Min vei til et mirakel <3

Ryddet litt i skapet mitt på badet i sta, og fant masse g-tester jeg hadde glemt at jeg hadde. Noen av de går snart ut på dato men:p gleder meg veldig til å få brukt dem igjen. Har ikke testet noe siden juli så i feb/mars blir det virkelig et testebonanza ;)
 
Bukett skrev:
Ja! Det gjør det:) hvordan går det med deg?
Klikk for å utvide …
Joda, det går igrunnen ganske bra :) Dagsformen varierer veldig, og det e fortsatt mye, men jeg føler jeg har kontrollen enn så lenge :) Har jo såklart blitt ilagt enda mer ansvar på jobb, så kjenner jeg må ha meg en prat med lederen nå om at jeg rett og slett ikke har kapasitet til mer. Må bare prøve å ta mer kontroll over situasjonen :)
 
Bukett skrev:
Det er ingen hemmelighet at når man går hjemme over lenger tid blir alt veldig stort og vanskelig. Spesielt når det kommer til depresjon. Små ting som tidligere ikke krevde noen ting av deg blir utfordrende. Jeg har tenkt mye og innsett at jeg faktisk er litt redd. Jeg er redd for å begynne å jobbe igjen. Både fordi jeg er redd for at jeg ikke skal klare forventingene og kravene som da stilles, men jeg er og redd for å sprekke den trygge boblen jeg er i her hjemme. Her er at så enkelt og greit. Problemet er jo bare det at jeg blir jo ikke bedre et sted av å gå hjemme! Planen har jo aldri vært å gå hjemme så lenge jeg kan, men så lenge jeg føler jeg må. Men så ser jeg jo at det å ta det steget ut fra komfortsonen er vanskelig da. Jeg jobber jo 20%, men er jeg klar for å jobbe 40%? Skal jeg sitte å vente på at andre skal fortelle meg at jeg bør øke?

Jeg bestemte meg for å ta kontrollen i egne hender og har på eget initiativ bestemt at jeg nå øker til 40% de neste ukene. Målet er å jobbe 100% igjen i løpet av januar. Så får vi se hvordan det går og ta det som det kommer. Jeg har i tillegg kommet ordentlig i gang med trening nå og det har jo bare fordeler med seg. Både fysisk og psykisk. Jeg går jo så og si med konstant angst, hjertebank, hodepine osv. Til tross for det har jeg denne uka dratt ræva opp og ut på trening...og angsten slipper faktisk taket altså:) veldig god følelse. Nå må jeg bare klare å opprettholde det:)

Nå som ivf-forsøket bare er noen mnd unna skal jeg gjøre alt jeg kan for å ha et så godt utgangspunkt som jeg kan ;-)

Jeg er motivert!!! Og positiv!:)
Klikk for å utvide …

Så bra at du klarer å se det sånn og utrolig tøft av deg å ta et steg ut av komfortsonen og gjøre noen tiltak! :)

Jeg blir glad av å se lese at du er motiverte og positiv :) Nå er det deres tur! ❤️
 
Alvea skrev:
Joda, det går igrunnen ganske bra :) Dagsformen varierer veldig, og det e fortsatt mye, men jeg føler jeg har kontrollen enn så lenge :) Har jo såklart blitt ilagt enda mer ansvar på jobb, så kjenner jeg må ha meg en prat med lederen nå om at jeg rett og slett ikke har kapasitet til mer. Må bare prøve å ta mer kontroll over situasjonen :)
Klikk for å utvide …

Så godt å høre at det går bedre. Høres fornuftig ut å ta en prat med lederen din! Ser dessuten at du er i Dpo-land nå! Krysser fingrene for deg denne pp! :)
 
Jolanda skrev:
Så bra at du klarer å se det sånn og utrolig tøft av deg å ta et steg ut av komfortsonen og gjøre noen tiltak! :)

Jeg blir glad av å se lese at du er motiverte og positiv :) Nå er det deres tur! ❤️
Klikk for å utvide …

Takk for fine ord. Ja nå er det snart vår tur! Det tror jeg virkelig :) har faktisk en god følelse på at det snart vil ordne seg og at 2018 blir et mye bedre år :)
 
Du er utrolig tøff. Imponert over hvordan du tar kontroll og gjør tiltak og tvinger deg selv videre.
 
