Det er veldig vondt og vanskelig når man står i det men samtidig så lærer man så mye om seg selv, man blir sterkere og ikke minst så setter man så utrolig mye større pris på ting etterpå. Og ikke minst så er følelsen når ting endelig løsner så ufattelig god, og det er sant som det sies at det vonde (nesten) er glemt. Det er på ingen måte sammenlignbart men veien for meg og samboeren min hit vi er i dag var veldig lang. Det tok litt tid for han å komme dit at vi var et par og vi bodde hver for oss i mange år. Når vi endelig bestemte oss for å flytte sammen ventet vi i 9 mnd. på at boligen skulle bli ferdig. At vi ikke bodde sammen kombinert med at han ikke følte seg klar bremset også ned barnedrømmen min kraftig. Jeg ønsket meg egentlig barn med eksen min, for type 6-7 år siden, så selv om vi ikke prøvde og ikke fikk det til så ventet jeg også leenge på å få drømmen oppfyllt. Det var vondt å bo alene når alt jeg ville var å bo sammen med han og få barn og vondt når han ikke var på samme plan som meg. Nå er alle de årene så godt som glemt og tiden jeg brukte på å vente på han var verdt hvert eneste sekund. Igjen, det er på ingen måte det samme men jeg tror følelsen jeg har nå er den samme du vil kjenne på når det endelig er deres tur og den er helt fantastiskDet kommer til å ordne seg til slutt!
Og som du sier, det har vært veldig mye på deg de siste årene. Det må være lyset i tunnelen du ser nå
Jeg synes det er veldig fint at du er positiv og tror og håper at det vil skje, jeg
Takk for en lang og veldig fin post! Du har jo på ingen måte hatt det lett du heller, så selvom det er en litt annen situasjon så har du måttet vente lenge du og, før ønsket endelig ble oppfylt... så du vet jo absolutt hva du snakker om. Jeg setter veldig pris på dine ord, og det er så viktig å huske på det du sier...at all denne ventingen vil være glemt og vel verdt det den dagen det faktisk går bra
takk for at du er så god til å oppmuntre og være positiv på mine vegne <3 Gode ord som det gir meg litt ekstra motivasjon til å holde motet oppe og er en påminnelse om å faktisk ikke sette livet på vent...det vil ordne seg på en eller annen måte! håper er alltid der, det har bare gjemt seg litt i perioder
men nå er det tilbake for fullt 
Det ødelegger liksom litt av gleden! Holdt å ha det akkurat den ene uka vi var i syden i sommer liksom... da var det og liksom sånn «får gjøre det beste ut av det da...greit nok!! Men plis ikke igjen er du grei. Ellers føler jeg at jeg skriver om det samme om og om igjen her...blir litt sånn når det ikke skjer noe spesielt ! 