Min vei mot andremann

[Sol.i.hjertet]

12 dpo
Nå kommer det til å komme en lang utblåsning fra meg. Jeg skriver dette mest for min egen del, for jeg trenger å få ting ut..

Ingen strek på testen i dag heller. Eller, det er en svak strek, så Ovitrelle herjer visst fortsatt. Men uansett, ingen strek som kan resultere i baby.

De siste dagene har vært ekstremt tunge. Jeg har ikke lyst til å gjøre noe som helst, hadde jeg ikke hatt en jobb ville jeg bare ligget i sengen hele dagen.

Det hjelper liksom ikke at min eneste kollega er gravid. Det er en av grunnene til at jeg virkelig, virkelig håpet at et av disse fryseforsøkene skulle gå veien. Nå begynner jo den fine magen etterhvert å synes og jeg må sitte der og se på den hver eneste dag. Derfor håpet jeg sånn at jeg skulle være gravid før magen hennes kommer, da hadde det ikke vært like sårt. Nå blir det ikke sånn. Hun går ut i permisjon litt etter jul, og da blir det bare meg. Alene på kontoret, kanskje ikke gravid da heller. Det er så sårt, for det er jo det jeg ønsker aller mest i hele verden. Andre får det liksom bare til, hvorfor går det ikke for oss?!

Jeg er så redd for å gå helt i kjelleren. Jeg vil ikke ned dit! De tingene som gjorde meg glad før er liksom ikke like viktige lenger, det gir meg ikke den samme gleden. Jeg har overflod av negative tanker om dagen, og det er så tungt. Heldigvis er samboer en optimist - og det trenger jeg at han er

Først og fremst: det du kjenner på er SÅ normalt! Nummer to: flott at samboer klarer å holde motet oppe. Dere virker som et godt team, noe som er et utrolig fint utgangspunkt. Nummer tre: følger du fertilitetscoachen på Insta? Anbefales iallfall! Føler så utrolig med deg. Fortvilelsen og bare det å være i en dyp, mørk dal; og følelsen av å bli redd for at man ikke kommer seg opp igjen. Men det gjør du! Har du noen å snakke med rundt deg, bortsett fra samboer?

 

[TFE30]

12 dpo
Nå kommer det til å komme en lang utblåsning fra meg. Jeg skriver dette mest for min egen del, for jeg trenger å få ting ut..

Ingen strek på testen i dag heller. Eller, det er en svak strek, så Ovitrelle herjer visst fortsatt. Men uansett, ingen strek som kan resultere i baby.

De siste dagene har vært ekstremt tunge. Jeg har ikke lyst til å gjøre noe som helst, hadde jeg ikke hatt en jobb ville jeg bare ligget i sengen hele dagen.

Det hjelper liksom ikke at min eneste kollega er gravid. Det er en av grunnene til at jeg virkelig, virkelig håpet at et av disse fryseforsøkene skulle gå veien. Nå begynner jo den fine magen etterhvert å synes og jeg må sitte der og se på den hver eneste dag. Derfor håpet jeg sånn at jeg skulle være gravid før magen hennes kommer, da hadde det ikke vært like sårt. Nå blir det ikke sånn. Hun går ut i permisjon litt etter jul, og da blir det bare meg. Alene på kontoret, kanskje ikke gravid da heller. Det er så sårt, for det er jo det jeg ønsker aller mest i hele verden. Andre får det liksom bare til, hvorfor går det ikke for oss?!

Jeg er så redd for å gå helt i kjelleren. Jeg vil ikke ned dit! De tingene som gjorde meg glad før er liksom ikke like viktige lenger, det gir meg ikke den samme gleden. Jeg har overflod av negative tanker om dagen, og det er så tungt. Heldigvis er samboer en optimist - og det trenger jeg at han er

Huff, kjenner meg igjen i de vonde tankene. Så fint at du har en optimistisk og god samboer som tar vare på deg. Sender masse varme tanker og babystøv

 

[Timi90]

Først og fremst: det du kjenner på er SÅ normalt! Nummer to: flott at samboer klarer å holde motet oppe. Dere virker som et godt team, noe som er et utrolig fint utgangspunkt. Nummer tre: følger du fertilitetscoachen på Insta? Anbefales iallfall! Føler så utrolig med deg. Fortvilelsen og bare det å være i en dyp, mørk dal; og følelsen av å bli redd for at man ikke kommer seg opp igjen. Men det gjør du! Har du noen å snakke med rundt deg, bortsett fra samboer?

