Hjemme vs jobbe


heidu skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:

LillianneLie skrev:
Kan jeg bare spør, for det må ha gått meg hus forbi - hvem er det som har sagt at staten skal finansiere de som er hjemmeværende? Er vel ingen som har foreslått det, så hvorfor nevnes det i det hele tatt?

Og selv om man aldri har fått penger lagt i hendene, har verden (deler av den hvertfall) aldri vært så materialistisk!
Men sett vekk fra den materialistiske delen - som jeg nevnte lenger oppe i tråden er det ikke bare snakk om ting man velger å kjøpe fordi man fikk lyst på det, mange utgifter kommer man ikke vekk i fra idag. Og det blir bare mer...

Et vesentlig poeng i tråden var vel også at man ofte føler seg sett ned på om man er hjemmeværende, og at det forventes av en å begynne i jobb igjen når ungen er 10 mndr gammel. Vi må ha forståelse for at folk velger ulikt!

 Svæært mange av dem som går hjemme år etter år er sykmeldt iflere perioder, sånn opplever jeg det rundt meg her iallefall...(da betaler vel staten) Jeg ser ikke ned på noen. Men jeg må si jeg synes det er litt spesielt når folk er sykemeldte og har en meeeget aktiv fritid..(vet jeg blir halshugd nå assa) 
nå kan det jo være hundre forskjellige grunner til at folk er det da..psykiske ting for eksempel, og da skal man ikke bure seg inne,men komme seg ut!! glad jeg ikke har kollegaer som tenker sånn, det er nemlig fryktelig ubehagelig for de det gjelder.. man har ikke rett på å vite hvorfor en er sykemeldt, og kan derfor ikke uttale seg om "at det er spesielt at de er utenfor døra"-opplegg...

Hakke sagt det er spesielt de er utenfor døra.. Men jeg synes det er spesielt om man har masse prosjekter på gang i form at håndarbeid eller andre ting..

jaha? håndarbeid? kan ikke de som er sykemeldte få strikke heller nå, er ikke sikkert de er sykemeldt pga leddgikt:p men fra spøk til alvor, man vet faktisk ikke hvorfor en person er sykemeldt, og jeg syntes det er ganske forhåndsdømmende å tenke at det er rart at den personen driver med det ene eller andre. for i mange tilfeller så anbefaler legen å trene, være sosial osv osv. sykemeldt trenger ikke bety at man på død å liv skal ligge under dyna døgnet rundt, til man er frisk nok til å komme seg på jobb.. ganske trangsynt egentlig, og det er folk med slike meninger som skaper denne skamfølelsen hos de som er sykemeldt da, og det er ikke særlig kult tror jeg, å komme tilbake på jobb mens dine kollegaer himler med øynene bak ryggen din fordi du strikket en mariusgenser og la den ut på face etterpå liksom...
 
må bare legge til at jeg som sagt har vært hjemme i 7år (snart)
i første svangerskap fikk jeg svangerskapspenger (kunne ikke jobbe som gravid pga yrket) så hadde jeg permisjons penger som alle 
Kunne ikke gå tilbake til jobben så de andre svangerskapene har jeg kun fått engangstødnaden samt kontantstøtten når ungene var i den alderen
nå har jeg kun barnetrygda. 
Nå fikk jeg for ett par år siden 2 diagnoser som ikke gjør jobbsøking lettere og kunne sikkert tatt opp kampen med nav om hjelp men jeg orker rett å slett ikke bruke energien på det.
 
ser ikke noe galt med det! hadde mannen tjent nok, ville jeg vært hjemme til barna begynner på ungdommsskolen! minst!!
 

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:

LillianneLie skrev:
Kan jeg bare spør, for det må ha gått meg hus forbi - hvem er det som har sagt at staten skal finansiere de som er hjemmeværende? Er vel ingen som har foreslått det, så hvorfor nevnes det i det hele tatt?

Og selv om man aldri har fått penger lagt i hendene, har verden (deler av den hvertfall) aldri vært så materialistisk!
Men sett vekk fra den materialistiske delen - som jeg nevnte lenger oppe i tråden er det ikke bare snakk om ting man velger å kjøpe fordi man fikk lyst på det, mange utgifter kommer man ikke vekk i fra idag. Og det blir bare mer...

