Juni 2022

Ja, tror det er viktig! også tror jeg at om man tørr å åpne seg opp litt mer så er det mer støtte og forståelse å få enn man tror. Så snart jeg gav litt mer faen og snakka om vanskeligheter med prøving med flere (kanskje ikke hvem som helst, men spør noen så får de svar) så var det plutselig flere jeg kjenner som satt litt i samme båt, og jeg følte meg plutselig ikke så alene lengre. Klart, noen forstår det ikke heller fordi de ikke har vært i samme situasjon, men tenker ikke det skader at de får høre hvordan det er for veldig mange. Og kanskje sitter ikke kommentarene så løst lengre etterhvert. Kommentarer fra både kjente og ukjente som sier at «åh, han er snart tre år, ja da er det vel på tide med en til» svarer jeg brutalt ærlig på. Ja, vi prøver, men det er ikke så lett. Jeg tar meg ikke så fryktelig nær av det, for jeg vet jo at de ikke mener noe vondt med det. Men kanskje tenker de seg om før de «graviditetsmaser» på andre:)
Før jeg ble gravid sist gang, så var jeg veldig åpen selv om alt når kundene spør (og det er mange ofte 2-3 stk ila. En dag) uten at det gjorde meg noe, så svarte gjerne med at, "nei, vi jobber med saken da og får hjelp, ellers har vi jo to katter som krangler som søsken flest". Og noen kunne svare med at, "nei du trenger jo ikke biologiske barn når det er så mange som trenger nye foreldre" . Men har også hatt ett par eldre kunder som har åpnet seg om sitt også. Ei og mannen hennes prøvde i lang tid, idag har han 5 barn med en senere kone han var utro med, og mange barnebarn, og hun har ingen, men mange nevøer og nieser. Hun var god som gull. Og andre åpner seg opp om sine historier, så sånn sett så føler jeg at vi kommer et godt stykke på vei. Og noen ganger så blir vi liksom snakkende om alt det tekniske rundt reproduskjon, og synes det er litt kult også.

Men rett etter aborten så var de spørsmålene så harde å møte på og ville bare løpe avgårde og sitte i et hjørne for meg selv. Nå begynner det å lette seg litt :Heartred
 
Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal starte den samtalen med de. For når det svirrer i hodet som verst, så kan det være helt paralyserende. Og når det stadiet har gått over, så tenker jeg ofte at "det var ikke så farlig likevel".

Hvor lenge har du prøvd? :Heartred
Det her blir nok et langt innlegg, men det får stå til:

Den ser jeg. Og kjenner meg helt igjen. Ting svitsjer så sjukt fort. Men jeg tror de som jobber der er vant med å snakke med mennesker i krise, de har spesialkompetanse på akkurat det, så tror ikke du skal uroe deg for det. De tar deg slik du er, og jeg må si jeg selv er imponert over hvor uredd jeg følte hun jeg prata med var. Det var ingen forventninger til hvordan jeg skulle oppføre meg eller hva jeg skulle si. Hun fikk praten i gang. Jeg sendte en mail med bare et par setninger om situasjonen min, og uka etterpå fikk jeg samtale <3

Jeg har dager som er gode, og så plutselig kan jeg få helt panikk og begynne å gråte, gjerne trigget av små hverdagslige ting. Perioden rundt morsdag var for meg helt fryktelig, og da fikk jeg en samtale for å "lette på trykket". Har også kjøpt meg en gjenstand som symboliserer den jeg mista, noe som for meg var godt, da jeg får et mer håndfast bevis på det som var. Få "sorgen på utsiden", på en måte.

Har prøvd siden juni i fjor, det er kanskje ikke lenge i forhold til hva andre her inne har prøvd. Det er ganske mange økonomiske bekymringer i det hele, siden jeg går privat. Har også ei vekt som nok egentlig ikke er ideell for graviditet, så redselen for at det aldri blir min tur er stor.

Hvor lenge har du prøvd?

Sender deg varme tanker.
 
