Kontantstøtte

Tror du man jevner ut fraværet til kvinner med å ta bort deler av permisjonen deres og ikke tilby kontantstøtte? Vil det gi mindre diskriminering? Kvinnen er fremdeles den som er gravid og ammer, biologi kan man ikke likestille. At flere kvinner tar ulønnet permisjon sier det meste om saken.
Jeg tror at om risikoen for at også "far" sitt fravær øker så vil diskrimineringen bli mindre. Og det er ikke kun jeg som mener dette. Flere kvinner tar ulønnet permisjon av flere årsaker ikke kun pga babyen. Mor sin jobb=mindre viktig, far kan umulig ta seg fri da går hele bedriften konkurs, dårligere lønn= mindre tap, og kvinner da som mener far kommer til å gå på veggen å kjede seg ved å være hjemme med sitt kjære barnosv.
Mange grunner til at mor tar ulønnet, handler sjeldent om amming eller annet
 
Jeg tror at om risikoen for at også "far" sitt fravær øker så vil diskrimineringen bli mindre. Og det er ikke kun jeg som mener dette. Flere kvinner tar ulønnet permisjon av flere årsaker ikke kun pga babyen. Mor sin jobb=mindre viktig, far kan umulig ta seg fri da går hele bedriften konkurs, dårligere lønn= mindre tap, og kvinner da som mener far kommer til å gå på veggen å kjede seg ved å være hjemme med sitt kjære barnosv.
Mange grunner til at mor tar ulønnet, handler sjeldent om amming eller annet
Flere kvinner tar utvidet foreldrepermisjon (ulønnet permisjon), men det er ikke pga baby? Hvilke årsaker? Er det ikke fordi de ikke får barnehageplass? Eller fordi mange faktisk må slutte å amme hvis de begynner på jobb? Fordi de føler at babyen ikke er moden nok til å sendes vekk fra sine trygge omgivelser åtte timer hver dag? Mor tjener ofte mindre enn far, derfor velger familien at mor er hjemme med ulønnet og kontantstøtte, fordi det økonomiske tapet er mindre for familien. Jeg syns faktisk det er mer diskriminerende at man tar vekk flere av kvinnens rettigheter og at Stortinget skal bestemme hva kvinnen skal/ikke skal gjøre, enn at kvinnen selv får bestemme at hun vil være lenge i permisjon og ha babyen sin hjemme.
 
Vi hadde jo reduksjon i inntekt siden det kun var mannen som hadde inntekt. Jeg hadde ingenting. Vi klarte oss på en lav inntekt.

Poenget møtt var at om du uansett ikke hadde inntekt, så var det ikke slik ar du tapte inntekt av å være hjemme med barn. Altså, man kan ikke miste noe man ikke har. Hvis jeg forstod innlegget ditt rett, så var du hjemme på grunn av sykdom uten sykemelding.
 
Desverre har de ingen løsning for det. Helsestasjonen har ikke kapasitet til å se barna såpass ofte at de får mening om det. Min sønn har fått full score på alle helstasjons timer, så de fanget ikke opp han. De ser ikke hvordan han er med andre barn( sosiale problemer) og heller ikke hva som skjer når han er sint( problemer med regulering og forståelse av følelser). Mange barn trenger bhg for å bli evaluert riktig. Min sønn har også vært inn og ut av sykehus. Jeg spurte de direkte flere ganger men de så ikke noe galt. Så kan ikke stole på helsevesenet heller da de ikke er pedagoger.

Løsningen er uansett ikke å sende alle barn tidlig i barnehage for å fange opp noen få. Barnehagen er et pedagogisk tilbud til barn, ikke en kontrollinstans som involveres for å avlaste barnevernet eller helsestasjonen. Synd å høre at sønnen din ikke ble fanget opp før. Om du selv mistenkte noe, som ikke helsevesenet eller helsestasjonen så, så kunne du også gått til PPT selv og bedt de utrede.
 