Et vesentlig poeng i tråden var vel også at man ofte føler seg sett ned på om man er hjemmeværende, og at det forventes av en å begynne i jobb igjen når ungen er 10 mndr gammel. Vi må ha forståelse for at folk velger ulikt!

 Svæært mange av dem som går hjemme år etter år er sykmeldt iflere perioder, sånn opplever jeg det rundt meg her iallefall...(da betaler vel staten) Jeg ser ikke ned på noen. Men jeg må si jeg synes det er litt spesielt når folk er sykemeldte og har en meeeget aktiv fritid..(vet jeg blir halshugd nå assa) 
nå kan det jo være hundre forskjellige grunner til at folk er det da..psykiske ting for eksempel, og da skal man ikke bure seg inne,men komme seg ut!! glad jeg ikke har kollegaer som tenker sånn, det er nemlig fryktelig ubehagelig for de det gjelder.. man har ikke rett på å vite hvorfor en er sykemeldt, og kan derfor ikke uttale seg om "at det er spesielt at de er utenfor døra"-opplegg...

Hakke sagt det er spesielt de er utenfor døra.. Men jeg synes det er spesielt om man har masse prosjekter på gang i form at håndarbeid eller andre ting..

jaha? håndarbeid? kan ikke de som er sykemeldte få strikke heller nå, er ikke sikkert de er sykemeldt pga leddgikt:p men fra spøk til alvor, man vet faktisk ikke hvorfor en person er sykemeldt, og jeg syntes det er ganske forhåndsdømmende å tenke at det er rart at den personen driver med det ene eller andre. for i mange tilfeller så anbefaler legen å trene, være sosial osv osv. sykemeldt trenger ikke bety at man på død å liv skal ligge under dyna døgnet rundt, til man er frisk nok til å komme seg på jobb.. ganske trangsynt egentlig, og det er folk med slike meninger som skaper denne skamfølelsen hos de som er sykemeldt da, og det er ikke særlig kult tror jeg, å komme tilbake på jobb mens dine kollegaer himler med øynene bak ryggen din fordi du strikket en mariusgenser og la den ut på face etterpå liksom...
Det blir en litt håpløs diskusjon for min del når du bare dikter opp det som passer deg. Har aldri sagt at noen skal ligge under dyna uten sosialt liv. Ikke bør noen himle med øynene heller.

Tror ikke jeg orker å argumentere noe mer med deg :-) Jeg trives med å jobbe :-))

 

Miss Fat skrev:
Nå er jeg hjemmeværende fordi jeg ikke finner deltidsjobb- MEN å jobbe 50% virker perfekt i mine øyne. Mye tid til å holde huset på stell og ha mer tid med ungene enn andre. Jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de, uansett grunn. Så her er det 50% bhg plass nå frem til høsten!!!

Jepp, fordi vi andre som jobber, vi fikk barn selvfølgelig for å stue dem vekk fra øynene våres vi! Det er SLIKE holdninger hos hjemmeværende som provoserer meg. Greit at du valgte slik og slik, men vær så snill å la være å ha denne hånende innstillingen om at du er bedre mor enn de som av en eller annen grunn jobber 100%.

Det jeg bor har vi egen "gjeng" med unge hjemmeværende husmødre, gjerne med 2-3 barn, som HELE tiden må gjøre noe ekstra for mannen, flyr med vaskefilla hele dagen og lar mannen dra ut og drikke annenhver helg hele året. Siden de er livredd for at mannen skal forlate dem og de sitter alene uten utdanning, arbeidserfaring eller oppsparte midler. Ingen av dem er gift, så mannen får huset hvis det blir brudd. Pluss at alle tingene mannen betalte for i samboerskapet, beholder han uten vederlag til eksen.

Jeg sier ikke at ALLE er slik som jeg beskriver over, men disse ungen jentene som jeg skrev om, har "realisert husmordrømmen" sin. Noe som kan vende om til mareritt hvis mannen plutselig finner ei annen.
 