Ja, jeg følger fertilitetscoachen, det er helt gull! Hun setter liksom ord på alt man føler. Og takket være henne vet jeg, som du sier, at jeg kommer meg opp igjen. Det er bare dritt her og nå. Om en uke føler jeg meg sikkert mye bedre. Det er bare tankene på jobb som dreper meg. Jeg tar meg selv i å sitte og tenke at hun ved siden av meg har et LIV i magen. Et liv i magen som jeg så gjerne skulle hatt selv. Men hos meg er det bare mørkt og tomt.

Jeg har mange fine folk jeg kan prate med. Både samboer, familie og venninner. Vi har vært åpne om prosessen til våre nære, og det har sine fordeler og ulemper. Det gjør at jeg alltid har noen å prate med, men det fører også med seg mange spørsmål. Når er blodprøve? Har du testet? Har du en god følelse? Kjenner du noen symptomer? Nå har jeg bare lært meg at jeg sier at testdag er en uke senere enn den egentlig er, sånn at jeg slipper mas i testetiden.

Jeg har mange å prate med, men jeg føler innerst inne at ingen av dem klarer å forstå hva jeg føler. De skjønner ikke at det er døden for meg å vente i to måneder på nytt forsøk, for to måneder er jo egentlig ikke så veldig lenge. Men for meg føles to måneder ut som et helt liv. Hva skal jeg foreta meg liksom? Det er jo dette livet handler om, og har handlet om i snart halvannet år.

Dette ble mye, men ja. Jeg har mye på hjertet for tiden Det er fint å ha en hel gjeng her inne som virkelig forstår hvor tungt der er, selv om jeg skulle ønske at ingen av oss trengte å være i denne situasjonen.

 

[Timi90]

Huff, kjenner meg igjen i de vonde tankene. Så fint at du har en optimistisk og god samboer som tar vare på deg. Sender masse varme tanker og babystøv

Jaa, han er helt gull og virkelig verdens beste Takk for fine ord. Hvordan går det med deg? Hvor langt er du på vei nå?

 

[Milla_mor]

Sender deg en stor klem

 

[Høsteple]

Fy fasan, det er bare urettferdig. Stor klem fra meg ❤

Det må være en ekstra belastning med alle ytre belastninger, slik som kollegaen din. Det er helt vanlig å føle slikt og tro meg, det har vært mange stunder der jeg ikke har greid å være den beste meg. Dette er så belastende å stå I over tid, jeg tror helt ærlig dette kommer til å være det tyngste jeg/vi må gjennom i hele livet vårt. Det er liksom umulig (for meg) å ikke gå all in, og det innebærer å ikke greie å gå videre mentalt enn så lenge vi gjennomgår fertilitetsbehandling.

Det er så menneskelig å føle det du føler ❤

 

[TFE30]

Jaa, han er helt gull og virkelig verdens beste Takk for fine ord. Hvordan går det med deg? Hvor langt er du på vei nå?

Så bra Det er så viktig med god støtte når man går gjennom dette.
Det går foreløpig bra. Er 6+4 ifølge menstermin og fastlegen, men tror jeg er nærmere 6+0 egentlig pga. lang syklus.

 

[Timi90]

Fy fasan, det er bare urettferdig. Stor klem fra meg ❤

Det må være en ekstra belastning med alle ytre belastninger, slik som kollegaen din. Det er helt vanlig å føle slikt og tro meg, det har vært mange stunder der jeg ikke har greid å være den beste meg. Dette er så belastende å stå I over tid, jeg tror helt ærlig dette kommer til å være det tyngste jeg/vi må gjennom i hele livet vårt. Det er liksom umulig (for meg) å ikke gå all in, og det innebærer å ikke greie å gå videre mentalt enn så lenge vi gjennomgår fertilitetsbehandling.

