Jeg er bekymret, og trenger å få ut frustrasjon.

Jeg hadde fått meg en ny jobb, først.

Og ellers har jeg ikke andre råd enn ærlighet, selvom det svir.

Huff, lykke til.
 
Lino skrev:
Akkurat dette er et av de absolutt sterkeste, og også skumleste, tegnene på at du blir utsatt for alvorlig vold. Han roter med hukommelsen din, med virkelighetsoppfatningen din, med selvtilliten din og med grensene dine. Han sørger for at det som er langt utenfor normalen hos oss som ikke lever i voldelige forhold er det som er normalen for deg. Disse grensene flyttes stadig, og som du selv sier; du klarer ikke stole på om det du tenker, føler, husker eller opplever er riktig. Du vet ikke hva som er sant og hva som er usant.

Du må også huske at INGEN er bare slemme. Hadde han vært bare slem, hadde du gått for lenge siden, det er nettopp denne dobbelheten som gjør at voldelige partnere får være voldelige partnere så lenge. For du er jo absolutt ikke dum, kvinner (og menn) som blir utsatt for vold er ikke dumme. På den ene siden forteller han deg at han elsker deg og at du er fantastisk, og samtidig forteller han deg at det er din feil at dere krangler din, din feil at han er slem, din feil at han kontrollerer deg - du får det du fortjener og han mener det selvfølgelig ikke. Det er ikke hans feil, det er din feil. Men seriøst, om han elsker deg så høyt som han sier, fortjener du da virkelig å ha det slik du har det? Selvfølgelig ikke. Og hvis han hadde vært en bra partner, en bra mann og en bra pappa - vet du, da hadde du ikke trengt å LETE etter positive ting. I et sunt forhold ser man de positive tingene lett, fordi det er de som er lengst fremme.

Jeg er en av mange som har vært der du er. Og jeg kom meg ut av det fordi noen fortalte meg klart og tydelig at det jeg ble utsatt for er vold. Og derfor gjør jeg det samme. Jeg håper du leser det om igjen og om igjen. Du blir helt på ordentlig, uten noen som helst muligheter for annen tolkning, utsatt for vold. Jeg håper du enten fortsetter å bruke denne tråden, eller at du tar kontakt med noen på pm (gjerne meg om du vil) og fortsetter å fortelle hvordan du har det. Fortell hva som skjer, hva han sier, hva han gjør, hva dere krangler om, hvordan du føler deg, hva du er redd for, hva du er usikker på. Fortell alt. Fordi det å innse at man blir utsatt for vold er ekstremt vanskelig. Og du kommer til å tvile. Mange, mange ganger. Og da trenger du at noen vet og at noen kan bekrefte det. Mange, mange ganger.
Klikk for å utvide …


Hva tenker du i forhold til barnefordeling? Har lest at søsken helst ikke skal splittes fra hverandre, og at barnet bør bo hos den forelderen som kan gi best familiekontakt.. Han har jo et barn fra før så vil det da si at siden 11 åringen skal bo hos han, så vil han også da mest sannsynlig få hovedsamvær med vår felles datter på 2 år? Jeg er så redd for dette, kanskje jeg også bør skaffe advokat? Jeg har etter en veldig heftig krangel, ett opptak over hvordan han snakker til meg foran barna, dette tenker jeg er noe som er et sterkt bevis på hvordan han til tider kan være om jeg ikke gjør som han sier/forventer og som kanskje sier at han ikke bør ha hovedansvaret for barna.
 
Så utrolig bra og modig av deg å ta tak i dette nå :) Allerede nå har du ett opptak av han, og noe sier meg at det ikke skal lange stunden til før du sitter på flere. Fortsett å ta opp det du kan! Hvis du tar kontakt med kvinnesenteret og adresserer problemene for lege og psykolog vil jeg tro at dette også er med på å styrke dine bevis i etterkant.
 
