I dag er jeg motløs, og har følelsen av at dette ikke kommer til å gå veien likevel. Vet ikke hvorfor, for symptomene er de samme, og jeg har masse murringer, men ikke krampetak som da jeg mista. Men har bare en skikkelig kjip følelse liksom. Første ultralyd om en uke føles uendelig langt unna. Og kan jo fort gå galt etter den og liksom
Kanskje jeg bare er sliten etter å ha hatt 2 åringen hjemme i ELLEVE dager… og er sliten og uggen og trøtt, men må late som ingenting siden vi er hos foreldra mine.