Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Gratulerer med baby Krysser fingrene for at alt går bra videre!Vil bare oppdatere og si at lillesøster ble født i dag tidlig. Hadde rier i 30 timer før det endelig bikka over 4 cm og da gikk det fort.
Fikk epidural fordi jeg var så utslitt og skjønner nå at de to timene jeg fikk hvile før pressriene mest sannsynlig redda livet til lillemor. Morkaka løsna under pressriene og kom ut i deler samtidig som babyen. Ho hadde nesten ikke puls da ho først kom ut og alt stod på meg. Samla de siste kreftene jeg hadde og pressa til jeg nesten kasta opp. Skumleste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Morkaka så ikke ut og hadde store hull, rifter og infarkter. Den var tykk på en side og flat på den andre. Før pressriene kom sjekka de med ultralyd da de var redde for at morkaka delvis lå foran livmorhalsen. At kroppen min forsiktig hadde jobba seg mot 3 cm rier i 30 timer var veldig heldig da morkaka mest sannsynlig hadde kollapset fort ved sterke rier. Fikk store blødninger da det åpnet seg mot 10 cm og på 9 cm måtte jeg bare begynne å presse.
Ingen andre enn jeg kunne fått henne ut fortere og keisersnitt hadde de ikke rukket. Hun var rosa og fin i fargen, men hadde bæsjet i fostervannet så ho var tydelig stressa. En vene i navlesnoren kollapset også. Denne jordmora hadde jeg forrige helg og var den eneste som mente at denne babyen måtte ut. Alle andre ønsket å ha henne inne så lenge som mulig, men selv hadde jeg en følelse av at ho må ut. Morkaka hadde kunnet kollapse når som helst og hadde ikke holdt mange dagene til så jeg syns det er skummelt at legene kan tillate noen å gå med store blødninger i så mange uker. Flere av de trodde også at det ikke var morkaka som var problemet.
Sprøtt hvordan morsfølelsen ofte er rett. Nå ligger hun i kuvøse og er stabil, men vi er forberedt på at hun kan bli mindre stabil de første dagene. Har så vidt fått se henne og snart skal jeg inn og få ha henne på brystet. Alle her sier hun har hatt englevakt
Gratulerer så mye med baby! For noen tøffe uker dere har hatt! Hvor langt kom du i svangerskapet? Krysser fingrene for at alt går problemfritt framover for den lille! <3
Gratulerer så mye Kom litt tårer i øynene da jeg leste dette, har vært bekymret i flere uker for dere Takk og lov at det gikk «godt» under fødselen og krysser fingrene for at det fortsetter sånn. Hvor mye veier hun? Var størrelsen god i forhold til svangerskapslengde? Syntes det er helt sykt at du fikk gå så lenge med såpss blødninger og er oppriktig skremt at morkaken var i såpass dårlig forfatning. Håper du oppdaterer oss jevnlig, ser det er mange fler enn meg som tenker på dereVil bare oppdatere og si at lillesøster ble født i dag tidlig. Hadde rier i 30 timer før det endelig bikka over 4 cm og da gikk det fort.
Fikk epidural fordi jeg var så utslitt og skjønner nå at de to timene jeg fikk hvile før pressriene mest sannsynlig redda livet til lillemor. Morkaka løsna under pressriene og kom ut i deler samtidig som babyen. Ho hadde nesten ikke puls da ho først kom ut og alt stod på meg. Samla de siste kreftene jeg hadde og pressa til jeg nesten kasta opp. Skumleste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Morkaka så ikke ut og hadde store hull, rifter og infarkter. Den var tykk på en side og flat på den andre. Før pressriene kom sjekka de med ultralyd da de var redde for at morkaka delvis lå foran livmorhalsen. At kroppen min forsiktig hadde jobba seg mot 3 cm rier i 30 timer var veldig heldig da morkaka mest sannsynlig hadde kollapset fort ved sterke rier. Fikk store blødninger da det åpnet seg mot 10 cm og på 9 cm måtte jeg bare begynne å presse.
Ingen andre enn jeg kunne fått henne ut fortere og keisersnitt hadde de ikke rukket. Hun var rosa og fin i fargen, men hadde bæsjet i fostervannet så ho var tydelig stressa. En vene i navlesnoren kollapset også. Denne jordmora hadde jeg forrige helg og var den eneste som mente at denne babyen måtte ut. Alle andre ønsket å ha henne inne så lenge som mulig, men selv hadde jeg en følelse av at ho må ut. Morkaka hadde kunnet kollapse når som helst og hadde ikke holdt mange dagene til så jeg syns det er skummelt at legene kan tillate noen å gå med store blødninger i så mange uker. Flere av de trodde også at det ikke var morkaka som var problemet.
Sprøtt hvordan morsfølelsen ofte er rett. Nå ligger hun i kuvøse og er stabil, men vi er forberedt på at hun kan bli mindre stabil de første dagene. Har så vidt fått se henne og snart skal jeg inn og få ha henne på brystet. Alle her sier hun har hatt englevakt
Gratulerer så mye Kom litt tårer i øynene da jeg leste dette, har vært bekymret i flere uker for dere Takk og lov at det gikk «godt» under fødselen og krysser fingrene for at det fortsetter sånn. Hvor mye veier hun? Var størrelsen god i forhold til svangerskapslengde? Syntes det er helt sykt at du fikk gå så lenge med såpss blødninger og er oppriktig skremt at morkaken var i såpass dårlig forfatning. Håper du oppdaterer oss jevnlig, ser det er mange fler enn meg som tenker på dere
Gratulerer så myeVil bare oppdatere og si at lillesøster ble født i dag tidlig. Hadde rier i 30 timer før det endelig bikka over 4 cm og da gikk det fort.
Fikk epidural fordi jeg var så utslitt og skjønner nå at de to timene jeg fikk hvile før pressriene mest sannsynlig redda livet til lillemor. Morkaka løsna under pressriene og kom ut i deler samtidig som babyen. Ho hadde nesten ikke puls da ho først kom ut og alt stod på meg. Samla de siste kreftene jeg hadde og pressa til jeg nesten kasta opp. Skumleste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Morkaka så ikke ut og hadde store hull, rifter og infarkter. Den var tykk på en side og flat på den andre. Før pressriene kom sjekka de med ultralyd da de var redde for at morkaka delvis lå foran livmorhalsen. At kroppen min forsiktig hadde jobba seg mot 3 cm rier i 30 timer var veldig heldig da morkaka mest sannsynlig hadde kollapset fort ved sterke rier. Fikk store blødninger da det åpnet seg mot 10 cm og på 9 cm måtte jeg bare begynne å presse.
Ingen andre enn jeg kunne fått henne ut fortere og keisersnitt hadde de ikke rukket. Hun var rosa og fin i fargen, men hadde bæsjet i fostervannet så ho var tydelig stressa. En vene i navlesnoren kollapset også. Denne jordmora hadde jeg forrige helg og var den eneste som mente at denne babyen måtte ut. Alle andre ønsket å ha henne inne så lenge som mulig, men selv hadde jeg en følelse av at ho må ut. Morkaka hadde kunnet kollapse når som helst og hadde ikke holdt mange dagene til så jeg syns det er skummelt at legene kan tillate noen å gå med store blødninger i så mange uker. Flere av de trodde også at det ikke var morkaka som var problemet.
Sprøtt hvordan morsfølelsen ofte er rett. Nå ligger hun i kuvøse og er stabil, men vi er forberedt på at hun kan bli mindre stabil de første dagene. Har så vidt fått se henne og snart skal jeg inn og få ha henne på brystet. Alle her sier hun har hatt englevakt