En siste lille oppdatering fra oss
I morgen er dagen jeg aldri trodde skulle komme. Et utrolig langt, grusomt, fantastisk, skremmende og vakkert kapittel er avsluttet. I morgen får vi endelig ta med lille dukka vår hjem. Det føles helt uvirkelig og jeg klarer ikke fatte at vi skal hjem og ha en hverdag hjemme. Kan heller ikke fatte at det har gått så bra til tross for alt som kunne ha skjedd. Det har aldri vært komplikasjoner eller utfordringer og lillemor har vokst seg stor og sterk. Har nå blitt 35 svangerskapsuker, 2.4 kg og 46 cm. Imorgen skal vi endelig være sammen alle 4 og storebror får endelig møte lillesøster. Tror ikke de som ikke har opplevd å ligge innlagt med prematurt barn i ukesvis adskilt fra familie og barn kan forestille seg gleden av å endelig ha krysset målstreken. Den er enorm