Flere kvinner tar utvidet foreldrepermisjon (ulønnet permisjon), men det er ikke pga baby? Hvilke årsaker? Er det ikke fordi de ikke får barnehageplass? Eller fordi mange faktisk må slutte å amme hvis de begynner på jobb? Fordi de føler at babyen ikke er moden nok til å sendes vekk fra sine trygge omgivelser åtte timer hver dag? Mor tjener ofte mindre enn far, derfor velger familien at mor er hjemme med ulønnet og kontantstøtte, fordi det økonomiske tapet er mindre for familien. Jeg syns faktisk det er mer diskriminerende at man tar vekk flere av kvinnens rettigheter og at Stortinget skal bestemme hva kvinnen skal/ikke skal gjøre, enn at kvinnen selv får bestemme at hun vil være lenge i permisjon og ha babyen sin hjemme.
Når svarte jeg på hvorfor det var kvinnen og ikke mannen som tok. De tar vel ulønnet for at de vil være lenger hjemme med sitt barn. Et valg man kan ta helt til barnet er 3 år. Supert valg, (skulle derimot ønske det var flere menn som tok den) men jeg synes ikke staten skal betale for det. Vi har mer en generøs permisjonsordning i Norge.
Håper flere menn tar ulønnet også, de er like viktige som mammaen. Jeg forstår heller ikke hvorfor man må slutte og amme når man begynner å jobbe. Har ammet tre barn også i jobb, jeg jobbet ikke dagevis i strekk kon hjem etter 8-12 timer og ammet når jeg var hjemme. Når barnet er 1 år så bør babyen begynne med mer føde enn kun melk. Men klart man kjemper med alt man har av argumenter for å beholde støtte til å få barn, og amming er slagkraftig
(Så for å legge til jeg hadde barn med spisevegring, før man bruker det som et argument også men vi var veldig fornøyd med å få lov å være hjemme med barnet vårt i et helt år så vi gjorde vårt beste for å finne løsninger og la ikke skylden på staten :) )
.
 
Enig med deg, at jeg valgte å gå ned i stilling for å ha kengubsrnet både redusert plass og kortere dager i bhg er selvsagt noe jeg måtte betale for selv, skulle bare mangle ,samme om jeg ville hatt han hjemme fulltid lenger. Jeg hadde elendig lønn, men det var likevel mitt valg å få enda mindre lønn å gå hjemme
Er en vesensforskjell på deg som har ett barn og kan gjøre det og de som har 3-4 da, de har et mye høyere forbruk, og mulighetene blir helt annerledes. Så ikke sammenlignbart. Poenget er at man tar fra mange med dårlig økonomi muligheten til å ha barna lenger hjemme. Noen har det stramt økonomisk, og vil da ikke kunne få det til.
 
Synes det er flott om det investerer i barnehager og det er mer samfunnsnyttig. Det er ikke kun kontantstøtten staten taper med å holde kvinnene hjemme så lenge, de taper også skatt og barn som trenger å komme i barnehage blir hjemme. Staten skal tenke på helheten ikke enkeltpersoner. Så får de enkeltpersonene sørge for at de har den økonomien som gjør at de vil ha den friheten de ønsker seg når de får barn.
"og barn som trenger å komme i bhg blir hjemme". Det er jo der diskusjonen burde ligge, men som glatt hoppes over. Ja, NOEN barn har det ikke godt hjemme, og hadde sikkert hatt godt av bhg omtrent fra fødsel. Men i normale familier med gode foreldre, burde man tatt mer hensyn til barnets beste. Og hvorfor lytter vi da ikke til forskning, som tydelig viser at barna har høyere stressnivå og mye Kortisol ved tidlig bhg start (under 2 år)??? Det er også godt dokumentert at barn er i en heftig tilknytningsfase fra 10-18 mnd. Altså da de fleste begynner i bhg. De leker heller ikke MED andre, kun ved siden av. Det viktigste BARNA kunne fått, var rolig tid med primæromsorgspersonene sine. Og når de er 18 mnd er det fortsatt mange som ikke kan prate, er ekstremt opptatt av å være nær mamma og pappa. Det eneste staten ser på er det de taper i skatt etc, de bryr seg ikke om barna. Og at folk for sørge for å ha økonomien de vil ha til de får barn.. Hva er det for en påstand? Er da virkelig ikke alle som kan "sørge for" det!! Jeg ser også mange argumenterer med at hvis man absolutt vil ha de hjemme, så får man jobbe motsatt av hverandre. Ikke alle jobber skift da! Noen av oss har muligheten til det, men på langt nær alle. Og hvis man skal jobbe mye på den måten, ser jo familien virkelig lite til hverandre som en enhet, lite trivelig.. Bhg koster mye mer enn kontantstøtten gjør, og inntektstap fra kvinnene tjenes inn i roligere familier og også flere barn. Mange jeg har truffet (ikke i min omgangskrets), sier rett ut at de ville hatt, men ikke har råd til flere barn siden de vil være hjemme med dem en stund, men ikke kan det for økonomiens skyld. Så det vil garantert spille inn for noen. Hadde det ikke vært for kontantstøtten her i huset feks, så hadde det gjort at jeg hadde måtte jobbe mye mer, og vi hadde slitt veldig med å få kabalen til å gå opp, og det hadde blitt sykt mye stress her hjemme (for jeg ville personlig aldri sendt mine barn i bhg før de er 3 uansett). Nei, man burde sett mer på barnas beste, og slutte å kun tenke her og nå inntjening for staten.
 
