Medicus-gjengen

[Høsteple]

I følge legen så var ikke eggløsning skjedd og hun så på ultralyd igjen. Folikkel hadde stoppet på 12 mm og det var ingen andre ledende folikler. Slimhinne ble målt til 12,5 mm. Vi diskuterte litt og hun sa at dette så ikke helt bra ut at folikkel har stoppet på 12. Hun måtte høre med den faste legen. Kanskje vi kunne sette ovitrelle og ta innsett om en uke. Jeg sa klart og tydelig at hvis det ikke er optimale forhold med en 12 mm folikkel så er det mye bedre å avbryte enn å risikere et dyrebart embryo. Ja det var hun enig i.

Så ringer hun med kontrabeskjed. Faste legen har da fått sett på blodprøver og sier at her har eggløsning skjedd. Da går det an med innsett på fredag mener han. Så da avbrøt vi. Jeg kunne vel greid å komme meg til klinikken, men det blir veldig veldig stressende med konfirmasjonen dagen etter og alle ting som må gjøres klart.

Pluss at jeg selv mener eggløsning skjedde på mandag siden de sterke testene var på søndag og da er fredag 4 dpo. Det blir iallefall ikke optimalt for embryoet. Så da sparer vi oss masse stress og avbryter.

Jeg er litt sånn ja.. hvordan klarer hun å bomme både på ultralyd og på blodprøver? Hun starta timen med å si at blodprøver viser at det ikke har vært.

Du hadde positiv test søndag? Da vil de sette inn fredag, fem dager etter positiv test alle tre klinikkene jeg har vært innom gjør det slik.

 

[Daisybloom]

Jeg skjønner deg så godt, opplevde akkurat det samme som deg med mange fryseforsøk. Så mye rot og det virker som de bare har en måte å gjøre det på. Er fortsatt sikkert på at flere av mine egg ikke funka pga feil timing. Timing er kjempeviktig og de kjører bare samme strategi på alle, jeg hadde 5 fryseforsøk og fikk to kjemiske graviditeter på de to første forsøkene der jeg satt ovitrielle på 15 og 16 dpo, de tre neste satt jeg ovitrielle på folikkelstørrelse 20, 21 og 23 og fikk helt negative tester. Dette fordi jeg fikk kortere og kortere syklus med letrozol, noe som var helt ukjent for legene.. som jo er en velkjent konsekvens av letrozol.. for min del er det bare ferskforsøk som har fungert, og det jeg la merke til da var at progesteronnivået mitt var MYE høyere enn ved fryseforsøk.. pluss at jeg fikk stesolid ved innsett så ikke livmoren skulle reagere på embryo (fikk ofte kramper rett etter innsett på fryseforsøk og veldig mye murringer etc, noe tilslutt overlegen der mistenkte handlet om at livmoren min ble irritert).

Tror du det var letrozol som ødela for deg? Jeg er litt frem og tilbake, jeg har avtalt fryseforsøk så vi planlegger for totalfrys- men jeg er skikkelig usikker… Går det an å kjøre fryseforsøk uten letrozol? Når jeg snakket med sykepleier så sa hun at jeg satte inn i naturlig syklus - men jeg tok både letrozol og ovitrelle? Så det skjønner jeg ikke helt? Jeg trodde det var styrt?

 

[HappyMom86]

Kanskje det er Letrozol som ødela denne syklusen min også? Eggløsning kom jo alt for tidlig i forhold til normalen min. Så kanskje det hadde gått med naturlig syklus uten det neste gang da? Jeg blir så oppgitt. Det pøses på med medisin og hormoner uten å tenke på om det passer for alle.

 

[BabyAlma]

Kanskje det er Letrozol som ødela denne syklusen min også? Eggløsning kom jo alt for tidlig i forhold til normalen min. Så kanskje det hadde gått med naturlig syklus uten det neste gang da? Jeg blir så oppgitt. Det pøses på med medisin og hormoner uten å tenke på om det passer for alle.

Æsj så utrolig kjedelig @HappyMom86! Så det innebærer at du nå må vente til august? Eller kan du ha et forsøk i juni?

