Medicus-gjengen

[HappyMom86]

Her var hcg kun steget med 5. Kun 52 nå i dag. Så dette går nok ikke veien. Men skal ta en ny test på onsdag siden det har vært stigning. Får bare håpe jeg ikke er gravid utenfor livmoren. Utrolig trist at man skal miste også når man ble gravid i utgangspunktet. Hva var det du fikk av medisiner igjen på andre forsøk @BabyAlma?

Åhh det var utrolig trist at det skulle bli sånn. Jeg hadde meg en sånn runde jeg også da jeg satte inn siste embryo med egne egg. Det steg sakte i starten og så plutselig skjøt det fart. Men da forsto vi jo at noe var galt før vi kom på ultralyd. Det var heldigvis ikke utenfor livmor, men en blighted ovum. De oppfører seg typisk sånn. Krysser fingrene for at det her løser seg fort og greit uten dramatikk.

 

[Ki7]

Takk for det Krysser fingrene for det.

 

[BabyAlma]

Her var hcg kun steget med 5. Kun 52 nå i dag. Så dette går nok ikke veien. Men skal ta en ny test på onsdag siden det har vært stigning. Får bare håpe jeg ikke er gravid utenfor livmoren. Utrolig trist at man skal miste også når man ble gravid i utgangspunktet. Hva var det du fikk av medisiner igjen på andre forsøk @BabyAlma?

Ånei utrolig trist! Håper virkelig at det går veien neste gang! Hvor mange embryoer har dere på frys igjen?

På andre forsøk brukte jeg prednisolon og Albyl-e

 

[Ki7]

Takk for info @BabyAlma
Har 3 igjen. 2 i Norge og 1 i Finland. Glad for at vi lot 1 være igjen i Finland. For nå tar dette marerittet tid. Hcg hadde steget til 83 i uke 5+0 i går, men fortsatt dårlig utvikling. Så nå mistenker de selvfølgelig exu. Skal på ultralyd neste uke og ny hcg da. Blør ikke noe enda, men er vel støttemedisinene som hindrer det foreløpig. Bare dritt dette.

 

[Lakselusa]

Hei! Jeg er ny her. Må bare lufte huet litt.
Kort om oss: jeg er 35,5 år og gift med mann 41,5 år. Ingen barn. Vi har prøvd i snart 10 år å bli gravid. Først fikk vi ikke videre hjelp pga vi var for overvektige. Fikk slankeoperasjon og gikk ned mange kg, så fort at jeg mistet mensen i 2 år. Så i 2023 begynte vi å prøve på nytt. Ble gravid naturlig i mai 2024 men mistet i SA i uke 10. Siden har vi ikke klart å bli gravid igjen.

Var på fertilitetssjekk på Medicus Oslo nå nylig og fikk vite at jeg har nesten ingen eggreserver igjen. Som gynekologen sa så har jeg livmora til en 30-åring men eggstokker som en 47-åring. Sjansene mine for å bli gravid med egne egg (uansett naturlig eller IVF) er 5-10%. Mannens sæd er bra, men svømmer ikke framover (kan fikses med medikamenter) så det er jo ikke så rart at vi ikke blir gravide. Men det var utrolig sårt å få høre at jeg ikke har egg igjen. Laveste mulig eggreserve er 1,1 og jeg har 1,3.

Eneste mulighet for oss å få barn er gjennom eggdonasjon. Skal ha time med donor koordinator om 1,5 uke for å snakke om hvordan man går frem, priser osv.
For det er vel ikke mulig å gjøre dette offentlig? Eller tar det veldig lang tid?
Sjansene mine for å bli gravid med donoregg er veldig høy, så vi kommer til å prøve på det.

Men dere som har gjort dette, kan dere fortelle litt om forløpet og hvor mye dere har betalt? Hva sitter dere igjen med av følelser rundt dette? Jeg syns det er tungt å få vite som 35-åring at jeg har nesten ingen eggreserve. Jeg får eggløsning hver mnd, men er som ei høne som legger tomme egg. Og de eggene som funker, er dårlige så sjansene for SA er veldig høy. Jeg anser det som at jeg basically ikke kan få barn med egne egg.

Har snakket mye med mannen om det og han ser ikke på det som noe annet enn vårt barn uansett om det er med donoregg, donorsæd eller begge deler. Så lenge det er vi som oppdrar barnet så er barnet vårt. Og jeg vil jo gjerne oppleve å gå gravid da. Og jeg er forsåvidt enig. Vi vil finne en donor som ligner på meg. Håper ikke det vil bli så vanskelig da jeg har et "typisk norsk" utseende (blå øyne, blondt hår, ish 170cm høy). Men hvor vanskelig er det egentlig? Hva får man vite om donor? Er det kun utseende eller evt sykdomshistorikk/arvelige sykdommer etc?