Er en vesensforskjell på deg som har ett barn og kan gjøre det og de som har 3-4 da, de har et mye høyere forbruk, og mulighetene blir helt annerledes. Så ikke sammenlignbart. Poenget er at man tar fra mange med dårlig økonomi muligheten til å ha barna lenger hjemme. Noen har det stramt økonomisk, og vil da ikke kunne få det til.
Javel , så fint å få slengt den i trynet da
 
"og barn som trenger å komme i bhg blir hjemme". Det er jo der diskusjonen burde ligge, men som glatt hoppes over. Ja, NOEN barn har det ikke godt hjemme, og hadde sikkert hatt godt av bhg omtrent fra fødsel. Men i normale familier med gode foreldre, burde man tatt mer hensyn til barnets beste. Og hvorfor lytter vi da ikke til forskning, som tydelig viser at barna har høyere stressnivå og mye Kortisol ved tidlig bhg start (under 2 år)??? Det er også godt dokumentert at barn er i en heftig tilknytningsfase fra 10-18 mnd. Altså da de fleste begynner i bhg. De leker heller ikke MED andre, kun ved siden av. Det viktigste BARNA kunne fått, var rolig tid med primæromsorgspersonene sine. Og når de er 18 mnd er det fortsatt mange som ikke kan prate, er ekstremt opptatt av å være nær mamma og pappa. Det eneste staten ser på er det de taper i skatt etc, de bryr seg ikke om barna. Og at folk for sørge for å ha økonomien de vil ha til de får barn.. Hva er det for en påstand? Er da virkelig ikke alle som kan "sørge for" det!! Jeg ser også mange argumenterer med at hvis man absolutt vil ha de hjemme, så får man jobbe motsatt av hverandre. Ikke alle jobber skift da! Noen av oss har muligheten til det, men på langt nær alle. Og hvis man skal jobbe mye på den måten, ser jo familien virkelig lite til hverandre som en enhet, lite trivelig.. Bhg koster mye mer enn kontantstøtten gjør, og inntektstap fra kvinnene tjenes inn i roligere familier og også flere barn. Mange jeg har truffet (ikke i min omgangskrets), sier rett ut at de ville hatt, men ikke har råd til flere barn siden de vil være hjemme med dem en stund, men ikke kan det for økonomiens skyld. Så det vil garantert spille inn for noen. Hadde det ikke vært for kontantstøtten her i huset feks, så hadde det gjort at jeg hadde måtte jobbe mye mer, og vi hadde slitt veldig med å få kabalen til å gå opp, og det hadde blitt sykt mye stress her hjemme (for jeg ville personlig aldri sendt mine barn i bhg før de er 3 uansett). Nei, man burde sett mer på barnas beste, og slutte å kun tenke her og nå inntjening for staten.

Jeg har ikke noe mot at foreldre blir hjemme med sine barn jeg, men jeg er i mot at vi skal tømme velferden slik at våre barn verken får være hjemme med sine barn til barna er 12 måneder, få sykepenger når de er syke, få omsorgsdager, og at barna demmes ikke skal få gode barnehager og skoler. Så jeg mener at vil man bli hjemme utover de månedene vi har fått må man løse det selv. Og selv om man ikke har jobb med skift muligheter så finnes det løsninger likevel. Man selv må finne løsninger som passer for familien. Jeg tok ulønnet fra min ordinære jobb med min første og skaffet meg en jobb der jeg jobber andre tider. Du trenger ikke å jobbe voldsomt mye for å tjene inn kontantstøtten om den så avgjørende at man kan gå hjemme.

.
 
