Så skummelt
hvordan går det med deg i dag? Og hvordan går det med det psykisk? Er så skummelt og sårbart når det er snakk om et ufødt barn
Kraftig blødning uke 27
- Trådstarter Bkno4177210
- Opprettet
-
- Tags
- blødning gravid innleggelse
hvordan går det med deg i dag? Og hvordan går det med det psykisk? Er så skummelt og sårbart når det er snakk om et ufødt barnBkno4177210
Andre møte med forumet
Så skummelt
Ting snur fort om dagen. Jeg får ikke reise hjem enda. Blødningen har tatt seg opp og om det ikke stopper så må de vurdere å ta ho ut. Krysser fingrene fortsatt for at det stopper så jeg kan komme hjem. Da ser de an utviklingen framover og når det er bedre for ho å komme ut. Stor sjanse for vekstavvik og underutvikling da jeg mest sannsynlig har redusert morkakefunksjon.
Er nok lite håp for at ho skal holde seg inne helt til termin. Så prematur blir hun uansett. Men hver dag og uke teller. De tar dag for dag og det er en stor sak å vurdere når det er best å ta ho ut med tanke på risiko for total morkakeløsning og fosterdød. Jeg må være her iallefall til mandag. Heldigvis får mannen komme med en bag, men får bare møte han på utsiden. Orker ikke møte lillegutt, tror det bare ødelegger mer enn det gagner..
Oi så skummelt
men godt du er der og blir tatt vare på. Hvis de vurderer om hun kanskje må forløses nå snart så burde de jo sette lungemodningssprøyte på deg i tilfelle da. Jo lenger den får fungere jo bedre får barnet det når det blir tatt ut. Du er heldigvis kommet langt nok til at dette aller mest sannsynlig går veldig fint. Nå har du jo vært der noen dager og runder vel 28 uker om få dager? Da er hun jo ikke ekstrem prematur lenger heller har hun vokst som hun skal til nå i følge vekstestimering slik at hun har et godt utgangspunkt dersom de anser det som best å forløse henne?Bkno4177210
Andre møte med forumet
Oi så skummelt
Går inn i uke 28 imorgen. Altså 27 fullendte uker. Skal ta ultralyd etterpå, kanskje de sier noe om vekst osv da. Forrige uke 26+1 var hun iallefall helt gjennomsnittlig sa de.
Ok, da regner du annerledes enn megGår inn i uke 28 imorgen. Altså 27 fullendte uker. Skal ta ultralyd etterpå, kanskje de sier noe om vekst osv da. Forrige uke 26+1 var hun iallefall helt gjennomsnittlig sa de.
jeg tenkte du var 27+ noen dager og 28+0 om noen få dager. Men en uke til så er du over grensen til ekstrem prematur og det er bra
skriv gjerne hvordan det går 
Jeg hadde uforklarlige blødninger da jeg var i uke 36. Ble innlagt og de sjekket alt de kunne, men de fant ikke ut hva det kom av, selv om de så at blødningene kom innenfra livmoren. Babyen hadde det fint, så da blødningene stoppet og holdt seg borte et par dager fikk jeg reise hjem. Var hjemme to dager før det satte i gang igjen, og jeg ble innlagt på nytt. Blødningene kombinert med påbegynnende svangerskapsforgiftning førte til at de ikke turte vente, så de satte meg i gang.
Da babyen var født så de at morkaka var skadet, og det var derfor jeg blødde. Jeg hadde ufrivillig vært nesten i spagaten da jeg skled på isen ett par dager før blødningene startet. Jeg tenkte ikke noe over det, siden jeg ikke falt på bakken. Men antagelig hadde morkaka fått seg en strekk og som følge av det kom blødningene. Det var hvertfall det de konkluderte med på sykehuset.
