Klagetråd

[Oblivion]

Jeg sliter veldig med å finne klær når jeg er gravid. synes det er vanskelig å finne "min" stil da jeg liker å bruke highwaist jeans/bukser og det klarer jeg naturlig nok ikke å bruke mens jeg er gravid så har ofte endt opp med klær som er for store og bare gjør at jeg ser stor og tykk ut. Men nå tror jeg kanskje jeg endelig har funnet noe som kan funke, myke flarepants med tettsittende litt lange gensere, t-shirt tubekjoler med strømpebukser og når det blir kaldere lårkorte tettsittende strikkekjoler med strømpebukser. Slik slipper jeg faktisk unna med å bruke vanlige klær annet enn mamma strømpebukser, da det er rompe,lår,legger,hofter osv som som blir stort på meg under graviditeten samt tydligvis overarmene!

Samme her! Til høsten blir det nok strikkekjoler og strømpebukse når jeg vil kle meg litt finere.

 

[Sabibi]

Er i uke 20+3 og jeg sliter veldig med å finne motivasjon til å trene. Var mye kvalm i første trimester og trodde jeg skulle kunne ha en form for "comeback" i andre trimester. Men synes det er så demotiverende å vite at jeg nå kun kan opprettholde den styrken jeg har og etter fødsel skal man jo ta det relativt rolig igjen også. Og jeg er veldig sliten nå i andre trimester. Vekter som var ment til oppvarming før er nå maksvekten jeg kan løfte. Ødelegger egoet litt

Sånn, måtte bare syte. Kanskje flere som føler det sånn?

 

[Jozo]

Jeg er såååå ubeskrivelig lei av 5åringen min i det siste!! ALT skal være en kamp og en diskusjon og så snart man tror man har det hyggelig er det på an igjen

 

[Oblivion]

Er i uke 20+3 og jeg sliter veldig med å finne motivasjon til å trene. Var mye kvalm i første trimester og trodde jeg skulle kunne ha en form for "comeback" i andre trimester. Men synes det er så demotiverende å vite at jeg nå kun kan opprettholde den styrken jeg har og etter fødsel skal man jo ta det relativt rolig igjen også. Og jeg er veldig sliten nå i andre trimester. Vekter som var ment til oppvarming før er nå maksvekten jeg kan løfte. Ødelegger egoet litt

Sånn, måtte bare syte. Kanskje flere som føler det sånn?

Så lenge du klarer å trene litt er det nok Skjønner det er vanskelig når du kjenner styrken forsvinner. Jeg kjenner på mye av det samme selv, men jeg har ikke trent styrke, bare vært mye aktiv før svangerskapet og nå har formen dalt kraftig. Vi kommer sterkere tilbake i 2024!

 

[Oblivion]

Jeg er såååå ubeskrivelig lei av 5åringen min i det siste!! ALT skal være en kamp og en diskusjon og så snart man tror man har det hyggelig er det på an igjen

Ahh feel you. Seksåringen her skal utredes for adhd. Mye å stå i for tiden. Det er lov å synes det er dritt noen ganger! Stor klem

 

[Jozo]

Ahh feel you. Seksåringen her skal utredes for adhd. Mye å stå i for tiden. Det er lov å synes det er dritt noen ganger! Stor klem

Ååh ja.. til tider er det utrolig slitsomt. I dag har vi heldigvis hatt en deilig dag på hunderfossen så følelsene om krangling og oppgitthet har forduftet for i dag. Men tipper de kommer tilbake med dobbelt styrke i morgen med trøtte slitne barn etter dagens inntrykk

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Jeg er såååå ubeskrivelig lei av 5åringen min i det siste!! ALT skal være en kamp og en diskusjon og så snart man tror man har det hyggelig er det på an igjen

Yup, her er det ungen på 22mnd som holder på å ta livet av meg Ser fram til bhgestart, for å si det sånn

 

[Oblivion]

Fjerde dagen med intens migrene. Blir desperat Kan ikke ta medisinen som faktisk stopper anfallene; diklofenak som er en NSAID. Blir så lei meg når ungene tydelig er skuffet over at mamma alltid må ligge alene på rommet sitt. Enda godt at mannen har ferie. Trøster veldig å kjenne på masse spark her jeg ligger, da

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Apropos mammaklær: Noen som vet hvor man får tak i gode treningsklær for gravide?

Aim’n

 

[Licath]

Jeg trodde jeg skulle elske å gå gravid. Men, jeg gjør ikke det.. ikke har jeg så mye plager at det er noe å skrive hjem om, men jeg syns ikke det er noe gøy. Lik å ha kroppen min for meg selv

 

[fotballbaby]

Jeg er såååå ubeskrivelig lei av 5åringen min i det siste!! ALT skal være en kamp og en diskusjon og så snart man tror man har det hyggelig er det på an igjen

Har også en 5 åring som har vært helt KRISE de siste ukene… Det krangles på absolutt alt, fra morgen til kveld… Vet snart ikke hva vi skal gjøre lengre, blir galt uansett hvordan tilnærming vi prøver oss på.

 

[Gullhår91]

Har også en 5 åring som har vært helt KRISE de siste ukene… Det krangles på absolutt alt, fra morgen til kveld… Vet snart ikke hva vi skal gjøre lengre, blir galt uansett hvordan tilnærming vi prøver oss på.

« glad jeg ikke er den eneste» som føler på det samme til tider.. tålmodigheten min er kanskje også en smule kortere enn normalt nå også

 

[Gullhår91]

Jeg trodde jeg skulle elske å gå gravid. Men, jeg gjør ikke det.. ikke har jeg så mye plager at det er noe å skrive hjem om, men jeg syns ikke det er noe gøy. Lik å ha kroppen min for meg selv

Helt legitimt å føle på det, selv med lite plager. Jeg har jo noen plager, og liker ikke å være gravid av den grunn alene. Men føler også at jeg trives best i egen kropp alene. Og følelsen av at magen ble borte etter sist fødsel var rar, men også veldig deilig. Men så skjønte jeg at «magen» aka baby var ganske «fast på meg» 24/7 etter fødsel også På godt og vondt.

 

[Wonder Woman]

Aim’n

 

[Tosmåhjerter]

Aim’n

Jeg fikk tidenes kameltå av de gravidtights’ene fra Aim’n så de gikk i retur for å si det sånn!!

 

[Lillemo123]

Er i uke 20+3 og jeg sliter veldig med å finne motivasjon til å trene. Var mye kvalm i første trimester og trodde jeg skulle kunne ha en form for "comeback" i andre trimester. Men synes det er så demotiverende å vite at jeg nå kun kan opprettholde den styrken jeg har og etter fødsel skal man jo ta det relativt rolig igjen også. Og jeg er veldig sliten nå i andre trimester. Vekter som var ment til oppvarming før er nå maksvekten jeg kan løfte. Ødelegger egoet litt

Sånn, måtte bare syte. Kanskje flere som føler det sånn?

Føler det heeeelt likt!! Og det er kjempe kjipt.. Prøver hardt å la den kjipe følelsen henge over meg og heller være fornøyd med det jeg kan gjøre her og nå. Men det er skikkelig vanskelig.

 

[perfectstranger]

Jeg hadde overhode ikke lyst til å vite kjønnet, dette ble også formidlet under ultralyden.. vi så også at far ikke kom til å klare å holde munn.. men under ultralyden så spør hun om vi ønsker å vite kjønnet. Jeg sa at jeg ikke ønsket det, men at far ønsket og at vi hadde blitt enige om å vente til fødsel. Så blir det sånn at jeg må bare se bort mens hun viser han.. det blir også gjort på en sånn måte at det er opplagt hvilket kjønn det er der og da... Når vi går ut er gubben som en åpen bok, så det ble litt dobbelt slag i tryne på en måte.

Dette har jeg blitt litt knust av, selvfølgelig ikke på grunn av kjønnet, men på grunn av at "gulleroten" og alle de koselige tankene om hvem det skulle bli ble revet vekk.
(Nå vet jeg på en måte litt mer hvem det kan bli)

Jeg har grått over dette flere ganger og følt en type tristhet.. føler at en stor del av fødselen og møtet med lille har blitt litt "ødelagt". Jeg hadde sååå gledet meg til overraskelsen etter fødselen, mens nå blir jeg emosjonell om noen spør om kjønnet.

Jeg blir også lei meg fordi jeg får
dårlig samvittighet pga følelsene mine rundt dette...

Mulig dette er helt irrasjonelt for flere men det er ihvertfall det jeg føler.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Jeg trodde jeg skulle elske å gå gravid. Men, jeg gjør ikke det.. ikke har jeg så mye plager at det er noe å skrive hjem om, men jeg syns ikke det er noe gøy. Lik å ha kroppen min for meg selv

Helt normalt, mange som ikke liker den gravide kroppen og liker å ha magen og kroppen for seg selv

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Jeg hadde overhode ikke lyst til å vite kjønnet, dette ble også formidlet under ultralyden.. vi så også at far ikke kom til å klare å holde munn.. men under ultralyden så spør hun om vi ønsker å vite kjønnet. Jeg sa at jeg ikke ønsket det, men at far ønsket og at vi hadde blitt enige om å vente til fødsel. Så blir det sånn at jeg må bare se bort mens hun viser han.. det blir også gjort på en sånn måte at det er opplagt hvilket kjønn det er der og da... Når vi går ut er gubben som en åpen bok, så det ble litt dobbelt slag i tryne på en måte.

Dette har jeg blitt litt knust av, selvfølgelig ikke på grunn av kjønnet, men på grunn av at "gulleroten" og alle de koselige tankene om hvem det skulle bli ble revet vekk.
(Nå vet jeg på en måte litt mer hvem det kan bli)

Jeg har grått over dette flere ganger og følt en type tristhet.. føler at en stor del av fødselen og møtet med lille har blitt litt "ødelagt". Jeg hadde sååå gledet meg til overraskelsen etter fødselen, mens nå blir jeg emosjonell om noen spør om kjønnet.

Jeg blir også lei meg fordi jeg får
dårlig samvittighet pga følelsene mine rundt dette...

Mulig dette er helt irrasjonelt for flere men det er ihvertfall det jeg føler.

Så dårlig gjort av av henne å fortelle far om kjønnet, når du tydelig sa ifra om at du ikke ønsket å vite det! Skikkelig dårlig gjort overfor deg som mor Snakk om å mangle respekt overfor pasienten sin
Sender deg en stor klem

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Klager på en sinnsykt vond bihulebetennelse på høyre side... så vondt jeg nesten griner