Så bra at dere følte dere godt ivaretatt og at dere endelig er i gang!Håper tiden frem til dere kan starte går fort
Ja du har helt rett! Skjer mye hyggelig fremover som gjør at tiden nok vil gå litt fortere. Vi har ventet lenge allerede så da klarer vi å vente enda litt til
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Så bra at dere ble tatt godt vare på og får komme i gang om ikke så lenge.
Ja, vi får satse på et veldig godt 2018!
Ja, vi får satse på et veldig godt 2018!
Ja det var veldig fint altså. De var veldig åpne om det at de ikke er så mange på klinikken og at vi nok kom til å bli kjent med dem alle. Da forventer vi ulike folk hver gang og det er greit når de har sagt det på forhånd
vi får håpe 2018 blir året ja! Håper virkelig for dere og!! Vi var jo begge i juni-17 gruppa og det begynner å bli en stund siden så er på tide at vi får komme fremst i køen nå.
Legen i Porsgrunn i går sa «ja vi tenker jo da at det blir ivf på dere, vet dere hva det er?» 
både han og sykepleier bet seg veldig merke i hvor mye jeg kunne om prosessen! De skulle bare visst hvor besatt jeg er
Veldig mye av den infoen jeg sitter på er takket være assistertforumet. Det er utrolig nyttig å lese om andres erfaringer og akkurat her inne er det mange som kan mye.
både han og sykepleier bet seg veldig merke i hvor mye jeg kunne om prosessen! De skulle bare visst hvor besatt jeg er Veldig mye av den infoen jeg sitter på er takket være assistertforumet. Det er utrolig nyttig å lese om andres erfaringer og akkurat her inne er det mange som kan mye.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Ja, det er veldig lenge siden juni-17. Både siden vi mistet og siden termin....Ja det var veldig fint altså. De var veldig åpne om det at de ikke er så mange på klinikken og at vi nok kom til å bli kjent med dem alle. Da forventer vi ulike folk hver gang og det er greit når de har sagt det på forhånd
Æsj ja...om 4 dager er det akkurat et år siden jeg var på forrige tul som viste en MA. Da hadde vi sett hjertebank noen uker tidligere. Men jeg er glad for at jeg ikke visste på det tidspunktet hvor tøft det ville bli fremover og hvor lite som ville skje det neste året. Levde liksom hele tiden i håpet om at neste mnd klaffer det. Kan være så ærlig å si at jeg var sikker på klaff i løpet av noen få mnd. Godt noen av oss har klart det da. (Shoegrl)
hvordan går det med deg om dagene?
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Veldig glad for Shoegrl og hennes baby på vei ja.Æsj ja...om 4 dager er det akkurat et år siden jeg var på forrige tul som viste en MA. Da hadde vi sett hjertebank noen uker tidligere. Men jeg er glad for at jeg ikke visste på det tidspunktet hvor tøft det ville bli fremover og hvor lite som ville skje det neste året. Levde liksom hele tiden i håpet om at neste mnd klaffer det. Kan være så ærlig å si at jeg var sikker på klaff i løpet av noen få mnd. Godt noen av oss har klart det da. (Shoegrl)
Tungt at månedene går uten å komme noe nærmere målet. Vondt å vite vi skulle hatt baby på 5 måneder nå. Eller vært over halvveis (mars-spiren).
Godt vi ikke visste dette da vi begynte prøve, men skulle gjerne visst om vi noen gang kom til å komme i mål.
Dagene går opp og ned, prøver vel mest å ikke tenke så mye på det.
Helt enig. Hadde vi bare visst at det snart ordner seg så hadde det jo vært greit! Er det som er skummelt og gjør det så tungt..at vi ikke vet hvor lang tid det vil ta eller om det noen gang vil gå!! Du må være en utrolig sterk person som klarer å engasjere deg sånn i andres utfordringer når du har det så vanskelig selv....du gir mye av deg selv og kommer alltid med kloke ord og tanker synes jeg. Håper snart det ordner seg for deg altså....
Tusen takk!!!! Helt supert med babystøv!!! Trenger alt jeg kan få<3Sender masse gravidstøv til begge to og krysser alt jeg har for prøvingen framover
Det er ingen hemmelighet at når man går hjemme over lenger tid blir alt veldig stort og vanskelig. Spesielt når det kommer til depresjon. Små ting som tidligere ikke krevde noen ting av deg blir utfordrende. Jeg har tenkt mye og innsett at jeg faktisk er litt redd. Jeg er redd for å begynne å jobbe igjen. Både fordi jeg er redd for at jeg ikke skal klare forventingene og kravene som da stilles, men jeg er og redd for å sprekke den trygge boblen jeg er i her hjemme. Her er at så enkelt og greit. Problemet er jo bare det at jeg blir jo ikke bedre et sted av å gå hjemme! Planen har jo aldri vært å gå hjemme så lenge jeg kan, men så lenge jeg føler jeg må. Men så ser jeg jo at det å ta det steget ut fra komfortsonen er vanskelig da. Jeg jobber jo 20%, men er jeg klar for å jobbe 40%? Skal jeg sitte å vente på at andre skal fortelle meg at jeg bør øke?