Det er så menneskelig å føle det du føler ❤

Det er godt å høre at det jeg føler er normalt. Dette er helt klart den vanskeligste perioden i livet mitt hittil, men man må jo bare stå i det. Det er ikke noe alternativ for oss å gi opp

Jeg er så glad for at du har fått to superfine streker, endelig!! Det gir så mye håp og pågangsmot

 

[Chipotle]

Ååå Timi Nå fant jeg dagboken din!
Jeg er helt helt sikker på at en vellykket graviditet er rett rundt hjørnet for dere, men jeg vet hvor forferdelig håpløst og vondt det kjennes akkurat nå Det er så forbanna tøft og jævlig å stå i! Har du begynt å blø ennå?

 

[Timi90]

Ååå Timi Nå fant jeg dagboken din!
Jeg er helt helt sikker på at en vellykket graviditet er rett rundt hjørnet for dere, men jeg vet hvor forferdelig håpløst og vondt det kjennes akkurat nå Det er så forbanna tøft og jævlig å stå i! Har du begynt å blø ennå?

Ja, har tenkt å flytte den til assistert, må bare finne ut hvordan Jeg håper du har rett, selv om det føles så utrolig fjernt akkurat nå. Helgen har vært dritkjip, og det stresser meg at jeg ikke vet om Medicus har plass til meg neste syklus. Sluttet på Cyclogest i går, så håper mens kommer i løpet av morgendagen!

 

[Chipotle]

Ja, har tenkt å flytte den til assistert, må bare finne ut hvordan Jeg håper du har rett, selv om det føles så utrolig fjernt akkurat nå. Helgen har vært dritkjip, og det stresser meg at jeg ikke vet om Medicus har plass til meg neste syklus. Sluttet på Cyclogest i går, så håper mens kommer i løpet av morgendagen!

Jeg er dritnervøs på dine vegne Skulle ønske jeg kunne gi deg min plass! Ikke at jeg var garantert plass heller, men… Har til gode å høre om de som blir avvist, så kanskje det er veldig sjelden det skjer? Innbiller med at det lønner seg å få mensen i starten av uken også, men aner ikke om det stemmer Hold oss oppdatert, i hvert fall!

 

[Timi90]

Jeg er dritnervøs på dine vegne Skulle ønske jeg kunne gi deg min plass! Ikke at jeg var garantert plass heller, men… Har til gode å høre om de som blir avvist, så kanskje det er veldig sjelden det skjer? Innbiller med at det lønner seg å få mensen i starten av uken også, men aner ikke om det stemmer Hold oss oppdatert, i hvert fall!

Ja, det skjer vel ikke ofte, men de er veldig flinke til å minne oss på at det er usikkert. Så som vanlig forbereder jeg meg på å vente, så blir jeg heller glad hvis jeg får sette i gang Forrige gang fikk jeg vite med en gang jeg ringte inn mens at jeg fikk starte, men første gangen måtte jeg gå en hel dag før de ringte på ettermiddagen. Det var grusomt! Du kjenner deg vel dessverre igjen der…

 

[Kitty]

Ja, har tenkt å flytte den til assistert, må bare finne ut hvordan

Send en melding til Forumansvarlig med link til dagboken din, så flytter de den

 

[Timi90]

Send en melding til Forumansvarlig med link til dagboken din, så flytter de den

Takk

 

[Chipotle]

Ja, det skjer vel ikke ofte, men de er veldig flinke til å minne oss på at det er usikkert. Så som vanlig forbereder jeg meg på å vente, så blir jeg heller glad hvis jeg får sette i gang Forrige gang fikk jeg vite med en gang jeg ringte inn mens at jeg fikk starte, men første gangen måtte jeg gå en hel dag før de ringte på ettermiddagen. Det var grusomt! Du kjenner deg vel dessverre igjen der…

