Fantastisk! Så glad på dine vegne Skjønner godt at du vil ha en UL til før OUL! Jeg hadde også en i mellom de to
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Ja jeg har heller aldri ventet. Tenkte alltid at jeg skulle det når jeg var yngre da, men når jeg sto oppi det så ville jeg at alle skulle få vite det Hehe ja man må nesten planlegge hvordan det skal fortelles før man bli gravid sånn at man faktisk har alt klart til man får positiv test Jeg fortalte også umiddelbart at jeg var gravid til våre nærmeste. Men klarte faktisk å få sydd t-skjorte hvor det sto storebror på t-skjorta samme dag også bakte vi blandt annet boller for å fortelle at vi hadde boller i ovnen med storebror i bildet. Men nyheten gikk ut samme dag som jeg fikk den Og jeg prater jo ennå om sist gang jeg fikk positiv test fordi det var jo en stor opplevelse, selv om jeg mista. Og det er jo en av de 3 gangene jeg har klart å bli gravid. Så tenker det bør jo få telle på lik linje som alle andre opplevelser man har. Også er det jo gøy å høre hvordan man deler nyheten daVeldig glad og lettet for at alt ser så fint ut
Storebror og de nærmeste venner+familie vet det valgte å være åpen selv om det var tidlig. Tenkte det er godt med støtte dersom det ikke gikk veien. Til svigermor (altså hans mor) spurte samboer bare litt sånn nonsjalant over lunsj om hun var klar til å bli farmor hadde tenkt å gjøre mer ut av det men vi klarte ikke vente
FantastiskTenkte jeg skulle skrive en liten graviditetsoppdatering, også prøve å gjøre det ukentlig Litt kjedelige oppdateringer enda kanskje, men det får gå
Gravidoppdatering: 13+3
Termin: 4 mars
Igjen til termin: 189 dager!
Graviduke: 13+3
Trimester: inngangen til 2 trimester
Symptomer:
Litt ømme pupper enda, magen vokser, tisser oftere, andpusten og fortsatt litt trøtt. Ellers er formen betraktelig bedre, og sånn håper jeg den fortsetter.
Neste JM/legetime:
tirsdag 29/8 til jordmor, rask visitt til lege 31/8 for å skrive ned resultatene på blodprøvene på helsekortet
Kjønn:
det ble gjettet på jente ved toul, men vi får se magefølelsen sier jente!
Navn:
har noen forslag klart til jente, verre med guttenavn
Utstyr som gjenstår:
Aaalt! Har vel dundyne og noe strikk etter første, ellers mangler vogn, bilstol, seng og madrass ++
Mage:
Den har poppet synes jeg! Andre tenker nok jeg bare har kosa meg i sommer
Vektendring:
Ved sist kontroll var det -1 kg, tror den er på plass igjen nå.
Aktivitet i magen:
Masse, men ikke som jeg kjenner enda
Tungt:
Bare puppene foreløpig
Kynnere:
Nei, men kjenner av og til at livmor vokser
Barnerom:
Må pusses opp, vi holder på med vaskerommet nå. Soverommet som må pusses opp helt blir eldste sitt, så på rommet han har nå trenger vi bare å male veggene i en annen farge.
Humør:
Opp og ned! Svinger, jeg føler ikke det svinger mer enn jeg er vant med, men det tror jeg han jeg bor med synes!
Plager:
Hvis jeg går mye på hardt underlag kjenner jeg det i bekkenet relativt raskt, og at det har begynt alt nå bekymrer meg litt
Sykehusbag:
Ikke pakket eller tenkt på
Tanker om fødsel:
Jeg gruer meg litt, kjenner jeg. Nå vet jeg jo at det gjør vondt, selv om jeg ikke husker hvor vondt. Forrige fødsel ble gjort i vann uten noen annen smertelindring. Tror jeg kan være mer åpen smertelindring nå i form av lystgass, epidural synes jeg fortsatt er skummelt. Tenker å skrive fødebrev når det nærmer seg, og ikke låse meg til noe. Ønsker å unngå revning og evt klipping. Slapp unna alt sist
Neste milepæl:
19 uker og OUL
Tror absolutt jeg skal sjekke ut hjelp til bekkenet, i dag har jeg vært skikkelig stiv i hoftene. Jeg har medfødt HD, så overrasket over at jeg ikke fikk bekkenløsning med første. Kroppen endrer seg stadig! Kiropraktor har jeg god erfaring med, kanskje jeg skal prøve osteopat også!
Få gjerne hjelp til bekkenet allerede nå. Fysio kan kanskje hjelpe nå når du er relativt lite plaget og bare trenger å forebygge; siden fysio ofte er billigere... men vil absolutt anbefale en eller annen terapeut som kan manipulere kroppen litt. (Fysioterapeuter tar jo ikke på pasientene, annet enn undersøkelse eller vise øvelser..) osteopat hjalp masse for meg; kiropraktor kan også hjelpe.