Jeg bestemte meg for å ta kontrollen i egne hender og har på eget initiativ bestemt at jeg nå øker til 40% de neste ukene. Målet er å jobbe 100% igjen i løpet av januar. Så får vi se hvordan det går og ta det som det kommer. Jeg har i tillegg kommet ordentlig i gang med trening nå og det har jo bare fordeler med seg. Både fysisk og psykisk. Jeg går jo så og si med konstant angst, hjertebank, hodepine osv. Til tross for det har jeg denne uka dratt ræva opp og ut på trening...og angsten slipper faktisk taket altså veldig god følelse. Nå må jeg bare klare å opprettholde det
Nå som ivf-forsøket bare er noen mnd unna skal jeg gjøre alt jeg kan for å ha et så godt utgangspunkt som jeg kan ;-)
Jeg er motivert!!! Og positiv!
Jeg bestemte meg for å ta kontrollen i egne hender og har på eget initiativ bestemt at jeg nå øker til 40% de neste ukene. Målet er å jobbe 100% igjen i løpet av januar. Så får vi se hvordan det går og ta det som det kommer. Jeg har i tillegg kommet ordentlig i gang med trening nå og det har jo bare fordeler med seg. Både fysisk og psykisk. Jeg går jo så og si med konstant angst, hjertebank, hodepine osv. Til tross for det har jeg denne uka dratt ræva opp og ut på trening...og angsten slipper faktisk taket altså
veldig god følelse. Nå må jeg bare klare å opprettholde detNå som ivf-forsøket bare er noen mnd unna skal jeg gjøre alt jeg kan for å ha et så godt utgangspunkt som jeg kan ;-)
Jeg er motivert!!! Og positiv!
Godt du er motivert. Ofte er jo jobb en god medisin om man tar der litt med ro
Ja det er det;-) merket jo det etter MA’ene i fjor og...hvor mye piggere jeg ble med en gang jeg kom meg på jobb
Ja det er det;-) merket jo det etter MA’ene i fjor og...hvor mye piggere jeg ble med en gang jeg kom meg på jobb
Det sosiale er jo viktig. Hva jobber du med?
Veldig! Har heldigvis vært innom jobben noen timer hver uke siden jeg ble sykemeldt da...for å opprettholde kontakt og for at terskelen for å komme tilbake ikke skulle bli for stor.
Jeg er ped leder på en 1-2 års avd med 12 små
Veldig! Har heldigvis vært innom jobben noen timer hver uke siden jeg ble sykemeldt da...for å opprettholde kontakt og for at terskelen for å komme tilbake ikke skulle bli for stor.
Jeg er ped leder på en 1-2 års avd med 12 små
Barn er jo herlig medisin om man klarer se der slik også
Fin jobb du har 
En stor klem til degDet er ingen hemmelighet at når man går hjemme over lenger tid blir alt veldig stort og vanskelig. Spesielt når det kommer til depresjon. Små ting som tidligere ikke krevde noen ting av deg blir utfordrende. Jeg har tenkt mye og innsett at jeg faktisk er litt redd. Jeg er redd for å begynne å jobbe igjen. Både fordi jeg er redd for at jeg ikke skal klare forventingene og kravene som da stilles, men jeg er og redd for å sprekke den trygge boblen jeg er i her hjemme. Her er at så enkelt og greit. Problemet er jo bare det at jeg blir jo ikke bedre et sted av å gå hjemme! Planen har jo aldri vært å gå hjemme så lenge jeg kan, men så lenge jeg føler jeg må. Men så ser jeg jo at det å ta det steget ut fra komfortsonen er vanskelig da. Jeg jobber jo 20%, men er jeg klar for å jobbe 40%? Skal jeg sitte å vente på at andre skal fortelle meg at jeg bør øke?
Jeg bestemte meg for å ta kontrollen i egne hender og har på eget initiativ bestemt at jeg nå øker til 40% de neste ukene. Målet er å jobbe 100% igjen i løpet av januar. Så får vi se hvordan det går og ta det som det kommer. Jeg har i tillegg kommet ordentlig i gang med trening nå og det har jo bare fordeler med seg. Både fysisk og psykisk. Jeg går jo så og si med konstant angst, hjertebank, hodepine osv. Til tross for det har jeg denne uka dratt ræva opp og ut på trening...og angsten slipper faktisk taket altså
Nå som ivf-forsøket bare er noen mnd unna skal jeg gjøre alt jeg kan for å ha et så godt utgangspunkt som jeg kan ;-)
Jeg er motivert!!! Og positiv!
Det blir bra, til slutt