Ah, det gjelder meg da! Sæddonor herSiden det er på donor forumet så tenkte jeg at det kunne være for både sæd og eggdonasjon. Så om det gjelder din situasjon så er du hjertelig velkommen her du også.
Medicus-gjengen
- Trådstarter HappyMom86
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Haha herregud så forvirret jeg ble nå. Ble oppringt av Medicus og hun hadde blandet med en annen pasient stakkars. Hun var nok like flau og forvirret da jeg begynte å spørre hva hun mente nå. 
Det er tydeligvis noen som har embryo klare til sending til Norge og skal planlegge innsett nå. Heldige mennesker. 
Helt der i prosessen er vi nok ikke helt enda. Det mangler noe blodprøver som Finland må ha svar på før de vil sette i gang og planlegge noe uttak. Men nå starter de leting etter donor endelig. Gleder meg sånn til den dagen vi får beskjed om at vi har embryo på tur til Norge.
Det er tydeligvis noen som har embryo klare til sending til Norge og skal planlegge innsett nå. Heldige mennesker. Helt der i prosessen er vi nok ikke helt enda. Det mangler noe blodprøver som Finland må ha svar på før de vil sette i gang og planlegge noe uttak. Men nå starter de leting etter donor endelig. Gleder meg sånn til den dagen vi får beskjed om at vi har embryo på tur til Norge.
Så
Mye surr på Medicus, er litt oppgitt over demHaha herregud så forvirret jeg ble nå. Ble oppringt av Medicus og hun hadde blandet med en annen pasient stakkars. Hun var nok like flau og forvirret da jeg begynte å spørre hva hun mente nå.
Helt der i prosessen er vi nok ikke helt enda. Det mangler noe blodprøver som Finland må ha svar på før de vil sette i gang og planlegge noe uttak. Men nå starter de leting etter donor endelig. Gleder meg sånn til den dagen vi får beskjed om at vi har embryo på tur til Norge.
Sikkert kaos og mye å gjøre nå som det så smått åpner etter sommerferien.
De har allerede vært oppe i to uker nå da..
I Bergen åpner de nå til uka.
Åja du snakker om Bergen ja
Herregud, skjønner at du ble forvirra! Godt å høre at donorjakten er i gang i det minste! Plutselig får dere en telefon også er det deres turHaha herregud så forvirret jeg ble nå. Ble oppringt av Medicus og hun hadde blandet med en annen pasient stakkars. Hun var nok like flau og forvirret da jeg begynte å spørre hva hun mente nå.
Helt der i prosessen er vi nok ikke helt enda. Det mangler noe blodprøver som Finland må ha svar på før de vil sette i gang og planlegge noe uttak. Men nå starter de leting etter donor endelig. Gleder meg sånn til den dagen vi får beskjed om at vi har embryo på tur til Norge.
Enda så mye jeg trodde jeg var forberedt på hva som skjer og alt jeg har tenkt gjennom. Så kom reaksjonen ganske brått på meg i kveld. Jeg føler meg helt dust for å i det hele tatt tenke de tankene jeg gjør. Men det er nok viktig at jeg bearbeider det ordentlig. Jeg bearbeider mye med å skrive. Så dette blir nok en lang vegg av tekst. Følelsene og fornuften er ikke helt enige i kveld. Jeg har tenkt på om jeg virkelig skal skrive alt her. Kom til konklusjonen at det her faktisk er en helt normal prosess vi går gjennom vi som må ha litt ekstra hjelp til å lage baby. Noen sørger først, andre litt senere. Jeg har nok ikke sørget meg ferdig helt enda, og kanskje forsto jeg ikke at dette var noe som jeg hadde behov for å si høyt eller skrive noe sted. Jeg trodde nok at jeg var klar og at jeg hadde tenkt på det meste. Men jeg vet at dette her blir bra tilslutt da. Kanskje er det tilogmed noen flere som har det sånn og som går og bærer på det alene.
I kveld bare datt det ned i hodet mitt. Mannen min skal faktisk få barn med en annen dame sitt egg. Det føles fryktelig sårt. Vi har ligget og snakket sammen på kveldene og sagt "bitteliten baby, en liten bit av deg og en liten bit av meg"
Så har vi fantasert om hvem sine øyne og hvem sitt hår den ville arve. Hvem vil den ligne mest på osv. I over 3 år nå har vi holdt på sånn. Det er klart jeg sørger nå. Det ble jo ikke som vi hadde tenkt og drømt om.
Så kommer fornuften inn. Vi har virkelig gjort alt vi kunne. Vi har kjempet så utrolig hardt og vært gjennom så mye. Vi vet at det vil være fryktelig vanskelig å få til noe med mine egg. Vi har jo sett lenge hvilken vei dette her gikk. Det er ikke noe sjokk og overraskelse. Vi har snakket like mye om at det viktigste er faktisk ikke dna, men at vi er en familie og at vi er glad i hverandre.