Kan også varmt anbefale å sjekke opp hypnobirthing; jeg synes positiv fødsel hjalp mye for egen del; men finnes flere kurs som omhandler mye av det samme. Hjalp meg å snu hodet, fra å være redd til å føde, til å glede meg.
Godt å høre UL har vært fin, blir godt å få en neste og! Kanskje de kan bekrefte kjønn da
Har hatt HD jeg også, men ikke alltid særlig ille bekkenløsning.. men liksom. Osteopaten satte nåler i setemuskulaturen min. Det var visstnok stram muskulatur der som gjorde at jeg fikk smerter i symfysen. For smertene forsvant. Merkelige saker.... Og sånne spenninger kan komme uten at man merker noe.Tror absolutt jeg skal sjekke ut hjelp til bekkenet, i dag har jeg vært skikkelig stiv i hoftene. Jeg har medfødt HD, så overrasket over at jeg ikke fikk bekkenløsning med første. Kroppen endrer seg stadig! Kiropraktor har jeg god erfaring med, kanskje jeg skal prøve osteopat også!
Har sett noen influencere bruke hypnobirthing! Tenker jeg skal Google og se litt på det ja. Med første gruet jeg meg ikke så mye, og siden alt gikk så fort rakk jeg ikke å bli redd heller, men hadde svært god effekt av avslapningsteknikker jeg lærte meg i forkant! Håper det kan være noe for meg, vil mye heller glede meg enn grue meg. Bare det å føle meg mer nøytral til det vil hjelpe en del.
Hvordan er det med deg?? Veldig koselig å «se» deg her inne igjen
Jøss, snodig hvordan kroppen henger sammen! Skal absolutt sjekkes ut, kjennes ikke ut som at jeg er veldig mye bedre i dag.. Dumt å gå med plager for lenge, svangerskapet er langt nok om ikke en skal ha mye vondt også.Har hatt HD jeg også, men ikke alltid særlig ille bekkenløsning.. men liksom. Osteopaten satte nåler i setemuskulaturen min. Det var visstnok stram muskulatur der som gjorde at jeg fikk smerter i symfysen. For smertene forsvant. Merkelige saker.... Og sånne spenninger kan komme uten at man merker noe.
Alt fint her, er stort sett bare inne og scroller kjapt inne på forumet Lille er over 7 uker nå, og legger på seg i et rasende tempo. tiden går litt fort og sakte samtidig for tiden. Har masse prosjekter gående som ikke omhandler baby, og jeg får jo strengt tatt ikke gjort noe av det.. men men.
Jøss, snodig hvordan kroppen henger sammen! Skal absolutt sjekkes ut, kjennes ikke ut som at jeg er veldig mye bedre i dag.. Dumt å gå med plager for lenge, svangerskapet er langt nok om ikke en skal ha mye vondt også.
Den første tiden er kanskje ganske preget av å komme inn i nye rutiner og ikke minst utviklingssteg og sånt for den minste og de andre barna og selvsagt Kan se for meg at det er mye man ønsker å gjøre, men at tiden ikke helt strekker til Er så spent på tiden når baby er kommet til verden, det blir en omveltning her med en liten en i hus igjen etter så mange år
Så bra du hadde god effekt av det! Da må jeg bare prøve det ut, tenker jeg! Har hatt problemer med korsrygg/haleben område tidligere også, og vet jeg har stramme sener i beina, så kanskje dumt å ikke prøve.Ja, er mye muskler som er forbundet med andre muskler og leddbånd visst. For meg var jo det han drev med, magi!
Ja altså, babyen her er egentlig null problem. I blant litt sur og urolig på kveldene, men det er helt ok. Men jeg har jo ei på straks to og. Og toddlere er krevende, rett og slett. Så dagene går i ett
Hun er heeeeelt grusom sånnSå bra du hadde god effekt av det! Da må jeg bare prøve det ut, tenker jeg! Har hatt problemer med korsrygg/haleben område tidligere også, og vet jeg har stramme sener i beina, så kanskje dumt å ikke prøve.
Aah the terrible twos!! «Hver alder har sin sjarm» er blitt et mantra hos meg, særlig da jeg var alene med trassbarnet. Lov å bli sliten av det. Ja man har valgt selv og ja man er glad i barna sine, men det er krevende absolutt. Også er de jo OVERALT! Plutselig henger de i gardina og i det du snur deg for å si «stopp med det der» så er de bortpå og trykker på alle de spennende knappene på et eller annet kjøkkenapparat
Hun er heeeeelt grusom sånn
Altså, jada, verdens skjønneste frøken, og veldig snill og omsorgsfull! Men også VELDIG utforskende og nysgjerrig. Noe som gjør henne relativt smart. Hun har f.eks skjønt hvordan man henter stoler for å komme seg høyere opp på benker osv... Og trykker på ALT. Men altså. Man lærer jo mye at å forske. Det er bare innmari slitsomt å prøve holde huset i orden og ungene i live, når man har en sånn i hus. for det virker jo som om de aktivt prøver ta livet av seg
Hahaha det er jo egentlig veldig positivt da denne nysgjerrigheten, men guri jeg skjønner at du blir sliten hus i orden er nesten umulig når man har kjøkkenhjelp som drar alt UT av skuffer og skap, også skal de ha ALLE lekene på bord og gulv, men aldri røre de før man rydder de vekk.