Pga blødningene var de litt ekstra på vakt under selve fødselen, de ventet så lenge de kunne før de tok vannet, da det kunne være en liten risiko for at morkaka løsnet når vannet ble tatt. Men alt gikk heldigvis helt fint med både meg og babyen
Det høres ut som om de tar godt vare på deg og babyen din! Ønsker deg masse lykke til framover! Og jeg vet det er sårt å måtte være så lenge borte fra kommende storesøsken, men det er bare for en liten periode av livet deres, og de har det fint hjemme selv om mammaen må være litt ekstra på sykehuset. Jeg savnet barnet jeg allerede hadde hjemme noe inderlig, men måtte bare prøve å fokusere på at det var en veldig god grunn for at jeg var borte såpass lenge
Da babyen var født så de at morkaka var skadet, og det var derfor jeg blødde. Jeg hadde ufrivillig vært nesten i spagaten da jeg skled på isen ett par dager før blødningene startet. Jeg tenkte ikke noe over det, siden jeg ikke falt på bakken. Men antagelig hadde morkaka fått seg en strekk og som følge av det kom blødningene. Det var hvertfall det de konkluderte med på sykehuset.
Pga blødningene var de litt ekstra på vakt under selve fødselen, de ventet så lenge de kunne før de tok vannet, da det kunne være en liten risiko for at morkaka løsnet når vannet ble tatt. Men alt gikk heldigvis helt fint med både meg og babyen
Det høres ut som om de tar godt vare på deg og babyen din! Ønsker deg masse lykke til framover! Og jeg vet det er sårt å måtte være så lenge borte fra kommende storesøsken, men det er bare for en liten periode av livet deres, og de har det fint hjemme selv om mammaen må være litt ekstra på sykehuset. Jeg savnet barnet jeg allerede hadde hjemme noe inderlig, men måtte bare prøve å fokusere på at det var en veldig god grunn for at jeg var borte såpass lenge
Beklager mas fra meg, men lurer veldig på hvordan det går med dere?Går inn i uke 28 imorgen. Altså 27 fullendte uker. Skal ta ultralyd etterpå, kanskje de sier noe om vekst osv da. Forrige uke 26+1 var hun iallefall helt gjennomsnittlig sa de.
Tenker masse på dere!
Bkno4177210
Andre møte med forumet
Hei igjen. Så koselig at dere tenker på meg.
Skjedd mye de siste dagene. Fikk først komme hjem igår og var kjempeglad for det. Hadde ultralydundersøkelse på formiddagen, ting så fint ut og legen var ikke bekymra. Hadde fortsatt litt blødning, men de så på det som om det var under kontroll. Skulle ha lav terskel for å ta kontakt hvis blødningen tok seg opp eller jeg fikk smerter og skulle få timer til oppfølging på kalnes framover.
Reiste hjem igår formiddag og utover ettermiddagen tok blødningene seg opp. Fikk en dårlig følelse og ringte sykehuset og ble bedt om å komme inn. Under ultralydundersøkelse på kalnes mente legene jeg hadde forkortet livmohals og tegn til begynnende rier.
Fordi blødningen hadde tatt seg opp igjen bestemte de seg for å sende meg til Ullevål. Fikk riehemmende drypp og lungemodningssprøyte i går og ble kjørt til Ullevål. Tester og blodprøver hele natta, men legen her var ikke enig i at jeg hadde forkortet livmorhals. De mener jeg ikke skal ha riehemmende drypp da det kan kamuflere smerter og tegn på ytterligere morkakeløsning, så de tok meg av det og overvåker baby med ctg kontinuerlig.
Virker som om de tar blødningen mer alvorlig her enn på kalnes og jeg overvåkes mer. De vurderer framover den neste tiden om jeg eller kuvøse er beste «rugekasse» som de kaller det. Enn så lenge er jeg best og ho har det bra, men de vil heller ikke ta noen risiko og la ho bli værende om det er tegn på mer morkakeløsning. Det er heller ikke bra for meg om jeg ikke stopper å blø.
Får lungemodningssprøyte nr 2 idag og ble betrygget her om at jeg er i de beste hender hos barneleger med bred kunnskap om premature. De ser ofte barn bli født i uke 28 og som oftest går det veldig bra. Om de ser det trygt, flyttes jeg fra fødestue og over på observasjon her inntil videre og om jeg ikke har født innen søndag (28 uker fullendt), så blir jeg sendt tilbake til kalnes som fra da av kan behandle meg.
Sliter hardt med psyken om dagen. Utrolig tøft å være «isolert» på kalnes fra tirsdag til søndag uten å kunne ha besøk av mannen og 1.5åringen. Snakk om berg og dalebane av glede og skuffelse da jeg først fikk komme hjem og deretter 8 timer senere sendt til Oslo helt alene.