Kjenner at det kverner så innmari i hodet nå og jeg har en million spørsmål og minst like mange bekymringer.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget men håper jeg ikke er alene om å føle på dette her.

 

[Ki7]

Hei Jeg er 45 og har akkurat hatt første forsøk med eggdonasjon hos Medicus nå. AMH 1.5 men er jo gammel da. Har ett barn naturlig og 2 ma og sa de siste 4 år. Men selv med eggdonasjon mister jeg nå i uke 5 dessverre. Så jeg føler jeg ikke er i riktig tilstand til å skrive så mye om å lykkes akkurat nå. Men vi har betalt 165 000 kr i 2024 priser for 4 blastocyst hos Medicus. Donor er via Ovumina i Finland. Jeg er ganske lik deg av utseende og høyde (171) men de slet med å finne donor på samme høyde. Ble donor på 164. Ellers forholdsvis likt. Tok 4, 5 mnd å finne donor og 6, 5 mnd før uttak. Så tok sin tid. Men håper vi lykkes til slutt selv om vi mislyktes nå på første forsøk med eggdonasjon. Det er en annen skravletråd for eggdonasjon som det er mange flere deltakere i. Og som også er fra andre steder enn Medicus. Så anbefaler den også Men jeg har absolutt trua på eggdonasjon og håper vi lykkes til slutt. Håper det blir en baby på dere til slutt også

 

[Ki7]

Hei! Jeg er ny her. Må bare lufte huet litt.
Kort om oss: jeg er 35,5 år og gift med mann 41,5 år. Ingen barn. Vi har prøvd i snart 10 år å bli gravid. Først fikk vi ikke videre hjelp pga vi var for overvektige. Fikk slankeoperasjon og gikk ned mange kg, så fort at jeg mistet mensen i 2 år. Så i 2023 begynte vi å prøve på nytt. Ble gravid naturlig i mai 2024 men mistet i SA i uke 10. Siden har vi ikke klart å bli gravid igjen.

Var på fertilitetssjekk på Medicus Oslo nå nylig og fikk vite at jeg har nesten ingen eggreserver igjen. Som gynekologen sa så har jeg livmora til en 30-åring men eggstokker som en 47-åring. Sjansene mine for å bli gravid med egne egg (uansett naturlig eller IVF) er 5-10%. Mannens sæd er bra, men svømmer ikke framover (kan fikses med medikamenter) så det er jo ikke så rart at vi ikke blir gravide. Men det var utrolig sårt å få høre at jeg ikke har egg igjen. Laveste mulig eggreserve er 1,1 og jeg har 1,3.

Eneste mulighet for oss å få barn er gjennom eggdonasjon. Skal ha time med donor koordinator om 1,5 uke for å snakke om hvordan man går frem, priser osv.
For det er vel ikke mulig å gjøre dette offentlig? Eller tar det veldig lang tid?
Sjansene mine for å bli gravid med donoregg er veldig høy, så vi kommer til å prøve på det.

Men dere som har gjort dette, kan dere fortelle litt om forløpet og hvor mye dere har betalt? Hva sitter dere igjen med av følelser rundt dette? Jeg syns det er tungt å få vite som 35-åring at jeg har nesten ingen eggreserve. Jeg får eggløsning hver mnd, men er som ei høne som legger tomme egg. Og de eggene som funker, er dårlige så sjansene for SA er veldig høy. Jeg anser det som at jeg basically ikke kan få barn med egne egg.

Har snakket mye med mannen om det og han ser ikke på det som noe annet enn vårt barn uansett om det er med donoregg, donorsæd eller begge deler. Så lenge det er vi som oppdrar barnet så er barnet vårt. Og jeg vil jo gjerne oppleve å gå gravid da. Og jeg er forsåvidt enig. Vi vil finne en donor som ligner på meg. Håper ikke det vil bli så vanskelig da jeg har et "typisk norsk" utseende (blå øyne, blondt hår, ish 170cm høy). Men hvor vanskelig er det egentlig? Hva får man vite om donor? Er det kun utseende eller evt sykdomshistorikk/arvelige sykdommer etc?