Jeg hadde aldri kunne tenkt meg og gått hjemme og dassa hver dag... Jeg vil møte folk, jobbe og tjene egne mine penger! Hadde aldri falt meg inn å bare skulle gått hjemme, vaska og levd på mannen. Jeg liker ikke være avhengig av noen.. Derfor ordnet jeg meg en god utdannelse og jeg gleder meg til å ut i jobb snart.
 

heidu skrev:

LillianneLie skrev:
Kan jeg bare spør, for det må ha gått meg hus forbi - hvem er det som har sagt at staten skal finansiere de som er hjemmeværende? Er vel ingen som har foreslått det, så hvorfor nevnes det i det hele tatt?

Og selv om man aldri har fått penger lagt i hendene, har verden (deler av den hvertfall) aldri vært så materialistisk!
Men sett vekk fra den materialistiske delen - som jeg nevnte lenger oppe i tråden er det ikke bare snakk om ting man velger å kjøpe fordi man fikk lyst på det, mange utgifter kommer man ikke vekk i fra idag. Og det blir bare mer...

Et vesentlig poeng i tråden var vel også at man ofte føler seg sett ned på om man er hjemmeværende, og at det forventes av en å begynne i jobb igjen når ungen er 10 mndr gammel. Vi må ha forståelse for at folk velger ulikt!

 Svæært mange av dem som går hjemme år etter år er sykmeldt iflere perioder, sånn opplever jeg det rundt meg her iallefall...(da betaler vel staten) Jeg ser ikke ned på noen. Men jeg må si jeg synes det er litt spesielt når folk er sykemeldte og har en meeeget aktiv fritid..(vet jeg blir halshugd nå assa) 
vi får halshuges sammen, for jeg er av samme oppfatning som deg, her skal vi ikke drege alle under en kam, men med noen ser man *krem* et mønster...
 

Kilonia skrev:

heidu skrev:

LillianneLie skrev:
Kan jeg bare spør, for det må ha gått meg hus forbi - hvem er det som har sagt at staten skal finansiere de som er hjemmeværende? Er vel ingen som har foreslått det, så hvorfor nevnes det i det hele tatt?

Og selv om man aldri har fått penger lagt i hendene, har verden (deler av den hvertfall) aldri vært så materialistisk!
Men sett vekk fra den materialistiske delen - som jeg nevnte lenger oppe i tråden er det ikke bare snakk om ting man velger å kjøpe fordi man fikk lyst på det, mange utgifter kommer man ikke vekk i fra idag. Og det blir bare mer...

Et vesentlig poeng i tråden var vel også at man ofte føler seg sett ned på om man er hjemmeværende, og at det forventes av en å begynne i jobb igjen når ungen er 10 mndr gammel. Vi må ha forståelse for at folk velger ulikt!

 Svæært mange av dem som går hjemme år etter år er sykmeldt iflere perioder, sånn opplever jeg det rundt meg her iallefall...(da betaler vel staten) Jeg ser ikke ned på noen. Men jeg må si jeg synes det er litt spesielt når folk er sykemeldte og har en meeeget aktiv fritid..(vet jeg blir halshugd nå assa) 
vi får halshuges sammen, for jeg er av samme oppfatning som deg, her skal vi ikke drege alle under en kam, men med noen ser man *krem* et mønster...
Er dere de samme som fnyser av sykmeldte som er på butikken og kjøper mat? :P Har nemlig hørt et par sånne holdninger - kan du gå på matbutikken, så kan du gå på jobb. At man ikke har noen til ¨å handle middag for seg, spiller ingen rolle, bare la familien sulte... :D

 