Marvelina skrev:
Så utrolig bra og modig av deg å ta tak i dette nå :) Allerede nå har du ett opptak av han, og noe sier meg at det ikke skal lange stunden til før du sitter på flere. Fortsett å ta opp det du kan! Hvis du tar kontakt med kvinnesenteret og adresserer problemene for lege og psykolog vil jeg tro at dette også er med på å styrke dine bevis i etterkant.
Klikk for å utvide …

Tusen takk! Får bare samle så mye bevis som mulig, sånn at jeg har en sak å bygge opp ved eventuell konflikt i forhold til barnefordelingen..
 
annafk skrev:
De som jobber på krisesenteret ER profesjonelle. De jobber med mennesker utsatt for det samme som deg, hver eneste dag. For det meste mødre og barn, men også noen menn. Så dette kan de!!

Det kan godt være at han elsker deg, og er glad i deg. Men så lenge han er voldelig, truende, manipulerende, sint, osv, så er det faktisk ikke nok. Og jeg mener oppriktig at du har gitt han nok sjanser.
Ikke la det gå til jul. Ikke utsett deg for frykt i hjemmet lenger enn nødvendig. Ikke la barna bo med en voldelig pappa lenger enn nødvendig, de tar skade av det!!!! Om ikke for din egen del, gjør noe for barna. Ingen skal behøve å være redde i sitt eget hjem.

Min erfaring er, at det ikke hjelper å vente. Alternativet kan være er at det rekker å bli mye, mye verre.
Anbefaler deg å kontakte krisesenter, de hjelper deg med det du trenger.

Hilsen fra ei som jobber i barnevernet :)
Klikk for å utvide …


Takk for hjelpen. Jeg er bekymret iforhold til barnefordeling etterpå, og ønsker ikke at vår felles datter skal bo sammen med far. HVa tenker du om dette?
 
Det med barnefordeling er vanskelig, men etter det du skriver utsettes også 11-åringen for vold. Hvor er moren hennes? Dersom han har full omsorg for sin 11-åring, tror jeg ditt eneste alternativ er å ta kontakt med barnevernet. Også er det nok lurt å kontakte advokat, ja.
 
Samle bevis. Snakk med advokat, snakk med andre rundt deg. Ring gjerne barnevernet på 11-åringen. De vil nok også sjekke ditt eget barn, men barnevernet kan også gi deg støtte og råd i denne situasjonen.
 
Jeg ville absolutt funnet meg en annen jobb. Funker dårlig å ha han som sjef hvis du går ifra han.
 
Bare et lite spørsmål til for ettetanke: han sier mye pent og gir mye når han er nede, men hva gjør han aktivt for å beholde seg selv i det lunet? Går han i terapi. Vil ham virkelig forandre på det?

Det er stor forskjell på bare å si unnskyld kontra det å sørge for at slikt ikke skjer igjen. Ha det i tankene de gangene han smelter deg med kjærlighetserklæringer. Det er plaster for en stund, men du vet hvordan det blir når det rives av.
 
Milliemoren skrev:
Takk for hjelpen. Jeg er bekymret iforhold til barnefordeling etterpå, og ønsker ikke at vår felles datter skal bo sammen med far. HVa tenker du om dette?
Klikk for å utvide …

Der har du som mor et ansvar. Barnet bør ut fra det du sier bo fullt hos deg. Hvis du tenker at hun utsettes for fare, kan du holde tilbake samvær. Men dette må du få hjelp av familievernkontor til. (Skal forresten mye til at foreldre nektes NOE samvær)
 
Jeg har ingen råd, men ser at du har fått en drøss med gode råd og erfaringer. Jeg ville bare sende deg litt cred for at du er så modig oppi dette og søker råd og takke deg for alle andre i samme situasjon som ikke tør å be om hjelp! Du er rå! Håper du får all hjelpen og verktøyene du trenger for å komme deg ut av denne situasjonen for deg selv og barna
 
Du nevnte at han ikke orker så mye med barna, vil det si at du står med det reelle ansvaret for alt med både 2 åringen og 11 åringen?

For det første så veier det for at 11 åringen burde flytte tilbake til sin mor, når du er borte vil det ikke være heldig at det barnet er alene med sin far. Deretter er det fullt mulig at du og mor samarbeider for at 11 åringen får være sammen med sitt søsken uavhengig av far.

Basert på hva du skriver så bør du ha eneansvaret for barnet ditt, men du kan legge frem at det samværet far skal ha bør gjennomføres med tilsyn, og ikke av deg.

