Kraftig blødning uke 27

[Bkno4177210]

Hei! Ønsker å lufte tankene mine her inne og lurer på om andre enn meg har lignende opplevelser.

Er gravid med nr 2 og i uke 27. Første svangerskap gikk plettfritt, andre har gått greit til nå sett bort ifra mer vondt i bekken og hofte (har hofteskade).

For en ukes tid siden våknet jeg på natta med smertefulle kynnere og fikk ikke sove. Fra den dagen har jeg omtrent hatt konstante mensmurringer og når jeg ikke har murringer, har jeg smertefulle kynnere. Tok det opp med jordmor 2 dager etter det startet og hun sjekket meg for urinveisinfeksjon, noe jeg ikke hadde. Fredag hadde jeg så kraftige og smertefulle kynnere at jeg trodde det var rier. Måtte legge meg ned og puste meg igjennom. Jeg har født før så jeg vet hvordan rier er, og må si at dette ikke var langt unna (ikke de mest smertefulle da).

Ringte sykehuset og kom inn for en sjekk. Ingen tegn til modning av livmorhals og ingen tegn til fødsel. Fikk bare beskjed om å følge med på om kynnerne ble regelmessige. Helga gikk og jeg fikk på nytt vonde kynnere (ikke så vonde som fredag, men vonde). Hadde masse murringer.

Tirsdag morgen våknet jeg med blod i trusa. Jeg ble redd og ringte sykehuset og kom på nytt inn til sjekk. Samme jordmor sjekket meg denne gangen også med innvendig og utvendig ultralyd og kunne se at blødningen hadde stoppet, baby hadde det bra og det var ingen tegn til fødsel. Fikk beskjed om at om jeg begynne å blø igjen skulle jeg komme tilbake.

Dro hjem, sov 3 timer og våkner av at jeg blødde igjennom. Ringte sykehuset på nytt og kom tilbake. Møtte samme jordmor som hadde undersøkt meg i gangen og hun var forundret og skjønte ikke hva som kunne være grunnen. Hun hadde jo sjekket meg to ganger nå og alt så bra ut.

Ble sjekket av ny jordmor som så at jeg blødde fra åpningen til livmorhalsen. Hun kunne heller ikke finne noe annet galt eller tegn til fødsel/modning. Jeg ble innlagt på sykehuset til observasjon og fikk beskjed om å si ifra om jeg fikk smerter, blødde mer eller kjente mindre liv. Kvelden gikk og jeg blødde jevnt og trutt, som en menstruasjonsblødning.

Jeg la meg og sov dårlig den natta. Hadde murringer og kjente at blodet rant. Våknet kl 6 og i det jeg reiste meg opp raste blodet ned beina mine og ut på gulvet. Nattbindet var overfylt og blodet sildret. Joggebuksa mi var også full av blod. Jeg ringte på og jordmor kom og hentet bindet mitt. Jeg kom rett inn til ny jordmor som undersøkte meg med innvendig og utvendig ultralyd for 4.gang på få dager. De tidligere jordmødrene som undersøkte meg ville at nye «friske» øyne skulle se om de kunne se noe de ikke selv så.

Jordmor var forundret. Hun sjekket livmorhals, navlestreng, fostervann, morkake... alt så bra ut. Morkaka lå på bakre vegg opp fra livmorhalsen.

De skjønner ikke hvorfor jeg blør. De spør om jeg har født før, noe jeg svarer ja på. Jeg har ikke opplevd blødninger tidligere. Det er ingen tegn til fødsel, men likevel, her ligger jeg og sildrer. Blør enda aktivt, noe mindre enn i morges, men det er friskt, rødt blod.

Venter på svar på en blodprøve de tok for å sjekke om det er en infeksjon. Blir bekymret. Kan ikke være bra å blø så mye? Har nå blødd konstant i over 30 timer. Har ikke lenger veldig vonde kynnere, bare masse murringer...

Noen med lignende opplevelse og som kan gi noen råd?