 

[Maja82]

I følge legen så var ikke eggløsning skjedd og hun så på ultralyd igjen. Folikkel hadde stoppet på 12 mm og det var ingen andre ledende folikler. Slimhinne ble målt til 12,5 mm. Vi diskuterte litt og hun sa at dette så ikke helt bra ut at folikkel har stoppet på 12. Hun måtte høre med den faste legen. Kanskje vi kunne sette ovitrelle og ta innsett om en uke. Jeg sa klart og tydelig at hvis det ikke er optimale forhold med en 12 mm folikkel så er det mye bedre å avbryte enn å risikere et dyrebart embryo. Ja det var hun enig i.

Så ringer hun med kontrabeskjed. Faste legen har da fått sett på blodprøver og sier at her har eggløsning skjedd. Da går det an med innsett på fredag mener han. Så da avbrøt vi. Jeg kunne vel greid å komme meg til klinikken, men det blir veldig veldig stressende med konfirmasjonen dagen etter og alle ting som må gjøres klart.

Pluss at jeg selv mener eggløsning skjedde på mandag siden de sterke testene var på søndag og da er fredag 4 dpo. Det blir iallefall ikke optimalt for embryoet. Så da sparer vi oss masse stress og avbryter.

Jeg er litt sånn ja.. hvordan klarer hun å bomme både på ultralyd og på blodprøver? Hun starta timen med å si at blodprøver viser at det ikke har vært.

Hæ, jeg sier igjen hæ! Hun vikaren burde jo ikke få lov til å ta timer der. Hun har jo overhode ikke snøring!!! Assa for en suppe!!!!

 

[Maja82]

Kanskje det er Letrozol som ødela denne syklusen min også? Eggløsning kom jo alt for tidlig i forhold til normalen min. Så kanskje det hadde gått med naturlig syklus uten det neste gang da? Jeg blir så oppgitt. Det pøses på med medisin og hormoner uten å tenke på om det passer for alle.

Jeg fikk kortere syklus av letrozol! Ble kortere og kortere for hver runde.

 

[Maja82]

Tror du det var letrozol som ødela for deg? Jeg er litt frem og tilbake, jeg har avtalt fryseforsøk så vi planlegger for totalfrys- men jeg er skikkelig usikker… Går det an å kjøre fryseforsøk uten letrozol? Når jeg snakket med sykepleier så sa hun at jeg satte inn i naturlig syklus - men jeg tok både letrozol og ovitrelle? Så det skjønner jeg ikke helt? Jeg trodde det var styrt?

Hmmm godt spørsmål, har ikke tenk at letrozol har ødelagt egentlig, men kanskje at det var vanskelig å finne riktig timing for min del. Eller at hormonbalansen ble mye mer «riktig» for meg med ferskforsøk. Det er naturlig syklus selv om man bruker letrozol og ovitrielle, det er jo bare en slags boost så livmorsslimhinnen skal bli tykkere og man skal være helt sikker på eggløsningen så timingen for innsett er lettere å finne enn dersom man ikke bruker ovitrielle. Styrt syklus er vel at man ikke tar utgangspunkt i første mensdag, men nedregulerer og starter en syklus kun med medisiner. Vet at de i utlandet gjør det endel for å være helt sikker på hormonnivå etc.

 

[Maja82]

Tror du det var letrozol som ødela for deg? Jeg er litt frem og tilbake, jeg har avtalt fryseforsøk så vi planlegger for totalfrys- men jeg er skikkelig usikker… Går det an å kjøre fryseforsøk uten letrozol? Når jeg snakket med sykepleier så sa hun at jeg satte inn i naturlig syklus - men jeg tok både letrozol og ovitrelle? Så det skjønner jeg ikke helt? Jeg trodde det var styrt?

Sorry mente forresten at jeg satt ovitrielle på folikkelstørrelse 15 og 16, ikke dpo. Det var alltid syklusdag 10 eller 11, men når jeg fikk kortere syklus og satt på 23,20 og 21 var jeg på syklusdag 8,9 og 10!

 

[Maja82]

Tror du det var letrozol som ødela for deg? Jeg er litt frem og tilbake, jeg har avtalt fryseforsøk så vi planlegger for totalfrys- men jeg er skikkelig usikker… Går det an å kjøre fryseforsøk uten letrozol? Når jeg snakket med sykepleier så sa hun at jeg satte inn i naturlig syklus - men jeg tok både letrozol og ovitrelle? Så det skjønner jeg ikke helt? Jeg trodde det var styrt?

Hvorfor skal du ha totalfrys? Fordi du ikke vil sette inn på 4dpo?

