Så kjedeligt .Ti min inn i filmen gikk strømmen
~Mars 2021~
- Trådstarter Maddieh
- Opprettet
Er etter påske men ja
Så vondt att høre 6 åringen som er lei seg og gråterjeg vil reise til bestemor jeg savner bestemor og onkel.bestemor har jeg ikke møtt på 1 år og onkel på 2 år. Dumme dumme korona da kan vi ikke reise i sommer heller. Barn tenker mer på de livet vi har levt i snart 1 år.
Så vondt att høre 6 åringen som er lei seg og gråter
Min tiåring fikk med seg litt vel mye om økte smitte tall i går, så jeg prøvde balansere det med at nå kommer det mye mer vaksiner også, og i mai sier de det skal bli lettere
Om jeg hadde sagt "i 2058 skal det bli bedre" eller "i mai skal det bli bedre"... i hennes tidsperspektiv er mai om en evighet.... i min er det "straks" (at jeg ikke tror vi akkurt er helt på plass i mai er nå så, men noe bedre)
Fireåringen er akkurat så gammel at han får med seg ting og akkurat så liten at mai like gjerne kunne vært et år unna. Løfter som ikke blir holdt er verre enn ingen løfter. Sier jeg det blir lettere i mai og så blir det ingen 17.mai-tog i år heller så blir han bare enda mere knust.
Ja, femåringen min er også litt der, så når hun sa "men vi får jo ikke gå i 17. mai tog" her en dag så bekreftet jeg at det er mulig det ikke er (i en helt ANNEN sammenheng lurte hun nemlig på når mai var, og jeg sa at nå er det mars, så kommer påske og da blir det april, g mai det er den mnd med 17. mai og sånn) og da skjønte hun når det er, men vi får jo ikke gå i tog.
Og det er kanskje sant, men jeg jobber iherdig for at de to eldste skal og i så fall skal jeg, og da kan hun evt gå med meg. De to eldste spiller i korpset, og jeg er leder i korpset. I fjor ble en avgjørelse tatt i en presset tid og over mitt hode (vi er ikkes tort nok korps til å gå selv, så vi går sammen med voksenkorpset) og det ble til at vi kjørte fra sted til sted, og spilte ulike steder i bygda.
Og speideren gikk flaggborg hele veien.
Det skal være heftig mye smitte for at et korps ikke kan gå, med 2 meters avstand til sidene og frem og bak, og spille gjennom bygda.
At ikke skolen og barnehagen kan gå i klynger bak, DET er en annen sak, desverre. Men jeg tror både musikantene og bygda ahr godt av at korpset spiller gjennom bygda 17. mai.
Så, ovenfor ungene er jeg klar på at jeg ikke kan love at vi kan dra og treffe den nye fetteren deres i påsken, men jeg håper. Jeg er klar på at jeg ikke vet hvordan sommeren blir, men det skal mye til at vi ikke kan dra på camping, og høyst trolig besøke besteforeldrene (ikke risikogruppe, under 65 år) men jeg lover ikke. For vi vet ikke. Men når tiåringen ble skremt av å høre om økende smitte både nasjonalt og delvis lokalt, så var det greit å kunne roe henne med at vaksinene kommer, flere uke for uke (nåja, AZ halvverer leveranse neste uke så det blir vel mindre uke 11 enn uke 10, men det skal angivelig komme mer i 12 og 13) og at livet SKAL bedre seg fremover. Men ja, å nevne mai var et bomskudd, hennes tidsperspektiv tilsa ikke at det er så snart som det er i mitt hode
Jeg er så glad for at datteren min er for liten til å forstå dette her..
Det er tungt for oss, så klart, men verre for barna.
Helt klart en fordel at barna er så små at de ikke skjønner ja, for uansett hvor tungt dette er for oss, så er det tyngre for barna. Usikkerheten, tidsperspektivet, og at de jo faktisk RAMMES såpass. Hjemmekontor for meg går helt fint, hjemmeskole for dem er slett ikke det samme.
Sitter her med vondt i magen.
