Det tok søren meg lang tid!!!Endelig har de funnet donor! Vi får beskjed når de vet mer eksakt dato for uttak. Endelig!! Helt skjelven så glad som jeg ble.
Medicus-gjengen
- Trådstarter HappyMom86
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Ja det ble mer ventetid enn de skryter av på nettsidene sine for å si det sånn. Men nå er det endelig vår tur. Jeg har fortsatt for mye vekt og må sikkert prøve litt mer å gå ned før innsett, så det kan fortsatt ta litt tid før vi er klar. Men det gjør godt å vite at noe skjer endelig.
Åh så utrolig koselig! GratulererEndelig har de funnet donor! Vi får beskjed når de vet mer eksakt dato for uttak. Endelig!! Helt skjelven så glad som jeg ble.
Kanskje dere rekker 2025 baby til og med! 
Ja det blir spennende å se. Jeg tør ikke håpe helt på det. Men den som lever får se. 
Jeg ble oppringt av donor koordinator i dag og spurt om vi ønsket at de skulle sende de gjenværende embryoene til Finland, siden der er aldersgrensen for å sette de inn 50 år. Hvis ikke blir de destruert i oktober. Hun sa at de egentlig ikke kan medvirke til lovbrudd, og det å sende de til Finland for at de skal brukes der i utgangspunktet ikke er lov, men så lenge det blir gjort i god tid før jeg fyller 46 så er det ok. Jeg føler på mange måter at vi allerede har brukt altfor mye penger på dette her og gledet meg litt over å skulle bruke penger på barnevogn og baby stuff i stedet for IVF- greier/flytting og lagring av egg. Samtidig heller jeg jo litt i retning av å gjøre det. Hva om dette ikke går bra liksom (bank i bordet). Og tenk om jeg har kjempelyst på et fjerde barn om noen år Hva ville dere gjort?
Hva ville dere gjort?Kan de ikke evt vente med det til du har kommet litt lengre i graviditeten? Eller til etter du har født?Jeg ble oppringt av donor koordinator i dag og spurt om vi ønsket at de skulle sende de gjenværende embryoene til Finland, siden der er aldersgrensen for å sette de inn 50 år. Hvis ikke blir de destruert i oktober. Hun sa at de egentlig ikke kan medvirke til lovbrudd, og det å sende de til Finland for at de skal brukes der i utgangspunktet ikke er lov, men så lenge det blir gjort i god tid før jeg fyller 46 så er det ok. Jeg føler på mange måter at vi allerede har brukt altfor mye penger på dette her og gledet meg litt over å skulle bruke penger på barnevogn og baby stuff i stedet for IVF- greier/flytting og lagring av egg. Samtidig heller jeg jo litt i retning av å gjøre det. Hva om dette ikke går bra liksom (bank i bordet). Og tenk om jeg har kjempelyst på et fjerde barn om noen år
Hvor mye koster det da å sende dem til Finland? Jeg tror jeg hadde sendt dem om det var meg. Men det kommer jo alt an på om det er noe dere har råd til å bruke penger på. Jeg er yngre enn deg og har ikke så stram frist å forholde meg til. Men tror jeg hadde vært rimelig stressa om det var meg. Vi har planlagt å prøve å få to barn om det er mulig. Så da blir det kanskje annerledes enn om man er mer usikker. Kjipt å bruke masse penger om man ikke helt vet om man ønsker flere eller ikke. Ta litt tid å kjenn på hva som føles riktig. 
God tid før kan være så mangt.. oktober er enda lenge til her vi sitter i januar.
God tid før kan være så mangt.. oktober er enda lenge til her vi sitter i januar.
Hvor mye koster det da å sende dem til Finland? Jeg tror jeg hadde sendt dem om det var meg. Men det kommer jo alt an på om det er noe dere har råd til å bruke penger på. Jeg er yngre enn deg og har ikke så stram frist å forholde meg til. Men tror jeg hadde vært rimelig stressa om det var meg. Vi har planlagt å prøve å få to barn om det er mulig. Så da blir det kanskje annerledes enn om man er mer usikker. Kjipt å bruke masse penger om man ikke helt vet om man ønsker flere eller ikke. Ta litt tid å kjenn på hva som føles riktig.
Det koster visst 6500 kr for forsendelsen og ca 250 euro per år i oppbevaring.
Er jo penger, men er liksom ikke bare det. Både jeg og mannen kjenner at vi nesten blir litt kvalm av å skulle forholde oss hele dette opplegget, at vi må sikre oss, betale penger etc. hadde vært så deilig å bare kunne hoppe i høyet og vips, bli gravid.
Håper jo at jeg kan legge alt dette opplegget bak meg snart. At dette går som det skal, at vi får en frisk liten gutt i mai/juni og at familien er komplett. Men er jo noe med å ha vært med i dette gamet lenge, man vet jo at det er skjørt.