 

[HappyMom86]

Hæ, jeg sier igjen hæ! Hun vikaren burde jo ikke få lov til å ta timer der. Hun har jo overhode ikke snøring!!! Assa for en suppe!!!!

Ja akkurat tenker jeg. Null peiling og det var helt bortkastet tid å drive å reise inn til klinikken på ekstra tur i dag. Den kunne vi spart oss for. 10 timer i båt tur-retur. Skremmende egentlig. Tenk hvor mange andre som har opplevd sånn og der det ikke har vært en annen lege å konferere med. Godt at han vanlige legen har mer peiling. Han så jo med det samme at her hadde jo eggløsning skjedd. Både LH og progesteron viste det. Forhåpentligvis skal jeg ikke til hun der noe mer. Blid og hyggelig dame for all del. Men tydelig at hun har litt forbedringspotensiale.

 

[Daisybloom]

Hvorfor skal du ha totalfrys? Fordi du ikke vil sette inn på 4dpo?

Ja, og fordi Steven anbefalte det. Han sa at noen kropper reagerer litt mye på alle hormonene og at det kan være enklere for kroppen når den er på naturlig syklus. En bekjent av meg som hadde mange forsøk i Norge og kun fikk ut en blasto hver gang (som meg) dro til DK hvor de bestemte at hun skulle ha totalfrys. Hun ble gravid på fryseforsøk… De fant aldri ut hva som var greia. Skader ikke prøve, tenker jeg!

Men nå ser det ut til at jeg får totalfrys uansett. Jeg har preppet i 7 dager med progynova og da er de ikke så opptatt av mensen, men startet med stimulering på dag 9 etter oppstart av progynova. Min syklus har tydeligvis fortsatt ikke normalisert seg etter nedregulering i januar. Jeg er på syklusdag 36 nå, og ingen mens. Men i full gang med stimulering. Jeg har jo vanligvis sykluser på 30 dager, så stresser litt med at de nå er blitt så ufattelig lange…Forrige syklus var 44 dager!

 

[HappyMom86]

5 dager med spotting og ingen mens. Jeg er ikke i tvil om at Letrozol i forrige syklus ødela alt sammen nå. Jeg er forbanna og lei og kjenner at motivasjon for å gjøre noe innsett har gått grundig i do. Jeg er utslitt og lei meg og det kjennes som om alt jobber i mot meg. Er det noe vits i å kjempe videre egentlig?

Holder på å gå på trynet psykisk og lurer på om det kanskje kan være lurest å bare ta en pause fra hele dritten. Jeg er så sinna om dagen og jeg kjenner ikke igjen meg selv. Er jeg ikke sinna så er jeg helt tappet for energi. Det er liksom ikke noe igjen av meg selv. Alt er tiltak og jeg har ikke energi til å gjøre ting jeg pleide å like å holde på med. Lei av å leve på vent. Lei av å skulle håpe på å få baby og planlegge livet rundt det at vi kanskje lykkes snart. I 4 år har vi holdt på sånn nå. Jeg tør ikke ta på meg jobb i tilfelle vi lykkes. Jeg tør ikke bestille reise eller legge planer i tilfelle jeg er gravid.. jeg orker snart ikke mer.

 

[BabyAlma]

5 dager med spotting og ingen mens. Jeg er ikke i tvil om at Letrozol i forrige syklus ødela alt sammen nå. Jeg er forbanna og lei og kjenner at motivasjon for å gjøre noe innsett har gått grundig i do. Jeg er utslitt og lei meg og det kjennes som om alt jobber i mot meg. Er det noe vits i å kjempe videre egentlig?

Holder på å gå på trynet psykisk og lurer på om det kanskje kan være lurest å bare ta en pause fra hele dritten. Jeg er så sinna om dagen og jeg kjenner ikke igjen meg selv. Er jeg ikke sinna så er jeg helt tappet for energi. Det er liksom ikke noe igjen av meg selv. Alt er tiltak og jeg har ikke energi til å gjøre ting jeg pleide å like å holde på med. Lei av å leve på vent. Lei av å skulle håpe på å få baby og planlegge livet rundt det at vi kanskje lykkes snart. I 4 år har vi holdt på sånn nå. Jeg tør ikke ta på meg jobb i tilfelle vi lykkes. Jeg tør ikke bestille reise eller legge planer i tilfelle jeg er gravid.. jeg orker snart ikke mer.

