Murrer, strekker og stikker. Kvalmen kom også som kastet på meg. Samtidig som jeg føler meg gravid så føler jeg også at jeg ikke er det.
Kjenner på mange likhetstrekk med forrige runde hvor jeg mistet. Har ikke lyst til å være gravid fordi jeg er så redd for å gå gjennom det en gang til. Trodde jeg var klar til å prøve igjen.. men akkurat nå kjenner jeg bare på avsmak og frykt
Og jeg vet at spontanabort er vanlig. Men for meg var det noe helt nytt som traff meg hardere mentalt enn jeg var forberedt på. Jeg har fått 3 barn med min eksmann uten et eneste hinder eller utfordring på veien. Blitt gravid raskt og aldri mistet. Før nå...
Og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg plutselig ikke ønsker å være gravid. For jeg ønsker det jo, men frykten tar overhånd og jeg er på nippet til å hyperventilere hvis jeg tenker for mye på det. Tenk om jeg bare kunne spolt raskt gjennom de første 12 ukene...
Huff... for et tankevirrvarr. Alt blir nok bra til slutt... takk for utluftningen