Fineste dere! Tusen, tusen takk for fine meldinger, dere er så gode!
Det er så utrolig godt med noen som forstår uten at man trenger å forklare så mye. Vi har valgt å drøye litt med å være åpne i denne omgangen, så akkurat nå føler jeg meg ganske ensom og veldig lei meg.
Ellers er det et skikkelig følelseskaos. På en måte føltes det jo veldig usannsynlig at det skulle gå - hvem klarer å få to barn på to innsett, liksom? Når jeg ser på alle de vonde historiene her inne, føler jeg meg jo så ufattelig heldig som fikk en så kort IVF-vei sist. Jeg er så uendelig takknemlig for det barnet jeg har, og det gjør dette lettere å bære.
Samtidig hadde jeg mye håp i disse embryoene fordi de var 3 år yngre enn det jeg kan få ut nå, og fordi de var fra samme «kull» som gullegget vårt. Jeg vet at amh-en min er synkende (en måling på 3 som jeg håper var feil og siden en på 7 i år). Hva om jeg ikke får noe ut på et nytt ferskforsøk? Og hva om kvaliteten er blitt mye dårligere?
Det aller verste er tiden som løper. Samtalen med sykepleier på Riksen var nedslående: vi må belage oss på å vente et halvt år!! Det vil i så fall bety at det går et helt år fra henvisning for søskenforsøk til noe det er noe som helst håp i. Så her må vi se på økonomien og vurdere private muligheter, tror jeg.
Men takk igjen! Og så gleder jeg meg oppriktig til å se flere fine tester her de neste dagene. Det gir så mye håp for oss alle og er så sabla fortjent