Bukett skrev:
Helt enig. Hadde vi bare visst at det snart ordner seg så hadde det jo vært greit! Er det som er skummelt og gjør det så tungt..at vi ikke vet hvor lang tid det vil ta eller om det noen gang vil gå!! Du må være en utrolig sterk person som klarer å engasjere deg sånn i andres utfordringer når du har det så vanskelig selv....du gir mye av deg selv og kommer alltid med kloke ord og tanker synes jeg. Håper snart det ordner seg for deg altså....
Klikk for å utvide …
Tusen takk for så gode ord. Det gjør veldig godt å høre.

Hadde vært greit å vite om man kom i mål eller om man måtte finne en annen løsning ja.
 
Eskimonika skrev:
Du er utrolig tøff. Imponert over hvordan du tar kontroll og gjør tiltak og tvinger deg selv videre.
Klikk for å utvide …

Tusen takk! Det gir så veldig mye å få høre det altså:)
 
Eskimonika skrev:
Tusen takk for så gode ord. Det gjør veldig godt å høre.

Hadde vært greit å vite om man kom i mål eller om man måtte finne en annen løsning ja.
Klikk for å utvide …

Ja! Men nå må jo snart uflaksen snu?? Hmmm
 
Bukett skrev:
Ja! Men nå må jo snart uflaksen snu?? Hmmm
Klikk for å utvide …
En skulle tro det ja. Har bare vært så mye at det er litt vanskelig å tro på at det kan snu og..
 
Eskimonika skrev:
En skulle tro det ja. Har bare vært så mye at det er litt vanskelig å tro på at det kan snu og..
Klikk for å utvide …

Ja jeg er enig. Husker jeg tenkte i fjor på denne tiden at NÅ må «bunnen» være nådd og uflaksen snu. Men så har det bare ballet på seg med diverse. Men det er faktisk ganske sykt hvor mye vi faktisk klarer hvis vi bare går inn for det. Hvor sterk man blir av motgang selvom det ikke føles sånn ut når det står på som værst..det er ihvertfall min erfaring...altså jeg har jo «klappet» helt sammen dette halvåret med depresjon og sykemeld osv men samtidig så føler jeg at jeg takler mer (på prøvefronten) enn hva jeg hadde trodd jeg ville....det gjelder vel deg og. Du står jo sterkt i dette selvom det stormer rundt deg og har overskudd til å støtte og hjelpe andre samtidig som du prøver å ta en dag av gangen og se fremover på en eller annen måte. Det er jo klart at det er mange som har det værre enn meg, hvis man ser ting i et større perspektiv da....men syns samtidig det har vært mye i det siste og satser på at stormen er på vei til å avta.
 
Sitter her og dagdrømmer litt om å gå gravid<3 lengselen etter to streker og en spire som blir hos oss til målstreken er stor. Jeg gleder meg veldig til den fine tiden og tar glatt både bekkenløsning og kvalme hvis det er det som skal til. Selvfølgelig kommer uroen for at noe kan gå galt snikende når målet om å bli gravid et nådd men det får jeg ta når den tid kommer. En ting av gangen. Først må vi vente på oppstart av ivf og så må det dukke opp to streker! :)

Jeg tenker av og til litt på navn jeg syns er fine. Det er mange jentenavn jeg liker som for eksempel: Anne, Ida, Eva, Liv, Mie. Korte enkle og veldig fine synes jeg. Guttenavn er jeg litt mer usikker på...men jeg liker Noah ganske godt. Er litt skummelt å tenke for mye på sånne ting, men jeg må jo bare tro og håpe at jeg snart får mitt mirakel! <3
 
