Klagetråd

Jeg er så kvalm!!! Jeg minner meg selv til stadighet på at jeg ønsker jo å være gravid mer enn noe annet, og at jeg faktisk er kjempepriviligert, men jeg blir fortsatt helt matt av å være så vanvittig kvalm døgnet rundt... er sulten hele tiden, men sliter med å finne ting å spise, og det gjør jo bare kvalmen verre så klart:-( håper det gir seg litt snart!
 
Har blitt så bekymret igjen jeg :( TUL på fredag, kanskje det er derfor jeg har begynt å tenke mer på alt som kan være galt :(
 
Nå har jeg bare hysterisk masse luft i magen som ikke kan ut! Haha.. typisk at man får ekstremt fisebehov når man sitter på offentlig transport?! *panneklask*
I det minste kjenner jeg ikke noe i livmora lengre <3

Jeg kan få menssmerteaktige smerter i magen noen ganger, men så har jeg skjønt at det skyldes at det er noe som beveger seg i tarmen :bag: Ting går litt sakte der for tida... Så jeg tipper det du kjente bare var luft :happy:
 
Ah, for en skikkelig drittdag! :sad010Har vært veldig sliten i mange uker, men i grei nok form til å være mye oppe i det siste. Lite kvalm. I dag har det vært helt håpløst! Sikkert sliten etter helga, for jeg vil mye mer en jeg egentlig klarer..
Sov til 11, var oppe i ca 2 timer, dausliten, måtte ligge på senga. Oppe igjen en times tid fra 14:30-15:30, la meg igjen og sovna.. Vekka til middag 17:30, la meg igjen med ungen 20..
Stort sett vært helt i svime den lille tida jeg har vært oppe. Vondt i hodet, svimmel, kvalm, trøtt, sulten/mett samtidig. Ser ut i finværet men orker knapt å være ute. :sad010Nå slepte jeg meg fra senga til sofan, og det eneste som virker er å ligge helt flat, helt stille.
Så utrolig kjipt å ha det sånn!! Tar på psyken i dag, enda jeg stort sett klarer å ha fokuset mot at det går over. Ja, drittdag! Enda godt pappan ordner alt med sønnen, middag og husarbeid når jeg ikke fungerer i det hele tatt!
 
I dag klager jeg over at jeg er så ekstremt bekymra for UL i morgen (bare en skjekk hos jordmor for å se at det har utviklet seg sånn det skal i forhold til hvor langt jeg er på vei og at hjertet slår, er 10+4 i dag).
Er SÅ redd for at det er MA at jeg tør ikke glede meg en gang. :oops:
Vil heller gå inn forberedt på at det ikke har gått bra enn å være ''godtroende'' og bli kjempelei meg (blir jo det uansett om det ikke gikk veien altså, men da blir ikke fallet såå hardt). Er det feil av meg å tenke slik?:sorry:

All denne bekymringen og tenkingen tar knekken på meg :arghh:
 
I dag klager jeg over at jeg er så ekstremt bekymra for UL i morgen (bare en skjekk hos jordmor for å se at det har utviklet seg sånn det skal i forhold til hvor langt jeg er på vei og at hjertet slår, er 10+4 i dag).
Er SÅ redd for at det er MA at jeg tør ikke glede meg en gang. :oops:
Vil heller gå inn forberedt på at det ikke har gått bra enn å være ''godtroende'' og bli kjempelei meg (blir jo det uansett om det ikke gikk veien altså, men da blir ikke fallet såå hardt). Er det feil av meg å tenke slik?:sorry:

All denne bekymringen og tenkingen tar knekken på meg :arghh:

Huff, jeg skjønner godt hvordan du har det og det er vanskelig å ikke bekymre seg! Jeg følger Fertilitetscoachen på Instagram og hun sa noe klokt en dag. Det var noe sånt som at det ikke er noe vits i å øve på å bli skuffa eller å øve på å bekymre seg eller noe sånt. For poenget er jo at hvis det skulle skje noe fælt så er det jo ikke sånn at du kan ta unna en del av sorgen på forskudd, og det blir ikke noe lettere å takle selv om du går i ukesvis og forbereder deg på det verste. Det eneste du oppnår er å ha det mer kjipt.

Jeg synes det er en god tanke, men så er det ikke helt lett å kaste fra seg all bekymring likevel! Men jeg prøver iallefall å huske på det der, og ikke grave meg ned i bekymringer! Kanskje du kan prøve det samme? Det vil jo helst gå bra! ❤️
 
I dag klager jeg over at jeg er så ekstremt bekymra for UL i morgen (bare en skjekk hos jordmor for å se at det har utviklet seg sånn det skal i forhold til hvor langt jeg er på vei og at hjertet slår, er 10+4 i dag).
Er SÅ redd for at det er MA at jeg tør ikke glede meg en gang. :oops:
Vil heller gå inn forberedt på at det ikke har gått bra enn å være ''godtroende'' og bli kjempelei meg (blir jo det uansett om det ikke gikk veien altså, men da blir ikke fallet såå hardt). Er det feil av meg å tenke slik?:sorry:

All denne bekymringen og tenkingen tar knekken på meg :arghh:

Har du vært på ul? Hvordan gikk det? ❤️
 
Har du vært på ul? Hvordan gikk det? ❤️

Kom akkuratt inn døra fra jordmortime.
Det gikk SUPERT :hello2
Fikk se en liten knøtt sprelle rundt inni der, så ikke noe tvil om at det er liv!
Ble litt bekymra da jordmor sa at hun ville se ryggmargen og hjerteslag før hun ga seg (var redd for at det ikke var liv), å der hoppet knøttet til og sprella i noen minutter :Heartred

Skal tilbake om 3 uker, og da sa hun at da fikk man se en del mer (er 10+5 i dag).
Har blitt velsignet med verdens beste jordmor:love7

Håper jeg nå klarer å roe meg ned såpass at jeg klarer å nyte svangerskapet o_O
 
Glad for å ha vært på TUL i dag og sett at alt er bra, men klager over at jeg ble satt tilbake to uker, fordi det betyr at kvalmen ikke går over med det første.....:sorry:

Og jeg er da 9+5 og er gått opp allerede 4,8kg. Hjelpes!!! Enda jeg kaster opp så mye..
 
Kjenner meg snurt over at legen under TUL uke9 sa at hun ville ha meg inn uke13, men hun glemte det tydeligvis for nå fikk jeg innkallelse til OUL i uke18 istedet. Hadde håpt å se en gang til, er så lenge til uke18...
Men er vel bra at hun la fra seg behovet for en ekstra ul ila undersøkelsen, men kjedelig for meg :(
 
Åååh... klager over at gifteringen min er forsvunnet:( og at legen ville jeg skulle ta noen dager pause fra zofran. Bare å stålsette seg for de neste dagene :(
 
Ref. posten over. Første medisinfrie dag har gitt så langt 3 runder oppkast og 1 runde med brekninger. Og klokka er bare 10:30 :android:
 
Klager og litt engstelig etter morkakebiopsi i dag. Ligger rett ut i senga med ubehag og murringer i magen. Det var heller ikke veldig deilig å få en nål inn i magen. Nå må jeg bare vente på telefon om alt er bra og hvilket kjønn det er!
 
Klager og litt engstelig etter morkakebiopsi i dag. Ligger rett ut i senga med ubehag og murringer i magen. Det var heller ikke veldig deilig å få en nål inn i magen. Nå må jeg bare vente på telefon om alt er bra og hvilket kjønn det er!

Uffameg, det synes jeg høres skikkelig skummelt ut med nål inn i magen! Velfortjent å ta livet helt med ro etter en sånn prøve. Kan jeg spørre hva som er grunnen til at du har tatt prøven? Og hvor lang tid tar det å få svar? Krysser fingrene for at alt er bra :) ❤️
 
Uffameg, det synes jeg høres skikkelig skummelt ut med nål inn i magen! Velfortjent å ta livet helt med ro etter en sånn prøve. Kan jeg spørre hva som er grunnen til at du har tatt prøven? Og hvor lang tid tar det å få svar? Krysser fingrene for at alt er bra :) ❤️

Tusen takk! Jeg bor i Danmark og her får man tilbud om morkakebiopsi hvis man havner i risikosonen etter nakkefoldscanningen (TUL) og doubletest. Vi lå heeeelt på grensa på 1:300 så vi valgte å takke ja. Bør få svar i løpet av en uke.
 
Tusen takk! Jeg bor i Danmark og her får man tilbud om morkakebiopsi hvis man havner i risikosonen etter nakkefoldscanningen (TUL) og doubletest. Vi lå heeeelt på grensa på 1:300 så vi valgte å takke ja. Bør få svar i løpet av en uke.
Samme opplegg her, men jeg tror grensa er på 1:250?
Håper svaret er bra :)
 
I dag klager jeg, ikke bare klager jeg, men jeg er FORBANNA.
I dag ble jeg og samboer fratatt muligheten til å dele nyheten med familie pga helsesenteret der jeg bor. De på laben har tatt seg den frihet til å dele at det er 4 stykker som bor her jeg bor som skal ha barn til neste år.
Bør kanskje dele at det er eneste helsesenteret i hele kommunen, og at den bygda jeg bor i har 250-300 innbyggere, der 85 % er langt over fruktbar alder og 10% har akkurat fått små. Det gjør at det gjenstår en håndfull kandidater som lett blir i siktet.

Hadde det ikke vert for at helsesenteret gikk ut med informasjon (brudd på taushetsplikt, noe som skal videre til fylkesmannen) om at det var 4 stk som skulle ha barn til neste år så hadde hemmeligheten som vil hadde gledd oss til å dele fortsatt vert en hemmelighet.

HELDIGVIS er jeg 12 uker på fredag og er snart ute av ''faresonen''
 
Back
Topp