Kraftig blødning uke 27
- Trådstarter Bkno4177210
- Opprettet
-
- Tags
- blødning gravid innleggelse
Håper hun holder seg inne en stund til!
Håper hun holder seg der litt til
krysser fingrene for dere
trallemamma
Gift med forumet
Hvordan går det med deg? 
Bkno4177210
Andre møte med forumet
Hei igjen. Så hyggelig at dere spør.
Det går framover, litt og litt. Det er iallefall stabilt. Cyklokapronen ser ut til å fungere og blødninga har roet seg veldig ned. Ingen frisk blødning lenger, bare rester.
Riene har også forsvunnet helt og jeg har fått lov til å være oppe og gå litt og litt. Tar det veldig forsiktig for å se hva kroppen min tåler.
Er optimistisk! Legen kommer etterpå for å vurdere om jeg kan overflyttes til kalnes idag eller imorgen. De vil at jeg skal være sterk nok til en biltur til kalnes da mannen min er nødt til å hente meg pga smittesituasjonen. De vil ikke sende meg på helsebussen.
Skal ha en ny ultralydundersøkelse før hjemreise og er spent på hvordan det står til med livmorhalsen da. Noen som vet om det er sånn at hvis man har hatt veldig kort livmorhals tidlig i svangerskapet, så er den kort resten også? Tror iallefall jeg skal ta det veldig rolig framover.
Gleder meg til å flyttes tilbake til kalnes. Det føles litt mer som hjemme og mannen min rekker å komme om noe skulle skje. Er forberedt på å ligge noen dager der også, men håpet er jo at det er blitt såppass rolig at de kan sende meg hjem.
28 fullendte uker idag. En milepæl som det føltes uvirkelig at jeg skulle nå for 1 uke siden
Det går framover, litt og litt. Det er iallefall stabilt. Cyklokapronen ser ut til å fungere og blødninga har roet seg veldig ned. Ingen frisk blødning lenger, bare rester.
Riene har også forsvunnet helt og jeg har fått lov til å være oppe og gå litt og litt. Tar det veldig forsiktig for å se hva kroppen min tåler.
Er optimistisk! Legen kommer etterpå for å vurdere om jeg kan overflyttes til kalnes idag eller imorgen. De vil at jeg skal være sterk nok til en biltur til kalnes da mannen min er nødt til å hente meg pga smittesituasjonen. De vil ikke sende meg på helsebussen.
Skal ha en ny ultralydundersøkelse før hjemreise og er spent på hvordan det står til med livmorhalsen da. Noen som vet om det er sånn at hvis man har hatt veldig kort livmorhals tidlig i svangerskapet, så er den kort resten også? Tror iallefall jeg skal ta det veldig rolig framover.
Gleder meg til å flyttes tilbake til kalnes. Det føles litt mer som hjemme og mannen min rekker å komme om noe skulle skje. Er forberedt på å ligge noen dager der også, men håpet er jo at det er blitt såppass rolig at de kan sende meg hjem.
28 fullendte uker idag. En milepæl som det føltes uvirkelig at jeg skulle nå for 1 uke siden
Så gode nyheterHei igjen. Så hyggelig at dere spør.
Det går framover, litt og litt. Det er iallefall stabilt. Cyklokapronen ser ut til å fungere og blødninga har roet seg veldig ned. Ingen frisk blødning lenger, bare rester.
Riene har også forsvunnet helt og jeg har fått lov til å være oppe og gå litt og litt. Tar det veldig forsiktig for å se hva kroppen min tåler.
Er optimistisk! Legen kommer etterpå for å vurdere om jeg kan overflyttes til kalnes idag eller imorgen. De vil at jeg skal være sterk nok til en biltur til kalnes da mannen min er nødt til å hente meg pga smittesituasjonen. De vil ikke sende meg på helsebussen.
Skal ha en ny ultralydundersøkelse før hjemreise og er spent på hvordan det står til med livmorhalsen da. Noen som vet om det er sånn at hvis man har hatt veldig kort livmorhals tidlig i svangerskapet, så er den kort resten også? Tror iallefall jeg skal ta det veldig rolig framover.
