Jeg er bekymret, og trenger å få ut frustrasjon.
Milliemoren
Flørter med forumet
Takk! Har kontaktet dem. Jeg er bare redd jeg ikke har nok beviser mot han. Jeg kan ikke la min datter være igjen i "klørene" hans! Tenk at det skal være sånn
Agnete
Forumet er livet
Jeg har aldri vært i en slik situasjon og er sikkert enkelt for meg å si. Men jeg hadde i dag ringt barnevernet å fortalt de at du er livredd for å dra pga du er redd han får ansvaret for barnet ditt. Spurt de hvordan du kan komme deg trygt unna med barnet slik at de kan hjelpe deg. Du er garantert ikke det eneste tilfelle dessverre og her må du ha hjelp og ta i mot alt av hjelp du kan få.
Du må komme det vekk nå! Lykke til
Du må komme det vekk nå! Lykke til
Det du har beskrevet over her er nok beviser. Du har også din familie som kan vitne for deg og støtte det du sier.
Har du fått snakket med advokat? Jeg er helt sikker på at du ikke skal trenge å være redd for at han kommer til å få foreldrett for din datter. Tror en advokat kan bekrefte dette.
Hva sier de på krisesenteret? Spør dem om du kan komme til dem sammen med datteren din, forklar hva du er redd for og om du trygt kan reise til dem likevel. Jeg tror de vil si det samme, at dere skal komme begge to.
Har du fått snakket med advokat? Jeg er helt sikker på at du ikke skal trenge å være redd for at han kommer til å få foreldrett for din datter. Tror en advokat kan bekrefte dette.
Hva sier de på krisesenteret? Spør dem om du kan komme til dem sammen med datteren din, forklar hva du er redd for og om du trygt kan reise til dem likevel. Jeg tror de vil si det samme, at dere skal komme begge to.
Hva sier de? Det du beskriver over bør være mer enn nok. Kristesenterets jobb er uansett ikke å vurdere dette, de tror på deg når du sier du trenger beskyttelse og at datteren din trenger beskyttelse.
Milliemoren
Flørter med forumet
Nok beviser iforhold til barnefordeling i ettertid! <3
Kjære vakre vene ❤
Jeg forstår mye av det du går gjennom, det er mange av oss som har funnet gode liv etter nesten umulige brudd. For det kan føles umulig. Og det er flaut å gå tilbake, og be andre om hjelp, for så å havne tilbake igjen.
Jeg har hørt fra krisesenter at det i gjennomsnitt tar omtrent 9 brudd for kvinner å bryte ut av en voldelig relasjon, og det kan jeg absolutt tro på. Du er verken dum eller svak, men du er trampet så hardt ned at det trengs flere tak for å komme ovenpå. Og ovenpå skal du, vær sikker på det. Du kan, fordi datteren din er viktigere enn en frem-manipulert følelse av skam.
Du har fått mange gode råd her. Håper de hjelper deg å finne styrken din.
Ikke vent til jul. Ikke utsett det som må skje. Det vil aldri komme en "god" tid, fordi det ikke kan bli ett godt brudd. Dessverre.
For min del måtte jeg skrive: "jeg kommer ikke til å svare på flere meldinger. Jeg kommer ikke til å ta tlf, eller åpne døren. Jeg ønsker overhodet ikke noen kontakt med deg." Og jeg måtte kutte tvert, noe som inkluderte å ignorere både trusler om selvmord, lange meldinger om hvor fantastisk jeg var, diverse unnskyldninger og lovnader, og utskjellinger såklart..
Ikke alle kan forandre seg. Du sier at du tror på at han elsker deg. Har du tenkt på om han egentlig er kapabel til å elske? Kan han sette dine behov foran sine, eller fortsetter han å gjøre ting han har sverget å slutte med?
Han elsker kanskje så mye som HAN evner, men det er ikke ekte kjærlighet. Han kan ikke gi noe han ikke har.
Prøv å husk at det du sørger over å miste er drømmen din om ham. Du må gi slipp på fantasien om at han kan være god. Du mister ideen om kjernefamilie.
Det du gir slipp på har du ikke egentlig hatt, så det er kun en fantasi du mister. Hvis det gir mening?
