Jeg er bekymret, og trenger å få ut frustrasjon.

Ja, en advokat kan være veldig lurt uansett. Men først og fremst tenker jeg på en bistandsadvokat som kjenner til vold i hjemmet som situasjon. Ikke en hvilken som helst advokat, med andre ord. En bistandsadvokat jobber også gratis for deg. Snakk med en slik advokat først, for råd.
Jeg tror du har svært gode sjangser for å få 100% omsorg for barnet ditt. Men du må være forberedt på at han vil prøve å straffe deg ved å ta fra deg omsorgen, selv om han ikke vil eller kan ta seg av barnet. Slike menn gjør slikt, bruker barna som brikker i et spill. Det er mer psykisk vold, de holder på slik så lenge de kan.
Veldig bra at du har startet med å samle bevis mot han. De overdådige kjærlighetserklæringene er også bevis på hans ustabilitet. Ta derfor vare på de også. Fortsett å ta opp samtaler, eller notere ned hva som blir sagt og dato for hendelsene.
Snakk med de på krisesenteret om hvordan du best kan sikre deg å få full omsorg. Hva du burde gjøre osv. En psykolog vil ikke kunne hjelpe deg med slike praktiske ting. En psykolog vil derimot hjelpe deg å sortere følelsene dine, men vil ikke kunne hjelpe deg i en omsorgstvist. Men det at du har snakket med legen din om vold i hjemmet, det kan også legges frem som bevis på at du er utsatt for vold.
Pass godt på telefonen din og skift ofte passord på PC og mobil nå. I tilfelle han prøver å snoke (noe jeg er ganske sikker på at han vil prøve). Å sjekke mobilen din/PC-historikk er helt typisk for kontrollerende menn. Så pass godt på nå, så han ikke får vite hva du planlegger.


Det v ar veldig lurt å dokumentere de overdådige kjærlighetserklæringene også.. Skal ta vare på alt og dokumentere.. Og bistandsadvokat har jeg ikke tenkt på en gang.. Tusen takk <3
 
Dette hørtes aldeles ikke bra ut. Hvis dette er så alvorlig som du skriver hadde jeg gått fra han uten tvil. Du skal ikke være redd for og si meningene dine i et forhold og bare oppføre deg pent for husefredens skyld. Alle klarer og f eks rydde inn/ut av oppvaskmaskinen. Jobber du 90% bør han ta så godt som like mye ansvar som deg i hjemmet hvis dere ikke har avtalt annet. Skjønner at du ønsker deres felles barn skal vokse opp med mor og far men er det egentlig det beste i en slik situasjon?
 
Hvordan går det med deg?
 
Dette hørtes aldeles ikke bra ut. Hvis dette er så alvorlig som du skriver hadde jeg gått fra han uten tvil. Du skal ikke være redd for og si meningene dine i et forhold og bare oppføre deg pent for husefredens skyld. Alle klarer og f eks rydde inn/ut av oppvaskmaskinen. Jobber du 90% bør han ta så godt som like mye ansvar som deg i hjemmet hvis dere ikke har avtalt annet. Skjønner at du ønsker deres felles barn skal vokse opp med mor og far men er det egentlig det beste i en slik situasjon?


Tusen takk for svar! Er alltid godt å få høre andres meninger i en sånn situasjon når jeg er i tvil. Tusen takk! Alltid vanskelig å vite, har følt tidligere at jeg overdriver, men her tenker jeg at jeg heller har underdrevet.. Kranglene kan ofte vare i flere timer hvor han er tydelig opphisset og kjefter på meg for noe jeg ikke skjønner at jeg har gjort gale... Under disse diskusjonene er det helt bare han som snakker/roper/kjefter, mens jeg nikker, og beklager meg og er lei meg.. Jeg må alltid være enig med han og kan ikke vise noen form for irritasjon, da blir han enda sintere.. Er veldig slitsomt å ha det sånn og jeg drømmer for tiden om en plass for meg selv og min datter hvor jeg kan gjøre og si som jeg vil.. Planen min fremover er å dokumentere så mye av oppførselen hans som mulig gjennom opptak av krangler, sms osv, sånn at han ikke kan få 50/50% av omsorgen for vår datter.. Så skal jeg søke om huslån hos husbanken(står oppført med høy inntekt nå i 2019, men ingen egenkapital fordi at mye av min inntekt har gått til felleskostnader pluss oppussing av huset o.l). Deretter skal jeg studere(Har ingen utdannelse da jeg har jobbet hos han siden jeg var 20år), da har jeg nok penger til å kunne betjene et lån(må slutte i jobben når jeg går fra han siden det er han som er min sjef). Tror du dette går? Beklager rotete svar <3
 
Hvordan går det med deg?