Gleder meg til å flyttes tilbake til kalnes. Det føles litt mer som hjemme og mannen min rekker å komme om noe skulle skje. Er forberedt på å ligge noen dager der også, men håpet er jo at det er blitt såppass rolig at de kan sende meg hjem.
28 fullendte uker idag. En milepæl som det føltes uvirkelig at jeg skulle nå for 1 uke siden
Håper virkelig det roer seg helt ned nå du får reist hjem til mann og barn
kristi
Andre møte med forumet
Godt å høre. Ligger selv på sykehuset med smerter og småblødninger. Ble innlagt på mandag, vært lang uke med stress, bekymringer, smerter og redsel. Har endelig fått beskjed at plan er at jeg blir her en stund, eventuelt til fødsel. Og dem tar vurdering fra dag til dag og følger med om mini har det bra. Ee 27+3 idag så dagene går sakte mot 28+0. Masse lykke til dere, håper både din og min holder seg trygt i magen i noen uker til.Hei igjen. Så hyggelig at dere spør.
Det går framover, litt og litt. Det er iallefall stabilt. Cyklokapronen ser ut til å fungere og blødninga har roet seg veldig ned. Ingen frisk blødning lenger, bare rester.
Riene har også forsvunnet helt og jeg har fått lov til å være oppe og gå litt og litt. Tar det veldig forsiktig for å se hva kroppen min tåler.
Er optimistisk! Legen kommer etterpå for å vurdere om jeg kan overflyttes til kalnes idag eller imorgen. De vil at jeg skal være sterk nok til en biltur til kalnes da mannen min er nødt til å hente meg pga smittesituasjonen. De vil ikke sende meg på helsebussen.
Skal ha en ny ultralydundersøkelse før hjemreise og er spent på hvordan det står til med livmorhalsen da. Noen som vet om det er sånn at hvis man har hatt veldig kort livmorhals tidlig i svangerskapet, så er den kort resten også? Tror iallefall jeg skal ta det veldig rolig framover.
Gleder meg til å flyttes tilbake til kalnes. Det føles litt mer som hjemme og mannen min rekker å komme om noe skulle skje. Er forberedt på å ligge noen dager der også, men håpet er jo at det er blitt såppass rolig at de kan sende meg hjem.
28 fullendte uker idag. En milepæl som det føltes uvirkelig at jeg skulle nå for 1 uke siden
Bkno4177210
Andre møte med forumet
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Hvordan går det med deg?
Bkno4177210
Andre møte med forumet
Hvordan går det med deg?
Nå er jeg endelig helt hjemme. Krysser fingrene for at det holder litt. Helt ubeskrivelig å komme hjem etter 2 uker alene på sykehus. Blir mye oppfølging framover og jeg prøver å ta det helt rolig.
Var litt lite fostervann igår på sykehuset, men vannet hadde ikke gått. Kan være at babyen er litt stressa etter alt så det følges også opp nøye framover. Prøver å ta en dag av gangen og håpe på at jeg ikke skal inn igjen med det første
Så braNå er jeg endelig helt hjemme. Krysser fingrene for at det holder litt. Helt ubeskrivelig å komme hjem etter 2 uker alene på sykehus. Blir mye oppfølging framover og jeg prøver å ta det helt rolig.
Var litt lite fostervann igår på sykehuset, men vannet hadde ikke gått. Kan være at babyen er litt stressa etter alt så det følges også opp nøye framover. Prøver å ta en dag av gangen og håpe på at jeg ikke skal inn igjen med det første
håper du fortsatt er hjemme og at du kan være hjemme i noen uker til
Nå er jeg endelig helt hjemme. Krysser fingrene for at det holder litt. Helt ubeskrivelig å komme hjem etter 2 uker alene på sykehus. Blir mye oppfølging framover og jeg prøver å ta det helt rolig.
Var litt lite fostervann igår på sykehuset, men vannet hadde ikke gått. Kan være at babyen er litt stressa etter alt så det følges også opp nøye framover. Prøver å ta en dag av gangen og håpe på at jeg ikke skal inn igjen med det første
Så godt at du har fått komme hjem. Krysser fingrene for at alt roer seg nå og at lille kan få være inne i magen en stund til.
Bkno4177210
Andre møte med forumet
Hei igjen..
Liten oppdatering.
Jeg rakk å være hjemme i 3 dager før jeg fredag forrige uke fikk en massiv blødning hjemme. Større enn jeg noen gang tidligere har hatt. Ble hentet med ambulanse hjemme og ble sendt til sykehuset med blålys og sirener.
I ambulansen fikk jeg rier og framme på sykehuset målte de 4 cm åpning og regelmessige rier. Mannen min fikk komme inn og vi lå på fødestue hele helgen. Alle trodde jeg gikk i fødsel, men merkelig nok så dabbet det hele av. Er nå innlagt igjen på observasjon og denne gangen er det ikke håp om å få komme hjem før lille er født.
Fått 3. lungemodningssprøyte nå og de vurderer dag for dag. Blødningen kommer og går og jeg er stadig inne til ultralyd for sjekk. Livmorhalsen min er visst moden og når det først starter med blødning og rier så går det fort i fødsel.
Har vært nærme keisersnitt flere ganger nå, men de prøver å strekke det så mange dager som mulig. Ingen her tror jeg går til uke 37 og de fleste tror det er snakk om dager. Får jeg en massiv blødning igjen så tar de nok keisersnitt. Når blødningene kommer får jeg ofte rier samtidig så jeg er nødt til å være forberedt på alt.
Vet at hver dag i magen for lillesøster er gull verdt, men jeg sliter ofte med blandede følelser. Utrolig utfordrende psykisk å ikke vite eller ha noe å forholde seg til. Jeg kan føde om 2 timer eller om 3 uker.
De tør ikke sende meg hjem lenger..
Heldigvis er de så fine her at etter å ha fortalt og grått over hvor tøft det er å stå i alene og et stort savn etter de hjemme så har de tilrettelagt og gjort unntak sånn at mannen min får komme og besøke meg når vi vil. Da må han screenes av sykepleier og bli værende på rommet til han drar igjen og selvfølgelig være frisk. Han er i selvvalgt karantene så det skal ikke være noe problem.
Lillegutt hjemme får også komme og besøke meg, men da må vi være på lekeplassen utenfor sykehuset og jeg må kjøres ut i rullestol.
Høydepunktet idag er å få klemme litt på gutten min og spise en is ute i sola. Lengter etter å få gå ut.
Sykehusene er nå i grønn beredskap så far får være med på nyfødt intensiv når den tid kommer. Krysser fingrene for at det forblir sånn!
Har hatt det helt forferdelig de siste dagene og har brutt sammen flere ganger. Personalet her har sagt at de gjør alt de kan for at jeg ikke skal få depresjon i situasjonen og forstår at det er hjerterått å sitte alene adskilt fra familien i ukesvis. Nå klarer jeg å holde ut enda noen uker om nødvendig. Fantastiske kalnes sykehus
Dagene går sakte fram mot 30 fullendte uker. Det er neste milepæl
Liten oppdatering.
Jeg rakk å være hjemme i 3 dager før jeg fredag forrige uke fikk en massiv blødning hjemme. Større enn jeg noen gang tidligere har hatt. Ble hentet med ambulanse hjemme og ble sendt til sykehuset med blålys og sirener.
I ambulansen fikk jeg rier og framme på sykehuset målte de 4 cm åpning og regelmessige rier. Mannen min fikk komme inn og vi lå på fødestue hele helgen. Alle trodde jeg gikk i fødsel, men merkelig nok så dabbet det hele av. Er nå innlagt igjen på observasjon og denne gangen er det ikke håp om å få komme hjem før lille er født.
Fått 3. lungemodningssprøyte nå og de vurderer dag for dag. Blødningen kommer og går og jeg er stadig inne til ultralyd for sjekk. Livmorhalsen min er visst moden og når det først starter med blødning og rier så går det fort i fødsel.
Har vært nærme keisersnitt flere ganger nå, men de prøver å strekke det så mange dager som mulig. Ingen her tror jeg går til uke 37 og de fleste tror det er snakk om dager. Får jeg en massiv blødning igjen så tar de nok keisersnitt. Når blødningene kommer får jeg ofte rier samtidig så jeg er nødt til å være forberedt på alt.
Vet at hver dag i magen for lillesøster er gull verdt, men jeg sliter ofte med blandede følelser. Utrolig utfordrende psykisk å ikke vite eller ha noe å forholde seg til. Jeg kan føde om 2 timer eller om 3 uker.
De tør ikke sende meg hjem lenger..
Heldigvis er de så fine her at etter å ha fortalt og grått over hvor tøft det er å stå i alene og et stort savn etter de hjemme så har de tilrettelagt og gjort unntak sånn at mannen min får komme og besøke meg når vi vil. Da må han screenes av sykepleier og bli værende på rommet til han drar igjen og selvfølgelig være frisk. Han er i selvvalgt karantene så det skal ikke være noe problem.
Lillegutt hjemme får også komme og besøke meg, men da må vi være på lekeplassen utenfor sykehuset og jeg må kjøres ut i rullestol.
Høydepunktet idag er å få klemme litt på gutten min og spise en is ute i sola. Lengter etter å få gå ut.
Sykehusene er nå i grønn beredskap så far får være med på nyfødt intensiv når den tid kommer. Krysser fingrene for at det forblir sånn!
Har hatt det helt forferdelig de siste dagene og har brutt sammen flere ganger. Personalet her har sagt at de gjør alt de kan for at jeg ikke skal få depresjon i situasjonen og forstår at det er hjerterått å sitte alene adskilt fra familien i ukesvis. Nå klarer jeg å holde ut enda noen uker om nødvendig. Fantastiske kalnes sykehus
Dagene går sakte fram mot 30 fullendte uker. Det er neste milepæl
Last edited:
Bkno4177210
Andre møte med forumet
Vil bare oppdatere og si at lillesøster ble født i dag tidlig. Hadde rier i 30 timer før det endelig bikka over 4 cm og da gikk det fort.
Fikk epidural fordi jeg var så utslitt og skjønner nå at de to timene jeg fikk hvile før pressriene mest sannsynlig redda livet til lillemor. Morkaka løsna under pressriene og kom ut i deler samtidig som babyen. Ho hadde nesten ikke puls da ho først kom ut og alt stod på meg. Samla de siste kreftene jeg hadde og pressa til jeg nesten kasta opp. Skumleste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Morkaka så ikke ut og hadde store hull, rifter og infarkter. Den var tykk på en side og flat på den andre. Før pressriene kom sjekka de med ultralyd da de var redde for at morkaka delvis lå foran livmorhalsen. At kroppen min forsiktig hadde jobba seg mot 3 cm rier i 30 timer var veldig heldig da morkaka mest sannsynlig hadde kollapset fort ved sterke rier. Fikk store blødninger da det åpnet seg mot 10 cm og på 9 cm måtte jeg bare begynne å presse.
Ingen andre enn jeg kunne fått henne ut fortere og keisersnitt hadde de ikke rukket. Hun var rosa og fin i fargen, men hadde bæsjet i fostervannet så ho var tydelig stressa. En vene i navlesnoren kollapset også. Denne jordmora hadde jeg forrige helg og var den eneste som mente at denne babyen måtte ut. Alle andre ønsket å ha henne inne så lenge som mulig, men selv hadde jeg en følelse av at ho må ut. Morkaka hadde kunnet kollapse når som helst og hadde ikke holdt mange dagene til så jeg syns det er skummelt at legene kan tillate noen å gå med store blødninger i så mange uker. Flere av de trodde også at det ikke var morkaka som var problemet.