Er en vesensforskjell på deg som har ett barn og kan gjøre det og de som har 3-4 da, de har et mye høyere forbruk, og mulighetene blir helt annerledes. Så ikke sammenlignbart. Poenget er at man tar fra mange med dårlig økonomi muligheten til å ha barna lenger hjemme. Noen har det stramt økonomisk, og vil da ikke kunne få det til.
Hvorfor sette3-4 til verden da om økonomien er så dårlig at kontantstøtten avgjør? Hva i allverden gjør dere når kontantstøtten er borte og utgiftene bare øker!
Barn på 1-2 år er billig i drift, klarer man seg ikke uten støtte fra staten da då bør man tenke seg om både to og tre ganger før man setter unger til verden.
 
Poenget møtt var at om du uansett ikke hadde inntekt, så var det ikke slik ar du tapte inntekt av å være hjemme med barn. Altså, man kan ikke miste noe man ikke har. Hvis jeg forstod innlegget ditt rett, så var du hjemme på grunn av sykdom uten sykemelding.
Jeg hadde inntekt før 2014. Nav kontoret her hjelper ikke arbeidsledige. Jeg fikk hjelp så fort jeg kom inn under aap og det var i 2019. Så det var 5 år uten inntekt på meg.
 
Når svarte jeg på hvorfor det var kvinnen og ikke mannen som tok. De tar vel ulønnet for at de vil være lenger hjemme med sitt barn. Et valg man kan ta helt til barnet er 3 år. Supert valg, (skulle derimot ønske det var flere menn som tok den) men jeg synes ikke staten skal betale for det. Vi har mer en generøs permisjonsordning i Norge.
Håper flere menn tar ulønnet også, de er like viktige som mammaen. Jeg forstår heller ikke hvorfor man må slutte og amme når man begynner å jobbe. Har ammet tre barn også i jobb, jeg jobbet ikke dagevis i strekk kon hjem etter 8-12 timer og ammet når jeg var hjemme. Når barnet er 1 år så bør babyen begynne med mer føde enn kun melk. Men klart man kjemper med alt man har av argumenter for å beholde støtte til å få barn, og amming er slagkraftig
(Så for å legge til jeg hadde barn med spisevegring, før man bruker det som et argument også men vi var veldig fornøyd med å få lov å være hjemme med barnet vårt i et helt år så vi gjorde vårt beste for å finne løsninger og la ikke skylden på staten :) )
.
Først skrev du at flere kvinner tar ulønnet av andre årsaker enn baby. Hvilke årsaker tar kvinner utvidet foreldrepermisjon for, om det ikke er pga baby? Når svarte du på hvorfor kvinnen tok og ikke mannen? Du skrev jo at kvinnens jobb var mindre viktig enn fars og at far umulig kan ta seg fri.

Permisjonsordningen er generøs, ja, for de fleste. Men selvfølgelig bør staten gi støtte og betale de som ønsker å føde nye skattebetalere til landet. Hvordan tenker du at velferdssamfunnet skal videreføres om det ikke fødes nok skattebetalere? Det fødes ikke nok barn i Norge sånn som det er nå, så da burde staten absolutt legge til rette for at kvinner kan og vil føde flere barn.

Bare fordi DU kunne amme og jobbe samtidig, betyr ikke at ALLE kan amme og jobbe samtidig. Det er mange kvinner som jobber f.eks. på båt, på plattform, i yrker hvor man ikke bare kan ta seg en time ammefri. Stresset som påføres mor, og at man blir adskilt fra baby i lange perioder kan også føre til at mor ufrivillig mister melka. Så for mange så betyr faktisk jobb ammeslutt. Men, hun får amme hele natta da i stedet, og så jobbe 7,5 t og tilbringe resten av dagen sammen med andre barn. Når skal mor få sove ut?

Og ja, baby begynner å spise fast føde fra 6 mnd og bør spise ganske bra med fast føde fra de er 1 år. Men når mor må begynne i jobb ved 7 mnd og baby ikke vil ha noe fast føde, og baby nekter å ta flaske osv., så er det veldig dumt at mor kun har valget om utvidet foreldrepermisjon (ulønnet) eller å måtte forlate barnet for å dra på jobb. Hvem bryr seg om babyens primærbehov, så lenge hen får være sammen med pappaen sin noen ekstra timer hver dag i noen uker?

La familiene få bestemme over sine egne barn. Hvis familien mener at babyen har det best hjemme til hen er 2 år, så bør familien ha mulighet og få støtte til det. De kjenner babyens behov best. Ikke alle passer inn i samme mal, og derfor er kontantstøtte en god og rimelig ordning for de som ønsker å bruke den.
 
Hvorfor sette3-4 til verden da om økonomien er så dårlig at kontantstøtten avgjør? Hva i allverden gjør dere når kontantstøtten er borte og utgiftene bare øker!
Barn på 1-2 år er billig i drift, klarer man seg ikke uten støtte fra staten da då bør man tenke seg om både to og tre ganger før man setter unger til verden.
Det er snakk om at man vil ha dem hjemme i starten. Etterhvert jobber man mer, når barna blir større! Og jeg må få si at for vår del, er ikke 8-åringen dyrere enn det alle var når de var babyer. Da skal man ha klær i 8 forskjellige str på kort tid, vogner og utstyr etc.. Babygrøt og evt mat på glass (lagde selv her da), bleier osv kostet oss masse! Utover i rekka blir det dyrere, ja, men da har jeg heller ikke behov for å gå hjemme like mye. :)
 
Last edited:
Først skrev du at flere kvinner tar ulønnet av andre årsaker enn baby. Hvilke årsaker tar kvinner utvidet foreldrepermisjon for, om det ikke er pga baby? Når svarte du på hvorfor kvinnen tok og ikke mannen? Du skrev jo at kvinnens jobb var mindre viktig enn fars og at far umulig kan ta seg fri.

Permisjonsordningen er generøs, ja, for de fleste. Men selvfølgelig bør staten gi støtte og betale de som ønsker å føde nye skattebetalere til landet. Hvordan tenker du at velferdssamfunnet skal videreføres om det ikke fødes nok skattebetalere? Det fødes ikke nok barn i Norge sånn som det er nå, så da burde staten absolutt legge til rette for at kvinner kan og vil føde flere barn.

Bare fordi DU kunne amme og jobbe samtidig, betyr ikke at ALLE kan amme og jobbe samtidig. Det er mange kvinner som jobber f.eks. på båt, på plattform, i yrker hvor man ikke bare kan ta seg en time ammefri. Stresset som påføres mor, og at man blir adskilt fra baby i lange perioder kan også føre til at mor ufrivillig mister melka. Så for mange så betyr faktisk jobb ammeslutt. Men, hun får amme hele natta da i stedet, og så jobbe 7,5 t og tilbringe resten av dagen sammen med andre barn. Når skal mor få sove ut?

Og ja, baby begynner å spise fast føde fra 6 mnd og bør spise ganske bra med fast føde fra de er 1 år. Men når mor må begynne i jobb ved 7 mnd og baby ikke vil ha noe fast føde, og baby nekter å ta flaske osv., så er det veldig dumt at mor kun har valget om utvidet foreldrepermisjon (ulønnet) eller å måtte forlate barnet for å dra på jobb. Hvem bryr seg om babyens primærbehov, så lenge hen får være sammen med pappaen sin noen ekstra timer hver dag i noen uker?

La familiene få bestemme over sine egne barn. Hvis familien mener at babyen har det best hjemme til hen er 2 år, så bør familien ha mulighet og få støtte til det. De kjenner babyens behov best. Ikke alle passer inn i samme mal, og derfor er kontantstøtte en god og rimelig ordning for de som ønsker å bruke den.
Først skrev du at flere kvinner tar ulønnet av andre årsaker enn baby. Hvilke årsaker tar kvinner utvidet foreldrepermisjon for, om det ikke er pga baby? Når svarte du på hvorfor kvinnen tok og ikke mannen? Du skrev jo at kvinnens jobb var mindre viktig enn fars og at far umulig kan ta seg fri.

Permisjonsordningen er generøs, ja, for de fleste. Men selvfølgelig bør staten gi støtte og betale de som ønsker å føde nye skattebetalere til landet. Hvordan tenker du at velferdssamfunnet skal videreføres om det ikke fødes nok skattebetalere? Det fødes ikke nok barn i Norge sånn som det er nå, så da burde staten absolutt legge til rette for at kvinner kan og vil føde flere barn.

Bare fordi DU kunne amme og jobbe samtidig, betyr ikke at ALLE kan amme og jobbe samtidig. Det er mange kvinner som jobber f.eks. på båt, på plattform, i yrker hvor man ikke bare kan ta seg en time ammefri. Stresset som påføres mor, og at man blir adskilt fra baby i lange perioder kan også føre til at mor ufrivillig mister melka. Så for mange så betyr faktisk jobb ammeslutt. Men, hun får amme hele natta da i stedet, og så jobbe 7,5 t og tilbringe resten av dagen sammen med andre barn. Når skal mor få sove ut?