Det her blir nok et langt innlegg, men det får stå til:

Den ser jeg. Og kjenner meg helt igjen. Ting svitsjer så sjukt fort. Men jeg tror de som jobber der er vant med å snakke med mennesker i krise, de har spesialkompetanse på akkurat det, så tror ikke du skal uroe deg for det. De tar deg slik du er, og jeg må si jeg selv er imponert over hvor uredd jeg følte hun jeg prata med var. Det var ingen forventninger til hvordan jeg skulle oppføre meg eller hva jeg skulle si. Hun fikk praten i gang. Jeg sendte en mail med bare et par setninger om situasjonen min, og uka etterpå fikk jeg samtale <3

Jeg har dager som er gode, og så plutselig kan jeg få helt panikk og begynne å gråte, gjerne trigget av små hverdagslige ting. Perioden rundt morsdag var for meg helt fryktelig, og da fikk jeg en samtale for å "lette på trykket". Har også kjøpt meg en gjenstand som symboliserer den jeg mista, noe som for meg var godt, da jeg får et mer håndfast bevis på det som var. Få "sorgen på utsiden", på en måte.

Har prøvd siden juni i fjor, det er kanskje ikke lenge i forhold til hva andre her inne har prøvd. Det er ganske mange økonomiske bekymringer i det hele, siden jeg går privat. Har også ei vekt som nok egentlig ikke er ideell for graviditet, så redselen for at det aldri blir min tur er stor.

Hvor lenge har du prøvd?

Sender deg varme tanker.
Med assistert, så fikk vi første timen til samtale i august ifjor. Inkl på egenhånd har vi prøvd i over 3 år.
Kanskje jeg skal gi amatea en sjans.
Ja, den var sinnsykt vond for meg også. Snakket med broren min ett par dager senere og han lurte på om jeg hadde gratulert mamma med morsdagen. Sa at, neida, tenkte å vente til de har morsdag i Spania. Han synes det var litt dust, men når jeg forklarte hvorfor, så forstod han jo det. Var en dag jeg bare ville sove meg gjennom egentlig eller drikke meg full og sanseløs.

Sender deg varme tanker tilbake :Heartred men da vet vi i alle fall at vi kan bli gravide, tenker jeg også..
 
Her må du nesten bare ta tiden til hjelp og være i bevegelse så mye som mulig. Har selv hatt det, og låsning i skulder og nakke, fikk beskjed om å holde området varmt, ikke utsette det for for mye temperatursvingninger og kiropraktor for å knekke opp. Er utrolig kjedelig når det skjer, for man overbelaster jo alle andre ting i kroppen fordi en funskjon er vekk. Men hjalp meg fortere tilbake med noen runder hos kiropraktor.

Ellers så kjenner jeg det fortsatt den dag i dag, (ryggen skjedde julen for snart 4 år siden) hvis keg står feil på jobb eller lener meg for mye på ett ben
Jeg fikk det i korsryggen, prøvde ut å gå en tur i dag men kom ikke langt, har og hatt varmeflaske der, reiser til Trøndelag mandag så tror ikke rekker noe time til kiropraktor før innsett tirsdag, men leste det sku gå over på noen dager. Ikke noe godt å ligge i stolen under innsett med vondt :(
 
Jeg fikk det i korsryggen, prøvde ut å gå en tur i dag men kom ikke langt, har og hatt varmeflaske der, reiser til Trøndelag mandag så tror ikke rekker noe time til kiropraktor før innsett tirsdag, men leste det sku gå over på noen dager. Ikke noe godt å ligge i stolen under innsett med vondt :(
Ikke noe godt i det hele tatt, håper du kommer deg raskt tilbake :)
 
Med assistert, så fikk vi første timen til samtale i august ifjor. Inkl på egenhånd har vi prøvd i over 3 år.
Kanskje jeg skal gi amatea en sjans.
Ja, den var sinnsykt vond for meg også. Snakket med broren min ett par dager senere og han lurte på om jeg hadde gratulert mamma med morsdagen. Sa at, neida, tenkte å vente til de har morsdag i Spania. Han synes det var litt dust, men når jeg forklarte hvorfor, så forstod han jo det. Var en dag jeg bare ville sove meg gjennom egentlig eller drikke meg full og sanseløs.

Sender deg varme tanker tilbake :Heartred men da vet vi i alle fall at vi kan bli gravide, tenker jeg også..
Skjønner, da har det vært noen år for dere allerede.

Jeg anbefaler å i alle fall gi det en sjans, hvis det ikke hjelper så har en i det minste prøvd. Kan være godt å få lufta tankene til noen:)

Ååå, så godt at han forstod når du fortalte det. Ja, samme her, jeg gråt det meste av dagen, og hadde det ikke vært for at jeg skulle på jobb dagen etter hadde jeg drukket meg snydens.. Skulle ønske en bare kunne sove seg gjennom visse dager.

Mm, det tenker jeg og. Selv om det var en ganske tung måte å finne det ut på..:hungover:
 
Jeg har jo slitt med vekta i mange år, pga pcos, og vet jo det offentlige er opptatt av vekt. Men leste inne på hausken sin side at det er større sjanse for ikke å bli gravid hvis en har lav eller veldig høy bmi, det stod at det faktisk var positivt med litt høy bmi. Andre som har lest dette? Jeg gjør jo alt for å gå ned liksom
 
Jeg har jo slitt med vekta i mange år, pga pcos, og vet jo det offentlige er opptatt av vekt. Men leste inne på hausken sin side at det er større sjanse for ikke å bli gravid hvis en har lav eller veldig høy bmi, det stod at det faktisk var positivt med litt høy bmi. Andre som har lest dette? Jeg gjør jo alt for å gå ned liksom
Da er det snakk om undervekt. Altså ikke innenfor "normalen". Dette fordi mange mister eggløsning og mens ved undervekt
 
Da er det snakk om undervekt. Altså ikke innenfor "normalen". Dette fordi mange mister eggløsning og mens ved undervekt
Ja men jeg la ved en link der hausken skrev at det faktisk var bra med litt forhøyet bmi. Men skjønner ikke helt hvorfor når de offentlige ofte er veldig opptatt av vekt
 
Ja men jeg la ved en link der hausken skrev at det faktisk var bra med litt forhøyet bmi. Men skjønner ikke helt hvorfor når de offentlige ofte er veldig opptatt av vekt
Tror det er litt litt ulike grunner. Blant annet høyere risiko under svangerskap og fødsel. Og for oss med pcos vil fertiliteten ofte bli dårligere jo mer vi veier. Men er man sunn og frisk er det vel i utgangspunktet ikke noe problem, men noen felles regler må det vel være :confused005 Har faktisk ikke fått høre noe selv om vekta. Har en bmi på rundt 30, og forventa egentlig å få beskjed om å gå ned litt
 
Var det Cyclogest det var råvaremangel på? ^^, synes å lese det er så veldig mange som har brukt det før, men blitt satt over på Lutinus xD
 
Grunnen til at de fokuserer på overvekt, både i privat og offentlig, så er det fordi at har du høyere BMI eller fedme, så har du i utgangspunktet en forhøyet risiko for diabetes. Når da svangerskap blir et tema, så er risikoen enda større for å utvikle svangerskapsdiabetes som igjen kan føre til økt risiko for komplikasjoner hos både mor og foster, blant annet forhøyet blodtrykk og svangerskapsforgiftning som kan være dødelig.

Men igjen, her er det veldig viktig å skille på de ulike fedmene. Du har undervekt som er bmi under 18, normalvekt 18-25, fedme 25-30 og fedme grad 1 30-35 og fedme grad 2 35-40. Normalvekt og litt fedme er ikke farlig hvis personen ellers er frisk, men det er med økt fedme, gjerne grad 1 og grad 2(sykelig overvekt) hvor at risikoene for tilleggssykdommer er betraktelig høyere. Og leger skal jo uansett hva vi tenker, føler og tror, gjøre det som er best for pasienten. Og tviler på at legene ønsker eller har lov til å sende pasienten rett inn i et svangerskap hvor det er lagt til rette for disse alvorlige komplikasjonene.
 
Jeg har jo slitt med vekta i mange år, pga pcos, og vet jo det offentlige er opptatt av vekt. Men leste inne på hausken sin side at det er større sjanse for ikke å bli gravid hvis en har lav eller veldig høy bmi, det stod at det faktisk var positivt med litt høy bmi. Andre som har lest dette? Jeg gjør jo alt for å gå ned liksom
Har du aldri blitt behandlet for pcos, eller snakket med legen din om evt. fedmeoperasjon? Mange som får dekket fedmeoperasjon blir raskt kvitt pcos.
 
Back
Topp