Hvem er vi som er her nå? Presentasjonstråd

Vi har vært prøvere i over 2 år nå, har ingne barn fra før. Ble gravid i Jan, men endte i SA i uke 7. Har siden det brukt CBFM advanced for å kartlette eggløsning, og har nå fått høy på cd21,22 og 23 - ekstremt sent med andre ord.
Har vært til lap som kunne vise at alt så fint ut, så problemet ligger nok i manglende/sen eggløsning(kort lutealfase).
Skal begynne på enkeltkur pergotime neste syklus, så har et nytt håp der.

Synes det er veldig fint å ha en plass å snakke med likesinnede uten å bli møtt med den samme leksa om at en er nødt å stresse mindre, slappe av og så skjer det plutselig - som om det hjelper å si det..
 
Hei.
Er 27 år og vi har prøvd i snart 3 år. Har veldig lange sykluser. Så ble henvist til gyn pga av det. Der viste det seg at jeg hadde celleforanding. Så da var det inn for å rette opp i det. Så ventet jeg nesten 1 år før jeg kontaktet gyn igjen for ny time. Da fikk jeg beskjed om at jeg har skjelden eggløsninger. Så da fikk jeg enkel kur med pergo. Men ingen resultat av det. Så da fikk jeg provera for å fremprovosere blødning for så å begynne på dobbel kur med pergo. Har siste dose i morgen, så er det bare å vente i spenning.
 
Jeg er også her. Prøvd siden januar 2014 på en liten tredjeskatt.
vet jeg er heldig som har to fra før, men ønsker gjerne en liten bonus til slutt. Orker dog ikke hormonkjøret igjen, så må skje på naturlig vis om det skal bli en til.
Førstemann er prøverørsresultat, mens andremann kom som en stor overraskelse. Nå vet vi at andremann var flaks, ikke førstemann uflaks...
 
Hei :)

Jeg er 23 år og samboer er 22 år.
Vi har vært prøvere i 2 år no.
For 2 år siden hadde vi en SA i uke 13.
Etter dette føler jeg ting bare har gått nedover.
Noen som har tips?
 
Vært her inne å lest litt, så tenkte det var på tide å "melde meg inn"
Jeg og min mann (som begge er i 30 åra) har to gullgutter sammen. Vært mye en litt kronglete vei (ikke mtp forholdet, men andre faktorer) for å komme til nr 3 prøving. Men jan 14 slutta jeg på prev. Har vist at de to vi hadde var lykketreff men de satt forholdsvis enkelt. Ble gravid oktober, men mista raskt i SA i uke 7. (Mista før, men tok tid før kroppen ordna opp) etter det ble det bare rot i syklusen. Og legen sendte meg til gyn, som har fastslått PCOS. Symtomer på dette er grunnen til at de to andre var lykketreff. Men har nå ikke EL (og da kommer man jo ikke langt) skal inn på ny time til uka for å snakke om videre vei. Har en del spørsmål og er på vippekanten om hva jeg ønsker. Synes det er veldig tungt psykisk, og krever mye..
Etter å ha lest litt her inne finner jeg "trøst" i at jeg er ikke alene om mange av tankene mine.
 
Heihei!

Jeg er 24 år og er gift på 4 året nå.. Jeg har etter operasjon fått påvist endometriose, men utredet på Ulleval og operert gang nr 2 hvor de ikke fant noe mer endometriose.. Vi har nå prøvd å få barn siden desember 2013, har ikke hatt en eneste positiv test.. :(
 
Hei! her kommer mitt første innlegg :) Jeg (34) og mannen (36) har prøvd i to år til sommeren. Han har en datter fra før. Det første året avslappet og det andre året ikke fullt så avslappet prøving...
Ble gravid i august, men ble MA i uke 11. Siden har det ikke skjedd noe. Men vi har nå endelig kommet inn hos Fertilitetsklinikken sør. Svømmerne til min mann ser bra ut, og de finner ingen feil hos meg (annet enn fem til ti kilo overvekt.) jeg er på annen måned med Letrozol og denne gangen er det meningen at jeg skal få inseminering ved sykehuset.
 
Vært prøvene i litt over 1 år, fått time til utredning i august så får me håpe det skjer noko av seg sjøl innen den tid.
 
Jeg er 28, mannen 31. Aktive prøvere i 14 mnd, vært i kontakt med fastlege hele veien som sier alt er bra utenom uregelmessig mens, alt fra 17-45 dager. Ikke gått på prevansjon siden begynnelsen av 2012. I april 2014 var jeg hos gyn som sa jeg hadde mild pco. I januar hadde jeg en SA i uke 5. Nå i april ble jeg så innmari lei av negative prøver gang på gang, at jeg tok kontakt med et privat fertilitets senter for full utredning. Blodprøvene er fine, men han mistenker endometriose. Nå er jeg henvist til laparoskopi, og er I gang med første PP med letrosol, ovitrelle og progesteron gel. Krysser fingrene for en etterlengtet spire
 
Jeg er 23 år og mannen er 30 år. Vi har vært prøvere siden januar 2014. Ble gravid i mai 2014, men det endte i MA i uke 19+2. Har ikke hatt en eneste positiv test etter dette. Har regelmessig syklus på 26 dager. Vært hos privat gyn, og hun mente at alt så bra ut, både under gynokologisk sjekk og på blodprøvene. Mannen har også testet seg, og alt var normalt hos han også. Gynokologen ville jeg skulle starte på albyl-e allerede nå, og på pergotime så fort jeg starter på ny syklus. IKM i morgen, så får se om det er positiv test eller om det blir første pp med pergo.
 
32 år her! Samboeren er 37 år. Ci har prøvd nå i 14 mnd. Har sluttet å telle pp'er :p alt har vært regelmessig ifht sykluser her, men jeg har hatt et svare strev med å få ting til å klaffe rundt el. Og selv om vi har fått det til alle syklusene minus 1, har det ikke skjedd noen verdens ting. Ikke en eneste antydning til strek :/ jeg har time hos gyn i midten av juni, og prøver å få mannen til å depositere før det, men han er glemsk og fastlegen hans elendig til å ta tlf :p

Krysser fingrene for at det snart er vår tur. Og alle dere andre her inne sin tur selvfølgelig!
 
Vi har vært prøvere siden mai-juni 2013..ble gravid februar 2014, som endte med SA uke 5+6. Etter dette har det vært prøving uten hell..og kjenner at ting "butter" i mot. Legen mistenker at jeg har endometriose, og jeg har brukt p-piller for å dempe dette tidligere, men ikke tatt lap. Fastlegen ville vente med utredning til det hadde gått et år fra SA, siden han mente det var et sunnhetstegn at vi klarte det selv. Men når vi etter planen skulle starte utredningen i mars, ville legen igjen utsette det, fordi jeg har gått igjennom en stor psykisk påkjenning de siste mnd..men nå er jeg så usikker på hva jeg vil selv..jeg har så lyst å få det til å klaffe, samtidig som jeg vet at utredning og evt ivf kan være en psykisk belastning i seg selv..og det er vel grunnen til at legen ikke vil forhaste noe..syklusene er forholdsvis stabile 28-31 dager. Håper på at det snart blir vår tur..føler alle rundt oss får det til, selv uten å prøve..
 
Jeg er snart 23 år og min samboer er 25 år. Vi har prøvd siden mars 2014, altså et år og 2 mnd. Jeg ble gravid, men endte med SA 8 uker på vei i september. Etter spontanaborten har syklusene mine endret seg fra fast 28 dager til alt i mellom 38 - 46 dager. Har nå vært hos lege som har sendt henvisning videre til gynekolog og håper det kan hjelpe oss :)
 
Jeg er 25 og mannen 28, vi har en sønn på snart 4 år:) Vi ønsker oss en lillebror/søster og er ferdig utredet for hab.abort som skyldes for tykt blod som fører til dårlig blodgjennomstrømming til et evt foster og ustabile sykluser som skyldes til tider manglende eggløsning, men blir lett gravid de gangene jeg får eggløsning.. Skal til forsamtale på sykehuset 25. Juni og får forhåpentligvis vite veien videre. Regner med det blir en runde på pergokur og fortsette med blodforynnende
smile.gif
 
Jeg er 30 år. Mannen min har voksne barn, men jeg har desverre ingen.

Vi har prøvd nå i 2 år, men jeg har ikke vært antydning til gravid en gang :(

Skal nå til gynokolog og starte utredning forhåpentligvis og finne ut hva som er galt. Håper det er noe som kan fikses - den biologiske klokka mi tikker veldig høyt. :)

Har holdt meg unna forum og sånt til nå, men følger jeg trenger litt støtte. Er så lei av å håpe hver eneste mnd, for bare å få håpet knust. Trenger noen andre å støtte meg til en mannen også, da jeg takler dette helt annerledes enn han og vil ikke mase for mye på han med detaljer. :(
 
Hei, har lest her inne lenge, men har ikke følt for å skrive noe før nå. Jeg er 26 og samboeren (snart mannen :) ) er 28, og vi har prøvd på første siden august 2013.

Har mistet 3 ganger nå, SA i uke 12 og 5, og nå en MA som ble oppdaget på OUL der fosteret var 15+5, så har fått diagnosen habituell abort og venter på time til utredning. Vi slapp å gå via fastlegen heldigvis, for de på sykehuset mente at vi bare kunne komme inn i systemet med en gang, så fikk snakket kort med en lege ang. utredning da jeg var lagt inn for abort for to dager siden. Ble en bekymring mindre oppi det hele hvertfall.

Vi aner ikke hva som er galt, har veldig stabile sykluser og EL hver måned, blir åpenbart gravid lett også, så er spent på å se om de finner ut noe på utredning, håper det klaffer for oss snart :)
 
Jeg er 31 og mannen min er 33. Jeg har PCO og mannen har dårlig sædkvalitet. Vi har vært prøvere siden august 2008, og ble henvist til assistert befruktning i 2013 etter mange runder med pergo og et stressende sexliv!! Hjelpes for en ødeleggende faktor...
Vi har hatt 4 forsøk der 1 ble avbrutt da de ikke fant noen egg hos meg. På det siste forsøket som jeg hadde nå, så fikk jeg min aller første positive g.test noensinne. Vanvittig stort for meg! Dessverre var gleden kortvarig og det ble med den testen. Nå venter jeg bare på å sjekke at det ikke er noe som henger igjen i kroppen, og gjør meg klar til en ny runde etter sommeren. I mellomtiden så skal vi vel prøve på den gode gammeldagse måten, selv om sjansene er minimale. Men hey, vi kan jo ihvertfall ha det litt gøy mens vi venter:)
 
Vi er nå langtidsprøvere - har prøvd på nummer to siden mai 2014. En tidlig SA i uke 7 (juli 2014), en sen MA med tvillinger i uke 13/14 (døde noen dager før, januar 2015) og nå en ny MA, igjen med tvillinger, i uke 12 (de døde i uke 7, juni 2015)

Vi skal nå utredes for habituell abort, og jeg håper det blir vår tur igjen etterhvert <3
 
Hei :)

Jeg er 25 og mannen 30:)

Vi har en fra før på straks 3 år (tok 3 1/2 år før det klaffet der).

Jeg har PCOS og mannen feiler det ingenting..:)

Vi har vært uten prevensjon siden nummer 1 ble født i juli 12. Hadde en SA i nov. 12 og en SA nå i mai 15. Så nå runder vi snart 3 år uten prevensjon. Kjenner jeg begynner å bli lei nå :-( vil så gjerne....
 
Back
Topp