Nei det er ikke mitt egg, men det blir akkurat like mye mitt barn som de andre jeg har. Jeg er den som får se de første smilene og høre latter. Jeg får høre de første ordene og se de første forsiktige stegene. Jeg er den som er der når det trengs trøst og klemmer. Jeg er den som kommer til å kjenne barnet mitt bedre enn alle andre. Donoren blir ikke mamma og har ikke ønske om å være det heller. Akkurat det tror jeg er viktig å huske på. Donor har gitt fra seg eggene for å hjelpe, ikke for å bli mamma.
Håper bare dette her fungerer. Det er jo faktisk ikke noen garanti for at eggdonasjon fungerer heller. Vi har ingen garantier her i livet og vi må bare gjøre så godt vi kan med det vi får. Men nå får vi en ordentlig sjanse endelig. Vi tar bort ene hinderet. Så får vi håpe at det var akkurat den biten som manglet for å få til det vi vil.
I kveld bare datt det ned i hodet mitt. Mannen min skal faktisk få barn med en annen dame sitt egg. Det føles fryktelig sårt. Vi har ligget og snakket sammen på kveldene og sagt "bitteliten baby, en liten bit av deg og en liten bit av meg"
Så har vi fantasert om hvem sine øyne og hvem sitt hår den ville arve. Hvem vil den ligne mest på osv. I over 3 år nå har vi holdt på sånn. Det er klart jeg sørger nå. Det ble jo ikke som vi hadde tenkt og drømt om.
Så kommer fornuften inn. Vi har virkelig gjort alt vi kunne. Vi har kjempet så utrolig hardt og vært gjennom så mye. Vi vet at det vil være fryktelig vanskelig å få til noe med mine egg. Vi har jo sett lenge hvilken vei dette her gikk. Det er ikke noe sjokk og overraskelse. Vi har snakket like mye om at det viktigste er faktisk ikke dna, men at vi er en familie og at vi er glad i hverandre.
Nei det er ikke mitt egg, men det blir akkurat like mye mitt barn som de andre jeg har. Jeg er den som får se de første smilene og høre latter. Jeg får høre de første ordene og se de første forsiktige stegene. Jeg er den som er der når det trengs trøst og klemmer. Jeg er den som kommer til å kjenne barnet mitt bedre enn alle andre. Donoren blir ikke mamma og har ikke ønske om å være det heller. Akkurat det tror jeg er viktig å huske på. Donor har gitt fra seg eggene for å hjelpe, ikke for å bli mamma.
Håper bare dette her fungerer. Det er jo faktisk ikke noen garanti for at eggdonasjon fungerer heller. Vi har ingen garantier her i livet og vi må bare gjøre så godt vi kan med det vi får. Men nå får vi en ordentlig sjanse endelig. Vi tar bort ene hinderet. Så får vi håpe at det var akkurat den biten som manglet for å få til det vi vil.
Stor, stor klem
Det du skriver her viser at du har en stor grad av selvinnsikt. Disse følelsene er så kompliserte og selvfølgelig såre, men til slutt er det så bra at du klarer å sette ord på dem! Både for deg selv, familien din, og babyen som venter deg. Du er skikkelig, skikkelig flink Vi brukte sæddonor og mannen min hadde en periode ca 12 uker inn i svangerskap da han måtte bearbeide slike tanker også. Da gikk det opp for han at det kom faktisk et barn som var genetisk meg og noen andre. Det er som du skriver, en naturlig del av sorgprosessen som man ikke kan bare hoppe over. Og det er ikke så rart. Når man har drømt om noe, lenge eller ei, så er der jo sårt når drømmen til slutt må tilpasses virkelighet.
Det du kjenner på nå kommer til å gjøre deg til en bedre mor for din kommende baby. Du kommer til å bli mer forberedt for å møte barnets spørsmål og følelser. Jeg tenker alltid at dette med donor er en del av vårt (foreldrenes) liv, men for barnet er det jo identiteten. Da må vi som foreldre klare å snakke om det vanskelige med det også
Last edited:
Takk for et godt og varmt svar. Det gjorde godt å se at det her er normale tanker og følelser. Jeg føler meg allerede bedre i dag. Jeg gleder meg veldig mye til vi får beskjed om hvor mange embryo vi får og når vi skal planlegge innsett.Stor, stor klem
Vi brukte sæddonor og mannen min hadde en periode ca 12 uker inn i svangerskap da han måtte bearbeide slike tanker også. Da gikk det opp for han at det kom faktisk et barn som var genetisk meg og noen andre. Det er som du skriver, en naturlig del av sorgprosessen som man ikke kan bare hoppe over. Og det er ikke så rart. Når man har drømt om noe, lenge eller ei, så er der jo sårt når drømmen til slutt må tilpasses virkelighet.
Det du kjenner på nå kommer til å gjøre deg til en bedre mor for din kommende baby. Du kommer til å bli mer forberedt for å møte barnets spørsmål og følelser. Jeg tenker alltid at dette med donor er en del av vårt (foreldrenes) liv, men for barnet er det jo identiteten. Da må vi som foreldre klare å snakke om det vanskelige med det også
Ååååh så fint du skriver
Det er så naturlig som det kan få blitt å føle på disse tingene! Det er jo helt grunnleggende i oss at vi ønsker å føre genene videre, dette er et instinkt som man ikke bare kan bestemme seg for at ikke er der.Jeg har ikke vært ordentlig gjennom denne sorgprosessen selv. Har vært så innstilt på at barn skal det bli og har tenkt litt på om jeg har duret frem uten å tenke ordentlig gjennom dette. Men kan jo også hende at det handler om at jeg og min mann jo allerede har to barn sammen, i motsetning til deg og samboeren din. Men må jo innrømme at jeg er litt redd for at jeg plutselig skal ha en reaksjon etter at et evt barn er født.
Men det er akkurat som du sier: det er vi som blir mammaene, det er vår lukt og stemme som barnet kommer til å bli beroliget av, det er vi som skal trøste, kose og oppdra. Donor har ikke gjort dette for å bli mor og har aldri hatt noen forventning om noen relasjon et evt barn.
Som du sier, vi vet jo ikke om det vil bli noe barn til tross for donasjon. Det er nok personlig min verste frykt oppi dette. At vi vier all denne tiden, energien, pengene og fokuset på noe som kanskje viser seg ikke å føre noe sted. Når skal man si stopp?
Håper så inderlig at det ordner seg for oss alle til slutt. At vi sitter der høsten 2025 med hver vår baby tett mot brystet. Da tror jeg ikke det være noen tvil om hvem som er mamma
Åh så fint skrevet
måtte bare kommentere .jeg har en sønn nå på 3 mnd og kjenner både sorg og glede .veldig mange vet ikke at vi har brukt donor og mange sier han er lik meg han er og veldig lik samboeren som er mer naturlig men bare det å høre at han er lik meg gjorde noe med meg.trodde liksom ikke det skulle gå an men tydeligvis. Håper og krysser alt for dere
Det skal han ha han legen på Medicus i Bergen. Han ringer opp og ordner opp i ting. Jeg ble ordentlig dårlig av Visanne og sendte inn melding på portalen. I dag ringte han meg og sa at ja det var riktig å avslutte med de. Så sa han at da satser vi på at Ovumia er kjappe sånn at ikke endometriose får lov å utvikle seg noe videre. Her vil vi ha innsett kjappest mulig. Han skulle kontakte meg så snart de hører noe om embryoene våre og så planlegger vi den biopsien først og så innsett i syklusen etter at den er tatt hvis alt viser seg å være normalt.
Han sa ingenting om at prøva til mannen er sendt eller ikke. Men regner med at det tar ikke umulig lang tid da uansett. Her er det bare å holde ut ventetiden og jobbe hardt videre med å gå ned i vekt.
Han sa ingenting om at prøva til mannen er sendt eller ikke. Men regner med at det tar ikke umulig lang tid da uansett. Her er det bare å holde ut ventetiden og jobbe hardt videre med å gå ned i vekt.
Begge mine er fra donoregg å de er lik megÅh så fint skrevet
det får jeg mange kommentarer på
Åh da håååper jeg at det går fort hos Ovumia og at de har gode nyheter for dere ila kort tid
Åh så fint skrevet
Åh det er veldig koselig å lese!Begge mine er fra donoregg å de er lik meg
Ja er koselig å lese at det går an at barna ligner på oss også.
Må si jeg lurer litt på hva de driver med nå. Vi skulle jo betale et forskudd på 15000 for å sende sædprøve til Finland. Vi sendte melding og etterlyste fakturaen en stund etter at vi var innom og mannen leverte sædprøve. Vi fikk et slags svada svar om at den kom vi til å få når sædprøve har blitt sendt. 
Donor koordinator sa noe på telefon om at prøva ikke kom til å bli sendt med det samme fordi at de måtte ha svar på noe blodprøver først. Har de da enda ikke sendt prøva da tro? Jeg tenker på om det kanskje er greit å sende en melding og be om en kjapp update på hva som skjer nå. Det er en måned siden sædprøve ble tatt nå. Håper den er sendt og at de bare har somlet litt med faktura.
Donor koordinator sa noe på telefon om at prøva ikke kom til å bli sendt med det samme fordi at de måtte ha svar på noe blodprøver først. Har de da enda ikke sendt prøva da tro? Jeg tenker på om det kanskje er greit å sende en melding og be om en kjapp update på hva som skjer nå. Det er en måned siden sædprøve ble tatt nå. Håper den er sendt og at de bare har somlet litt med faktura.
Ja sikkert lurt å be om en update! Håper virkelig den er sendt og at det bare er somling med faktura!Må si jeg lurer litt på hva de driver med nå. Vi skulle jo betale et forskudd på 15000 for å sende sædprøve til Finland. Vi sendte melding og etterlyste fakturaen en stund etter at vi var innom og mannen leverte sædprøve. Vi fikk et slags svada svar om at den kom vi til å få når sædprøve har blitt sendt.