 

[AttpåSkatt2018]

Jeg hadde det sånn fra uke 30 sist til jeg fødte i uke 34. Ut og inn av sykehuset, de fant ingen årsak. Viste seg ved fødsel å være begynnende morkakeløsning, og det var et digert hematom mellom morkake og livmorveggen som tømte seg med mer elle mindre jevne mellomrom. Morkaka løsnet helt under fødsel. I ettertid har jeg lest meg frem til at dette ikke er så lett å oppdage på UL, da hematomer gjerne har samme farge som morkaka på skjermen...

 

[Greenmom]

Jeg opplevde også blødning i svangerskapet som kom fra livmorhalsen. Ikke like voldsomt som deg. De fant ikke ut hvorfor jeg hadde blødning. Jeg fødte normalt til termin.

Ønsker deg lykke til. Håper alt er fint med deg og den lille.

 

[Bkno4177210]

Jeg hadde det sånn fra uke 30 sist til jeg fødte i uke 34. Ut og inn av sykehuset, de fant ingen årsak. Viste seg ved fødsel å være begynnende morkakeløsning, og det var et digert hematom mellom morkake og livmorveggen som tømte seg med mer elle mindre jevne mellomrom. Morkaka løsnet helt under fødsel. I ettertid har jeg lest meg frem til at dette ikke er så lett å oppdage på UL, da hematomer gjerne har samme farge som morkaka på skjermen...

Starta fødselen naturlig i uke 34? Tusen takk for svar!

 

[Bkno4177210]

Jeg opplevde også blødning i svangerskapet som kom fra livmorhalsen. Ikke like voldsomt som deg. De fant ikke ut hvorfor jeg hadde blødning. Jeg fødte normalt til termin.

Ønsker deg lykke til. Håper alt er fint med deg og den lille.

Takk! Alt står heldigvis bra til med lille i magen enn så lenge

 

[AttpåSkatt2018]

Starta fødselen naturlig i uke 34? Tusen takk for svar!

Ja den startet spontant, mest sannsynlig pga løsningen

 

[Bkno4177210]

Ja den startet spontant, mest sannsynlig pga løsningen

Uff... kanskje det er noe lignende jeg har? De har ikke sagt noe om evt hematom. Burde jeg ta det opp? Liker ikke å belære leger Jeg blør fortsatt.. Og får ikke reise hjem før det slutter. De tror ikke jeg skal føde nå iallefall for det er ingen tegn til det. Men jeg har mye murringer fortsatt og har blitt øm foran på magen.

 

[AttpåSkatt2018]

Uff... kanskje det er noe lignende jeg har? De har ikke sagt noe om evt hematom. Burde jeg ta det opp? Liker ikke å belære leger Jeg blør fortsatt.. Og får ikke reise hjem før det slutter. De tror ikke jeg skal føde nå iallefall for det er ingen tegn til det. Men jeg har mye murringer fortsatt og har blitt øm foran på magen.

Vil jo tro de må tenke i de baner når du blør såpass som du gjør? Rart de ikke sier noe om det... det høres jo ikke ut som lettblødende slimhinner akkurat, det blir det jo ikke sånne mengder av....
Tror jeg ville ymtet frampå jeg, trenger jo ikke være belærende av den grunn, du har all rett til å være bekymret og ville ha svar kan jo si du har lest om det eller kjenner noen som har opplevd det eller noe sånn, og at du er redd for at det skal være det? krysser fingra for deg hvertfall, og at de tar godt vare på deg!

 

[Bkno4177210]

Vil jo tro de må tenke i de baner når du blør såpass som du gjør? Rart de ikke sier noe om det... det høres jo ikke ut som lettblødende slimhinner akkurat, det blir det jo ikke sånne mengder av....
Tror jeg ville ymtet frampå jeg, trenger jo ikke være belærende av den grunn, du har all rett til å være bekymret og ville ha svar kan jo si du har lest om det eller kjenner noen som har opplevd det eller noe sånn, og at du er redd for at det skal være det? krysser fingra for deg hvertfall, og at de tar godt vare på deg!

Jeg hinta innpå det og sa at jeg hadde hørt om noen som hadde opplevd det du opplevde. Gynekologen sa at det kan være mulig det er noe sånt og eller morkake som løsner, at man ikke kan se alt på ultralyd. Hadde jeg vært nærmere termin hadde de satt meg igang, men iogmed at jeg bare er i uke 27, så vil de helst at jeg skal gå lenger.