Takk <3 Planen min fremover er å dokumentere så mye av oppførselen hans som mulig gjennom opptak av krangler, sms osv, sånn at han ikke kan få 50/50% av omsorgen for vår datter.. Så skal jeg søke om huslån hos husbanken(står oppført med høy inntekt nå i 2019, men ingen egenkapital fordi at mye av min inntekt har gått til felleskostnader pluss oppussing av huset o.l). Deretter skal jeg studere(Har ingen utdannelse da jeg har jobbet hos han siden jeg var 20år), da har jeg nok penger til å kunne betjene et lån(må slutte i jobben når jeg går fra han siden det er han som er min sjef). Tror du dette går? Beklager rotete svar <3
 
Hvordan går det med deg? Har du klart å dokumentere mer? Er du et skritt nærmere å få gått fra han?

Tusen takk for svar :) <3 Planen min fremover er å dokumentere så mye av oppførselen hans som mulig gjennom opptak av krangler, sms osv, sånn at han ikke kan få 50/50% av omsorgen for vår datter.. Jeg klarte å dokumentere en krangel senest på fredag <3 :) Så skal jeg søke om huslån hos husbanken(står oppført med høy inntekt nå i 2019, men ingen egenkapital fordi at mye av min inntekt har gått til felleskostnader pluss oppussing av huset o.l). Deretter skal jeg studere(Har ingen utdannelse da jeg har jobbet hos han siden jeg var 20år), da har jeg nok penger til å kunne betjene et lån(må slutte i jobben når jeg går fra han siden det er han som er min sjef). Tror du dette går? Beklager rotete svar <3
 
Om du har hovedomsorgen for barnet ditt, får du overgangsstønad, og da kan du også studere. Å studere mens man har barn synes jeg var veldig fint.

Det er derimot usikkert om du får lån, men det går helt fint å leie en stund også. Kanskje finnes det studentboliger der du bor?
 
Om du har hovedomsorgen for barnet ditt, får du overgangsstønad, og da kan du også studere. Å studere mens man har barn synes jeg var veldig fint.

Det er derimot usikkert om du får lån, men det går helt fint å leie en stund også. Kanskje finnes det studentboliger der du bor?

Ja, det går jo :) Men skal søke lån før jeg begynner å studere, kan jo gå :P Ellers leier jeg selvfølgelig :) Viktigste er å få tryggheten tilbake
 
Tusen takk for svar! Er alltid godt å få høre andres meninger i en sånn situasjon når jeg er i tvil. Tusen takk! Alltid vanskelig å vite, har følt tidligere at jeg overdriver, men her tenker jeg at jeg heller har underdrevet.. Kranglene kan ofte vare i flere timer hvor han er tydelig opphisset og kjefter på meg for noe jeg ikke skjønner at jeg har gjort gale... Under disse diskusjonene er det helt bare han som snakker/roper/kjefter, mens jeg nikker, og beklager meg og er lei meg.. Jeg må alltid være enig med han og kan ikke vise noen form for irritasjon, da blir han enda sintere.. Er veldig slitsomt å ha det sånn og jeg drømmer for tiden om en plass for meg selv og min datter hvor jeg kan gjøre og si som jeg vil.. Planen min fremover er å dokumentere så mye av oppførselen hans som mulig gjennom opptak av krangler, sms osv, sånn at han ikke kan få 50/50% av omsorgen for vår datter.. Så skal jeg søke om huslån hos husbanken(står oppført med høy inntekt nå i 2019, men ingen egenkapital fordi at mye av min inntekt har gått til felleskostnader pluss oppussing av huset o.l). Deretter skal jeg studere(Har ingen utdannelse da jeg har jobbet hos han siden jeg var 20år), da har jeg nok penger til å kunne betjene et lån(må slutte i jobben når jeg går fra han siden det er han som er min sjef). Tror du dette går? Beklager rotete svar <3

Det er tydelig at han har store problemer med temperamentet sitt så tror du bør få dokumentert mest mulig ja. Høres ikke ut som han bør ha mer med barnet deres å gjøre enn høyst nødvendig. Er ikke riktig at du skal gå rundt på tærne konstant og være redd. Vet en del kommuner kan være behjelpelig med førstehjemslån for de som ikke har egenkapital:-)
Høres hvertfall ut som du har en god plan å hvis du skal studere ved siden av å ha barn er det vel en del stønader å hente tror jeg for noen i din situasjon:-) alt må jo uansett være bedre enn å ha det sånn:-)
 
Det er tydelig at han har store problemer med temperamentet sitt så tror du bør få dokumentert mest mulig ja. Høres ikke ut som han bør ha mer med barnet deres å gjøre enn høyst nødvendig. Er ikke riktig at du skal gå rundt på tærne konstant og være redd. Vet en del kommuner kan være behjelpelig med førstehjemslån for de som ikke har egenkapital:)
Høres hvertfall ut som du har en god plan å hvis du skal studere ved siden av å ha barn er det vel en del stønader å hente tror jeg for noen i din situasjon:) alt må jo uansett være bedre enn å ha det sånn:)

Jeg er så enig :) Tusen takk igjen <3
 
Ja, det går jo :) Men skal søke lån før jeg begynner å studere, kan jo gå :p Ellers leier jeg selvfølgelig :) Viktigste er å få tryggheten tilbake
Men for å få lån må du vise arbeidskontrakt. Det betyr at du enten må søke om lån før du går fra ham (dersom du ikke finner en annen jobb) eller antagelig ikke får lån. Men det skader altså ikke å prøve. Jeg heier på deg!
 
Men for å få lån må du vise arbeidskontrakt. Det betyr at du enten må søke om lån før du går fra ham (dersom du ikke finner en annen jobb) eller antagelig ikke får lån. Men det skader altså ikke å prøve. Jeg heier på deg!

Tusen takk :) Kan søke lån samme dag, da har jeg fortsatt arbeidskontrakt og kan vise til de siste lønnsslippene. :) Tror jeg skal prøve :)
 
Så bra! Har du satt noen tidsramme på dette? Det kan være lurt, slik at det ikke drøyer for lenge også, og viskes ut med tiden. Sier dette ettersom du har sagt at du har prøvd før men gått tilbake. Dette klarer du denne gangen :)
 
Så bra! Har du satt noen tidsramme på dette? Det kan være lurt, slik at det ikke drøyer for lenge også, og viskes ut med tiden. Sier dette ettersom du har sagt at du har prøvd før men gått tilbake. Dette klarer du denne gangen :)


Huff... Tenkte over jul... Venter på et møte med NAV, psykolog og lege, kanskje de kan hjelpe meg med en tidsramme og også hjelp til å dokumentere dette? Hva tenker du? Lurer også veldig på hvordan jeg skal gjøre dette? Skal jeg bare sette meg ned å si at jeg ikke vil være sammen med han lengre?
 
Huff... Tenkte over jul... Venter på et møte med NAV, psykolog og lege, kanskje de kan hjelpe meg med en tidsramme og også hjelp til å dokumentere dette? Hva tenker du? Lurer også veldig på hvordan jeg skal gjøre dette? Skal jeg bare sette meg ned å si at jeg ikke vil være sammen med han lengre?

Det er veldig lenge å gå i denne situasjonen til over jul, og jeg tror ikke det blir noe lettere for deg å ta steget etter jul heller.

Syns det er en god ide å få hjelp av helsepersonell/fagfolk, slik du vurderer.


Jeg anbefaler deg å ikke være alene med han når du gjør det slutt. Sjansene er store for at han enten blir sint og voldelig og dermed truer deg til å bli eller at han på andre måter vil manipulere deg til å bli. Ha med deg et familiemedlem eller pakk tingene dine og dra når han ikke er hjemme, og så send melding om at det er slutt. Deretter ville jeg holdt kommunikasjon enten skriftlig eller at dere møtes i offentligheten. Ikke møt han alene, dersom du trenger å hente ting fra huset i ettertid så ha alltid med deg noen.
 
Det er veldig lenge å gå i denne situasjonen til over jul, og jeg tror ikke det blir noe lettere for deg å ta steget etter jul heller.

Syns det er en god ide å få hjelp av helsepersonell/fagfolk, slik du vurderer.


Jeg anbefaler deg å ikke være alene med han når du gjør det slutt. Sjansene er store for at han enten blir sint og voldelig og dermed truer deg til å bli eller at han på andre måter vil manipulere deg til å bli. Ha med deg et familiemedlem eller pakk tingene dine og dra når han ikke er hjemme, og så send melding om at det er slutt. Deretter ville jeg holdt kommunikasjon enten skriftlig eller at dere møtes i offentligheten. Ikke møt han alene, dersom du trenger å hente ting fra huset i ettertid så ha alltid med deg noen.

