Medicus-gjengen
- Trådstarter HappyMom86
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Så bra! Greit å få det avklart
Ja det var betryggende å få snakket om det og bekreftet at det her blir riktig. Jeg kjente jeg bygget opp angst og ble ganske bekymret over å miste et godt embryo bare på menneskelig stahet liksom. Men har sjekket rundt på nett også og "snakket" med ChatGPT som beroliger meg.Så bra! Greit å få det avklart
Nå har effekt av hcg slått inn. Løper på do og tisser hele tiden.
Skjønner det veldig godt! Nå er det ikke lenge til innsettJa det var betryggende å få snakket om det og bekreftet at det her blir riktig. Jeg kjente jeg bygget opp angst og ble ganske bekymret over å miste et godt embryo bare på menneskelig stahet liksom. Men har sjekket rundt på nett også og "snakket" med ChatGPT som beroliger meg.
Nå har effekt av hcg slått inn. Løper på do og tisser hele tiden.
Nå er jeg ganske sikker på at det har sluppet løs egg her. Trykket forsvant. Puuuh.. lettelse. Det var nesten som før egguttak på det verste her. Først gikk de to på venstre side og nå et par timer etter gikk det på høyre. Merkelig at jeg kjenner så godt hva som skjer. Jeg er tydeligvis ganske følsom inni buken. Sikkert derfor jeg har kjent bevegelse tidlig når jeg har vært gravid også. Jeg håper sånn at jeg får kjenne små dult og dytt inni der igjen snart. 
Først gikk de to på venstre side og nå et par timer etter gikk det på høyre. Merkelig at jeg kjenner så godt hva som skjer. Jeg er tydeligvis ganske følsom inni buken. Sikkert derfor jeg har kjent bevegelse tidlig når jeg har vært gravid også. Jeg håper sånn at jeg får kjenne små dult og dytt inni der igjen snart.
Første embryo funka ikke. 
Jeg vet jo godt at ikke alle embryo er levedyktige uansett hvor ung og frisk donor er. Det er bare sånn naturen fungerer. Men kjenner allikevel på frykt for at noe er galt sånn at alle er like dårlige. Jeg greier ikke å slå meg til ro med at vi har bare vært uheldige igjen og at neste kan gå bra. Vil vi noen gang få til barn? Jeg kjenner jeg har fått en alvorlig knekk nå. Jeg hadde så mye håp nå og følte virkelig vi hadde en god sjanse.
Jeg vet jo godt at ikke alle embryo er levedyktige uansett hvor ung og frisk donor er. Det er bare sånn naturen fungerer. Men kjenner allikevel på frykt for at noe er galt sånn at alle er like dårlige. Jeg greier ikke å slå meg til ro med at vi har bare vært uheldige igjen og at neste kan gå bra. Vil vi noen gang få til barn? Jeg kjenner jeg har fått en alvorlig knekk nå. Jeg hadde så mye håp nå og følte virkelig vi hadde en god sjanse.
Å så utrolig kjipt!Første embryo funka ikke.
Jeg vet jo godt at ikke alle embryo er levedyktige uansett hvor ung og frisk donor er. Det er bare sånn naturen fungerer. Men kjenner allikevel på frykt for at noe er galt sånn at alle er like dårlige. Jeg greier ikke å slå meg til ro med at vi har bare vært uheldige igjen og at neste kan gå bra. Vil vi noen gang få til barn? Jeg kjenner jeg har fått en alvorlig knekk nå. Jeg hadde så mye håp nå og følte virkelig vi hadde en god sjanse.
Skjønner deg så veldig godt og at du blir bekymret! Men husk at det statistisk er ca. 65 prosent sjans for barn med et perfekt donoregg, dvs er 35 prosent av de tilsynelatende perfekte eggene ikke levedyktige. Så mest sannsynlig var du uheldig og fikk satt inn ett av dem. Og statistisk sett så går det mest sannsynlig neste gang selv om jeg skjønner det er vanskelig å tro på nå!
Ja er det noe jeg er godt kjent med, så er det å være på feil side av statistikken. Det er altså kronisk denne uflaksen. Jeg må ha gjort noe grusomt i tidligere liv.Å så utrolig kjipt!
Men jeg tror jeg må ta meg en krangel med legen. Jeg vil ikke ha Letrozol og ovitrelle igjen. Jeg vil at vi går ut i fra eggløsningen min. Jeg pleier å kunne pinpointe den hver eneste gang jeg prøver. Det er stabilt som ei klokke og jeg har ikke noe ubalanse i hormoner noe sted. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være nødvendig. Det lager bare ekstra krøll når kroppen min overstyrer hele greia. Jeg er ganske sikker på at embryo ble satt inn på 6dpo. Etter hva jeg har forstått så kan man da oppleve at embryo fester seg så vidt og så løsner igjen ganske fort. Jeg nekter å godta en sånn runde til. Jeg tar heller risiko på avbrutt på grunn av helg enn at det settes inn på feil dag.
Det skjønner jeg, og støtter din vurdering der! Når du har så tydelig eggløsning så er det vel ingen grunn til å sette Ovitrelle. Og ja, da er det mye bedre å hoppe over en syklus hvis innsett faller på feil dag. I Porsgrunn hadde jeg flere innsett med helt naturlig syklus, dvs uten ovitrelle. På meg fungerte ikke det så bra pga får aldri helt tydelig eggløsningstest så vanskelig å vurdere når den faktisk er. Men hvis du først har tydelig eggløsning så må vel det være mye bedre!
13 dpo i følge Medicus, 14 i følge meg selv. Testa igjen bare for å se. Kritthvit test. Ikke antydning engang. Det gikk fort ned iallefall. Håper blødning kommer snart så jeg er sikker på at ikke det blir noe tull igjen. Jeg orker ikke mer styr.
Får du til et nytt forsøk i mai eller må du vente til juni?
Det kommer alt an på legen på Medicus. Jeg har smått begynt å blø nå. Regner med det kommer for fullt enten i morgen eller dagen etter. Jeg rekker jo da ikke ta noe Letrozol om legen fortsatt vil kjøre på med det. Men kanskje jeg da kan overtale til å få helt naturlig syklus. Da kan jeg rekke å få innsett helt i starten av mai.Får du til et nytt forsøk i mai eller må du vente til juni?
Jeg har sendt inn beskjed om at det ble kjemisk, men regner ikke med å få noe svar før på tirsdag. Da er jeg nok godt i gang med mensen, kanskje tilogmed ferdig allerede. Jeg fikk beskjed om å gå på medisiner helt til de sa jeg kunne stoppe. Ja det er jo flotters når det er påskestengt og ingen som svarer.
Jeg kjenner jeg er trassen og sur nå. Stoppa med blodfortynnende da jeg innså at dette gikk galt. Fortsatte et par dager med cyclogest for å unngå å begynne med mensen alt for tidlig i forhold til syklusen min. Det var nok lurt. Ellers hadde neste eggløsning kunne blitt på "feil" dag i forhold til innsett da.
Krysser fingrene for at legen er medgjørlig og lar meg få innsett i starten av mai og uten medisin tull.
Dritkjipt! Du har veldig lov til å være både trassen og sur og leiDet kommer alt an på legen på Medicus. Jeg har smått begynt å blø nå. Regner med det kommer for fullt enten i morgen eller dagen etter. Jeg rekker jo da ikke ta noe Letrozol om legen fortsatt vil kjøre på med det. Men kanskje jeg da kan overtale til å få helt naturlig syklus. Da kan jeg rekke å få innsett helt i starten av mai.
Jeg har sendt inn beskjed om at det ble kjemisk, men regner ikke med å få noe svar før på tirsdag. Da er jeg nok godt i gang med mensen, kanskje tilogmed ferdig allerede. Jeg fikk beskjed om å gå på medisiner helt til de sa jeg kunne stoppe. Ja det er jo flotters når det er påskestengt og ingen som svarer.
Jeg kjenner jeg er trassen og sur nå. Stoppa med blodfortynnende da jeg innså at dette gikk galt. Fortsatte et par dager med cyclogest for å unngå å begynne med mensen alt for tidlig i forhold til syklusen min. Det var nok lurt. Ellers hadde neste eggløsning kunne blitt på "feil" dag i forhold til innsett da.
Krysser fingrene for at legen er medgjørlig og lar meg få innsett i starten av mai og uten medisin tull.
Få det ut! Håper du får forsøk i naturlig syklus i starten av mai
Jeg har så mye sinne inni meg som jeg ikke har opplevd makan til. Dette er ulikt meg, men er vel sikkert normalt i en sånn situasjon. Jeg er heldigvis flink på å ikke la det gå ut på de rundt meg. Så mannen og ungene ser en smilende konemor. Inni meg føles det som en brølende tornado. Jeg veksler mellom å være forbanna på alt og alle og i neste øyeblikk renner tårene i frustrasjon. Jeg sørger over det lille embryoet som ikke ble noe. Jeg sørger over 7 innsett uten baby. Tvillingene vi mistet. Var det vår eneste sjanse vi fikk til å få barn? Det er ingenting galt på noe tester eller undersøkelser av meg. Jeg skal ha gode sjanser for å få det her til. Allikevel så går det ikke. 
Når klinikkene åpner igjen etter påska så tar jeg telefon til Hausken og ber om å få dna fragmentering test av mannen. Må jo bare utelukke alt nå. Finner vi noe galt der så kan vi iallefall senke forventninger til de 3 embryoene vi har på frys.
Når klinikkene åpner igjen etter påska så tar jeg telefon til Hausken og ber om å få dna fragmentering test av mannen. Må jo bare utelukke alt nå. Finner vi noe galt der så kan vi iallefall senke forventninger til de 3 embryoene vi har på frys.
Du har så lov til å være rasendeJeg har så mye sinne inni meg som jeg ikke har opplevd makan til. Dette er ulikt meg, men er vel sikkert normalt i en sånn situasjon. Jeg er heldigvis flink på å ikke la det gå ut på de rundt meg. Så mannen og ungene ser en smilende konemor. Inni meg føles det som en brølende tornado. Jeg veksler mellom å være forbanna på alt og alle og i neste øyeblikk renner tårene i frustrasjon. Jeg sørger over det lille embryoet som ikke ble noe. Jeg sørger over 7 innsett uten baby. Tvillingene vi mistet. Var det vår eneste sjanse vi fikk til å få barn? Det er ingenting galt på noe tester eller undersøkelser av meg. Jeg skal ha gode sjanser for å få det her til. Allikevel så går det ikke.
Når klinikkene åpner igjen etter påska så tar jeg telefon til Hausken og ber om å få dna fragmentering test av mannen. Må jo bare utelukke alt nå. Finner vi noe galt der så kan vi iallefall senke forventninger til de 3 embryoene vi har på frys.
er rett og slett urettferdig at dette skal være så vanskelig!Ja veldig forståelig at du vil utelukke absolutt alt! Det ville jeg også gjort
Har sagt det før og sier det igjen, blir så provosert over at de ikke gjør og/eller anbefaler fullstendige utredninger _før_ man går til det skritt å bruke 150’ på ed.Men håper uansett du får avkreftet at det er noe galt og at dere lykkes neste runde da!
Nå fikk jeg faktisk svar inne på portalen i ettermiddag. Det hadde jeg ikke ventet meg. Skal bli oppringt for å snakke om veien videre. Da kommer jeg til å være veldig tydelig på hva vi ønsker nå. Jeg er faktisk såpass sint at jeg kan finne på å be de overføre embryoene til en annen klinikk. Nå går det vel forhåpentligvis ikke så langt. Men jeg er klar til kamp om jeg ikke blir hørt.
Så klart du er sint!! Jeg har også vært så mye sint, er det generelt på den bransjen. Her betaler vi skjorta og vi får samme «samlebånd» opplevelse som er i det offentlige (dårlig at det er det der også altså, men enda dårligere når man betaler hinsides med penger). Altfor lite individuelle vurderinger, stengt i helger, gjør vurderinger på uttak og innsett etter hva som er praktisk for klinikken, ikke hva som er optimalt for kvinnen. Enda verre synes jeg faktisk det er at klinikkene kan selge donoregg uten at man vet helt sikkert at de er genetisk gode! Det er ikke lov til å genteste i Norge da, men de andre klinikkene som selger. Er jo egentlig helt hårreisende at alle blastocyster en donor får ut selges når man vet at ikke alle er bra. Tenker kanskje spesifikt på de utenlandske klinikkene som selger komboer av dobbeldonasjon av blasto. Alt selges, typ 100 000 for 1 blasto og de er ikke PGT tester engang. Synes det er HELT drøyt og forkastelig!Jeg har så mye sinne inni meg som jeg ikke har opplevd makan til. Dette er ulikt meg, men er vel sikkert normalt i en sånn situasjon. Jeg er heldigvis flink på å ikke la det gå ut på de rundt meg. Så mannen og ungene ser en smilende konemor. Inni meg føles det som en brølende tornado. Jeg veksler mellom å være forbanna på alt og alle og i neste øyeblikk renner tårene i frustrasjon. Jeg sørger over det lille embryoet som ikke ble noe. Jeg sørger over 7 innsett uten baby. Tvillingene vi mistet. Var det vår eneste sjanse vi fikk til å få barn? Det er ingenting galt på noe tester eller undersøkelser av meg. Jeg skal ha gode sjanser for å få det her til. Allikevel så går det ikke.
Når klinikkene åpner igjen etter påska så tar jeg telefon til Hausken og ber om å få dna fragmentering test av mannen. Må jo bare utelukke alt nå. Finner vi noe galt der så kan vi iallefall senke forventninger til de 3 embryoene vi har på frys.
Spot on. Du beskriver godt hva vi er sinte på. Jeg er sint på å ikke bli hørt på og faktisk trodd når jeg sier at sånn her fungerer min kropp. Det burde være mulig når man går privat. Jeg ble jo faktisk mer lyttet til da jeg gikk offentlig.
Nå er jeg spent på hvordan det blir videre. Jeg vet at nå kommer jeg ikke til å holde igjen. Jeg pleier være veldig forsiktig og heller spørre spørsmål rundt ting enn å faktisk stå på mitt. Men ser at det er en dårlig strategi. Her må man bruke albuene tror jeg.
Takk for at dere lytter og svarer meg. Det er mye terapi i å skrive her inne.
All krig inni meg og forberedelse på å krangle, og så godtok de å gjøre om på det uten å nøle. Så da har jeg fått time til ultralyd for å sjekke ståa underveis. Ingen medisin, bare å teste for eggløsning.
Så da har jeg fått time til ultralyd for å sjekke ståa underveis. Ingen medisin, bare å teste for eggløsning.
Så bra! Da har du en planAll krig inni meg og forberedelse på å krangle, og så godtok de å gjøre om på det uten å nøle.
Så da blir det nytt innsett i starten av mai en gang?