Må være her til blødningen er under kontroll og hvis jeg skulle kjenne at noe ikke er riktig når jeg kommer hjem må jeg komme rett tilbake. Så det virker som om de har tenkt i de baner, men bare ikke informert meg. Hadde du store blødninger? Eller både små og store de 4 ukene før du fødte?

 

[AttpåSkatt2018]

Jeg hinta innpå det og sa at jeg hadde hørt om noen som hadde opplevd det du opplevde. Gynekologen sa at det kan være mulig det er noe sånt og eller morkake som løsner, at man ikke kan se alt på ultralyd. Hadde jeg vært nærmere termin hadde de satt meg igang, men iogmed at jeg bare er i uke 27, så vil de helst at jeg skal gå lenger.

Må være her til blødningen er under kontroll og hvis jeg skulle kjenne at noe ikke er riktig når jeg kommer hjem må jeg komme rett tilbake. Så det virker som om de har tenkt i de baner, men bare ikke informert meg. Hadde du store blødninger? Eller både små og store de 4 ukene før du fødte?

så bra de tar godt vare på deg! Regner med de kjører CTG regelmessig også da for å følge med på at baby har det bra?!

blødningene varierte litt i mengde her, blødde nok ikke så mye som du har gjort, men det fosset bra i perioder.

 

[Bkno4177210]

så bra de tar godt vare på deg! Regner med de kjører CTG regelmessig også da for å følge med på at baby har det bra?!

blødningene varierte litt i mengde her, blødde nok ikke så mye som du har gjort, men det fosset bra i perioder.

Ja, de sjekker iallefall hjertelyd ofte og kjenner på magen. Spør mye om blødning osv. Føler at de tar godt vare på meg. Blødningen avtar nå så kanskje jeg får komme hjem imorgen. Savner den lille gutten min hjemme nå

 

[Vela❤️]

Hei! Ønsker å lufte tankene mine her inne og lurer på om andre enn meg har lignende opplevelser.

Er gravid med nr 2 og i uke 27. Første svangerskap gikk plettfritt, andre har gått greit til nå sett bort ifra mer vondt i bekken og hofte (har hofteskade).

For en ukes tid siden våknet jeg på natta med smertefulle kynnere og fikk ikke sove. Fra den dagen har jeg omtrent hatt konstante mensmurringer og når jeg ikke har murringer, har jeg smertefulle kynnere. Tok det opp med jordmor 2 dager etter det startet og hun sjekket meg for urinveisinfeksjon, noe jeg ikke hadde. Fredag hadde jeg så kraftige og smertefulle kynnere at jeg trodde det var rier. Måtte legge meg ned og puste meg igjennom. Jeg har født før så jeg vet hvordan rier er, og må si at dette ikke var langt unna (ikke de mest smertefulle da).

Ringte sykehuset og kom inn for en sjekk. Ingen tegn til modning av livmorhals og ingen tegn til fødsel. Fikk bare beskjed om å følge med på om kynnerne ble regelmessige. Helga gikk og jeg fikk på nytt vonde kynnere (ikke så vonde som fredag, men vonde). Hadde masse murringer.

Tirsdag morgen våknet jeg med blod i trusa. Jeg ble redd og ringte sykehuset og kom på nytt inn til sjekk. Samme jordmor sjekket meg denne gangen også med innvendig og utvendig ultralyd og kunne se at blødningen hadde stoppet, baby hadde det bra og det var ingen tegn til fødsel. Fikk beskjed om at om jeg begynne å blø igjen skulle jeg komme tilbake.

Dro hjem, sov 3 timer og våkner av at jeg blødde igjennom. Ringte sykehuset på nytt og kom tilbake. Møtte samme jordmor som hadde undersøkt meg i gangen og hun var forundret og skjønte ikke hva som kunne være grunnen. Hun hadde jo sjekket meg to ganger nå og alt så bra ut.