Kjenner at det kverner så innmari i hodet nå og jeg har en million spørsmål og minst like mange bekymringer.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget men håper jeg ikke er alene om å føle på dette her.

Svart deg i eget innlegg ser jeg

 

[Ki7]

Takk for info @BabyAlma
Har 3 igjen. 2 i Norge og 1 i Finland. Glad for at vi lot 1 være igjen i Finland. For nå tar dette marerittet tid. Hcg hadde steget til 83 i uke 5+0 i går, men fortsatt dårlig utvikling. Så nå mistenker de selvfølgelig exu. Skal på ultralyd neste uke og ny hcg da. Blør ikke noe enda, men er vel støttemedisinene som hindrer det foreløpig. Bare dritt dette.

Begynt å blø i dag, så da ble det vel SA. Men heller det enn exu når det skulle gå dårlig denne gangen også Kom like langt som sist jeg mistet med egne egg, så nå er jeg litt negativ på at det kanskje ikke bare er eggene. Men får snakke med legen etter hvert.

 

[ventemamma]

Jeg var hos en mannlig gynekolog som nylig har startet hos Medicus men har jobbet som fertillitets spesialist i Storbritannia i over 20 år. Han var veldig varm og forklarte godt og nøye. Men selve informasjonen var veldig overveldende for meg så jeg fikk nok ikke med meg alt som ble sagt. Han sa noe om at hjernen sender signaler til livmoren og jeg har noe hormoner som er bra og fine verdier på og som gjør at jeg har stabil syklus. Men eggstokkene mine er veldig små, litt typisk slik man ser hos kvinner på 45-47 år. Jeg er selv 35,5 år. Han slet med å finne eggstokkene på innvendig ultralyd. Og klarte bare å telle én eggpose. Han sa også at jeg nok har en ordentlig eggløsning kanskje hver 3. Mnd og at det vil være noe jeg merker på kroppen (som jo er sant) men at kvaliteten på egget kan være usikkert. Han sa at jeg også har høy sjans for spontanabort og større sjans for genetiske feil, kromosom feil etc på et evt barn fra eget egg. Jeg vil helst ikke "kaste bort" for mye tid. Vi har som sagt prøvd av og på i 10 år og vært igjennom mye. Å gå igjennom spontanabort i fjor, var det verste jeg noen gang har opplevd. Det var vondt både fysisk og psykisk. Kanskje aller mest for anledningen det skjedde i som var veldig traumatisk. Spontanaborterte offentlig på en bitteliten båt/ferge med masse mennesker på og stuck et par timer fra nærmeste kai. Det var helt jævlig!

Og jo mer jeg tenker på donoregg, desto mer tenker jeg at det er en god ide. Mine gener er ikke de beste og kanskje like greit å ikke videreføre de av hensyn til det livet vi bringer fram. Jeg ønsker ikke at ey evt barn skal arve infertilitet, artrose og kreft. Man vet jo aldri ang arvelige sykdommer hos en evt donor heller, men sjansene er vel større for at hun har bedre gener enn meg. Så jeg tror vi vil stole på sannsynlighetsberegningene til spesialistene og prøve på det som gir oss størst sjans til å lykkes med å få et barn.

Beklager hvis jeg var litt ivrig, er litt preget av egen opplevelse. Skjønner at du vil gå for donoregg etter å ha prøvd så lenge allerede. Det hørtes ut som en forferdelig opplevelse med den spontanaborten, lei meg for at du måtte oppleve det. Masse lykke til videre!

 

[ventemamma]

Wow! Det høres jo helt sykt ut! Skikkelig dårlig av legen… Vet du om dette gjelder bare de som er i tidlig overgangsalder? Jeg har gode verdier med tanke på alder, men har absolutt begynt å tenke at alle disse stimuleringene påvirker kroppen på en måte som ikke bare er bra…

Jeg skjønte ikke helt hva du tenkte på som kunne gjelde noe annet, men jeg vet nok uansett ikke det da jeg bare har lest litt for mye om tidlig overgangsalder.

 

[Daisybloom]

Jeg skjønte ikke helt hva du tenkte på som kunne gjelde noe annet, men jeg vet nok uansett ikke det da jeg bare har lest litt for mye om tidlig overgangsalder.