Fikk beskjed om at hvis det blir fødsel så må mannen min komme inn etter. Er 1.5 times kjøretur og jeg hadde utrolig rask fødsel med nr1. Aktiv fødsel på 1.5 time og jeg vet ikke om han rekker inn i tide.
Skulle det bli keisersnitt får han ikke lov til å være med inn på operasjonsstua. Om det blir keisersnitt eller naturlig fødsel så må han uansett reise hjem rett etterpå.
Vet dette er coronatiltak, men er det virkelig ikke mulig å gjøre unntak for premature? Tenker på tiden etterpå. Redd jeg skal utvikle fødselsdepresjon om jeg må være alene med nyfødt, prematur baby inne i Oslo i uker og måneder. Dette går jo utover psyken til mannen min og som vet hvor vondt jeg har det og som selv ikke får se barnet sitt. Tenker på alle de som kommer til å slite psykisk av dette, meg inkludert.
Skal ta opp dette med legen etterpå, men vet ikke hvor langt jeg kommer. Så utrolig vondt og tøft å stå dette helt alene.
Skjedd mye de siste dagene. Fikk først komme hjem igår og var kjempeglad for det. Hadde ultralydundersøkelse på formiddagen, ting så fint ut og legen var ikke bekymra. Hadde fortsatt litt blødning, men de så på det som om det var under kontroll. Skulle ha lav terskel for å ta kontakt hvis blødningen tok seg opp eller jeg fikk smerter og skulle få timer til oppfølging på kalnes framover.
Reiste hjem igår formiddag og utover ettermiddagen tok blødningene seg opp. Fikk en dårlig følelse og ringte sykehuset og ble bedt om å komme inn. Under ultralydundersøkelse på kalnes mente legene jeg hadde forkortet livmohals og tegn til begynnende rier.
Fordi blødningen hadde tatt seg opp igjen bestemte de seg for å sende meg til Ullevål. Fikk riehemmende drypp og lungemodningssprøyte i går og ble kjørt til Ullevål. Tester og blodprøver hele natta, men legen her var ikke enig i at jeg hadde forkortet livmorhals. De mener jeg ikke skal ha riehemmende drypp da det kan kamuflere smerter og tegn på ytterligere morkakeløsning, så de tok meg av det og overvåker baby med ctg kontinuerlig.
Virker som om de tar blødningen mer alvorlig her enn på kalnes og jeg overvåkes mer. De vurderer framover den neste tiden om jeg eller kuvøse er beste «rugekasse» som de kaller det. Enn så lenge er jeg best og ho har det bra, men de vil heller ikke ta noen risiko og la ho bli værende om det er tegn på mer morkakeløsning. Det er heller ikke bra for meg om jeg ikke stopper å blø.
Får lungemodningssprøyte nr 2 idag og ble betrygget her om at jeg er i de beste hender hos barneleger med bred kunnskap om premature. De ser ofte barn bli født i uke 28 og som oftest går det veldig bra. Om de ser det trygt, flyttes jeg fra fødestue og over på observasjon her inntil videre og om jeg ikke har født innen søndag (28 uker fullendt), så blir jeg sendt tilbake til kalnes som fra da av kan behandle meg.
Sliter hardt med psyken om dagen. Utrolig tøft å være «isolert» på kalnes fra tirsdag til søndag uten å kunne ha besøk av mannen og 1.5åringen. Snakk om berg og dalebane av glede og skuffelse da jeg først fikk komme hjem og deretter 8 timer senere sendt til Oslo helt alene.
Fikk beskjed om at hvis det blir fødsel så må mannen min komme inn etter. Er 1.5 times kjøretur og jeg hadde utrolig rask fødsel med nr1. Aktiv fødsel på 1.5 time og jeg vet ikke om han rekker inn i tide.
Skulle det bli keisersnitt får han ikke lov til å være med inn på operasjonsstua. Om det blir keisersnitt eller naturlig fødsel så må han uansett reise hjem rett etterpå.