Utenom det, basert kun på det du skriver og mitt inntrykk av han gjennom deg, så tror jeg ikke han kommer til å være interessert i verken hovedansvaret eller 50/50 deling, jeg får inntrykket av at han overhodet ikke vil takle ansvaret og all "jobben" med å ha barnet når ikke du er der for å ta deg av det. Men det er jo bare antagelser da...

Jeg håper du klarer å komme deg vekk fra han så raskt som mulig, ikke tenk på å vente til etter jul eller noen slike frister. Bare tenk at jo før du kommer deg bort, jo før får du livskvaliteten, tryggheten og lykken tilbake. Heier på deg!
 
Milliemoren skrev:
Tusen takk for alle gode svar ❤️ Hun er hos oss annenhver uke:)
Klikk for å utvide …
Ja, en advokat kan være veldig lurt uansett. Men først og fremst tenker jeg på en bistandsadvokat som kjenner til vold i hjemmet som situasjon. Ikke en hvilken som helst advokat, med andre ord. En bistandsadvokat jobber også gratis for deg. Snakk med en slik advokat først, for råd.
Jeg tror du har svært gode sjangser for å få 100% omsorg for barnet ditt. Men du må være forberedt på at han vil prøve å straffe deg ved å ta fra deg omsorgen, selv om han ikke vil eller kan ta seg av barnet. Slike menn gjør slikt, bruker barna som brikker i et spill. Det er mer psykisk vold, de holder på slik så lenge de kan.
Veldig bra at du har startet med å samle bevis mot han. De overdådige kjærlighetserklæringene er også bevis på hans ustabilitet. Ta derfor vare på de også. Fortsett å ta opp samtaler, eller notere ned hva som blir sagt og dato for hendelsene.
Snakk med de på krisesenteret om hvordan du best kan sikre deg å få full omsorg. Hva du burde gjøre osv. En psykolog vil ikke kunne hjelpe deg med slike praktiske ting. En psykolog vil derimot hjelpe deg å sortere følelsene dine, men vil ikke kunne hjelpe deg i en omsorgstvist. Men det at du har snakket med legen din om vold i hjemmet, det kan også legges frem som bevis på at du er utsatt for vold.
Pass godt på telefonen din og skift ofte passord på PC og mobil nå. I tilfelle han prøver å snoke (noe jeg er ganske sikker på at han vil prøve). Å sjekke mobilen din/PC-historikk er helt typisk for kontrollerende menn. Så pass godt på nå, så han ikke får vite hva du planlegger.
 
Om du dokumenterer noe, for eksempel lydopptak og meldinger, vil jeg anbefale deg å ta kopier (minnepenn el) eller sende det du til mailen din.
 
Ikke send det til mailen din, du risikerer at han overvåker den. Send det til noen andre og slett det fra sendt-mappen.
 
Zephyra skrev:
Du nevnte at han ikke orker så mye med barna, vil det si at du står med det reelle ansvaret for alt med både 2 åringen og 11 åringen?

For det første så veier det for at 11 åringen burde flytte tilbake til sin mor, når du er borte vil det ikke være heldig at det barnet er alene med sin far. Deretter er det fullt mulig at du og mor samarbeider for at 11 åringen får være sammen med sitt søsken uavhengig av far.

Basert på hva du skriver så bør du ha eneansvaret for barnet ditt, men du kan legge frem at det samværet far skal ha bør gjennomføres med tilsyn, og ikke av deg.

Utenom det, basert kun på det du skriver og mitt inntrykk av han gjennom deg, så tror jeg ikke han kommer til å være interessert i verken hovedansvaret eller 50/50 deling, jeg får inntrykket av at han overhodet ikke vil takle ansvaret og all "jobben" med å ha barnet når ikke du er der for å ta deg av det. Men det er jo bare antagelser da...

Jeg håper du klarer å komme deg vekk fra han så raskt som mulig, ikke tenk på å vente til etter jul eller noen slike frister. Bare tenk at jo før du kommer deg bort, jo før får du livskvaliteten, tryggheten og lykken tilbake. Heier på deg!
Klikk for å utvide …


Tusen takk for svar, jeg setter veldig stor pris på det! Jeg er enig med deg. Men akkurat nå så er det en stund siden han har vært sint og jeg føler han gir seg fortere hvis han er litt irritert, så nå er det akkurat som om jeg tenker at han har forbedret seg...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp