Klagetråd

Åh...hvordan reagerer deres menn på hormonsvingning hos dere? Jeg VET jeg er urimelig til tider. Jeg er veldig trøtt å kvalm, noen dager er værre enn andre. Jeg prøver å forklare han det. At det er ikke enkelt for meg heller så han må bare stå i det når det er som verst. Å at jeg er fryktelig bekymra! Men ja.. vet ikke helt om jeg blir helt forstått..
 
Åh...hvordan reagerer deres menn på hormonsvingning hos dere? Jeg VET jeg er urimelig til tider. Jeg er veldig trøtt å kvalm, noen dager er værre enn andre. Jeg prøver å forklare han det. At det er ikke enkelt for meg heller så han må bare stå i det når det er som verst. Å at jeg er fryktelig bekymra! Men ja.. vet ikke helt om jeg blir helt forstått..
Samme her, jeg forklarer men virker ikke helt som han skjønner. Mens i neste øyeblikk så er han heldigvis delvis forståelsesfull, garantert ikke enkelt å være mann og ikke føle alt dette på kroppen heller:confused:
 
Samme her, jeg forklarer men virker ikke helt som han skjønner. Mens i neste øyeblikk så er han heldigvis delvis forståelsesfull, garantert ikke enkelt å være mann og ikke føle alt dette på kroppen heller:confused:

Akkurat sånn jeg også føler det. Er nok ikke enkelt for disse mennene heller nei. Men jeg prøver å forklare at det er bare slik der er akkurat nå, det må bare være sånn. Så hvis han klarer å tenke seg litt ekstra om så kanskje vi klarer å unngå mest mulig sånne utbrudd :p jeg blir så frustrert :confused:
 
Akkurat sånn jeg også føler det. Er nok ikke enkelt for disse mennene heller nei. Men jeg prøver å forklare at det er bare slik der er akkurat nå, det må bare være sånn. Så hvis han klarer å tenke seg litt ekstra om så kanskje vi klarer å unngå mest mulig sånne utbrudd :p jeg blir så frustrert :confused:
Har sakt samme :p og så langt i går og i dag har han ikke vært irriterende, måtte det vare :)
 
Har sakt samme :p og så langt i går og i dag har han ikke vært irriterende, måtte det vare :)

Idag er helt forferdelig for min del. Har ikke vært så ille før som idag. Så nå måtte jeg bare ut å gå. Tårene triller å jeg vet ikke helt hva det er. Snakk om å være helt håpløs :smiley-ashamed008
 
Idag er helt forferdelig for min del. Har ikke vært så ille før som idag. Så nå måtte jeg bare ut å gå. Tårene triller å jeg vet ikke helt hva det er. Snakk om å være helt håpløs :smiley-ashamed008
Disse hormonene :oops:
 
Åh...hvordan reagerer deres menn på hormonsvingning hos dere? Jeg VET jeg er urimelig til tider. Jeg er veldig trøtt å kvalm, noen dager er værre enn andre. Jeg prøver å forklare han det. At det er ikke enkelt for meg heller så han må bare stå i det når det er som verst. Å at jeg er fryktelig bekymra! Men ja.. vet ikke helt om jeg blir helt forstått..
Min mann har alltid forstått at det bare er hormoner så han spiller med og det er sååå deilig! Han er litt redd meg når jeg er gravid, men han vet jo hvordan jeg blir [emoji23]
 
De er så ekle [emoji31] Vi har katten inne om dagen pga skade, og jeg er så glad for det. Hadde ho kommet med en fugl eller mus eller noe nå, så hadde jeg sikkert kasta opp spontant
Hahah[emoji23][emoji23] ja vet du hva. All det flott middelet funker ikke heller! Blir gal! Det må være noe av verdens mest nasty levende ting
 
Hahah[emoji23][emoji23] ja vet du hva. All det flott middelet funker ikke heller! Blir gal! Det må være noe av verdens mest nasty levende ting

Jeg har faktisk ikke tatt på katten noe middel enda, og det er kanskje litt dumt [emoji85] I allefall med tanke på at ho fortsatt er litt vill og ikke vil bli tatt på uten at hun kommer for det selv [emoji28]
 
Flere som er konstant bekymret for SA? Jeg blir så bekymret for at murringene skal tilta [emoji849] Altoppslukende greier..