Jafseslafsaslappfis skrev:
ja, vi er forskjellige, og godt er det..vi får bare respektere hverandre! jeg ville bare ytre min mening og mine tanker, kall meg gjerne lat eller en med dårlig arbeidsmoral, men som mange andre sier her, så skulle jeg gjerne gjort det 50\50, det hadde vært perfekt! jeg har aldri vært noe glad i å jobbe egentlig(ikke det at jeg aldri har det bra på jobben osv. for det har jeg) men noe karrierekvinne kunne jeg nok aldri vært, med eller uten barn. all ære til de som klarer å kombinere alt dette, men jeg selv blir nesten svett av tanken.
Jeg syntes bare det er litt for mye i dag, og det er som ei annen over meg her sier, at vi vet ikke hvordan barna våres blir\tar det om noen år, etter å ha vært i barnehagen hele dagen, hver dag mens foreldrene stresser hjem for å rekke å lage middag før det er natta på barna.. men skjønner jo at noen ikke har noe valg, nettopp pga. prisene og hvordan samfunnet har blitt i dag, på godt og vondt.

Er man per definisjon karrierekvinner fordi man jobber? Jeg jobber 100% men er fornøyd med stillingen jeg har og ser for meg å være i noen lunde samme jobb resten av livet. Er ikke karrierekvinner mer de som satser på en karriere, dvs lederansvar etc, eller er det bare jeg som tenker slik?

Og jeg og mange av mine venner er vokst opp med lange dager i bhg og nøkkelbarn når vi gikk på skole fordi foreldrene våre jobbet. Ingen av oss som har tatt skade av det, tvert i mot. Det er jo bevist at barn av folk med høyere utdannelse tar oftere utdannelse selv og barn av foreldre som jobber (både mor og far) oftere er i arbeidslivet selv. Så da er ikke så dumt allikevel da :)
 

heidu skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:

LillianneLie skrev:
Kan jeg bare spør, for det må ha gått meg hus forbi - hvem er det som har sagt at staten skal finansiere de som er hjemmeværende? Er vel ingen som har foreslått det, så hvorfor nevnes det i det hele tatt?

Og selv om man aldri har fått penger lagt i hendene, har verden (deler av den hvertfall) aldri vært så materialistisk!
Men sett vekk fra den materialistiske delen - som jeg nevnte lenger oppe i tråden er det ikke bare snakk om ting man velger å kjøpe fordi man fikk lyst på det, mange utgifter kommer man ikke vekk i fra idag. Og det blir bare mer...

Et vesentlig poeng i tråden var vel også at man ofte føler seg sett ned på om man er hjemmeværende, og at det forventes av en å begynne i jobb igjen når ungen er 10 mndr gammel. Vi må ha forståelse for at folk velger ulikt!

 Svæært mange av dem som går hjemme år etter år er sykmeldt iflere perioder, sånn opplever jeg det rundt meg her iallefall...(da betaler vel staten) Jeg ser ikke ned på noen. Men jeg må si jeg synes det er litt spesielt når folk er sykemeldte og har en meeeget aktiv fritid..(vet jeg blir halshugd nå assa) 
nå kan det jo være hundre forskjellige grunner til at folk er det da..psykiske ting for eksempel, og da skal man ikke bure seg inne,men komme seg ut!! glad jeg ikke har kollegaer som tenker sånn, det er nemlig fryktelig ubehagelig for de det gjelder.. man har ikke rett på å vite hvorfor en er sykemeldt, og kan derfor ikke uttale seg om "at det er spesielt at de er utenfor døra"-opplegg...

Hakke sagt det er spesielt de er utenfor døra.. Men jeg synes det er spesielt om man har masse prosjekter på gang i form at håndarbeid eller andre ting..

jaha? håndarbeid? kan ikke de som er sykemeldte få strikke heller nå, er ikke sikkert de er sykemeldt pga leddgikt:p men fra spøk til alvor, man vet faktisk ikke hvorfor en person er sykemeldt, og jeg syntes det er ganske forhåndsdømmende å tenke at det er rart at den personen driver med det ene eller andre. for i mange tilfeller så anbefaler legen å trene, være sosial osv osv. sykemeldt trenger ikke bety at man på død å liv skal ligge under dyna døgnet rundt, til man er frisk nok til å komme seg på jobb.. ganske trangsynt egentlig, og det er folk med slike meninger som skaper denne skamfølelsen hos de som er sykemeldt da, og det er ikke særlig kult tror jeg, å komme tilbake på jobb mens dine kollegaer himler med øynene bak ryggen din fordi du strikket en mariusgenser og la den ut på face etterpå liksom...
Det blir en litt håpløs diskusjon for min del når du bare dikter opp det som passer deg. Har aldri sagt at noen skal ligge under dyna uten sosialt liv. Ikke bør noen himle med øynene heller.