Og ja, baby begynner å spise fast føde fra 6 mnd og bør spise ganske bra med fast føde fra de er 1 år. Men når mor må begynne i jobb ved 7 mnd og baby ikke vil ha noe fast føde, og baby nekter å ta flaske osv., så er det veldig dumt at mor kun har valget om utvidet foreldrepermisjon (ulønnet) eller å måtte forlate barnet for å dra på jobb. Hvem bryr seg om babyens primærbehov, så lenge hen får være sammen med pappaen sin noen ekstra timer hver dag i noen uker?

La familiene få bestemme over sine egne barn. Hvis familien mener at babyen har det best hjemme til hen er 2 år, så bør familien ha mulighet og få støtte til det. De kjenner babyens behov best. Ikke alle passer inn i samme mal, og derfor er kontantstøtte en god og rimelig ordning for de som ønsker å bruke den.

Når skrev jeg at jeg tok ammefri? Har ikke jobb led muligheter for det. Men jeg gikk ikke inn med holdning om at staten skal støtte meg i alt jeg foretar meg så vi jobbet hardt for å få det til.
Jeg har hele tiden skrevet om mor og far og hvorfor mor tar og ikke far tar ulønnet. Ikke om babyen sitt behov. Men det er ikke behovet til babyen at at det er kun mor som skal være hjemme, far er en like bra omsorgsperson. Er bare noen mødre som ikke mener dette.
Du får lese innlegget engang til ;)
 
Løsningen er uansett ikke å sende alle barn tidlig i barnehage for å fange opp noen få. Barnehagen er et pedagogisk tilbud til barn, ikke en kontrollinstans som involveres for å avlaste barnevernet eller helsestasjonen. Synd å høre at sønnen din ikke ble fanget opp før. Om du selv mistenkte noe, som ikke helsevesenet eller helsestasjonen så, så kunne du også gått til PPT selv og bedt de utrede.
Ikke alle kommuner fungerer likt. Å komme inn på ppt her så må man ha barnehagen, helsesøster eller lege med seg. Kan ikke bare ringe dem. Hatt mange samtaler med de etter at bhg kontaktet dem og alt utenom det bhg vil ha hjelp til er ikke noe de vil høre. Jeg må gå gjennom spesial pedagogen til sønnen min. Så før han fikk spesialpedagog så fikk ikke vi gjort noe. Den ansatte som sendte første brev til ppt hadde et nag mot sønnen min som de fanget opp i brevet. Så tok enda 1.5 år før han fikk hjelp. Ting fungerer ikke som det skal. Jeg har kjempet for han siden han ble født. Sitti i utallige tlf med alt av eksperter. Møtt utallige eksperter. Selv om alt ser lett ut på papir så er ikke virkeligheten sånn.
 
Når skrev jeg at jeg tok ammefri? Har ikke jobb led muligheter for det. Men jeg gikk ikke inn med holdning om at staten skal støtte meg i alt jeg foretar meg så vi jobbet hardt for å få det til.
Jeg har hele tiden skrevet om mor og far og hvorfor mor tar og ikke far tar ulønnet. Ikke om babyen sitt behov. Men det er ikke behovet til babyen at at det er kun mor som skal være hjemme, far er en like bra omsorgsperson. Er bare noen mødre som ikke mener dette.
Du får lese innlegget engang til ;)
Jeg skrev ikke at du tok ammefri, jeg skrev at flere kvinner av ulike grunner ikke kunne jobbe og amme samtidig. Om det er mor eller far som er hjemme med kontantstøtte til babyen er 2 år spiller da liten rolle for diskusjonen, så lenge kontantstøtten fortsetter å være et alternativ.
 
Det er snakk om at man vil ha dem hjemme i starten. Etterhvert jobber man mer, når barna blir større! Og jeg må få si at for vår del, er ikke 8-åringen dyrere enn det alle var når de var babyer. Da skal man ha klær i 8 forskjellige str på kort tid, vogner og utstyr etc.. Utover i rekka blir det dyrere, ja, men da har jeg heller ikke behov for å gå hjemme like mye. :)
Nei 8 åringen er ikke dyrere enda nei ;)
Jeg tenker som så at om man gjør seg så avhengig av en støtte til å være hjemme med barn at det avgjør om man får barn eller ikke, da er det kanskje like greit å la være. Og når man da har satt 3-4 til verden og ikke har råd til å være hjemme med den 5 så ja da må man kanskje gjøre det annerledes med det barnet eller la være.
 
Back
Topp