Om jeg er ikke er konstant bekymret, så er jeg nesten det...! Kjenner om det murrer, eller om det ikke murrer, er puppene vonde, får jeg hodepine nå osv. Jeg tror man kan bli gal av mindre. Leitet opp kommentarene mine fra forrige svangerskap, og da klagde jeg på at jeg hadde få symptomer. [emoji85] Så egentlig så burde jeg bli beroliget av det [emoji23] Men jeg tror det er vanskelig å være helt trygg på at det går bra når man har mistet før.

Men alene, nei, det er du ikke [emoji177]
 
Jeg synes det er litt vanskelig å ta de hensynene jeg må i graviditeten. Jeg sliter med å finne hvor grensen går mellom å lytte til kroppen og å være i aktivitet, som jo er bra. Jeg blir veldig sliten og trøtt om kvelden og ettermiddagen. Sovner med et smell og bruker lang tid på å gjøre små ting. På dagtid er jeg i vanlig god form [emoji1303]
Jeg får gått en rolig tur om
kvelden da, men jeg vil så gjerne fortsette å trene som jeg har gjort før. Samtidig så går jeg jo å lurer på om jeg fortsatt er gravid, for jeg innbiller meg at jeg ikke har noen symptomer. Har litt morgenkvalme og er fornøyd med det [emoji16]
De gangene jeg har trent etter jeg ble gravid så får jeg så vondt i høyre øvre del av magen. Litt sånn stinn og greier ikke fortsette uansett. Får heller ikke gjort så mye som før.
Og så er jeg oppblåst og pga mindre aktivitet har jeg lagt på meg litt. Så føler meg litt «feit» [emoji38][emoji85] Men det er vel nå det er greit og veldig bra, så jeg får kjøpe meg litt nye klær tror jeg. Jeg er i utgangspunktet slank og liker best å gå i ettersittende klær. Det går ikke mer. Lurer på om jeg skal kjøpe meg gravidbukser allerede som jeg kan bruke når magen vokser, men som også kan være god nå siden den ikke strammer over magen. Noen flere som har det sånn?
 
Min mann har alltid forstått at det bare er hormoner så han spiller med og det er sååå deilig! Han er litt redd meg når jeg er gravid, men han vet jo hvordan jeg blir [emoji23]

Hahaha :laughing002 dette er sambos første barn. Å det er 10 år siden sist jeg var gravid. Så dette er jo i grunn nytt for oss begge. Heldigvis er vi flinke å snakke med hverandre! Eller jeg må ut å bare roe meg litt, så er alt over når jeg kommer hjem å han bare holder rundt meg. Vi utfyller hverandre kan du si ;)
 
Flere som er konstant bekymret for SA? Jeg blir så bekymret for at murringene skal tilta [emoji849] Altoppslukende greier..

Ja, jeg er veldig bekymret ang SA. Klarer liksom ikke å glede meg over graviditeten, da det føles så surrealistisk hele greiene [emoji28]

Men prøver å ta dag for dag, da vi egentlig ikke kan gjøre noe med saken om man faktisk opplever en ny SA. Så jeg prøver å tenke positivt og nyte de symptomene jeg har [emoji28]
 
Om jeg er ikke er konstant bekymret, så er jeg nesten det...! Kjenner om det murrer, eller om det ikke murrer, er puppene vonde, får jeg hodepine nå osv. Jeg tror man kan bli gal av mindre. Leitet opp kommentarene mine fra forrige svangerskap, og da klagde jeg på at jeg hadde få symptomer. [emoji85] Så egentlig så burde jeg bli beroliget av det [emoji23] Men jeg tror det er vanskelig å være helt trygg på at det går bra når man har mistet før.

Men alene, nei, det er du ikke [emoji177]

Godt å høre at det er flere [emoji28] Selvom jeg ikke ønsker det for noen [emoji177]

Jeg blir så urolig av de murringene. Jeg forbinder det bare med noe negativt [emoji28]
 
Ja, jeg er veldig bekymret ang SA. Klarer liksom ikke å glede meg over graviditeten, da det føles så surrealistisk hele greiene [emoji28]

Men prøver å ta dag for dag, da vi egentlig ikke kan gjøre noe med saken om man faktisk opplever en ny SA. Så jeg prøver å tenke positivt og nyte de symptomene jeg har [emoji28]

Det er akkurat slik jeg føler det også. Skulle ønske jeg klarte å slappe av litt og glede meg over det. Jeg vet ikke om jeg hadde blitt beroliget av å ta en UL for å se at det står greit til heller. Redd den tryggheten bare varer ut dagen.

Det er helt sant.. Og om det går galt, så var det kanskje ikke et levedyktig liv, og ingenting vi rår med. Vi får krysse fingre og tær for at januar er vår lykkemåned [emoji175]
 
Back
Topp