Tror ikke jeg orker å argumentere noe mer med deg :-) Jeg trives med å jobbe :-))

dikter opp? er du som setter ideene i huet mitt isåfall du som nevner at det er rart, var det ikke det kanskje? men det er greit, har ikke så mye mer å si jeg heller, tror du skjønner poenget mitt! fint du liker å jobbe:)
 

Seemless skrev:

Miss Fat skrev:
Nå er jeg hjemmeværende fordi jeg ikke finner deltidsjobb- MEN å jobbe 50% virker perfekt i mine øyne. Mye tid til å holde huset på stell og ha mer tid med ungene enn andre. Jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de, uansett grunn. Så her er det 50% bhg plass nå frem til høsten!!!

Jepp, fordi vi andre som jobber, vi fikk barn selvfølgelig for å stue dem vekk fra øynene våres vi! Det er SLIKE holdninger hos hjemmeværende som provoserer meg. Greit at du valgte slik og slik, men vær så snill å la være å ha denne hånende innstillingen om at du er bedre mor enn de som av en eller annen grunn jobber 100%.

Det jeg bor har vi egen "gjeng" med unge hjemmeværende husmødre, gjerne med 2-3 barn, som HELE tiden må gjøre noe ekstra for mannen, flyr med vaskefilla hele dagen og lar mannen dra ut og drikke annenhver helg hele året. Siden de er livredd for at mannen skal forlate dem og de sitter alene uten utdanning, arbeidserfaring eller oppsparte midler. Ingen av dem er gift, så mannen får huset hvis det blir brudd. Pluss at alle tingene mannen betalte for i samboerskapet, beholder han uten vederlag til eksen.

Jeg sier ikke at ALLE er slik som jeg beskriver over, men disse ungen jentene som jeg skrev om, har "realisert husmordrømmen" sin. Noe som kan vende om til mareritt hvis mannen plutselig finner ei annen.
er ikke dette like mye dømming andre veien da hvordan vet du at de gjør alt det? men som sagt, fint vi er forskjellige.. noen vil jobbe for de liker det, andre må bare fordi vi skal leve..sånn er det;)
 
Jeg er hjemme for tiden, har vært det i 3 år.
Dels fordi jeg venter på en ledd-protese og dels fordi det her dukket opp litt for mange diagnoser hos jentene i årenes løp.. 

Jeg har prøvd det meste..hjemmeværende alenemor,alenemor i full jobb..gift/samboer i full jobb og nå gift og hjemmeværende.
Selv om jeg liker å jobbe og er på vei tilbake i helt ny jobb..så trives jeg med dagens situasjon.
Jeg trives med å ha tid til store gode frokoster, glade barn som går hjemmefra. Barn med korte barnehagedager, som ikke går på sfo og som har en kvikk og opplagt mamma når de kommer hjem.

16 timer i svømmehallen i uka..store deler av tiden er jentene/noen av jentene sammen med meg.
Jeg har masse voksenkontakt..timer alene om dagene på fjellet med hundene (etter frokost) og masse tid sammen med barna mine..og med mannen min.

Når jeg nå begynner i ny jobb så kommer det ikke til å merkes så mye..god mnd lønn for noen få dagers jobb, men innebærer en del reising, men vil fortsatt ha ca 20-24 dager i mnd hjemme.

Jeg kommer ikke til å bli minstepensjonist..men ville aldri latt det komme i veien for å tilbringe max tid sammen med jentene uansett. 
Jeg hadde en mamma som jobbet som en gal for å tjene til pensjonist tilværelsen..som døde 10 år før ho høstet noe av arbeidsinnsatsen sin..men..ho jobbet seg vekk fra mann, barn og barnebarn.

