*Ikke i bruk*

[Amilie <3]

Emmm.... jeg vet jeg ønsket eggløsning litt tidligere pga jeg skal på egenferie men dette var vell litt tidelig. Jeg går foresten på 2 runde med dobble dose letrzol. Forrige mnd fikk jeg det på cd 15 men om det kommer på cd 10- 12 så er det helt greit men halloooo

 

[Babydrømmen87]

Velkomme skal du være

håper det sitter for oss nå. den barnløsheten er tung!
Så sender deg masse babystøy å mase lykke til med denne pp la det bli vær tur nåååå

Ja nå må det gå!!!

 

[Coleus2022]

Slenger meg med her

Coleus2022 - 37 - PP5 - B2 - EL 30.08. - IKM 13.09.

Får vaksinedose 2 onsdag neste uke, det gikk bra med første dose, da fikk jeg bare en blødningsdag mindre, men like lang syklus. Så jeg håper det ikke blir noe kluss denne gangen heller, men at det resulterer i en positiv test Begynner allerede å bli utålmodig av prøvingen og ser med skrekk og gru tilbake på hvor lang tid det tok med første ( 2 år med en SA ca midt i) Prøver å trøste meg med at det var med en annen mann der jeg vet problemet lå hos han. Men samtidig er jeg 10 år eldre nå

Jaja, krysser i allefall fingrene for mange positive tester her om noen uker

 

[Irrgrønn]

Emmm.... jeg vet jeg ønsket eggløsning litt tidligere pga jeg skal på egenferie men dette var vell litt tidelig. Jeg går foresten på 2 runde med dobble dose letrzol. Forrige mnd fikk jeg det på cd 15 men om det kommer på cd 10- 12 så er det helt greit men halloooo

Da jeg gikk på første runde letrozol, som også var dobbel dose, forrige syklus, fikk jeg også positiv eggløsningstest på CD9. Pleier å få positiv EL-test CD14-17.

 

[Amilie <3]

Slenger meg med her

Coleus2022 - 37 - PP5 - B2 - EL 30.08. - IKM 13.09.

Får vaksinedose 2 onsdag neste uke, det gikk bra med første dose, da fikk jeg bare en blødningsdag mindre, men like lang syklus. Så jeg håper det ikke blir noe kluss denne gangen heller, men at det resulterer i en positiv test Begynner allerede å bli utålmodig av prøvingen og ser med skrekk og gru tilbake på hvor lang tid det tok med første ( 2 år med en SA ca midt i) Prøver å trøste meg med at det var med en annen mann der jeg vet problemet lå hos han. Men samtidig er jeg 10 år eldre nå

Jaja, krysser i allefall fingrene for mange positive tester her om noen uker

Velkommen skal du være

Oi ja føler det med vaksinen er litt opp å ned fra person til person. Men føler med deg når.det gjelder utålmodigheten.
Håper vi får mange fine streker her utover ukene som kommer

 

[Amilie <3]

Da jeg gikk på første runde letrozol, som også var dobbel dose, forrige syklus, fikk jeg også positiv eggløsningstest på CD9. Pleier å få positiv EL-test CD14-17.

Kan ikke være eggløsning her så tørt som det er der nede atm. Har prøvd I går å i dag med aksjer men har rett å slett vært så ubehagelig at vi bare har måtte drøye det nå er jeg bare sår
Såå får håpe det bare er som.forige syklus at jeg får veldig sterke tester rett etter jeg er ferdig med tablettene så får det nedover så plutselig blir den veldig posetiv så jeg får bare fortsete å teste å håpe på at det kommer ny high og peek

 

[Mamima]

Siden det virker som el er sen denne syklusen også, så setter jeg ett bein i denne gruppa også jeg

El skulle egentlig vært cd15 som var i går, men testene begynner først nå å nærme seg positive. Sist kom den cd18, så det betyr ikm 06.09

Har hatt kjemisk to ganger på rad nå, så håper alle gode ting er tre

Mamima - 32 - PP2 - B3 - EL 23/09 - IKM 06/09

 

[Mymelen]

Prøver meg igjen jeg.. Fikk noe som kan ligne på mens, brunt, bare bittelitt en dag. Ikke noe mer etterpå.. aner ikke hva det kan være, men på UL så gyn at den var på vei, så må jo ha vært det

tok vaksine samme dag som TR kom, så kan klusse med syklus å

Mymelen-33-PP2-B3-EL 03.09-IKM 17.09

 

[Amilie <3]

Siden det virker som el er sen denne syklusen også, så setter jeg ett bein i denne gruppa også jeg

El skulle egentlig vært cd15 som var i går, men testene begynner først nå å nærme seg positive. Sist kom den cd18, så det betyr ikm 06.09

Har hatt kjemisk to ganger på rad nå, så håper alle gode ting er tre

Mamima - 32 - PP2 - B3 - EL 23/09 - IKM 06/09

Velkommen skal du være

Oi ja pleier i være på cd 15 her også men ja vi får se denne runden.

Vondt med kjemisk når man er så klar for å bli mamma, så føler med deg.
Krysser fingre å tær for deg

 

[Amilie <3]

Prøver meg igjen jeg.. Fikk noe som kan ligne på mens, brunt, bare bittelitt en dag. Ikke noe mer etterpå.. aner ikke hva det kan være, men på UL så gyn at den var på vei, så må jo ha vært det

tok vaksine samme dag som TR kom, så kan klusse med syklus å

Mymelen-33-PP2-B3-EL 03.09-IKM 17.09

Velkommen skal du være

Ja den vaksinen gjør sitt men alle reagerer forskjellig. Så håper det setter seg denne gangen så man slipper nedturene ved en vær mens

 

[Sitronjenta]

Det kom plutselig opp fra ei venninne som sa at det kan være vanskelig å bli gravid når man ammer lurer på om det kan stemme i mitt tilfelle noen som har peiling?

Jeg ammer også fortsatt, men tror ikke det skal ha stort å si når en har relativt stabil syklus igjen

Krysser fingrene for oss ammere også denne pp! Hvor gammel er din lille som ammes?

 

[Amilie <3]

Dere søte snille damer/jenter her inne. Jeg trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg skal starte.
Jeg har blir så sykt deprimert oppigjennom denne prøveperioden. Den barnløshet tar livet av meg å jeg vet ikke hvordan jeg skal tenke positivt i det hele tatt. Jeg har prøvd I flere dager nå å se det positive men nå er jeg heeeelt tom jeg gråter å gråter å har ikke livsgnist. Jeg skulle ønske jeg hadde noen å snakke med men føler heller det nesten er best å bli lagt inn å få en utredning å kanskje søke om å bli alene mor da jeg føler 0 statte fra kjæresten. Er det noen som vil ta over denne ikm gruppa så hadde det vært fint så jeg kan ta en pause

 

[Mymelen]

Dere søte snille damer/jenter her inne. Jeg trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg skal starte.
Jeg har blir så sykt deprimert oppigjennom denne prøveperioden. Den barnløshet tar livet av meg å jeg vet ikke hvordan jeg skal tenke positivt i det hele tatt. Jeg har prøvd I flere dager nå å se det positive men nå er jeg heeeelt tom jeg gråter å gråter å har ikke livsgnist. Jeg skulle ønske jeg hadde noen å snakke med men føler heller det nesten er best å bli lagt inn å få en utredning å kanskje søke om å bli alene mor da jeg føler 0 statte fra kjæresten. Er det noen som vil ta over denne ikm gruppa så hadde det vært fint så jeg kan ta en pause

Huff så vondt å høre har du vært hos legen? Mannen forstår nok ikke hva vi går igjennom som prøvene, så mye lettere for de ofte. Du har mistet før også, hvis jeg ikke husker feil? Og da blir ønsket fort bare enda større. Kan hjelpe med en pause ja, var faktisk da jeg ble gravid selv, ikke at det egentlig har noe å si, men tiden går litt fortere når man ikke blir så oppslukt.
Har du ingen familie eller venner rundt deg du kan prate med? Ingen du vet har vært gjennom det samme? Har du noe lavterskeltilbud i nærheten med psykiatriske sykepleiere? Kanskje en samtale med jordmor?

jeg kan ta over, selvom jeg prøver å være mindre på. Hvis ingen andre vil?

 

[MIT90]

Dere søte snille damer/jenter her inne. Jeg trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg skal starte.
Jeg har blir så sykt deprimert oppigjennom denne prøveperioden. Den barnløshet tar livet av meg å jeg vet ikke hvordan jeg skal tenke positivt i det hele tatt. Jeg har prøvd I flere dager nå å se det positive men nå er jeg heeeelt tom jeg gråter å gråter å har ikke livsgnist. Jeg skulle ønske jeg hadde noen å snakke med men føler heller det nesten er best å bli lagt inn å få en utredning å kanskje søke om å bli alene mor da jeg føler 0 statte fra kjæresten. Er det noen som vil ta over denne ikm gruppa så hadde det vært fint så jeg kan ta en pause

Send meg gjerne en melding om du trenger noen å skrive ned tanker og følelser til, jeg vet hva du går gjennom og er her for deg vet ikke om jeg kan hjelpe deg så mye og har ikke helt samme situasjon som deg (har et barn fra før som satt på PP4, er i PP29 nå i forsøk på nr 2), men går i terapi for akkurat dette..

 

[Solstråla94]

Dere søte snille damer/jenter her inne. Jeg trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg skal starte.
Jeg har blir så sykt deprimert oppigjennom denne prøveperioden. Den barnløshet tar livet av meg å jeg vet ikke hvordan jeg skal tenke positivt i det hele tatt. Jeg har prøvd I flere dager nå å se det positive men nå er jeg heeeelt tom jeg gråter å gråter å har ikke livsgnist. Jeg skulle ønske jeg hadde noen å snakke med men føler heller det nesten er best å bli lagt inn å få en utredning å kanskje søke om å bli alene mor da jeg føler 0 statte fra kjæresten. Er det noen som vil ta over denne ikm gruppa så hadde det vært fint så jeg kan ta en pause

Kjære deg! Jeg skjønner så godt hvordan du har det. Førstemann tok over 3 år/37 PP før den satt for første gang. I fra tiden vi startet å prøve til jeg ble gravid har det vært en berg og dalbane, det var nok en del andre ting personlig som spilte inn hos meg også (utbrenthet(angst, depresjon), barnløshet, sykdom i familien - møtte veggen hardt og brutalt) og jeg utviklet både angst og depresjon. Vi startet med utredning etter 2 år med prøving og kunne starte med IVF, men jeg følte meg så mentalt nedbrutt at jeg ikke var klar for det. Jeg orket bare ikke, i ettertid ser jeg at det var depresjonen.

Jeg fikk hjelp, gikk til psykolog og startet etter eget ønske på anti-depressiva en periode (ingen anbefaling, forteller bare min historie). For meg var det det beste jeg kunne gjøre, livet ble helt fantastisk og følte jeg fikk livet tilbake! Begynte å forberede meg på et liv uten barn (selv om vi skulle prøve IVF), og fant så utrolig mange gleder i andre ting i livet - fikk så mange hobbyer og nye gleder over ting (og har det enda). Jeg ble plutselig gravid 6 mnd etter jeg søkte hjelp med depresjon etc. Jeg tror at for min del var det alt stresset, utbrenthet og depresjonen som gjorde at jeg ikke ble gravid (kan jo selvfølgelig være tilfeldig også)... Jeg var sinnsykt stresset hele tiden før jeg søkte hjelp, og når livet strålte igjen så ble jeg gravid etter over 3 år med prøving. For meg er det et mirakel, og jeg tenker ofte på med sommerfugler i magen over hvor heldig jeg har vært - det trodde jeg aldri skulle skje!

Det jeg ville med min lange historie var å dele at jeg vet hvor grusomt det er, det er noe man ikke har kontroll over og det er så utrolig kjipt og urettferdig Hver gang noen delte at de var gravid var det som 10 kniver i hjertet, og hver gang venninner fortalte at de ble uplanlagt gravid eller med en gang - følte jeg urettferdighet og misunnelse, selv om jeg unner de det. De kan uansett aldri forstå smerten med å være langtidsprøver. Hvis du ikke allerede gjør det, så ville jeg absolutt søkt hjelp hos psykolog, og lege. Det er ikke greit å ha det slik!

 

[Solstråla94]

Jeg ammer også fortsatt, men tror ikke det skal ha stort å si når en har relativt stabil syklus igjen

Krysser fingrene for oss ammere også denne pp! Hvor gammel er din lille som ammes?

Har fått mensen tilbake i januar, og den har vel vært relativt stabil tror jeg, 26-33 dager. Jeg synes det er litt ustabilt i forhold til hva jeg hadde før (28-30 dager). Så usikker på om det spiller inn

Så artig at vi er flere ammere her min er 1 år, født i august i fjor hva med deg? April i fjor?

 

[Ønsket-om-nr2<3]

Melder meg inn her! Første runde med letrozol og ovitrelle etter 6 mnd med 2 menstrasjoner med provera/primolut, da den plutselig forsvant Har endelig gått til en fertilitetslege som jeg følte meg respektert av og som tok meg på alvor, så nå er jeg veldig spent for den videre prøvingen

Ønsket-om-nr2<3 - 29 - PP9 - B2 - EL 29.08 - IKM 16.09

 

[bettispagetti]

Melder meg inn her da tr kom snikende to dager over som om hun var celebert besøk makan til frekkhet…

Bettispagetti - 29 - PP4 - B3 - EL 05.09 - IKM 19.09

 

[B82]

B82 - 39 - prøver siden des 2019 - B4 - EL ca 29.08 - IKM ca 12.09

Endelig ferdig med Letrozol, dobbel kur. Har ikke opplevd den så heftig på magen tidligere, hodepine og slappfisk. Full pakke

UL på onsdag for å sjekke folikkelvekst/ slimhinne. Så blir det et tappert forsøk på egenhånd nå før IVF neste PP. Så henger med her jeg.. fint å ha noe å fordrive den ventetida med

 

[Amilie <3]

Huff så vondt å høre har du vært hos legen? Mannen forstår nok ikke hva vi går igjennom som prøvene, så mye lettere for de ofte. Du har mistet før også, hvis jeg ikke husker feil? Og da blir ønsket fort bare enda større. Kan hjelpe med en pause ja, var faktisk da jeg ble gravid selv, ikke at det egentlig har noe å si, men tiden går litt fortere når man ikke blir så oppslukt.
Har du ingen familie eller venner rundt deg du kan prate med? Ingen du vet har vært gjennom det samme? Har du noe lavterskeltilbud i nærheten med psykiatriske sykepleiere? Kanskje en samtale med jordmor?

jeg kan ta over, selvom jeg prøver å være mindre på. Hvis ingen andre vil?

Send meg gjerne en melding om du trenger noen å skrive ned tanker og følelser til, jeg vet hva du går gjennom og er her for deg vet ikke om jeg kan hjelpe deg så mye og har ikke helt samme situasjon som deg (har et barn fra før som satt på PP4, er i PP29 nå i forsøk på nr 2), men går i terapi for akkurat dette..

Kjære deg! Jeg skjønner så godt hvordan du har det. Førstemann tok over 3 år/37 PP før den satt for første gang. I fra tiden vi startet å prøve til jeg ble gravid har det vært en berg og dalbane, det var nok en del andre ting personlig som spilte inn hos meg også (utbrenthet(angst, depresjon), barnløshet, sykdom i familien - møtte veggen hardt og brutalt) og jeg utviklet både angst og depresjon. Vi startet med utredning etter 2 år med prøving og kunne starte med IVF, men jeg følte meg så mentalt nedbrutt at jeg ikke var klar for det. Jeg orket bare ikke, i ettertid ser jeg at det var depresjonen.

Jeg fikk hjelp, gikk til psykolog og startet etter eget ønske på anti-depressiva en periode (ingen anbefaling, forteller bare min historie). For meg var det det beste jeg kunne gjøre, livet ble helt fantastisk og følte jeg fikk livet tilbake! Begynte å forberede meg på et liv uten barn (selv om vi skulle prøve IVF), og fant så utrolig mange gleder i andre ting i livet - fikk så mange hobbyer og nye gleder over ting (og har det enda). Jeg ble plutselig gravid 6 mnd etter jeg søkte hjelp med depresjon etc. Jeg tror at for min del var det alt stresset, utbrenthet og depresjonen som gjorde at jeg ikke ble gravid (kan jo selvfølgelig være tilfeldig også)... Jeg var sinnsykt stresset hele tiden før jeg søkte hjelp, og når livet strålte igjen så ble jeg gravid etter over 3 år med prøving. For meg er det et mirakel, og jeg tenker ofte på med sommerfugler i magen over hvor heldig jeg har vært - det trodde jeg aldri skulle skje!

Det jeg ville med min lange historie var å dele at jeg vet hvor grusomt det er, det er noe man ikke har kontroll over og det er så utrolig kjipt og urettferdig Hver gang noen delte at de var gravid var det som 10 kniver i hjertet, og hver gang venninner fortalte at de ble uplanlagt gravid eller med en gang - følte jeg urettferdighet og misunnelse, selv om jeg unner de det. De kan uansett aldri forstå smerten med å være langtidsprøver. Hvis du ikke allerede gjør det, så ville jeg absolutt søkt hjelp hos psykolog, og lege. Det er ikke greit å ha det slik!

Tusen takk for gode ord. Jeg prøvde å snakke med kjæresten min om dette etter jeg la inn innlegget. Han sa det bare var tull å at jeg måtte skjerpe meg å oppføre meg som en voksen dame, barnløshet bare tull å tøys det er bare barnslig å si sant å skylde på det. Han er barnløs Han også så han så ikke problemet....
Så jeg prøvde å gå statte fra han å si at jeg trenger help fprde jeg har gått med dette inni meg i lang tid så jeg trengte noen å støtte meg på å det er vanlig å snakke om sånt når man ønsker hjelp, men igjen han lo å sa jeg måtte ta meg sammen. Å gjorde det slutt å dro hjem..

Så jeg sprang hjem, snakket med min far å sa jeg trengte hjelp.... han forsto med en gang at her er det snakk om liv for jeg var helt knust, å så ingen utvei annet enn å sette meg forran toget å bli ferdig.

Så jeg ble frivillige tvangsinnlagt pga depresjon rund barnløshet. Ambulansepersonellet sa jeg gjorde riktig i å si I fra til nermeste om at jeg trengte hjelp.
Ingen skal ha det sånn å gå langt med i kjelleren å ikke se noe utvei så i morgen kommer vi nok til å snakke om det å bli mamma uten partner som er mitt sterkeste ønske etter min senabort i 2019 som jeg var 21 uker på vei med ei lita jente som ikke var levedyktig.

Så nå er jeg bare glad for å få den hjelpen jeg trenger for å få livet tilbake å kunne på igjen håp, glede, å ikke minst livsgnist.

Men skal ta det opp med admin om noen andre som tar over gruppen herifra. Så håper jeg dere får se 2 streker på g-testen å at dere får en mai baby

Sier fra til admin om at Mymelen tar over for meg
Tusen hjertelig takk igjen for all støtte dere har gitt meg oppigjennom pp'ene