Vet dette er coronatiltak, men er det virkelig ikke mulig å gjøre unntak for premature? Tenker på tiden etterpå. Redd jeg skal utvikle fødselsdepresjon om jeg må være alene med nyfødt, prematur baby inne i Oslo i uker og måneder. Dette går jo utover psyken til mannen min og som vet hvor vondt jeg har det og som selv ikke får se barnet sitt. Tenker på alle de som kommer til å slite psykisk av dette, meg inkludert.
Skal ta opp dette med legen etterpå, men vet ikke hvor langt jeg kommer. Så utrolig vondt og tøft å stå dette helt alene.
Håper jenta får bli i magen til mamma lengst mulig er du med inne på juli? mange fine damer der som støtter og trøster
er du med inne på juli? mange fine damer der som støtter og trøster
Forstår godt at dette er veldig tøft og ensomt. Får bare krysse fingrene og håpe at du får gått gravid noen uker til i det minste. Hvis ikke har du heldigvis kommet såpass langt at det mest sannsynlig går bra ja og det ville vært umenneskelig om du må føde og mann og barn ikke kan være med dere når det er snakk om flere uker og kanskje måneder med sykehusopphold. Han blir jo sykemeldt fra jobb ved prematur fødsel og om han og sønnen deres isolerer seg i 14 dager bør jo det gå helt fint å være på sykehuset med dere etterpå. Håper uansett det ikke ender med det, men at du får gått til minimum uke 32.
Får bare krysse fingrene og håpe at du får gått gravid noen uker til i det minste. Hvis ikke har du heldigvis kommet såpass langt at det mest sannsynlig går bra ja og det ville vært umenneskelig om du må føde og mann og barn ikke kan være med dere når det er snakk om flere uker og kanskje måneder med sykehusopphold. Han blir jo sykemeldt fra jobb ved prematur fødsel og om han og sønnen deres isolerer seg i 14 dager bør jo det gå helt fint å være på sykehuset med dere etterpå. Håper uansett det ikke ender med det, men at du får gått til minimum uke 32.
Barnet får nok uansett ikke komme inn å se søsken dessverreForstår godt at dette er veldig tøft og ensomt.
Bkno4177210
Andre møte med forumet
Ikke far heller...
Føder jeg nå på ullevåll i hastekeisersnitt, ser jeg ikke mann eller barn på 8-10 uker mest sannynlig. Far får ikke se barnet sitt. Jeg får heller ikke lov til å ta en dag hjemme fordi jeg ikke får lov til å forlate avdelingen. Tiltakene regjeringen har satt igang er brutalt og hjerterått og strid imot rettigheter og lover. Jordmødre og barneleger her sier det er mange som sliter psykisk pga dette nå og det er utrolig spesiell unntakstilstand. De får bare lov til å ha tiltakene så og så lenge av gangen og det må opp til nye vurderinger hele tiden. Håper, håper, håper at ting har endret seg innen den tid. Utrolig redd jeg utvikler depresjon nå og fødselsdepresjon siden. Føler jeg har truffet bunnen. Søstra mi fikk alvorlig fødselsdepresjon og jeg er redd jeg er spesielt utsatt for det samme.
At søsteren din fikk det, betyr ikke at du får det
Tiltakene må være strenge, tenk på all smitten som dras med inn da om alle partnere til fødende skulle fått kommet inn.Tenk at dette er gjort for å trygge de nyfødte små
Om du er redd for depresjon bør du snakke med helsepersonell på sykehuset
Bkno4177210
Andre møte med forumet
At søsteren din fikk det, betyr ikke at du får det
Tenk at dette er gjort for å trygge de nyfødte små
Om du er redd for depresjon bør du snakke med helsepersonell på sykehuset
Skjønner jo at ikke alle partnere til fødende kan være med inn på sykehuset nå, men er jo litt annerledes situasjon om man blir innestengt på sykehus med prematurt barn helt alene i 10 uker uten å få se 1.5åringen hjemme som også trenger mamma’n sin. De fleste står jo ikke i den situasjonen som fødende nå.
Skjønner jo også godt at tiltakene er for å beskytte små barn og andre syke, men syns likevel det burde kunne gjøres unntak ved å sette i stand tvungen karantene for familiemedlemmer og innleggelse for de også i denne perioden. Slikt går hardt utover psykisk helse og det er utrolig vanskelig å stå i dette alene. Alvorlig fødselsdepresjon har rammet flere i slekten og når man allerede står på bristepunktet selv før fødsel er det noe helsepersonell burde ta hensyns til.