Det var veldig vanskelig å skulle sende det senere visstnok. Det hadde med at jo nærmere vi kom min 46 års dag i oktober jo mer problematisk ble det mht at de ikke ville bli tatt for å omgå reglene. Jeg spurte om vi kunne tenke litt på det, og da sa hun under tvil ja til at vi kunne sende med februar-sendingen. Det var visst så vidt. Egentlig ville hun ha svar i dag og få sendt det innen tirsdag. Er det ikke litt rart at hun ringer meg i dag og ber oss nærmest bestemme oss på dagen? Kunne hun ikke i det minste ringt før jul isåfall?
Litt ugreit at hun presser sånn på da. Greit nok at de ikke vil bli tatt for ulovligheter. Men hva er egentlig sannsynlighet for at de får noen slags reaksjoner på det fra høyere hold, om de venter en måned eller to? Det er fortsatt lovlig fram til du fyller år. Nei ta tiden du trenger på å ta dette valget. Det er ikke de som skal bestemme dette her. Lett for meg å si kanskje. Regner med du kjenner litt på at de jo faktisk prøver å hjelpe deg med å redde embryoene dine. Men tidspress er virkelig ikke greit i en sånn sammenheng. Dere må få tid til å tenke gjennom hva dere vil.
Forstår så godt skuffelsen over å ikke få det til på egenhånd. Den har jeg kjent på så utrolig mange ganger. Det er sårt og vi vil nok kanskje aldri komme helt over den at vi må ha hjelp utenfra. Jeg virker å ha slått meg til ro med at det ikke blir mine egg, men er fortsatt trist over at vi må gjennom alt dette styret og at det ikke bare er å fikse selv som "alle andre."
Skjønner veldig godt dere blir kvalme av dette, og ja merkelig at de ikke kunne varslet om dette før. Vanskelig problemstilling, men skjønner det ikke er så lett å bare la de embryoene gå heller når dere ikke er helt i mål og har brukt mye penger på dette.
Våre 2 embryo ble sendt i desember 2023 tilbake til Finland. Betalte regning nr 2 nå til jul for ett nytt år med lagring. Den kom på nok 2850,-Jeg ble oppringt av donor koordinator i dag og spurt om vi ønsket at de skulle sende de gjenværende embryoene til Finland, siden der er aldersgrensen for å sette de inn 50 år. Hvis ikke blir de destruert i oktober. Hun sa at de egentlig ikke kan medvirke til lovbrudd, og det å sende de til Finland for at de skal brukes der i utgangspunktet ikke er lov, men så lenge det blir gjort i god tid før jeg fyller 46 så er det ok. Jeg føler på mange måter at vi allerede har brukt altfor mye penger på dette her og gledet meg litt over å skulle bruke penger på barnevogn og baby stuff i stedet for IVF- greier/flytting og lagring av egg. Samtidig heller jeg jo litt i retning av å gjøre det. Hva om dette ikke går bra liksom (bank i bordet). Og tenk om jeg har kjempelyst på et fjerde barn om noen år
Vi Betalte ikke noe for sendingen. For de skulle i utgangspunktet ikke sende alle 3 hit sommeren 2023. Men la ett være igjen i Finland.
Vi satser på innsett før høsten kommer. Det vil koste mellom 15-20tusen for innsett og videokonsultasjon på forhånd
Ja jeg synes det er ugreit at de gjør det på den måten . Hvis det haster så mye så ville jeg forventet at de gir beskjed tidligere. Ikke at hun ringer og helst vil ha beskjed samme dag, ellers kan hun ikke love noe. Får jo da en litt dårlig følelse. Det er strengt tatt våre egg og de har jo blitt sendt fra Finland til Norge før, så har litt vanskelig for å se for meg at myndighetene vil ettergå dette. Samtidig har jeg lite lyst til å ta noen sjanser.
Jeg tror jo ikke jeg vil ha flere barn enn 3, men man vet jo aldri hva som skjer. Og når vi først har 3 blastoer av ganske god kvalitet så har jeg jo ikke lyst til å destruere dem før vi må…
Jeg skal være ærlig og si at jeg fortsatt er litt ambivalent ifht at det ikke er mitt egg. Tenker ikke på det hele tiden, men nå og da begynner jeg og gruble litt på det. Håper sånn at det vil føles helt naturlig og at jeg ikke kommer til å tenke på det når han kommer. Føler meg litt dust men håper på en måte litt at han vil se og føles litt «kjent» ut og ikke helt fremmed.
Det ville vært rart om du ikke hadde sånne tanker innimellom. Jeg tror at når han er født så kjenner du at de tankene forsvinner, de kommer iallefall ikke være noe som «plager» deg.
For meg er det greit nå at det ikke er mine egg, men jeg er urolig for å fortelle om det til min mor og familien på hennes side. Jeg vet det kommer til å bli drama av det fordi at de er ikke like åpne for sånt. Jeg tenker at jeg bør si det fordi barnet kommer nok til å nevne det når det blir større, siden vi velger å være åpen med barnet fra starten av. Men aller helst kunne jeg ønsket meg at de ikke visste noen ting. Jeg er redd min mor vil behandle barnet annerledes enn sine to første barnebarn.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har noe kjempegodt forhold til min mor. Jeg er mye mer knyttet til mannen sin familie og svigermor vet om alt. Hun støtter oss og vi er helt åpen med henne. Hun var den første jeg ringte da jeg fikk vite om at de har funnet donor til oss. Hun er den jeg vil ha med på sykehuset hvis man får lov å ha mer enn bare mannen. Hun er bare godheten selv.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har noe kjempegodt forhold til min mor. Jeg er mye mer knyttet til mannen sin familie og svigermor vet om alt. Hun støtter oss og vi er helt åpen med henne. Hun var den første jeg ringte da jeg fikk vite om at de har funnet donor til oss. Hun er den jeg vil ha med på sykehuset hvis man får lov å ha mer enn bare mannen. Hun er bare godheten selv.
Nei jeg håper jo det.. men jeg har jo erfaring med at den tilknytningen er skjør i starten og at det ikke trenger å bli sånn som man hadde tenkt..
ser på en måte for meg at det vil være enklere om han føles litt kjent i starten. Vil selvfølgelig elske han like mye som mine andre to, det er jeg ikke i tvil om. Det «plager» meg egentlig ikke nå, mer at jeg er spent på reaksjonen min når han kommer. Og forberedt på at det kan bli noe jeg føler på da…Jeg skulle også ønske at vi slapp å fortelle, ikke for at jeg tror at mine foreldre ikke vil godta det for de er liberale og tror ikke de har noe prinsipielt i mot det, men det vil jo likevel kunne føles annerledes når de får vite at han ikke biologisk er deres barnebarn. Pluss at det ville være enklere å bare glemme hele greia for min del også. Men vi skal fortelle til han tidlig også får vi se hvordan han forholder seg til det og om det er naturlig for han å fortelle eller ikke.For meg er det greit nå at det ikke er mine egg, men jeg er urolig for å fortelle om det til min mor og familien på hennes side. Jeg vet det kommer til å bli drama av det fordi at de er ikke like åpne for sånt. Jeg tenker at jeg bør si det fordi barnet kommer nok til å nevne det når det blir større, siden vi velger å være åpen med barnet fra starten av. Men aller helst kunne jeg ønsket meg at de ikke visste noen ting. Jeg er redd min mor vil behandle barnet annerledes enn sine to første barnebarn.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har noe kjempegodt forhold til min mor. Jeg er mye mer knyttet til mannen sin familie og svigermor vet om alt. Hun støtter oss og vi er helt åpen med henne. Hun var den første jeg ringte da jeg fikk vite om at de har funnet donor til oss. Hun er den jeg vil ha med på sykehuset hvis man får lov å ha mer enn bare mannen. Hun er bare godheten selv.
Så bra du har et godt forhold til svigermor!
Høres fint ut å ha et sånt forhold til henne!Nei jeg håper jo det.. men jeg har jo erfaring med at den tilknytningen er skjør i starten og at det ikke trenger å bli sånn som man hadde tenkt..
Jeg skulle også ønske at vi slapp å fortelle, ikke for at jeg tror at mine foreldre ikke vil godta det for de er liberale og tror ikke de har noe prinsipielt i mot det, men det vil jo likevel kunne føles annerledes når de får vite at han ikke biologisk er deres barnebarn. Pluss at det ville være enklere å bare glemme hele greia for min del også. Men vi skal fortelle til han tidlig også får vi se hvordan han forholder seg til det og om det er naturlig for han å fortelle eller ikke.
Så bra du har et godt forhold til svigermor!
Jeg brukte lang tid på å knytte meg til min sønn, samtidig som jeg også husker at jeg tenkte at det ikke hadde spilt noe rolle om han ikke var født frisk, eller det var noe galt heller. Ville elsket han uansett. Nå er han jo mitt egg, men sæddonor. Da han var født ligner han ikke på meg, men føltes ikke ukjent for det. Etterhvert som han ble større så jeg jo masse trekk fra min familie og nå ligner han veldig. Jeg tror at når man bare kjenner en side så vil man alltid se trekk du kjenner igjen. Fordi man ikke kjenner de andre trekkene. Er sikker på at du ser trekk som du også ser hos jentene dine fordi det blir samme biologisk far
Blir veldig spennende med nytt innsett
Håper alt er bra med dere!
Det er «fint» å høre at også andre har brukt tid. Unner deg selvfølgelig ikke det, men føles samtidig som det da er litt mer «normalt». Tenker du det var en grunn eller tok det bare lang tid?Jeg brukte lang tid på å knytte meg til min sønn, samtidig som jeg også husker at jeg tenkte at det ikke hadde spilt noe rolle om han ikke var født frisk, eller det var noe galt heller. Ville elsket han uansett. Nå er han jo mitt egg, men sæddonor. Da han var født ligner han ikke på meg, men føltes ikke ukjent for det. Etterhvert som han ble større så jeg jo masse trekk fra min familie og nå ligner han veldig. Jeg tror at når man bare kjenner en side så vil man alltid se trekk du kjenner igjen. Fordi man ikke kjenner de andre trekkene. Er sikker på at du ser trekk som du også ser hos jentene dine fordi det blir samme biologisk far
Kan hende jeg overdramatiserer dette litt nå mens jeg er gravid. Som jeg skrev i donasjonstråden for noen måneder siden så hadde jeg en tøff fødsel med eldste som endte med at jeg var to dager på intensiven (uten baby) og var nokså medtatt lenge etter som følge av stort blodtap (nesten 5 liter). Husker at hun helt fra starten føltes fremmed, hun lignet veldig på mannen min og ingenting på meg, og i kombinasjon med at jeg var veldig dårlig form så ble det veldig slitsomt. Det utviklet seg til en veldig langvarig barselsdepresjon som jeg brukte mange år på å bli frisk fra. Merker fortsatt at det kan være vanskeligere å forholde meg til henne, sammenlignet med yngste som tilknytningen har gått av seg selv med. At jeg er bekymret har nok sammenheng med denne opplevelsen, for vil for alt i verden unngå å føle det sånn igjen. Og nå som jeg er gravid er det lett å tenke tilbake på mine tidligere barselsperioder og hvordan det har vært før…
Har nå faktisk bestilt time hos Tone Bråthen, tror jeg trenger å snakke litt gjennom dette. Og ikke minst ha noen i beredskap dersom det skulle bli vanskelig når han kommer. Forhåpentligvis går det av seg selv, håper det
men skader ikke å oversnakke det!Høres veldig lurt ut å snakke med noen om det. Mor-barn relasjon er så komplekst.Det er «fint» å høre at også andre har brukt tid. Unner deg selvfølgelig ikke det, men føles samtidig som det da er litt mer «normalt». Tenker du det var en grunn eller tok det bare lang tid?
Kan hende jeg overdramatiserer dette litt nå mens jeg er gravid. Som jeg skrev i donasjonstråden for noen måneder siden så hadde jeg en tøff fødsel med eldste som endte med at jeg var to dager på intensiven (uten baby) og var nokså medtatt lenge etter som følge av stort blodtap (nesten 5 liter). Husker at hun helt fra starten føltes fremmed, hun lignet veldig på mannen min og ingenting på meg, og i kombinasjon med at jeg var veldig dårlig form så ble det veldig slitsomt. Det utviklet seg til en veldig langvarig barselsdepresjon som jeg brukte mange år på å bli frisk fra. Merker fortsatt at det kan være vanskeligere å forholde meg til henne, sammenlignet med yngste som tilknytningen har gått av seg selv med. At jeg er bekymret har nok sammenheng med denne opplevelsen, for vil for alt i verden unngå å føle det sånn igjen. Og nå som jeg er gravid er det lett å tenke tilbake på mine tidligere barselsperioder og hvordan det har vært før…
Har nå faktisk bestilt time hos Tone Bråthen, tror jeg trenger å snakke litt gjennom dette. Og ikke minst ha noen i beredskap dersom det skulle bli vanskelig når han kommer. Forhåpentligvis går det av seg selv, håper det
Vet ikke hvorfor det ble sånn for meg, men jeg hadde det forferdelig tøft de første mnd pga altfor lite søvn og «sjokket» over å bli mor. Var aldri bekymret over manglede tilknytning fordi jeg tenkte hele tiden at det kom til å komme med tiden, noe det også gjorde. I ettertid ser jeg også at jeg åpenbart hadde en fødselsdepresjon som var ganske heftig. Nå andre runden så bare regner jeg med at det blir utrolig tøft også er alt annet positivt.. hehe litt negativt å tenke sånn, men jeg skal tross alt ha to barn alene. Så det blir sannsynligvis et lite helvete de første par årene.. hehe
Vanskelig å diagnostisere seg selv når man er midt oppi det. Altså, er imponert over at du skal ha to alene! Blir nok tøft ja, håper virkelig du har noen til å avlaste deg litt i perioder.