Først, gratulerer så mye med graviditeten!! Har lest at du har hatt litt av en reisevei for å komme dit...14+3
Nå kommer det noe grafisk beskrivelse av urin og lukt, ikke les videre om det ikke er noe for deg
Har en periode nå tenkt at urinen er svært mørk, og i tillegg har det luktet litt ammoniakk. Jeg er en googler, og googlet meg frem til at det kan komme av at man er dehydrert, spist for mye salt mat og evt at man lekker litt rett og slett, eeeller at man kan ha UVI. Det sto en del andre ting og selvsagt, men ut i fra mine «symptomer» nå så passet dette best og gir og mest mening fordi jeg i ca 4 uker hverfall knapt fikk i meg noe annet enn salt kjeks og drakk nok for lite væske.
I dag er lukten ikke fullt så ammoniakk, mindre sterk. Jeg sa til legen torsdag at jeg gjerne ville prøve å øke vanninntak ila helgen og se om det hjalp og noe hjalp det jo, men likevel tror jeg kanskje jeg skulle ha sendt inn en urinprøve bare for å ha gjort det.. For to uker siden levere jeg en prøve hvor det sto de fant «noe» men ikke konkluderte videre og ikke sendte de videre heller da det kunne være bakterie fra huden..
Jeg er så forvirra, for ved bakteriell vaginose lukter det jo råtten fisk, så det kjenner jeg igjen. De siste gangene jeg har hatt UVI har jeg hatt skikkelig vondt + hyppig vannlating, nå er det nesten omvendt og jeg har jo heller ikke vondt når jeg tisser. Det klør litt i huden rundt noen ganger, men sopp har jeg jo og hatt flere ganger enn jeg kan telle på en hånd tror jeg, så det og pleier jeg å kjenne igjen. OGSÅ tenker jeg at okei, nå er jeg gravid. Det er store hormonforandringer oppå alt, så kanskje det er det, eller er det at nettopp disse hormonendringene og kroppen fungerer på andre ting enn å gi symptomer på plager?? Ah jeg har overanalysert dette en stund kjenner jeg.. Hadde heller ingen utslag på Sticks hos jordmor da jeg var der noen dager etter legetimen. Var hos jordmor 29/8.
Jeg vil helst vente til i morgen, men er redd for hva det evt vil gjøre med baby, så jeg får ringe inn nå og høre hva vi gjør..
Har til og med kvalmen og alikevel tenker jeg sånn som deg er nok mye hormonstyrt som du sier, regner med spirene våre vokser som bare det!Litta urin-update og noen tanker som må ned på «papir».
Jeg ringte ikke legen, da farge og lukt er betraktelig bedre i dag. Da ser jeg an litt til. Ammoniakklukten er vekk.
I helgen bestilte jeg doppler (nei, jeg husker ikke hvilken dag ) og det er jeg glad for nå, særlig og at den allerede er sendt. Kvalmen er borte, igjen, og det har vært godt helt til i dag. I dag tenker jeg at nei, nå har sikkert baby dødd der inne. Og det er helt ut av det blå at den tanken kommer, men den er vanskelig å kvitte seg med. Altså så teit?! Jeg føler meg gravid, jeg ser jo magen liksom, og kjenner pusten er like tung til tider. Ingen blødning, ingen antydning til at noe er galt. Sier til meg selv at det er HELT VANLIG at symptomene (kan) avtar når man kommer lenger i svangerskapet, men jeg skal innrømme at disse første ukene har vært tøffere enn jeg trodde til tider. Kjenner jeg er enda mer glad jeg har bestilt en ul den 18, det er 14 dager til og det tror jeg er overkommelig. Kanskje klarer jeg å kjenne noe innen den tid også, det hadde jo vært et drømmescenario!
Må huske på det jeg har lært, at tanker er som skyer. De kommer, man ser på de også flyr de sin vei samtidig som en ny sky er på vei. Sånn er det med tanker også. Det trenger ikke være mer enn det, og jeg trenger ikke gjøre de skumle. Noe ligamentsmerter og nå kjenner jeg, så da er det liv da. Får vi tru. Åh orker ikke meg selv noen ganger.. Skal gi meg litt slækk, det er mye hormoner ute på tur.