Bukett skrev:
Ja jeg er enig. Husker jeg tenkte i fjor på denne tiden at NÅ må «bunnen» være nådd og uflaksen snu. Men så har det bare ballet på seg med diverse. Men det er faktisk ganske sykt hvor mye vi faktisk klarer hvis vi bare går inn for det. Hvor sterk man blir av motgang selvom det ikke føles sånn ut når det står på som værst..det er ihvertfall min erfaring...altså jeg har jo «klappet» helt sammen dette halvåret med depresjon og sykemeld osv men samtidig så føler jeg at jeg takler mer (på prøvefronten) enn hva jeg hadde trodd jeg ville....det gjelder vel deg og. Du står jo sterkt i dette selvom det stormer rundt deg og har overskudd til å støtte og hjelpe andre samtidig som du prøver å ta en dag av gangen og se fremover på en eller annen måte. Det er jo klart at det er mange som har det værre enn meg, hvis man ser ting i et større perspektiv da....men syns samtidig det har vært mye i det siste og satser på at stormen er på vei til å avta.
Klikk for å utvide …
Må liksom håpe det blir bedre, men har veldig mange dager der jeg bare kjenner på urettferdigheten og lurer på hvordan jeg kan ha fortjent alt dette. Men må liksom bare fortsette og..
 
Bukett skrev:
Sitter her og dagdrømmer litt om å gå gravid<3 lengselen etter to streker og en spire som blir hos oss til målstreken er stor. Jeg gleder meg veldig til den fine tiden og tar glatt både bekkenløsning og kvalme hvis det er det som skal til. Selvfølgelig kommer uroen for at noe kan gå galt snikende når målet om å bli gravid et nådd men det får jeg ta når den tid kommer. En ting av gangen. Først må vi vente på oppstart av ivf og så må det dukke opp to streker! :)

Jeg tenker av og til litt på navn jeg syns er fine. Det er mange jentenavn jeg liker som for eksempel: Anne, Ida, Eva, Liv, Mie. Korte enkle og veldig fine synes jeg. Guttenavn er jeg litt mer usikker på...men jeg liker Noah ganske godt. Er litt skummelt å tenke for mye på sånne ting, men jeg må jo bare tro og håpe at jeg snart får mitt mirakel! <3
Klikk for å utvide …
Det er skummelt, men også så koselig og nødvendig å drømme og.
Fine navn altså og jentenavnene er ikke noen som er så mye brukt for tiden heller
 
Hei du, heier på deg! Nydelige jentenavn på listen din,- Liv og Eva er favoritter her [emoji3] Håper dere lykkes veldig snart, det er så tungt å vente og lengte. Hadde man bare visst når det kom til å gå så kunne man bare gledet seg i mellomtiden. Flott at du drømmer litt. Det kommer til å gå i oppfyllelse, tenk det. Klem fra meg. [emoji4]
 
Bukett skrev:
Ja jeg er enig. Husker jeg tenkte i fjor på denne tiden at NÅ må «bunnen» være nådd og uflaksen snu. Men så har det bare ballet på seg med diverse. Men det er faktisk ganske sykt hvor mye vi faktisk klarer hvis vi bare går inn for det. Hvor sterk man blir av motgang selvom det ikke føles sånn ut når det står på som værst..det er ihvertfall min erfaring...altså jeg har jo «klappet» helt sammen dette halvåret med depresjon og sykemeld osv men samtidig så føler jeg at jeg takler mer (på prøvefronten) enn hva jeg hadde trodd jeg ville....det gjelder vel deg og. Du står jo sterkt i dette selvom det stormer rundt deg og har overskudd til å støtte og hjelpe andre samtidig som du prøver å ta en dag av gangen og se fremover på en eller annen måte. Det er jo klart at det er mange som har det værre enn meg, hvis man ser ting i et større perspektiv da....men syns samtidig det har vært mye i det siste og satser på at stormen er på vei til å avta.
Klikk for å utvide …

