29+0!
Termin: 12.06.2018
Kjønn: Gutt
Neste kontroll: Vekstkontroll om 20 dager, og kontroll hos jordmor om 11 dager
Status jobb: Fortsatt delvis på svangerskapspenger og delvis i jobb, akkurat passe mengde der.
Ser ikke ut som det vil bli behov for sykemelding heller, men jeg jobber jo ikke mer enn 40% (resten dekkes av svangerskapspenger) og kan tilrettelegge som jeg vil selv med mye hjemmekontor etc.
Vektendring: 10,4 kg er det jaggu meg. Startvekt på 81,5, og nå denne uka stoppa vekta på 91,9. Håper største vektoppgangen er unnagjort altså, for det her går litt raskere opp enn jeg hadde sett for meg altså.
Kjenner du liv: Ja.
Plager: Fortsatt litt bekkenplager, men føler akupunkturen har hjulpet, og så bruker jeg gåstaver når jeg går tur og går aldri med alle tre hundene samtidig alene. Når mannen er med er det ikke alltid jeg holder i båndet til noe hund heller, føles litt rart.
Kosthold: Tja, noen dager bra andre dager ikke, er ei stund siden sist runde med ulvehunger. Er dog veldigveldig "matlei", finner ikke på noe til middag og mannen er ikke spesielt hjelpsom der heller. Idag ble det to pølser i brød til middag, supersunt og kjempegodt. Not.
Må se om jeg ikke finner noe inspirasjon og lyst til å lage noe bedre. I forgårs hadde vi kyllingwok da, en av få dager jeg faktisk kom på noe jeg hadde lyst på. Har jo ikke lyst på noe usunt heller av middagsmat, det er jo litt merkelig.
Humør: Er visst litt hormonell og variabel, gråter lett og fyrer meg lett. Skylder på dårlig søvn.
Mannen er heldigvis forståelsesfull og legger til rette for at jeg får hvilt. Han har vel funnet ut at det er god overlevelsesstrategi!
Innkjøp: Ingenting nå, og det eeeer så kjedelig! I dag surfa jeg bæretøy, og det er jo så mye fint. Men koster jo litt, så venter med det.
Tanker om fødselen: Gleder meg til den er overstått og vi kan begynne det nye livet. Er ikke like oppsatt på igangsetting før tiden, bare jeg vet det kan vurderes om jeg er moden og er sliten og dør av bekymring. MEN, jeg vil ikke gå over termin, det er uaktuelt og der endrer jeg ikke mening gitt. Jeg håper han bestemmer seg for å komme av seg selv mellom 37+0 og 38+0 da, for det beste er om fødselen går av seg selv, uten igangsetting. Samtidig så tror jeg muligens det blir veldig stressende siste uker med mye nerver. Tiden vil vise. Vi skal i alle fall inn til flere samtaler og se hva vi kommer frem til. En dag så syns jeg å gå til termin høres greit ut, mens andre dager høres det helt forferdelig ut - så ja. Vinglepetronella her! Ellers så tar jeg smertelindring og sånt litt som det kommer, har ikke motforestillinger mot det eller noe ønske om å kjenne på "urkvinnen" i meg.
Ellers har jeg begynt å legge på plass klær, og er i redebyggingsmodus. Skulle gjerne fått alt på stell nå tvert, men begrenser seg jo litt når jeg blir fort sliten og har endel andre ting som skjer på kveldstid og i helger. Har enda ikke fått avgårde søknaden om foreldrepenger, men har i alle fall klart terminbekreftelsen og inntektsopplysningsskjemaet er fylt ut. Mangler bare sjefens underskrift og at det scannes inn. Fikk også en god nyhet i går, og det er at jobben betaler ut foreldrepengene i permisjon, så da trenger jeg ikke å bekymre meg over saksbehandlingstiden til NAV (som er på 12 uker, og det bare er 8 uker og noen dager til permisjonen starter!), og at det skal gå tregt å få utbetalinger etc. Søknaden er ferdig utfylt omtrent, så mangler bare å laste opp de vedleggene så kan den sendes. Vi endte opp med 80% dekningsgrad. Vi taper jo noen kroner på det, men da kan vi ta ut noe ferie samtidig og fortsatt komme oss til barnehagestart uten problem, og uten å måtte ta ulønna permisjon.
Føles litt rart å ha kommet så langt at jeg skal søke om foreldrepenger. Litt uvirkelig på en måte.