Takk! Tror at det er det beste! De andre gangene jeg har gått fra han har han klart å manipulere meg tilbake. Forrige gang gikk jeg fra han på grunnlag av et møte med fam.vernkontoret.. Jeg fortalte om min situasjon og viste et opptak, dette resulterte i bekymringsmelding til barnevernet. Jeg skrev da et brev til han at jeg ikke ville mer, og reiste til en venninne og jeg ble bombandert av telefoner og sms osv... Jeg kom tilbake til han etter et par dager. Og møtene med barnevernet tiden etter bestod av at jeg måtte si at jeg hadde overdrevet det jeg hadde sagt til familievernkontoret og at jeg har det med å overdrive når jeg er frustrert. opptaket sa jeg at jeg hadde slettet. Vi fikk etter tre mnd brev om at saken var avsluttet.. Etter dette har vi gått i parterapi og han i sinnemestring, og ting har blitt bedre, men jeg er fortsatt engstelig og det er fortsatt mye krangling.. MEN barna er ikke vitne til dette, da jeg klarer å skjerme dem for det. Men dette er IKKE OK, og jeg skal vekk sammen med barna
 
Last edited:
Takk! Tror at det er det beste! De andre gangene jeg har gått fra han har han klart å manipulere meg tilbake. Forrige gang gikk jeg fra han på grunnlag av et møte med fam.vernkontoret.. Jeg fortalte om min situasjon og viste et opptak, dette resulterte i bekymringsmelding til barnevernet. Jeg skrev da et brev til han at jeg ikke ville mer, og reiste til en venninne og jeg ble bombandert av telefoner og sms osv... Jeg kom tilbake til han etter et par dager. Og møtene med barnevernet tiden etter bestod av at jeg måtte si at jeg hadde overdrevet det jeg hadde sagt til familievernkontoret og at jeg har det med å overdrive når jeg er frustrert. opptaket sa jeg at jeg hadde slettet. Vi fikk etter tre mnd brev om at saken var avsluttet.. Etter dette har vi gått i parterapi og han i sinnemestring, og ting har blitt bedre, men jeg er fortsatt engstelig og det er fortsatt mye krangling.. MEN barna er ikke vitne til dette, da jeg klarer å skjerme dem for det. Men dette er IKKE OK, og jeg skal vekk sammen med barna

Huff, det høres ufattelig virkelig vanskelig ut :(

Angående telefon og kontakt så er dette garanteret noe som også vil skje når du forlater han nå. En løsning kan være at du får deg nytt nummer. Om han fremdeles ikke lar deg være i fred kan du også skaffe besøksforbud hos politiet.


Har du fremdeles opptaket? Uansett tror jeg barnevernet vil tro på din side av saken dersom det nå skal komme opp igjen. Det er veldig vanlig å bli truet til å trekke tilbake utsagn og bevis når man har en voldelig partner, så det at du har sagt til dem at du overdrev tror jeg ikke kommer til å bli et problem. Jeg tipper barnevernet har ant hva som egentlig har foregått, men det er ikke så mye de kan gjøre når bevis og utsagn trekkes tilbake.


Barna skjønner nok mer enn du tror, selv om det selvsagt er bra at de er skjermet for den verste kranglingen. Veldig fint at du nå er bestemt på at dere skal ut av denne situasjonen - du gjør det rette for både seg selv og barna!
 
Huff, det høres ufattelig virkelig vanskelig ut :(

Angående telefon og kontakt så er dette garanteret noe som også vil skje når du forlater han nå. En løsning kan være at du får deg nytt nummer. Om han fremdeles ikke lar deg være i fred kan du også skaffe besøksforbud hos politiet.


Har du fremdeles opptaket? Uansett tror jeg barnevernet vil tro på din side av saken dersom det nå skal komme opp igjen. Det er veldig vanlig å bli truet til å trekke tilbake utsagn og bevis når man har en voldelig partner, så det at du har sagt til dem at du overdrev tror jeg ikke kommer til å bli et problem. Jeg tipper barnevernet har ant hva som egentlig har foregått, men det er ikke så mye de kan gjøre når bevis og utsagn trekkes tilbake.


Barna skjønner nok mer enn du tror, selv om det selvsagt er bra at de er skjermet for den verste kranglingen. Veldig fint at du nå er bestemt på at dere skal ut av denne situasjonen - du gjør det rette for både seg selv og barna!

Jeg har fortsatt det opptaket og nå har jeg enda mer... Dette er blitt veldig gale nå, så nå har jeg opptak av at han truer med vold, at han kjefter på meg foran barnet vårt, han holder meg hardt i ansiktet mens han snakker(og det sier jeg høyt på opptaket).

Han er helt grusom mot meg og forteller meg at jeg er syk, at jeg er gal og at han skal melde meg til barnevernet og politiet..

I går toppet det seg, så da ringte jeg til politiet for å få dem til å loggføre samtalen som et bevis mot han i en evnt. rettsak.. Jeg er bekymret og vet ikke hvor mye bevis som skal til. Han er en mester på å manipulere og tror selv at det er han som blir utsatt for trakassering..

Jeg har tatt kontakt med advokat(etter anbefaling av politiet, for at jeg ikke skal gjøre noe som ikke er riktig etter reglene). Sist jeg gikk i fra han truet han nemlig med å anmelde meg til politiet for kidnapping av datteren vår.

Jeg har så vondt inni meg nå. Måtte bare få det ut!
 
Back
Topp