Beklager rotete svar, jeg blir fortvilet og opprørt på din vegne. Ingen fortjener dette.
Sender deg en god styrkeklem!
Jeg forstår mye av det du går gjennom, det er mange av oss som har funnet gode liv etter nesten umulige brudd. For det kan føles umulig. Og det er flaut å gå tilbake, og be andre om hjelp, for så å havne tilbake igjen.
Jeg har hørt fra krisesenter at det i gjennomsnitt tar omtrent 9 brudd for kvinner å bryte ut av en voldelig relasjon, og det kan jeg absolutt tro på. Du er verken dum eller svak, men du er trampet så hardt ned at det trengs flere tak for å komme ovenpå. Og ovenpå skal du, vær sikker på det. Du kan, fordi datteren din er viktigere enn en frem-manipulert følelse av skam.
Du har fått mange gode råd her. Håper de hjelper deg å finne styrken din.
Ikke vent til jul. Ikke utsett det som må skje. Det vil aldri komme en "god" tid, fordi det ikke kan bli ett godt brudd. Dessverre.
For min del måtte jeg skrive: "jeg kommer ikke til å svare på flere meldinger. Jeg kommer ikke til å ta tlf, eller åpne døren. Jeg ønsker overhodet ikke noen kontakt med deg." Og jeg måtte kutte tvert, noe som inkluderte å ignorere både trusler om selvmord, lange meldinger om hvor fantastisk jeg var, diverse unnskyldninger og lovnader, og utskjellinger såklart..
Ikke alle kan forandre seg. Du sier at du tror på at han elsker deg. Har du tenkt på om han egentlig er kapabel til å elske? Kan han sette dine behov foran sine, eller fortsetter han å gjøre ting han har sverget å slutte med?
Han elsker kanskje så mye som HAN evner, men det er ikke ekte kjærlighet. Han kan ikke gi noe han ikke har.
Prøv å husk at det du sørger over å miste er drømmen din om ham. Du må gi slipp på fantasien om at han kan være god. Du mister ideen om kjernefamilie.
Det du gir slipp på har du ikke egentlig hatt, så det er kun en fantasi du mister. Hvis det gir mening?
Beklager rotete svar, jeg blir fortvilet og opprørt på din vegne. Ingen fortjener dette.
Sender deg en god styrkeklem!
Milliemoren
Flørter med forumet
Tusen takk for denne fine meldingen.. Er helt grusomt å ha det sånn og være så i tvil på hvordan situasjonen faktisk er. Og JA, det er nok bare fantasien jeg drømmer om, ikke noe annet... Nå har jeg søkt om startlån til husbanken, men er visst 12 ukers behandlingstid, i morgen skal jeg i møte med advokat, og på mandag har jeg møte med familievernkontoret. Håper det ordner seg for oss <3
Veldig bra at du tar alle disse konkrete grepene! Jeg heier på deg.
Så bra du velger å gå i en annen retning! Det tar tid, men det blir bedre.
Jeg har selv tvilt på både meg selv, og om forholdet virkelig var så skadelig. I etterpåklokskapens navn kan jeg med sikkerhet si at de som er i normale forhold ALDRI lurer på om de blir utsatt for vold. Så tvilen din er faktisk en idiotsikker bekreftelse.
Datteren din får vokse opp med en mor som står opp for seg selv, og det er det beste forbildet du kan være. Med tiden blir du tryggere og sterkere. Du har mye kjærlighet i deg, så la morskjærligheten styrke valget ditt om å gå. Selvom du ikke har klart å gå for din egen skyld før kommer du til å klare det for datteren din.
Ikke la frykten for at mann og svigermor får samvær uten deg stoppe deg. Det er bedre for datteren din å ha to hjem hvor det ene er trygt enn å kun ha et gå-på-eggeskall-hjem. Og han orker ikke 50% i lengden selvom han nok vil true med det.
THIS TOO SHALL PASS ❤
Last edited:
Milliemoren
Flørter med forumet
Hei!
