Oktober 2022 ❤️

Flere som går og tenker og lurer på å gi seg om dette eller nærmeste nye forsøk ikke fungerer? Jeg er «bare» på runde nummer tre, men kjenner at det kanskje er nok om det ikke går denne gangen eller neste. At veien til mulig mål er for krevende. Jeg har en 12 åring fra før som jeg også skal ta vare på oppi dette, og når hormonbehandlingen påvirker meg så kraftig og så negativt og det går ut over de rundt meg, vet jeg faktisk ikke om det er verdt det lenger. Dette høres kanskje dystert ut, men for ordens skyld; det er det ikke. Mer en gryende aksept for at felles barn med min nåværende mann kanskje forblir en drøm.
 
Beadybird skrev:
Flere som går og tenker og lurer på å gi seg om dette eller nærmeste nye forsøk ikke fungerer? Jeg er «bare» på runde nummer tre, men kjenner at det kanskje er nok om det ikke går denne gangen eller neste. At veien til mulig mål er for krevende. Jeg har en 12 åring fra før som jeg også skal ta vare på oppi dette, og når hormonbehandlingen påvirker meg så kraftig og så negativt og det går ut over de rundt meg, vet jeg faktisk ikke om det er verdt det lenger. Dette høres kanskje dystert ut, men for ordens skyld; det er det ikke. Mer en gryende aksept for at felles barn med min nåværende mann kanskje forblir en drøm.
Klikk for å utvide …
Jeg har bare hatt et forsøk, og planen er å prøve med disse 2 blastocyster som vi har på frys. Hvis det ikke går, har jeg og samboeren min en avtale om å vurdere situasjonen igjen. Det er ikke 100% sikkert jeg vil utsette meg for flere stimuleringsrunder+uttak, når jeg allerede har en herlig åtteåring fra før... det høres kanskje egoistisk ut, men jeg gjør dette mest for samboerens min sin skyld, og jeg vet jeg kunne blitt naturlig gravid med en annen mann. Men dette er ikke noe som jeg ønsker uansett, vi har det så bra sammen.
 
SommerSolsikke skrev:
Jeg har bare hatt et forsøk, og planen er å prøve med disse 2 blastocyster som vi har på frys. Hvis det ikke går, har jeg og samboeren min en avtale om å vurdere situasjonen igjen. Det er ikke 100% sikkert jeg vil utsette meg for flere stimuleringsrunder+uttak, når jeg allerede har en herlig åtteåring fra før... det høres kanskje egoistisk ut, men jeg gjør dette mest for samboerens min sin skyld, og jeg vet jeg kunne blitt naturlig gravid med en annen mann. Men dette er ikke noe som jeg ønsker uansett, vi har det så bra sammen.
Klikk for å utvide …
Takk for at du deler :) Da er vi litt i samme situasjon. Jeg har barn fra før, det har ikke han. Det er på toppen av hans ønskeliste og ikke nødvendigvis på min. Jeg har alltid hatt lyst på flere barn, men sykdom kom i veien og her er vi nå. Kjenner også på at jeg nærmer meg det store tallet 40 og har egentlig aldri sett for meg som småbarnsmamma i den alderen. Min datter begynner jo å bli ganske stor også, og det føles fjernere og fjernere å skulle begynne på nytt. Men først og fremst fordi hormonbehandlingen er alt for heftig for meg. Så blir jeg så klart verdens lykkeligste om det klaffer, jeg kjenner bare på mange ulike sider ved dette. Og jeg kan ikke få sagt det nok: FOR noen superhelter dere er som har utholdenheten og kraften til å gjøre dette om og om igjen <3
 
Hvordan regner man egentlig ut hvor langt man er på vei når man har gått gjennom ivf? Skjønner ikke helt hvordan man regner det. Prøvd å Google det, men føler meg helt grønn. Fremdeles negativ test altså. Bare nysgjerrig
 
Jeg synes det er veldig vanskelig å ikke få håp. Har testt negativ med rfsu, men står jo bare masse negativt om de merkene på nett. Folk har fått negativ resultat, men fått positiv når de prøvde er annet merke. Jeg bare "føler" meg gravid, hvis det går an å si. Men det kan like gjerne være psykisk. At jeg ønsker det så veldig. Men noen ting går det ikke an å skylde på at det kanskje er psykisk, eller lutinus. Som foreksempel dette :

- Jeg husker sjeldent drømmene mine. Men de siste dagene har jeg husket drømmene mine hver natt!
- Jeg elsker energidrikk! Men i dag smakte det ikke godt i det hele tatt. Det var noe spesielt med smaken. Og det har jeg aldri opplevd før.

- De siste dagene har temperaturen gjort et hopp. Den er nå på 37,5- 37,7. Den bruker være stabil på ca 37. Føler meg ikke syk.. Når temperaturen nærmer seg 38 ellers så føler jeg meg litt sliten og slapp, men føler meg helt fin. Lest at tematuren går opp 0,5 når man blir gravid.

Også har jeg selvfølgelig andre symptomer, men det kan like gjerne være lutinus. Slik som hodepine, murringer i magen osv.
 
Veientilbabylykke skrev:
Kjære deg ❤️ Vet ikke helt hva jeg skal si...kjenner at jeg vil gi deg en god klem ❤️ Det å miste noen som stod en nært er aldri lett. Jeg mistet mammaen min i fjor og samboeren mistet pappaen sin for noen år siden, og det som har hjulpet oss i sorgen er å mimre, le og tenke på alle minnene vi hadde med mamma og pappaen til samboeren. Men nå er dette veldig ferskt for deg og dere, men det er ingen regel for hva som er rett og galt. Det er ikke alltid ord er det som trengs, men bare det å vise at du er der for samboeren din ❤️ Og du var helt sikkert glad i han du også, og du har like rett til å gråte hvis du kjenner en trang til det. Ikke føl at du må holde tårene tilbake for å være sterk for hen . Vil du gråte, så gråter du ❤️ Kan også være at samboeren din synes det er litt fint og godt at dere kan gråte sammen. Hvis du hele tiden prøver være sterk for samboeren nå, så vil du få en sorgreaksjon mye senere, og det er heller ikke bra.

Jeg skjønner at du føler deg utilstrekkelig, og at alt du sier og gjør er feil, men det er nok ikke tilfellet. Samboeren din har akkurat mistet pappaen sin, hen er knust, og klarer kanskje ikke helt å se at du prøver, og at du har det vondt med hen ❤️ Men husk at det er viktig at du også sørger. Dere har begge mistet noen ❤️ Snakk med gode venner, gråt med dem ❤️ Vit at du er god nok for samboeren din. Ingen er trent opp til å vite hvordan man skal reagere i en slik krise.. Du aner ikke hva hen trenger nå, og det er helt naturlig. Du kan eventuelt spørre om det er noe du kan gjøre for samboeren din. Selv om hen kanskje ikke er så flink til å vise det nå, naturlig nok, så setter hen helt garantert pris på at du er der for hen på godt og vondt❤️ Sørg sammen. Delt sorg er halv sorg ❤️
Klikk for å utvide …
Tusen takk ❤️❤️ har liksom ikke grått enda, føler meg liksom kald på en måte, er jo ikke det men føler jeg ikke kan tenke på meg selv oppi dette. Jeg spurte samboeren i går om jeg kunne dra på korøvelse i dag og selvfølgelig kunne jeg det, men jeg var liksom redd for å spørre ❤️
 
Det stemte helt nøyaktig det jeg hadde tastet inn og svaret jeg fikk på UL :)
 
Beadybird skrev:
Velkommen og lykke til med fryseforsøket! :)
Klikk for å utvide …
Takk takk. Litt spent, forrige gikk på første fryseinnsett.. Men prøver forberede meg mentalt på at det er helt normalt med negativt innsett ><
 
Skal forresten ha i naturlig syklus nå, men er vel kanskje likevel normalt med progesteronstøtte? :)
 
Peon_86 skrev:
Jeg hadde fryseforsøk i naturlig syklus og gikk på lutinus frem til jeg var 7+6:)
Klikk for å utvide …

Gikk til uke 10 sist svangerskap, det var ganske pyton :p Men hva gjør man ikke for å få det til å gå :p
 
Back
Topp