Tenkte bare på alle disse medisinene vi putter i oss, hormoner på speed nærmest. Jeg har kjent litt ettervirkninger etter lang protokoll som har gjort meg litt stressa på at kroppen ikke er helt som den pleier og fått litt tanker på at disse medisinene kanskje kan «trigge» f.eks. tidlig overgangsalder. Men jeg vet jo ikke. Det er nok bare bekymringene i meg som snakker

 

[ventemamma]

Tenkte bare på alle disse medisinene vi putter i oss, hormoner på speed nærmest. Jeg har kjent litt ettervirkninger etter lang protokoll som har gjort meg litt stressa på at kroppen ikke er helt som den pleier og fått litt tanker på at disse medisinene kanskje kan «trigge» f.eks. tidlig overgangsalder. Men jeg vet jo ikke. Det er nok bare bekymringene i meg som snakker Skjønner, det vet jeg ikke noe om, i mitt t

Tenkte bare på alle disse medisinene vi putter i oss, hormoner på speed nærmest. Jeg har kjent litt ettervirkninger etter lang protokoll som har gjort meg litt stressa på at kroppen ikke er helt som den pleier og fått litt tanker på at disse medisinene kanskje kan «trigge» f.eks. tidlig overgangsalder. Men jeg vet jo ikke. Det er nok bare bekymringene i meg som snakker

Skjønner. Som oftest er det genetisk så det skjer rundt samme alder som hos moren sin, men moren min kom sent i overgangsalderen. I mitt tilfelle er det ikke noen forklaring, det har i alle fall ikke noe med stimulering å gjøre for jeg har bare tatt de nevnte medisinene etter jeg fant ut at jeg nesten var tom for egg og hadde lav amh/høy fsh.

 

[BabyAlma]

Hei! Jeg er ny her. Må bare lufte huet litt.
Kort om oss: jeg er 35,5 år og gift med mann 41,5 år. Ingen barn. Vi har prøvd i snart 10 år å bli gravid. Først fikk vi ikke videre hjelp pga vi var for overvektige. Fikk slankeoperasjon og gikk ned mange kg, så fort at jeg mistet mensen i 2 år. Så i 2023 begynte vi å prøve på nytt. Ble gravid naturlig i mai 2024 men mistet i SA i uke 10. Siden har vi ikke klart å bli gravid igjen.

Var på fertilitetssjekk på Medicus Oslo nå nylig og fikk vite at jeg har nesten ingen eggreserver igjen. Som gynekologen sa så har jeg livmora til en 30-åring men eggstokker som en 47-åring. Sjansene mine for å bli gravid med egne egg (uansett naturlig eller IVF) er 5-10%. Mannens sæd er bra, men svømmer ikke framover (kan fikses med medikamenter) så det er jo ikke så rart at vi ikke blir gravide. Men det var utrolig sårt å få høre at jeg ikke har egg igjen. Laveste mulig eggreserve er 1,1 og jeg har 1,3.

Eneste mulighet for oss å få barn er gjennom eggdonasjon. Skal ha time med donor koordinator om 1,5 uke for å snakke om hvordan man går frem, priser osv.
For det er vel ikke mulig å gjøre dette offentlig? Eller tar det veldig lang tid?
Sjansene mine for å bli gravid med donoregg er veldig høy, så vi kommer til å prøve på det.

Men dere som har gjort dette, kan dere fortelle litt om forløpet og hvor mye dere har betalt? Hva sitter dere igjen med av følelser rundt dette? Jeg syns det er tungt å få vite som 35-åring at jeg har nesten ingen eggreserve. Jeg får eggløsning hver mnd, men er som ei høne som legger tomme egg. Og de eggene som funker, er dårlige så sjansene for SA er veldig høy. Jeg anser det som at jeg basically ikke kan få barn med egne egg.

Har snakket mye med mannen om det og han ser ikke på det som noe annet enn vårt barn uansett om det er med donoregg, donorsæd eller begge deler. Så lenge det er vi som oppdrar barnet så er barnet vårt. Og jeg vil jo gjerne oppleve å gå gravid da. Og jeg er forsåvidt enig. Vi vil finne en donor som ligner på meg. Håper ikke det vil bli så vanskelig da jeg har et "typisk norsk" utseende (blå øyne, blondt hår, ish 170cm høy). Men hvor vanskelig er det egentlig? Hva får man vite om donor? Er det kun utseende eller evt sykdomshistorikk/arvelige sykdommer etc?

Kjenner at det kverner så innmari i hodet nå og jeg har en million spørsmål og minst like mange bekymringer.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget men håper jeg ikke er alene om å føle på dette her.

Jeg er gravid med donoregg nå. Var heldig i våres og fikk donor raskt, som var lys blond, blåøyd og over 170. De sa egentlig at det er de med nordisk utseende som er «enklest» å finne donor til hvis man bruker Ovurmia. Men virker som det har blitt større pågang av kvinner som vil prøve med donor egg, og at det derfor tar lengre tid. Så hadde nok flaks.