Det er veldig vondt og vanskelig når man står i det men samtidig så lærer man så mye om seg selv, man blir sterkere og ikke minst så setter man så utrolig mye større pris på ting etterpå. Og ikke minst så er følelsen når ting endelig løsner så ufattelig god, og det er sant som det sies at det vonde (nesten) er glemt. Det er på ingen måte sammenlignbart men veien for meg og samboeren min hit vi er i dag var veldig lang. Det tok litt tid for han å komme dit at vi var et par og vi bodde hver for oss i mange år. Når vi endelig bestemte oss for å flytte sammen ventet vi i 9 mnd. på at boligen skulle bli ferdig. At vi ikke bodde sammen kombinert med at han ikke følte seg klar bremset også ned barnedrømmen min kraftig. Jeg ønsket meg egentlig barn med eksen min, for type 6-7 år siden, så selv om vi ikke prøvde og ikke fikk det til så ventet jeg også leenge på å få drømmen oppfyllt. Det var vondt å bo alene når alt jeg ville var å bo sammen med han og få barn og vondt når han ikke var på samme plan som meg. Nå er alle de årene så godt som glemt og tiden jeg brukte på å vente på han var verdt hvert eneste sekund. Igjen, det er på ingen måte det samme men jeg tror følelsen jeg har nå er den samme du vil kjenne på når det endelig er deres tur og den er helt fantastisk ❤️ Det kommer til å ordne seg til slutt! :) Og som du sier, det har vært veldig mye på deg de siste årene. Det må være lyset i tunnelen du ser nå :)

Bukett skrev:
Sitter her og dagdrømmer litt om å gå gravid<3 lengselen etter to streker og en spire som blir hos oss til målstreken er stor. Jeg gleder meg veldig til den fine tiden og tar glatt både bekkenløsning og kvalme hvis det er det som skal til. Selvfølgelig kommer uroen for at noe kan gå galt snikende når målet om å bli gravid et nådd men det får jeg ta når den tid kommer. En ting av gangen. Først må vi vente på oppstart av ivf og så må det dukke opp to streker! :)

Jeg tenker av og til litt på navn jeg syns er fine. Det er mange jentenavn jeg liker som for eksempel: Anne, Ida, Eva, Liv, Mie. Korte enkle og veldig fine synes jeg. Guttenavn er jeg litt mer usikker på...men jeg liker Noah ganske godt. Er litt skummelt å tenke for mye på sånne ting, men jeg må jo bare tro og håpe at jeg snart får mitt mirakel! <3
Klikk for å utvide …

Jeg synes det er veldig fint at du er positiv og tror og håper at det vil skje, jeg :) Det kan være vanskelig når det stormer som verst men man skal jo egentlig aldri gi opp håpet ❤️
 
Eskimonika skrev:
Må liksom håpe det blir bedre, men har veldig mange dager der jeg bare kjenner på urettferdigheten og lurer på hvordan jeg kan ha fortjent alt dette. Men må liksom bare fortsette og..
Klikk for å utvide …

Ja, hva er alternativet liksom? Håper på bedre tider nå<3
 
Mjau skrev:
Hei du, heier på deg! Nydelige jentenavn på listen din,- Liv og Eva er favoritter her [emoji3] Håper dere lykkes veldig snart, det er så tungt å vente og lengte. Hadde man bare visst når det kom til å gå så kunne man bare gledet seg i mellomtiden. Flott at du drømmer litt. Det kommer til å gå i oppfyllelse, tenk det. Klem fra meg. [emoji4]
Klikk for å utvide …

Takker for at du heier på meg!:) Ja, hadde spart oss for mange bekymringer det altså :) Ja, det tar litt tid, men lykkes skal vi...og satser på at det skjer snart :)
 
Back
Topp