Jepp. Virkelig en helt grusom dag. Og ja, de er sjuukt glad i å minne oss på at vi kanskje ikke får plass Lykke lykke til

 

[Superappelsin]

Åh kjære Timi Jeg har jo hatt en pause fra forumet, så tittet først innom dagboka di nå. Jeg har grått med deg gjennom de siste sidene i dagboka di.. Så utrolig trist og urettferdig at det ikke gikk riktig vei Ord blir tomme, jeg får bare lyst til å gi deg en varm og god klem

Jeg setter veldig stor pris på deg og dagboka di. Da vi fikk resultatet fra sædprøven til samboeren min, tenkte jeg med en gang på deg - og med ett følte jeg meg ikke så alene lenger. Dette er en veldig mager trøst i en sår tid, men ville bare at du skulle vite at jeg finner trygghet i deg

Jeg sender deg mange styrkeklemmer og gode tanker i tiden fremover

 

[Timi90]

Åh kjære Timi Jeg har jo hatt en pause fra forumet, så tittet først innom dagboka di nå. Jeg har grått med deg gjennom de siste sidene i dagboka di.. Så utrolig trist og urettferdig at det ikke gikk riktig vei Ord blir tomme, jeg får bare lyst til å gi deg en varm og god klem

Jeg setter veldig stor pris på deg og dagboka di. Da vi fikk resultatet fra sædprøven til samboeren min, tenkte jeg med en gang på deg - og med ett følte jeg meg ikke så alene lenger. Dette er en veldig mager trøst i en sår tid, men ville bare at du skulle vite at jeg finner trygghet i deg

Jeg sender deg mange styrkeklemmer og gode tanker i tiden fremover

Superappelsin Takk for fine ord, det setter jeg veldig stor pris på.

Så leit at sædprøven viste nedsatt kvalitet, men det var kanskje litt forventet? Ikke det at det gjør saken noe lettere. Jeg vet akkurat hvordan du har det, vi har jo relativt lik historie Sender deg en stor klem, du er sterk! Og du, du er ikke alene! Vi er jo en hel gjeng her inne, og jeg er så glad for at jeg kan være en trygghet for andre, akkurat som andre igjen er en trygghet for meg.

Jeg har flyttet dagboken min inn på assistert nå, så da vet du hvor du finner meg

 

[Timi90]

15 dpo
I dag kom det jaggu meg en strek på testen. Altså, skjønner ikke hva som skjer Det er jo veldig lite sannsynlig at dette resulterer i noe annet enn kjemisk. Blir i så fall tredje gang på rad. Hvorfor fester det seg så sent? Har tatt blodprøve i dag og jeg gjetter at hcg er på ca 15. Satser på svar i morgen

Edit: hcg var på 9

 

[Chipotle]

15 dpo
I dag kom det jaggu meg en strek på testen. Altså, skjønner ikke hva som skjer Det er jo veldig lite sannsynlig at dette resulterer i noe annet enn kjemisk. Blir i så fall tredje gang på rad. Hvorfor fester det seg så sent? Har tatt blodprøve i dag og jeg gjetter at hcg er på ca 15. Satser på svar i morgen

Er spent på svaret i morgen, og ikke minst om det kommer til å stige fremover eller om det bare er en mini-streifer. Streken er jo faktisk ganske tydelig! Om ikke annet kan det i hvert fall være godt sammenligningsgrunnlag til senere å vite hvor mye hcg som ligger bak en sånn strek

 

[Timi90]

Er spent på svaret i morgen, og ikke minst om det kommer til å stige fremover eller om det bare er en mini-streifer. Streken er jo faktisk ganske tydelig! Om ikke annet kan det i hvert fall være godt sammenligningsgrunnlag til senere å vite hvor mye hcg som ligger bak en sånn strek

Det er det jeg også tenker. Veldig fint å ha noe å sammenligne med senere! Selv om det sies at man ikke skal sammenligne streker, så er det jo greit å vite sånn ca hvor i landet man ligger.