I morgen er det tildig ultralyd igjen, og jeg er da 9+5. Sist var 6+0, og jeg er bekymret for at det ikke er liv lengre. Skal uansett bli godt med et svar på om babyen fortsatt lever og utvikler seg. Måtte timene gå fort til i morgen formiddag!
Hoppestokk i høyet
- Trådstarter Hoppestokk
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Har lest dagboken din
For en historie! Veldig trist å lese om alt du har gått gjennom, men vil gratulere deg så mye med lite nurk i magen nå
håper alt er bra på TUL i morgen
For en historie! Veldig trist å lese om alt du har gått gjennom, men vil gratulere deg så mye med lite nurk i magen nå håper alt er bra på TUL i morgen
Har lest dagboken din
Takk så mye
Det har vært litt av et år, kan man vel si. Håper vi får det veldig etterlengtede søskenet denne gangen 
Fnøst
Glad i forumet
Lykke til!
Ja det får en si! Jeg krysser alt jeg har for dereTakk så mye
Ca ti uker. Armer, bein, hjerte og hjerne på plass
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Så fin. Ser allerede ansiktstrekkCa ti uker. Armer, bein, hjerte og hjerne på plass
NomminCa ti uker. Armer, bein, hjerte og hjerne på plass
Kom forøvrig på at du kan drikke appelsinjuice, altså skikkelig for å unngå eller bedre en uvi
Takk for hilsen og at du har lest
Kjenner igjen nicket ditt fra himmelbarn gruppa. Trist at du også mistet Hvordan går det med deg og prøving? Har dere begynt å prøve igjen? Håper også at dette skal gå bra. Begynner å få litt trua nå, heldigvis 
Tusen takk som som spørTakk for hilsen og at du har lest
Det går greit nå, men det vil alltid være med meg på et vis Hvordan går det med deg? Vi er klare til å prøve aktivt fra og med september. Før det begynner vi ikke med prevensjon eller El-tester. Men ser hvordan det går.
Nå nærmer jeg meg 11 fullgåtte uker (i morgen eller fredag)! Forrige torsdag var vi på Rikshospitalet for å ta blodprøver, noe vi får tilbud om siden vi mistet så sent. Blodprøvene tas for å finne ut om fosteret har kromosomfeil som bl.a. Downs, og denne blir supplert med en ultralydundersøkelse mellom uke 11 og 14 (såkalt duotest). Det eneste jeg ikke er spesielt bekymret for, er at babyen skal ha Downs (håper ikke jeg jinxet nå...), men jeg tar selvsagt de ekstra prøvene og ultralydene jeg har mulighet til for å føle meg så trygg som mulig. Fikk innkallelse til ultralydundersøkelsen nå, og skal tilbake til Oslo den 24. juli -da er jeg ca. 12+5-6.
Så langt i svangerskapet har jeg stort sett vært kvalm hver dag, men har bare kastet opp to dager. De siste to dagene har jeg følt meg helt fin, og blir da selvfølgelig bekymret for at noe er galt. Sånn sett kunne jeg ønske at ultralydundersøkelsen var allerede neste uke, men samtidig jo lengre jeg er på vei, jo mer kan de faktisk se.
Er veldig spent på kjønn (som alltid), og jeg veksler mellom å tro det er jente og gutt. Akkurat nå, eller de siste ukene, har jeg en følelse av jente, og kan ikke vente med å finne det ut! Malen etter å ha opplevd det vi har, er vel egentlig å si at "det spiller ingen rolle hva slags kjønn det blir, bryr meg bare om at ungen er frisk", eller "jeg tenker ikke på kjønn og har ikke behov om å vite det denne gangen, så lenge babyen er frisk". Selvfølgelig er det viktigste at barnet er friskt, men samtidig er det såpass spennende med kjønn at jeg ikke legger skjul på at det er noe av det jeg tenker mest på om dagen.
Vi har en gutt fra før, og jeg har alltid foretrukket guttebarn fremfor jentebarn, blant annet i min korte karrière som barnehageassistent ble det veldig tydelig. Jeg hadde to-tre bestevennegutter som jeg nesten utelukket lekte med, og én dag fikk jeg beskjed om at jeg måtte leke med alle barna, ikke bare Per og Pål og Espen
Har heldigvis ikke samme utfordringen på videregående skole! Hvertfall, om det blir en gutt, blir jeg selvfølgelig megahappy! På den andre siden var barnet vi mistet ei jente, og det ville nesten kjentes som symbolsk om dette barnet også blir ei jente. Jenter har jeg mindre erfaring med -annet enn at jeg selv er det, og ville følt meg litt mer usikker på hvordan man gjør det, men det hadde vært utrolig stas å få en datter 
Sånn er ståa, fortsatt gravid, noe mindre symptomer (litt mer i dag heldigvis), skal på ultralyd om to uker og er dødsspent på kjønn!
Så langt i svangerskapet har jeg stort sett vært kvalm hver dag, men har bare kastet opp to dager. De siste to dagene har jeg følt meg helt fin, og blir da selvfølgelig bekymret for at noe er galt. Sånn sett kunne jeg ønske at ultralydundersøkelsen var allerede neste uke, men samtidig jo lengre jeg er på vei, jo mer kan de faktisk se.
Er veldig spent på kjønn (som alltid), og jeg veksler mellom å tro det er jente og gutt. Akkurat nå, eller de siste ukene, har jeg en følelse av jente, og kan ikke vente med å finne det ut! Malen etter å ha opplevd det vi har, er vel egentlig å si at "det spiller ingen rolle hva slags kjønn det blir, bryr meg bare om at ungen er frisk", eller "jeg tenker ikke på kjønn og har ikke behov om å vite det denne gangen, så lenge babyen er frisk". Selvfølgelig er det viktigste at barnet er friskt, men samtidig er det såpass spennende med kjønn at jeg ikke legger skjul på at det er noe av det jeg tenker mest på om dagen.
Vi har en gutt fra før, og jeg har alltid foretrukket guttebarn fremfor jentebarn, blant annet i min korte karrière som barnehageassistent ble det veldig tydelig. Jeg hadde to-tre bestevennegutter som jeg nesten utelukket lekte med, og én dag fikk jeg beskjed om at jeg måtte leke med alle barna, ikke bare Per og Pål og Espen
Har heldigvis ikke samme utfordringen på videregående skole! Hvertfall, om det blir en gutt, blir jeg selvfølgelig megahappy! På den andre siden var barnet vi mistet ei jente, og det ville nesten kjentes som symbolsk om dette barnet også blir ei jente. Jenter har jeg mindre erfaring med -annet enn at jeg selv er det, og ville følt meg litt mer usikker på hvordan man gjør det, men det hadde vært utrolig stas å få en datter Sånn er ståa, fortsatt gravid, noe mindre symptomer (litt mer i dag heldigvis), skal på ultralyd om to uker og er dødsspent på kjønn!