Ånei, Stakkars deg! Føler så med deg! Høres ut som kanskje dere trenger en pause ja. Ta litt tid og prøve å få tilbake følelsen av at du lever igjen, og ikke minst få kroppen tilbake i vater .. så kan du legge litt planer, bestille en hyggelig ferietur, etc. Nå har dere jo embryoene, og de ligger i fryseren og venter på dere til dere er klare til å starte på igjen

 

[Maja82]

5 dager med spotting og ingen mens. Jeg er ikke i tvil om at Letrozol i forrige syklus ødela alt sammen nå. Jeg er forbanna og lei og kjenner at motivasjon for å gjøre noe innsett har gått grundig i do. Jeg er utslitt og lei meg og det kjennes som om alt jobber i mot meg. Er det noe vits i å kjempe videre egentlig?

Holder på å gå på trynet psykisk og lurer på om det kanskje kan være lurest å bare ta en pause fra hele dritten. Jeg er så sinna om dagen og jeg kjenner ikke igjen meg selv. Er jeg ikke sinna så er jeg helt tappet for energi. Det er liksom ikke noe igjen av meg selv. Alt er tiltak og jeg har ikke energi til å gjøre ting jeg pleide å like å holde på med. Lei av å leve på vent. Lei av å skulle håpe på å få baby og planlegge livet rundt det at vi kanskje lykkes snart. I 4 år har vi holdt på sånn nå. Jeg tør ikke ta på meg jobb i tilfelle vi lykkes. Jeg tør ikke bestille reise eller legge planer i tilfelle jeg er gravid.. jeg orker snart ikke mer.

Uff, det høres virkelig krevende ut. Helt umenneskelig å være i den situasjonen du er i nå. Det er så krevende og når man står midt i det, og så sykt verdt det når man blir gravid. Da blir liksom alt det krevende glemt. Det kommer til å skje med deg og.

Du har en ny sjanse til å sette inn embryo hver mnd, du trenger ikke kjøre på ny runde før du føler at kroppen er i vater igjen. Du må gjøre det som er riktig for deg. For meg var det verre å ha pauser og ville heller bare kjøre på så jeg evt kunne legge det bak meg hvis det ikke gikk

 

[HappyMom86]

Det er vel egentlig bare meg selv som kan ta dette valget. Mannen sier at han er med på det samme hva jeg velger. På en måte greit at han støtter meg uansett, og at jeg vet at jeg behøver ikke stresse uti noe for hans del. Samtidig er det litt vanskelig at det kun er meg som bestemmer det liksom.

Jeg er litt der at jeg blir rastløs og utålmodig når vi ikke prøver. Jeg tar liksom ikke helt fri fra det. Men kanskje er det nå jeg bør stoppe opp, trekke pusten godt og si at nå venter vi litt. Jeg trenger påfyll av positive opplevelser nå. Jeg trenger at det ikke er reiser fram og tilbake og medisiner som skal tas. Det ble temmelig tøft nå med 10 timer på båt to turer samme uka som konfirmasjon. Pluss alt fram og tilbake og leger som var uenig med hverandre.

Kanskje jeg bare skal la hele prosjektet ligge fram til august? Det er sikkert mer fornuftig i forhold til psyken min akkurat nå. Jeg er på kanten av stupet og det er ikke noe godt sted å være. Jeg er temmelig nær på å si opp jobben min i affekt. Jeg som egentlig liker jobben min. Da er det noe galt når jeg plutselig er der at jeg gruer meg til å gå på jobb og jeg sitter og grubler på å levere oppsigelse eller ikke.

 

[Maja82]

Det er vel egentlig bare meg selv som kan ta dette valget. Mannen sier at han er med på det samme hva jeg velger. På en måte greit at han støtter meg uansett, og at jeg vet at jeg behøver ikke stresse uti noe for hans del. Samtidig er det litt vanskelig at det kun er meg som bestemmer det liksom.

Jeg er litt der at jeg blir rastløs og utålmodig når vi ikke prøver. Jeg tar liksom ikke helt fri fra det. Men kanskje er det nå jeg bør stoppe opp, trekke pusten godt og si at nå venter vi litt. Jeg trenger påfyll av positive opplevelser nå. Jeg trenger at det ikke er reiser fram og tilbake og medisiner som skal tas. Det ble temmelig tøft nå med 10 timer på båt to turer samme uka som konfirmasjon. Pluss alt fram og tilbake og leger som var uenig med hverandre.