Tenkte å oppdatere litt her.. Vi hadde en heftig krangel forrige uke hvor mannen min truet med å melde meg til barnevernet og politiet. Dette resulterte i at jeg ringte politiet for å rådføre meg. Jeg ønsket ikke å anmelde, bare at de skulle loggføre hendelsen som bevis ved eventuell senere rettsak. Dette har resultert i bekymringsmelding til barnevernet, hvor jeg ble innkalt på møte tidligere denne uken. Vi er blitt enig i å ikke innblande mannen enda, men skal lage en plan på dette. Jeg er så redd for konsekvensen av dette og jeg vet at barnevernet har så stor makt at jeg er redd de plutselig finner ut at jeg ikke er en god mor og feks velger å sette barnet mitt vekk til noen andre.
Nytt møte med dem er tirsdag neste uke og jeg vurderer å ta med advokat i dette møtet.
Tenkte å oppdatere litt her.. Vi hadde en heftig krangel forrige uke hvor mannen min truet med å melde meg til barnevernet og politiet. Dette resulterte i at jeg ringte politiet for å rådføre meg. Jeg ønsket ikke å anmelde, bare at de skulle loggføre hendelsen som bevis ved eventuell senere rettsak. Dette har resultert i bekymringsmelding til barnevernet, hvor jeg ble innkalt på møte tidligere denne uken. Vi er blitt enig i å ikke innblande mannen enda, men skal lage en plan på dette. Jeg er så redd for konsekvensen av dette og jeg vet at barnevernet har så stor makt at jeg er redd de plutselig finner ut at jeg ikke er en god mor og feks velger å sette barnet mitt vekk til noen andre.
Nytt møte med dem er tirsdag neste uke og jeg vurderer å ta med advokat i dette møtet.
Milliemoren
Flørter med forumet
Hei!
Tenkte å oppdatere litt her.. Vi hadde en heftig krangel forrige uke hvor mannen min truet med å melde meg til barnevernet og politiet. Dette resulterte i at jeg ringte politiet for å rådføre meg. Jeg ønsket ikke å anmelde, bare at de skulle loggføre hendelsen som bevis ved eventuell senere rettsak. Dette har resultert i bekymringsmelding til barnevernet, hvor jeg ble innkalt på møte tidligere denne uken. Vi er blitt enig i å ikke innblande mannen enda, men skal lage en plan på dette. Jeg er så redd for konsekvensen av dette og jeg vet at barnevernet har så stor makt at jeg er redd de plutselig finner ut at jeg ikke er en god mor og feks velger å sette barnet mitt vekk til noen andre.
Nytt møte med dem er tirsdag neste uke og jeg vurderer å ta med advokat i dette møtet.
Milliemoren
Flørter med forumet
Det er sant. Men jeg er redd selvom. De mente jeg har gjort det rette. Jeg er så engstelig nå og tenker på det hele tiden, de sa at de ikke kunne garantere for at Emilie ikke må på fosterhjem.. Dette beklaget hun for etterpå og sa at dette var feil ordbruk.. Men er så lei meg nå...
Alt blir på en måte også mer virkelig nå, det er også veldig vanskelig å late som alt er fint hjemme for at han ikke skal fatte mistanke. Jeg har mistet all matlyst, sover dårlig og sliter veldig med å konsentrere meg på jobb osv..
Jeg skjønner at du er redd for det, men om du er tydelige på at du ønsker at de skal hjelpe dere bort fra han vil det gagne deg. Hvis du blir hos han etter dette kan det være at du også blir ansvarliggjort. Så bare dra, ikke vent! Det finnes støtteapparat og du har familie som støtter deg. Om du frykter bekymringsmelding er faktisk det beste du kan gjøre nå å vise at du mener alvor med å fjerne deg og barnet fra den skadelige livssituasjonen. Slutt å utsette det, bare ring noen av si at nå er det over og du vil bort fra den mannen. Du klarer dette!
Ta med advokat på møte med bv. Om dei vurdera omsorgsovertakelse, er dei pliktig til å opplysa deg om det og då skal dei betale advokat. Det er paragraf 4-12. http://www.barnevernsadvokat.no/index.php?site=default/724/749/752
Lykke til.
Lykke til.
Milliemoren
Flørter med forumet
Takk! De har ingen grunn til å ta henne fra meg! Kanskje det bare er noe de er pliktet til å si?