Fikk ikke vite noe mer om henne enn det som jeg skrev over, og at hun eller «matchet» det jeg krysset av på (hudfarge, etnisitet etc). Visstnok screener de for ganske mye arvelige sykdommer, men tror ikke det handler om noe mer enn at donor selv svarer på et spørreskjema. Så man har jo ingen garanti for at hun ikke lyver, selv om de fleste vil vel svare ærlig, de har jo ingenting å tjene på å lyve heller.

Vil tro at eggdonasjon kan innvilges også offentlig, men at det tar mye lengre tid. Medicus samarbeider med ovumia fordi det foreløpig er svært få norske donorer..

I Danmark har jeg inntrykk av at man får vite litt mer om donor. Får nok ikke vite veldig mye, men mer enn i Finland/norge virker det som. Så i retrospekt tror jeg at jeg ville valgt en dansk klinikk istedet når jeg først skulle gå privat. Men mye positivt med å ha en klinikk i nærheten også da, særlig hvis man bor i Oslo.

Vi betalte 130 000 kr og fikk 5 embryoer. Gikk for den pakken hvor vi bestilte «minst 2», og fikk 5. Den prisen inkluderer første innsett. Også kostet det 16 000 kr per ekstra innsett etter det.

 

[Lakselusa]

Jeg er gravid med donoregg nå. Var heldig i våres og fikk donor raskt, som var lys blond, blåøyd og over 170. De sa egentlig at det er de med nordisk utseende som er «enklest» å finne donor til hvis man bruker Ovurmia. Men virker som det har blitt større pågang av kvinner som vil prøve med donor egg, og at det derfor tar lengre tid. Så hadde nok flaks.

Fikk ikke vite noe mer om henne enn det som jeg skrev over, og at hun eller «matchet» det jeg krysset av på (hudfarge, etnisitet etc). Visstnok screener de for ganske mye arvelige sykdommer, men tror ikke det handler om noe mer enn at donor selv svarer på et spørreskjema. Så man har jo ingen garanti for at hun ikke lyver, selv om de fleste vil vel svare ærlig, de har jo ingenting å tjene på å lyve heller.

Vil tro at eggdonasjon kan innvilges også offentlig, men at det tar mye lengre tid. Medicus samarbeider med ovumia fordi det foreløpig er svært få norske donorer..

I Danmark har jeg inntrykk av at man får vite litt mer om donor. Får nok ikke vite veldig mye, men mer enn i Finland/norge virker det som. Så i retrospekt tror jeg at jeg ville valgt en dansk klinikk istedet når jeg først skulle gå privat. Men mye positivt med å ha en klinikk i nærheten også da, særlig hvis man bor i Oslo.

Vi betalte 130 000 kr og fikk 5 embryoer. Gikk for den pakken hvor vi bestilte «minst 2», og fikk 5. Den prisen inkluderer første innsett. Også kostet det 16 000 kr per ekstra innsett etter det.

Tusen takk for veldig godt svar! Mtp jobb, fravær og reising, tror jeg nok Medicus eller lignende klinikk i Norge, på Østlandet er best for vår del. Vi bor max 1 time kjøring utenfor Oslo sentrum så det er enklest for oss sånn sett. Håper virkelig det går like fort for oss også. Fingers crossed!

 

[BabyAlma]

Tusen takk for veldig godt svar! Mtp jobb, fravær og reising, tror jeg nok Medicus eller lignende klinikk i Norge, på Østlandet er best for vår del. Vi bor max 1 time kjøring utenfor Oslo sentrum så det er enklest for oss sånn sett. Håper virkelig det går like fort for oss også. Fingers crossed!

Var derfor vi også valgte Medicus. Bor i Oslo og jobber faktisk 5 min gange fra Medicus. Så veldig enkelt å tusle bort. Er en stressende prosess og når man i tillegg skal planlegge fravær som man ikke helt vet når blir, så kan det blir litt overveldende.

 

[BabyAlma]

Hei! Jeg er ny her. Må bare lufte huet litt.
Kort om oss: jeg er 35,5 år og gift med mann 41,5 år. Ingen barn. Vi har prøvd i snart 10 år å bli gravid. Først fikk vi ikke videre hjelp pga vi var for overvektige. Fikk slankeoperasjon og gikk ned mange kg, så fort at jeg mistet mensen i 2 år. Så i 2023 begynte vi å prøve på nytt. Ble gravid naturlig i mai 2024 men mistet i SA i uke 10. Siden har vi ikke klart å bli gravid igjen.