Jeg fødte i uke 30 for mange år siden. Var 5 uker på sykehuset. Jeg var så dårlig etter fødsel at jeg måtte ligge på obs post. Mens barna låg på nyfødt prematur AVD i et annet bygg. Jeg fikk ikke sett barna på over 24 timer. Heller ikke min mann. Vi bodde 1 time unna sykehuset og min mann måtte være hjemme. Bare jeg fikk bo på sykehuset etter jeg var ute av obs post. Men da bodde jeg ikke med barna. Jeg bodde på samme avdeling som de som hadde født til temin, så trillet rundt på fine babyer, mens mine var borte. Jeg ble hentet av syketransport og kjørt bort til barna 2 ganger for dagen. Jeg fikk være med de i 3 timer. MEN for et herlig personell, for en rolig stemning der barna var, ingen mas, ikke mye besøk, og full ekspertise. Det var tungt i starten, så fikk jeg bo i etg over de, og da kunne jeg komme oftere. Holde,kose, mate. Jeg gjorde det alene, men tvillinger, og fikk ingen depresjon av det. Det ble en god opplevelse. Jeg var svært trygg da jeg reiste hjem også, jeg hadde lært av ekspertisen i mange uker hva jeg skulle gjøre.
Sist gang fødte jeg etter termin. Mannen var tilstede. Fikk komme inn hver dag og søsken kom på besøk. Jeg reiste hjem etter 3 dager. Og fikk en depresjon. Alt bare stokket seg hjemme, ingen rutiner, mas og bråk. Jeg skulle så inderlig vært lengre på sykehuset. Og jeg håper jeg får være der lengre denne gang.
Jeg tror du klare det helt fint når du føder. Det går bra det blir bare annerledes.
Sist gang fødte jeg etter termin. Mannen var tilstede. Fikk komme inn hver dag og søsken kom på besøk. Jeg reiste hjem etter 3 dager. Og fikk en depresjon. Alt bare stokket seg hjemme, ingen rutiner, mas og bråk. Jeg skulle så inderlig vært lengre på sykehuset. Og jeg håper jeg får være der lengre denne gang.
Jeg tror du klare det helt fint når du føder. Det går bra
det blir bare annerledes.jeg tror nok at du dessverre må bruke tiden på å forberede deg så godt som mulig på situasjonen slik den vil bli. Snakk mye med personalet, de har nok tips og triks for å gjøre det beste ut av den kjedelige situasjonen. Jeg forstår veldig godt at du vil at de skal gjøre unntak for dere, men det vil så gjerne veldig mange andre også.
masse lykke til, håper du slipper fødsel nå
jeg heier på deg, det er utrolig hva man klarer når man virkelig må Bkno4177210
Andre møte med forumet
Er så spent på hvordan det går med deg?
Ting snur utrolig fort om dagen.. det var håpefullt og god tro om at ting hadde roet seg helt ned nå. Blødningene hadde omtrent avtatt helt, helt fram til igår da jeg skulle legge meg. Hadde hatt mageknip hele dagen så klarte ikke helt å skille mageknip fra evt rier og murringer. Våkna kl 4 i natt på observasjonspost og hadde ordentlige rier og blødning. Livmorhalsen ble målt til 1.3 cm og jeg ble sendt rett til fødeavdelinga med mistanke om igjen prematur fødsel. De ville ikke gi meg noe mot riene fordi det kan kamuflere morkakeløsning så de stod klare til å ta imot en liten prematur jente på 27+4 uker. Heldigvis dabbet det av igjen og det ble ingen fødsel. Utrolig skremmende å gå så mye fram og tilbake. Har begynt å blø litt igjen nå og har fått medisiner rett i blodet som skal hjelpe til med å få blodet til å koagulere og blødningen stoppe. Vet ikke hva jeg skal tro om de neste dagene og ukene nå. Livmora mi virker veldig sliten, lett påvirkelig og tåler ikke så mye. Heldigvis ble det ikke fødsel i natt. Utrolig skremmende.
Håper lillejenta holder seg i magen så lenge det tar seg gjøre