Kanskje jeg bare skal la hele prosjektet ligge fram til august? Det er sikkert mer fornuftig i forhold til psyken min akkurat nå. Jeg er på kanten av stupet og det er ikke noe godt sted å være. Jeg er temmelig nær på å si opp jobben min i affekt. Jeg som egentlig liker jobben min. Da er det noe galt når jeg plutselig er der at jeg gruer meg til å gå på jobb og jeg sitter og grubler på å levere oppsigelse eller ikke.

Høres ut som om du kjenner det er riktig å ta en liten pause. Nyt sommeren, bestill ferie og la kroppen komme i vater igjen. Kroppen samarbeider nok mer etter en ferie enn nå

 

[BabyAlma]

Det er vel egentlig bare meg selv som kan ta dette valget. Mannen sier at han er med på det samme hva jeg velger. På en måte greit at han støtter meg uansett, og at jeg vet at jeg behøver ikke stresse uti noe for hans del. Samtidig er det litt vanskelig at det kun er meg som bestemmer det liksom.

Jeg er litt der at jeg blir rastløs og utålmodig når vi ikke prøver. Jeg tar liksom ikke helt fri fra det. Men kanskje er det nå jeg bør stoppe opp, trekke pusten godt og si at nå venter vi litt. Jeg trenger påfyll av positive opplevelser nå. Jeg trenger at det ikke er reiser fram og tilbake og medisiner som skal tas. Det ble temmelig tøft nå med 10 timer på båt to turer samme uka som konfirmasjon. Pluss alt fram og tilbake og leger som var uenig med hverandre.

Kanskje jeg bare skal la hele prosjektet ligge fram til august? Det er sikkert mer fornuftig i forhold til psyken min akkurat nå. Jeg er på kanten av stupet og det er ikke noe godt sted å være. Jeg er temmelig nær på å si opp jobben min i affekt. Jeg som egentlig liker jobben min. Da er det noe galt når jeg plutselig er der at jeg gruer meg til å gå på jobb og jeg sitter og grubler på å levere oppsigelse eller ikke.

Skjønner godt den følelsen av å bli rastløs og utålmodig når du ikke prøver. Er sånn selv Men når jeg ser tilbake hadde jeg kanskje hatt godt av å bremse litt, særlig da vi forsøkte på nr. 2. Men det er lettere sagt enn gjort og ikke nødvendigvis sånn at jeg ville klart det heller - lett å si når man ser det i bakspeilet og vet hvordan det har gått.

Hva om du setter opp en tidslinje sammen med en liste over pro og contra? Hvor dårlig tid har du/hva taper du på å vente noen måneder? Når blir termin om du bli gravid i august/oktober vs. juni? Hva er fordelene med å vente? Hva kan du gjøre for å forsøke å senke skuldrene dersom du skulle tatt en pause? Kanskje lettere å lande på et valg da?

 

[HappyMom86]

I dag kom endelig mensen. Våkna til at det hastet å komme seg på do. Ordentlig sånn mørkt og seigt og tydelig at det har ligget en stund og ventet på å få komme ut.

Jeg er nødt til å ringe i morgen og spørre hva som skjer nå. Ny syklus og ingen plan. De har ikke svart på melding jeg sendte på tirsdag og har tydeligvis glemt meg. Jeg er møkk lei og hater at jeg må forholde meg til leger og folk som må hjelpe oss.

 

[HappyMom86]

Det blir nytt forsøk nå i mai og funker ikke det, så tar jeg meg en god pause og lever litt i mellomtiden mens vi legger en slagplan for veien videre. Jeg kjenner det blir mest riktig. Nå bør kroppen min være litt mer i balanse igjen. Jeg kan også velge å avbryte hvis ting føles helt feil utover måneden her. Det er godt å vite at jeg har muligheten til å stoppe hvis det skulle bli for tøft.

 

[Maja82]

Det blir nytt forsøk nå i mai og funker ikke det, så tar jeg meg en god pause og lever litt i mellomtiden mens vi legger en slagplan for veien videre. Jeg kjenner det blir mest riktig. Nå bør kroppen min være litt mer i balanse igjen. Jeg kan også velge å avbryte hvis ting føles helt feil utover måneden her. Det er godt å vite at jeg har muligheten til å stoppe hvis det skulle bli for tøft.

Høres ut som en lur plan