Var på fertilitetssjekk på Medicus Oslo nå nylig og fikk vite at jeg har nesten ingen eggreserver igjen. Som gynekologen sa så har jeg livmora til en 30-åring men eggstokker som en 47-åring. Sjansene mine for å bli gravid med egne egg (uansett naturlig eller IVF) er 5-10%. Mannens sæd er bra, men svømmer ikke framover (kan fikses med medikamenter) så det er jo ikke så rart at vi ikke blir gravide. Men det var utrolig sårt å få høre at jeg ikke har egg igjen. Laveste mulig eggreserve er 1,1 og jeg har 1,3.

Eneste mulighet for oss å få barn er gjennom eggdonasjon. Skal ha time med donor koordinator om 1,5 uke for å snakke om hvordan man går frem, priser osv.
For det er vel ikke mulig å gjøre dette offentlig? Eller tar det veldig lang tid?
Sjansene mine for å bli gravid med donoregg er veldig høy, så vi kommer til å prøve på det.

Men dere som har gjort dette, kan dere fortelle litt om forløpet og hvor mye dere har betalt? Hva sitter dere igjen med av følelser rundt dette? Jeg syns det er tungt å få vite som 35-åring at jeg har nesten ingen eggreserve. Jeg får eggløsning hver mnd, men er som ei høne som legger tomme egg. Og de eggene som funker, er dårlige så sjansene for SA er veldig høy. Jeg anser det som at jeg basically ikke kan få barn med egne egg.

Har snakket mye med mannen om det og han ser ikke på det som noe annet enn vårt barn uansett om det er med donoregg, donorsæd eller begge deler. Så lenge det er vi som oppdrar barnet så er barnet vårt. Og jeg vil jo gjerne oppleve å gå gravid da. Og jeg er forsåvidt enig. Vi vil finne en donor som ligner på meg. Håper ikke det vil bli så vanskelig da jeg har et "typisk norsk" utseende (blå øyne, blondt hår, ish 170cm høy). Men hvor vanskelig er det egentlig? Hva får man vite om donor? Er det kun utseende eller evt sykdomshistorikk/arvelige sykdommer etc?

Kjenner at det kverner så innmari i hodet nå og jeg har en million spørsmål og minst like mange bekymringer.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget men håper jeg ikke er alene om å føle på dette her.

Men må bare tilføye, som en anektdote men likevel. Har en venninne som har en alvorlig form for leddgikt som hun går på cellegift behandling for. Da de skulle prøve å få barn (hun var i starten av 30 årene) fikk hun vite at det ville bli veldig vanskelig, visstnok viste blodprøve at hun hadde AMH på 0,1. Så de ble henvist til IVF med beskjed om at det også kom til å bli vanskelig. 3 sykluser etter ble de gravide «naturlig». De tenkte at det antakelig var et mirakel. Men da de skulle prøve på nr. 2, så ble hun jommen gravid på 1. PP naturlig, nok en gang.

Så, ikke alltid de testene er helt til å stole på.

 

[Hassel]

Hei alle, ny i denne tråden og i assistert-verden, skal snart starte opp med IVF hos Medicus Oslo. Lurer på om noen her vet hvordan det er med åpningstider i påsken i år og om de har en "siste frist" for å starte stimulering/melde mens før påske? Har skrevet til klinikken, men har ikke hørt tilbake ennå, og tenkte kanskje noen her visste

 

[Hassel]

Tillegg da jeg ikke får redigert innlegget - det er IVF + sæddonasjon vi skal gjennom, derfor jeg skrev i denne tråden, men akkurat for åpningstidene har vel ikke det så mye å si.

 

[Maja82]

Hei alle, ny i denne tråden og i assistert-verden, skal snart starte opp med IVF hos Medicus Oslo. Lurer på om noen her vet hvordan det er med åpningstider i påsken i år og om de har en "siste frist" for å starte stimulering/melde mens før påske? Har skrevet til klinikken, men har ikke hørt tilbake ennå, og tenkte kanskje noen her visste

Logget inn på appen og fant dette: siste frister påske 2025.

 

[Hassel]

Logget inn på appen og fant dette: siste frister påske 2025.

Ah, hadde ikke fått med meg at det lå der! Takk for superraskt svar, dette var jo mye mer effektivt enn å få tak i klinikken