Har hørt helikopter og her flere ganger i kveld uten å finne ut hvorfor.
Sist jeg hørte helikopter her hele kvelden var fra romjulen og litt ut i januar....
Har hørt helikopter og her flere ganger i kveld uten å finne ut hvorfor.
Sist jeg hørte helikopter her hele kvelden var fra romjulen og litt ut i januar....
Sannsynligheten for 17.mai tog hos dere er nok større enn her i Oslo. Kjipe for barna mine er at vi har en del eldre slektninger som bor langt unna. Og jeg vet helt ærlig ikke om de lever neste gang vi har lov til å møte dem igjen. Også hjelper det lite å forklare at vaksinene kommer når de ikke kommer til de vi kjenner som trenger dem.
Det er litt både og.Jeg er så glad for at datteren min er for liten til å forstå dette her..
Det er tungt for oss, så klart, men verre for barna.
Barna setter stor pris på at det ofte er noen hjemme når de kommer hjem fra skolen.
Samtidig kan de ikke se besteforeldre så ofte og mindre fritidsaktiviteter
Definitivt.. Ungene til søstra mi forstår mer, kanskje ikke han yngste, for han blir 3 i Oktober.
Men lille frøkna mi er jo bare 21 mnd gammel. Ja, teit å tenke mnd kanskje, men du vet.. Så lenge hu er under 2 går det greit i hodet.
Ja, og det savner liksom ikke min, og det er veldig greit egentlig.
Ooof si ifra når du vet hva det kommer av.
Håper det er ufarlig
du går nok bort fra mnd etter et par år. Eller et par unger, det gikk på "litt over året, snart halvnanet, drøyt halvannet, snart to" med jentene. Eldste var nok i mnd til han var i alle fall 18 mnd
Vi har jo helt andre forhold her ja (Men også i Oslo bør jo korps kunne spille i gatene lokalt der de ligger? De trenger ikke alle gå i det samme toget? Men rundt i skolekretsen? )
De eldste slektningene mine har, de bor her. Den eldste er min bestemor, hun er fullvaksinert, men når de får treffe henne handler mer om hennes psykiske tilstand, vi er i den tiden da min bestefar hadde brusdag, de hadde bryllupsdag etc, så det er ne tung tid for henne og hun sliter psykisk, angst og depresjon bl.a. Hun bor ikke hjemme lenger og er fullvaksinert.
Neste på lista er mine foreldre, som ikke er vaksinert enda, de er i gruppe 4, så med endret tilrådming forn AZ nå så starter vel kommunen på den gruppen snart, bortsett fra at AZ ikke leverer så mye da... Men mine foreldre velger nå å se ungene mer og mer rett og slett.
Svigers som bor langt unna får ikke vaksinen før om lenge, de er vel gruppe 6 eller noe sånn. Men det er rimelig sikkert at de lever neste gang vi kan reise ja. Det er mer sårt at vi ikke får besøkt den nye nevøen min, til sommeren er han et halvt år, ikke helt liten baby lenger.
Det gir seg nok så snart hu fyller 2. men den 13 kommer jeg liksom alltid til å tenke at nå er hu en mnd eldre, samme som at den 9 tenker jeg da har vi vært gift i enda en mnd ja.
Den 12 er bare vond egentlig hver mnd.
12 mars ble hunden min født. 12 mai døde hun, 11 år gammel. Og 12 januar året etter at hu døde så ble jeg jo skadet for livet. Det er bare hjernen min som tenker på det liksom.
Og bursdagsfeiringer som ikke blir som de skulle vært/ikke blir. Og mindre sosialt samvær. (Ja, unger i samme klasse har lov å beslke hveradnre, og vi forholder oss ikke til den strenge 1-2 lekevenner som det var i fjor, men særlig yngste som er sånn at de tmå organiseres av foreldre og fraktes, og evt være med, så skjer det ikke i særlig grad nå)
Vi blir muligens å spørre pappa om han kan hente og kjøre oss frem og tilbake, så vi kan feire i hagen til søstera mi, bare den lille familien vår på... 12 tror jeg?