjekke tidspunktene i våre papirer litt senere.

I grove trekk startet vi prosessen med genetisk veiledning i Norge desember 2016. For selve utarbeidingen av markørene som de utvikler for selve gen-testen tok relativt lang tid å skape, nærmere 15 mnd. (og da hadde de kun greid å finne markører for min samboers gen-koding).
Men her er det stor variasjon slik jeg skjønner. Hos oss er det snakk om en veldig sjelden genetisk betinget sykdom. De casus hvor de ikke har særlig mye erfaring med å utarbeide tester for tar gjerne lengre tid enn de som er mer kjent.

Vi var på Karolinska onsdag forrige uke (10. april) for innsett. Hadde også et innsett i starten av mars, i regulert syklus, men påfølgende test viste dessverre ikke de to etterlengtede streker. Krysser for tiden alle fingre og tær (og ellers alt det som krysses kan) for at det lille egget fester seg denne gang :)
Det er så fint at vi er flere :)
Jeg hører om flere og flere, men jeg lurer også på om det er fordi man faktisk tør å snakke om det?
Jeg hadde aldri hørt om det før vi satt i situasjonen selv, vi har valgt å være veldig åpne.
Plutselig har jeg en kollega som sier at et vennepar også hadde gått igjennom PGD (men det visste hun ikke før hun hadde fortalt venneparet om meg), en annen kollega har en søster som ligger litt bak oss i prosessen.

Jeg tror gentesten vår er relativ simpel, jeg har translokasjoner. Slik jeg leser det på Stockholm Care sine sider så er det noe de har veldig mye erfaring med, så vi håper litt på rask prosess, samtidig som vi ikke tør håpe for mye :p
Har forberedt oss på at dette kan ta tid.

Det er forsåvidt også greit, hadde prosessen værr kortere ville vi nok ikke fått nok tid til å bearbeide tapet av våre små:Heartred
Jeg er fortsatt veldig nervøs for å bli gravid, ikke like ille som for noen måneder siden (og frykten har stort sett vært rundt det å bli gravid på egenhånd), men den er fortsatt der. Uansett hvor mye jeg stoler på denne prosessen tror jeg neste svangerskap blir tungt, jeg kommer nok til å være veldig nervøs og en god dose stressa :bag:
 
Hei.
Så gøy å finne en aktiv PGD-tråd :)
Det er jo ikke en særlig vanlig situasjon å være i. Alltid godt å kunne kommunisere med flere i samme situasjon.

Ser det er flere spørsmål om tid verd. saksbehandling, innkalling og konsultasjoner. Kan sjekke tidspunktene i våre papirer litt senere.

I grove trekk startet vi prosessen med genetisk veiledning i Norge desember 2016. For selve utarbeidingen av markørene som de utvikler for selve gen-testen tok relativt lang tid å skape, nærmere 15 mnd. (og da hadde de kun greid å finne markører for min samboers gen-koding).
Men her er det stor variasjon slik jeg skjønner. Hos oss er det snakk om en veldig sjelden genetisk betinget sykdom. De casus hvor de ikke har særlig mye erfaring med å utarbeide tester for tar gjerne lengre tid enn de som er mer kjent.

Vi var på Karolinska onsdag forrige uke (10. april) for innsett. Hadde også et innsett i starten av mars, i regulert syklus, men påfølgende test viste dessverre ikke de to etterlengtede streker. Krysser for tiden alle fingre og tær (og ellers alt det som krysses kan) for at det lille egget fester seg denne gang :)

Krysser virkelig fingrene for deg:happy:

Jeg er ufattelig rastløs og utålmodig for tiden, sjekker postkassen desperat ofte. Har nå prøvd å bare slå meg til ro med at vi får time til høsten, selv om jeg helst skulle hatt innsett i går:hilarious:

Mannen tar det knusende med ro da, mens jeg stresser. Stresser med at alle andre får barn, stresser med at jeg ikke blir yngre, og synes denne ventetiden er ganske vanskelig.

Det er jo vårt valg å gjøre det på denne måten, men vi tror vi gjør det riktige. Sjelden genetisk sykdom her også, så da kan det vel sikkert ta lang tid. Blir sikkert 35 år, skrukkete og med grå hår før den tid:wtf:

Beklager litt syting nå, men synes som sagt det er vanskelig for tiden:(
 
Back
Topp