Sprøtt hvordan morsfølelsen ofte er rett. Nå ligger hun i kuvøse og er stabil, men vi er forberedt på at hun kan bli mindre stabil de første dagene. Har så vidt fått se henne og snart skal jeg inn og få ha henne på brystet. Alle her sier hun har hatt englevakt
Fikk epidural fordi jeg var så utslitt og skjønner nå at de to timene jeg fikk hvile før pressriene mest sannsynlig redda livet til lillemor. Morkaka løsna under pressriene og kom ut i deler samtidig som babyen. Ho hadde nesten ikke puls da ho først kom ut og alt stod på meg. Samla de siste kreftene jeg hadde og pressa til jeg nesten kasta opp. Skumleste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Morkaka så ikke ut og hadde store hull, rifter og infarkter. Den var tykk på en side og flat på den andre. Før pressriene kom sjekka de med ultralyd da de var redde for at morkaka delvis lå foran livmorhalsen. At kroppen min forsiktig hadde jobba seg mot 3 cm rier i 30 timer var veldig heldig da morkaka mest sannsynlig hadde kollapset fort ved sterke rier. Fikk store blødninger da det åpnet seg mot 10 cm og på 9 cm måtte jeg bare begynne å presse.
Ingen andre enn jeg kunne fått henne ut fortere og keisersnitt hadde de ikke rukket. Hun var rosa og fin i fargen, men hadde bæsjet i fostervannet så ho var tydelig stressa. En vene i navlesnoren kollapset også. Denne jordmora hadde jeg forrige helg og var den eneste som mente at denne babyen måtte ut. Alle andre ønsket å ha henne inne så lenge som mulig, men selv hadde jeg en følelse av at ho må ut. Morkaka hadde kunnet kollapse når som helst og hadde ikke holdt mange dagene til så jeg syns det er skummelt at legene kan tillate noen å gå med store blødninger i så mange uker. Flere av de trodde også at det ikke var morkaka som var problemet.
Sprøtt hvordan morsfølelsen ofte er rett. Nå ligger hun i kuvøse og er stabil, men vi er forberedt på at hun kan bli mindre stabil de første dagene. Har så vidt fått se henne og snart skal jeg inn og få ha henne på brystet. Alle her sier hun har hatt englevakt
Vil bare oppdatere og si at lillesøster ble født i dag tidlig. Hadde rier i 30 timer før det endelig bikka over 4 cm og da gikk det fort.
Fikk epidural fordi jeg var så utslitt og skjønner nå at de to timene jeg fikk hvile før pressriene mest sannsynlig redda livet til lillemor. Morkaka løsna under pressriene og kom ut i deler samtidig som babyen. Ho hadde nesten ikke puls da ho først kom ut og alt stod på meg. Samla de siste kreftene jeg hadde og pressa til jeg nesten kasta opp. Skumleste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Morkaka så ikke ut og hadde store hull, rifter og infarkter. Den var tykk på en side og flat på den andre. Før pressriene kom sjekka de med ultralyd da de var redde for at morkaka delvis lå foran livmorhalsen. At kroppen min forsiktig hadde jobba seg mot 3 cm rier i 30 timer var veldig heldig da morkaka mest sannsynlig hadde kollapset fort ved sterke rier. Fikk store blødninger da det åpnet seg mot 10 cm og på 9 cm måtte jeg bare begynne å presse.
Ingen andre enn jeg kunne fått henne ut fortere og keisersnitt hadde de ikke rukket. Hun var rosa og fin i fargen, men hadde bæsjet i fostervannet så ho var tydelig stressa. En vene i navlesnoren kollapset også. Denne jordmora hadde jeg forrige helg og var den eneste som mente at denne babyen måtte ut. Alle andre ønsket å ha henne inne så lenge som mulig, men selv hadde jeg en følelse av at ho må ut. Morkaka hadde kunnet kollapse når som helst og hadde ikke holdt mange dagene til så jeg syns det er skummelt at legene kan tillate noen å gå med store blødninger i så mange uker. Flere av de trodde også at det ikke var morkaka som var problemet.
Sprøtt hvordan morsfølelsen ofte er rett. Nå ligger hun i kuvøse og er stabil, men vi er forberedt på at hun kan bli mindre stabil de første dagene. Har så vidt fått se henne og snart skal jeg inn og få ha henne på brystet. Alle her sier hun har hatt englevakt
Gratulerer så mye med baby! For noen tøffe uker dere har hatt! Hvor langt kom du i svangerskapet? Krysser fingrene for at alt går problemfritt framover for den lille! <3