Jeg håper og tror at jeg vil glede meg litt mer hvis jeg får se ett bankende hjertet på tidlig ultralyd neste fredag [emoji5] er både nervøs og gleder meg på samme tid, men heller se realiteten i øynene, enn å gå rundt å være nervøs om jeg ikke trenger det [emoji5]
Mye tyder på at det kan gå bra denne gangen, da graviditetstestene denne graviditeten var veldig mye mer positive (fra 1-2 på digital forrige graviditet som endte med SA - til 2-3 på digital denne gangen, og var komme lengre ut i graviditeten på den jeg hadde i SA enn nå...) og fikk målt HCG hos legen der tilbakemeldingene var god stigning på de to dagene jeg tok blodprøvene [emoji5]
Det er jo ganske vanlig å bekymre seg, men hadde jeg ikke opplevd SA så hadde jeg mest sannsynlig bare gått rundt i lykkerus som gravid, og ikke tenkt over ALT som kan gå galt [emoji17]
Men vi får ta dag for dag - så ser vi hva som skjer, og krysser selvfølgelig fingrene for at det blir terminspirer på oss i januar [emoji2][emoji173]️
jeg går jo på do å sjekker etter blod hele tiden i perioder.
og jeg skjønte da at legen var lite villig til å sjekke noe som helst.
dette er sambos første barn. Å det er 10 år siden sist jeg var gravid. Så dette er jo i grunn nytt for oss begge. Heldigvis er vi flinke å snakke med hverandre! Eller jeg må ut å bare roe meg litt, så er alt over når jeg kommer hjem å han bare holder rundt meg. Vi utfyller hverandre kan du si 
jaja, vi kan ihvertfall le av det i etterkant