Ble sjekket av ny jordmor som så at jeg blødde fra åpningen til livmorhalsen. Hun kunne heller ikke finne noe annet galt eller tegn til fødsel/modning. Jeg ble innlagt på sykehuset til observasjon og fikk beskjed om å si ifra om jeg fikk smerter, blødde mer eller kjente mindre liv. Kvelden gikk og jeg blødde jevnt og trutt, som en menstruasjonsblødning.

Jeg la meg og sov dårlig den natta. Hadde murringer og kjente at blodet rant. Våknet kl 6 og i det jeg reiste meg opp raste blodet ned beina mine og ut på gulvet. Nattbindet var overfylt og blodet sildret. Joggebuksa mi var også full av blod. Jeg ringte på og jordmor kom og hentet bindet mitt. Jeg kom rett inn til ny jordmor som undersøkte meg med innvendig og utvendig ultralyd for 4.gang på få dager. De tidligere jordmødrene som undersøkte meg ville at nye «friske» øyne skulle se om de kunne se noe de ikke selv så.

Jordmor var forundret. Hun sjekket livmorhals, navlestreng, fostervann, morkake... alt så bra ut. Morkaka lå på bakre vegg opp fra livmorhalsen.

De skjønner ikke hvorfor jeg blør. De spør om jeg har født før, noe jeg svarer ja på. Jeg har ikke opplevd blødninger tidligere. Det er ingen tegn til fødsel, men likevel, her ligger jeg og sildrer. Blør enda aktivt, noe mindre enn i morges, men det er friskt, rødt blod.

Venter på svar på en blodprøve de tok for å sjekke om det er en infeksjon. Blir bekymret. Kan ikke være bra å blø så mye? Har nå blødd konstant i over 30 timer. Har ikke lenger veldig vonde kynnere, bare masse murringer...

Noen med lignende opplevelse og som kan gi noen råd?

Hvordan går det med deg i kveld? Funnet ut noe mer?

 

[Bkno4177210]

Hvordan går det med deg i kveld? Funnet ut noe mer?

Hei! Hyggelig at du spør. Har ikke fått noen nye beskjeder eller info. Hadde mensmurringer som bygde seg opp kraftig utover kvelden igår. Ble veldig vonde. Fikk derfor ny ultralyd, men livmorhalsen var lang og lukket.

Legen sa jeg hadde bakterier i urinen (?) og at det kunne være disse som gjorde at jeg fikk murringer osv. Spurte om jeg hadde vondt for å tisse og vondt i ryggen, noe jeg ikke har. Begynte på antibiotika og fikk en smertestillende, men det var utrolig smertefulle murringer hele kvelden. Akkurat som jeg hadde hatt hele forrige uke før jeg begynte å blø, og den gangen fant ikke jordmor på helsestasjon noe tegn til urinveisinfeksjon. Syns det hele er merkelig. Legen nå virka ikke sikker på at det var grunnen til murringene, men «det kaaan være det» sa ho.

De har fortsatt ikke funnet grunnen til hvorfor jeg blør. Har roet seg veldig mye ned nå, men det kommer iblandt en god mengde friskt blod når jeg er på do, men ikke så ofte at det rekker å legge seg i bindet. Man kan kanskje gå og småblø sånn i dagesvis og ukesvis?
Ville så gjerne få reise hjem idag.. vet ikke om jeg får det siden jeg fortsatt blør litt.

Skal ha ny undersøkelse før jeg reiser hjem. Lurer på hvordan den neste tiddn blir. Gynekologen som var her igår var litt «hard» ikke veldig omsorgsfull. Virka nesten brydd da jeg spurte om mulig morkakeløsning. Ho sa jeg ikke burde være redd for det, men bare ha i bakhodet at jeg må komme tilbake om noe føles feil. Syns egentlig jeg har stor grunn til å være redd for det når jeg har vanvittig stor blødning som de ikke finner ut av.

En annen jordmor virka mye mer bekymra og sa at sånne murringer og smerter er absolutt ikke greit og at jeg må komme tilbake bare jeg kjenner litt vondt. Så veldig forskjellig fra de forskjellige her. Ikke alle har satt seg inn i historien min heller merker jeg. Er litt frustrerende å måtte forklare hver gang.

 

[Vela❤️]

Hei! Hyggelig at du spør. Har ikke fått noen nye beskjeder eller info. Hadde mensmurringer som bygde seg opp kraftig utover kvelden igår. Ble veldig vonde. Fikk derfor ny ultralyd, men livmorhalsen var lang og lukket.

Legen sa jeg hadde bakterier i urinen (?) og at det kunne være disse som gjorde at jeg fikk murringer osv. Spurte om jeg hadde vondt for å tisse og vondt i ryggen, noe jeg ikke har. Begynte på antibiotika og fikk en smertestillende, men det var utrolig smertefulle murringer hele kvelden. Akkurat som jeg hadde hatt hele forrige uke før jeg begynte å blø, og den gangen fant ikke jordmor på helsestasjon noe tegn til urinveisinfeksjon. Syns det hele er merkelig. Legen nå virka ikke sikker på at det var grunnen til murringene, men «det kaaan være det» sa ho.

De har fortsatt ikke funnet grunnen til hvorfor jeg blør. Har roet seg veldig mye ned nå, men det kommer iblandt en god mengde friskt blod når jeg er på do, men ikke så ofte at det rekker å legge seg i bindet. Man kan kanskje gå og småblø sånn i dagesvis og ukesvis?
Ville så gjerne få reise hjem idag.. vet ikke om jeg får det siden jeg fortsatt blør litt.

Skal ha ny undersøkelse før jeg reiser hjem. Lurer på hvordan den neste tiddn blir. Gynekologen som var her igår var litt «hard» ikke veldig omsorgsfull. Virka nesten brydd da jeg spurte om mulig morkakeløsning. Ho sa jeg ikke burde være redd for det, men bare ha i bakhodet at jeg må komme tilbake om noe føles feil. Syns egentlig jeg har stor grunn til å være redd for det når jeg har vanvittig stor blødning som de ikke finner ut av.

En annen jordmor virka mye mer bekymra og sa at sånne murringer og smerter er absolutt ikke greit og at jeg må komme tilbake bare jeg kjenner litt vondt. Så veldig forskjellig fra de forskjellige her. Ikke alle har satt seg inn i historien min heller merker jeg. Er litt frustrerende å måtte forklare hver gang.

Helt forkastelig at du ikke får mer informasjon. Om de tenker at det skal spare deg for unødig bekymring vil jeg tro det for de aller fleste ender motsatt. Og at folk i helserelaterte yrker og spesielt de som har med gravide og fødende ikke viser omsorg og medfølelse er hårreisende. Du kan be om annen jordmor eller gynekolog og ofte tar de hensyn til det, eller så endrer de oppførsel betraktelig når de vet at du ikke er fornøyd.

Forhåpentligvis så er det ikke noe farlig og dette går over så du kan reise hjem. Men dersom det er snakk om morkakeløsning så kan jo det resultere i HKS eller styrtfødsel. Har de satt lungemodningssprøyte på deg sånn i tilfelle? Eller tror de at det absolutt ikke er nødvendig?

Krysser og håper på at alt er som det skal og at du får gått gravid i minst ti uker til Håper du holder oss oppdatert

 

[Isla]

Jeg blødde nesten daglig fra uke 18 til 30. Ofte mer enn vanlig mens. Mye inn og ut av sykehuset, ambulanse å hele pakka. Trodde flere ganger det var morkakesvikt. Men de fant aldri ut hva blødningene kom av. Var alene og ingen sex så heller ikke det kom det av. Var skikkelig ubehagelig og veldig vanskelig ettersom jeg fikk beskjed om å forbrede meg på å miste Men han er en gutt på 10 år nå

 

[Bkno4177210]

Helt forkastelig at du ikke får mer informasjon. Om de tenker at det skal spare deg for unødig bekymring vil jeg tro det for de aller fleste ender motsatt. Og at folk i helserelaterte yrker og spesielt de som har med gravide og fødende ikke viser omsorg og medfølelse er hårreisende. Du kan be om annen jordmor eller gynekolog og ofte tar de hensyn til det, eller så endrer de oppførsel betraktelig når de vet at du ikke er fornøyd.

Forhåpentligvis så er det ikke noe farlig og dette går over så du kan reise hjem. Men dersom det er snakk om morkakeløsning så kan jo det resultere i HKS eller styrtfødsel. Har de satt lungemodningssprøyte på deg sånn i tilfelle? Eller tror de at det absolutt ikke er nødvendig?

Krysser og håper på at alt er som det skal og at du får gått gravid i minst ti uker til Håper du holder oss oppdatert

Kom heldigvis inn en ny lege idag som var ordentlig hyggelig og som tok seg tid til å forklare for meg. Det virker som om antibiotikaen roer ned murringene og blødningen avtar også, men jeg skal bli til i morgen for å være helt sikkert på at det roer seg.

Hun mente at det kan være blæra med urinveisinfeksjon som ligger og irriterer livmora litt og som fører til murringene og smertene. Dette har dog ingen sammenheng med blødningen som de ikke vet så mye om. Legen sa at det virker som om blødningen kommer innenfra livmor og kan komme fra morkaka eller en kant på morkaka som ligger og blør.

Jeg skal iallefall ha sluttet å blø før jeg reiser herfra og skal fortsette på antibiotika mot urinveisinfeksjon og få oppfølging på sykehuset framover pga blødningen.

Som sagt tidligere skal jeg komme tilbake om jeg skulle begynne å blø igjen eller få smerter. Tenker mye på fødselen nå. Er det ikke kritisk å få rier og føde naturlig om man har historie med store, uforklarlige blødninger og evt begynnende morkakeløsning? Er livredd for å skulle føde naturlig og begynne å styrtblø og evt få fullstendig morkakeløsning under fødsel. Er dette noe de ser an framover tro? Kan ikke skjønne at de skal finne ut så mye mer av disse blødningene da de ikke har funnet ut noe hittil til tross for 5 grundige ultralydundersøkelser både innvendig og utvendig av 4 forskjellige leger.

Skulle jo tro at med min historie og kraftige blødning, så tar de forholdsregler og tenker det værste og ikke tar sjansen på naturlig fødsel med rier og hele pakka, at de planlegger keisersnitt. Syns det er rimelig ekkelt å bare få beskjed (av hun ene lite medfølende gynekologen) om å ikke bekymre meg til tross for blødninger til tider har vært så kraftig at det har sildret utover gulvet.

Til spørsmålet ditt om lungemodningssprøyte, nei de har ikke snakket om det. Var en jordmor her som nevnte at hvis de trodde jeg skulle føde nå så hadde jeg fått det. Men da har de vel vurdert det med tanke på at livmorhalsen er lang og lukket og at det ikke er tegn til modning, og kanskje ikke tenkt på evt morkakeløsning og styrtfødsel. Må nesten bare stole på at de vet hva de gjør, selv om det virker som om jordmødrene og legene her lever på forskjellige planeter iblandt.

 

[Bkno4177210]

Uff

Jeg blødde nesten daglig fra uke 18 til 30. Ofte mer enn vanlig mens. Mye inn og ut av sykehuset, ambulanse å hele pakka. Trodde flere ganger det var morkakesvikt. Men de fant aldri ut hva blødningene kom av. Var alene og ingen sex så heller ikke det kom det av. Var skikkelig ubehagelig og veldig vanskelig ettersom jeg fikk beskjed om å forbrede meg på å miste Men han er en gutt på 10 år nå

Uff så skummelt.. Så godt at det gikk bra!

 

[Isla]

Uff


Uff så skummelt.. Så godt at det gikk bra!

Svangerskap nr 3 hadde jeg også blødninger i uke 6 og 8 men langt mindre da. Det gikk også bra. Hu er 13mnd nå. Og svangerskap nr 4 nå, ingen blødninger enda. Uke 12

 

[Vela❤️]

Kom heldigvis inn en ny lege idag som var ordentlig hyggelig og som tok seg tid til å forklare for meg. Det virker som om antibiotikaen roer ned murringene og blødningen avtar også, men jeg skal bli til i morgen for å være helt sikkert på at det roer seg.

Hun mente at det kan være blæra med urinveisinfeksjon som ligger og irriterer livmora litt og som fører til murringene og smertene. Dette har dog ingen sammenheng med blødningen som de ikke vet så mye om. Legen sa at det virker som om blødningen kommer innenfra livmor og kan komme fra morkaka eller en kant på morkaka som ligger og blør.

Jeg skal iallefall ha sluttet å blø før jeg reiser herfra og skal fortsette på antibiotika mot urinveisinfeksjon og få oppfølging på sykehuset framover pga blødningen.

Som sagt tidligere skal jeg komme tilbake om jeg skulle begynne å blø igjen eller få smerter. Tenker mye på fødselen nå. Er det ikke kritisk å få rier og føde naturlig om man har historie med store, uforklarlige blødninger og evt begynnende morkakeløsning? Er livredd for å skulle føde naturlig og begynne å styrtblø og evt få fullstendig morkakeløsning under fødsel. Er dette noe de ser an framover tro? Kan ikke skjønne at de skal finne ut så mye mer av disse blødningene da de ikke har funnet ut noe hittil til tross for 5 grundige ultralydundersøkelser både innvendig og utvendig av 4 forskjellige leger.

Skulle jo tro at med min historie og kraftige blødning, så tar de forholdsregler og tenker det værste og ikke tar sjansen på naturlig fødsel med rier og hele pakka, at de planlegger keisersnitt. Syns det er rimelig ekkelt å bare få beskjed (av hun ene lite medfølende gynekologen) om å ikke bekymre meg til tross for blødninger til tider har vært så kraftig at det har sildret utover gulvet.

Til spørsmålet ditt om lungemodningssprøyte, nei de har ikke snakket om det. Var en jordmor her som nevnte at hvis de trodde jeg skulle føde nå så hadde jeg fått det. Men da har de vel vurdert det med tanke på at livmorhalsen er lang og lukket og at det ikke er tegn til modning, og kanskje ikke tenkt på evt morkakeløsning og styrtfødsel. Må nesten bare stole på at de vet hva de gjør, selv om det virker som om jordmødrene og legene her lever på forskjellige planeter iblandt.

Ok, bra du får antibiotika og at murringene og blødningen har avtatt. Håper det fortsetter du er i hvert fall på den tryggeste plassen, og om de sender deg hjem så er det vel fordi de mener det er trygt. Du får vel ikke ha besøk nå? Det må nok være ekstra tøft og belastende. Skriv gjerne en oppdatering om hvordan det går

 

[Bkno4177210]

Ok, bra du får antibiotika og at murringene og blødningen har avtatt. Håper det fortsetter du er i hvert fall på den tryggeste plassen, og om de sender deg hjem så er det vel fordi de mener det er trygt. Du får vel ikke ha besøk nå? Det må nok være ekstra tøft og belastende. Skriv gjerne en oppdatering om hvordan det går

Fått ny info nå.
Jeg får forhåpentligvis komme hjem imorgen. Har fått timer framover for tett oppfølging på poliklinikken og har også fått krisetelefonnummer jeg skal ringe hvis noe skjer, så kommer ambulanse med jordmødre og henter meg. Det er nok morkaka som blør og ikke fungerer som den skal, men enn så lenge har babyen det fint. De mener nå at det ikke kan være noe annet når det er så store blødninger og håper ho holder seg inne til uke 32, men ingen vet hvor lenge det blir. Kan godt være jeg går helt til termin også. Får muligens lungemodningssprøyte før hjemreise. Får ikke lov til å reise noe sted (langt) og må ta det veldig rolig. Jeg får ikke besøk nei... og det er veldig sårt for jeg har en liten gutt på 19 mnd hjemme som venter på meg :’(

Vært så glad i hele dag fordi det virker som om blødningen har stoppa helt, men så var jeg på do istad og da ramla det ut en stor blodklump (beklager detaljer). Virka som om den hadde blokkert litt for det fulgte litt friskt blod etterpå. Går hardt utover psyken å måtte ligge så mange dager på observasjon uten noen å snakke med eller å kunne klemme lille gutten min (og mannen). Som om det ikke er tøft nok fra før i disse tider. Det viktigste nå er lillesøster i magen.