Jeg velger å leve i nuet, tilbringe max tid med jentene..og fortsatt bo i utbetalt hus den dagen jeg blir pensjonist.
 
Kan forstå at noen ønsker å være husmor og konsentrere seg 100 % om hus og hjem. Jeg for min del hadde nok ikke trivdes med å gå hjemme på fulltid. Ikke at familie og hjemmet ikke er viktig for meg; jeg kunne nok tenkt meg å vært hjemme litt lenger i permisjon enn økonomien tillater. Det er bare det at jeg er veldig sosial av meg og elsker å være ute blant folk. Jeg har et egoistisk (?) behov for å videreutvikle meg gjennom arbeidet jeg gjør, både yrkesmessig og som person.

Jeg er så heldig å ha en jobb som jeg stortrives i, både hva oppgaver og kollegaer gjelder. I tillegg er arbeidstidene sånn at jeg fortsatt har mye tid til gutten, mannen og huslige sysler, samtidig som jeg har mulighet til å pleie arbeidslivet og erverve stadig ny "hjerneføde" gjennom jobben. Om jeg kommer til å fortsette i 100 % stilling etter endt permisjon er en annen sak.


 

Seemless skrev:

Kilonia skrev:

heidu skrev:

LillianneLie skrev:
Kan jeg bare spør, for det må ha gått meg hus forbi - hvem er det som har sagt at staten skal finansiere de som er hjemmeværende? Er vel ingen som har foreslått det, så hvorfor nevnes det i det hele tatt?

Og selv om man aldri har fått penger lagt i hendene, har verden (deler av den hvertfall) aldri vært så materialistisk!
Men sett vekk fra den materialistiske delen - som jeg nevnte lenger oppe i tråden er det ikke bare snakk om ting man velger å kjøpe fordi man fikk lyst på det, mange utgifter kommer man ikke vekk i fra idag. Og det blir bare mer...

Et vesentlig poeng i tråden var vel også at man ofte føler seg sett ned på om man er hjemmeværende, og at det forventes av en å begynne i jobb igjen når ungen er 10 mndr gammel. Vi må ha forståelse for at folk velger ulikt!

 Svæært mange av dem som går hjemme år etter år er sykmeldt iflere perioder, sånn opplever jeg det rundt meg her iallefall...(da betaler vel staten) Jeg ser ikke ned på noen. Men jeg må si jeg synes det er litt spesielt når folk er sykemeldte og har en meeeget aktiv fritid..(vet jeg blir halshugd nå assa) 
vi får halshuges sammen, for jeg er av samme oppfatning som deg, her skal vi ikke drege alle under en kam, men med noen ser man *krem* et mønster...
Er dere de samme som fnyser av sykmeldte som er på butikken og kjøper mat? :P Har nemlig hørt et par sånne holdninger - kan du gå på matbutikken, så kan du gå på jobb. At man ikke har noen til ¨å handle middag for seg, spiller ingen rolle, bare la familien sulte... :D


nei det handler om helt andre ting enn å dra på butikken... og jeg tror alle som legger litt velvilje til vet hva jeg mener ;) man trenger ikke være invalid for å være sykemeldt, men det er mange som er sykemeldte som ikke hadde trengt å vært det, og det skinner noen ganger veldig gjennom ;)
 

Kilonia skrev:

Seemless skrev:

Kilonia skrev:

heidu skrev:

LillianneLie skrev:
Kan jeg bare spør, for det må ha gått meg hus forbi - hvem er det som har sagt at staten skal finansiere de som er hjemmeværende? Er vel ingen som har foreslått det, så hvorfor nevnes det i det hele tatt?

Og selv om man aldri har fått penger lagt i hendene, har verden (deler av den hvertfall) aldri vært så materialistisk!
Men sett vekk fra den materialistiske delen - som jeg nevnte lenger oppe i tråden er det ikke bare snakk om ting man velger å kjøpe fordi man fikk lyst på det, mange utgifter kommer man ikke vekk i fra idag. Og det blir bare mer...

Et vesentlig poeng i tråden var vel også at man ofte føler seg sett ned på om man er hjemmeværende, og at det forventes av en å begynne i jobb igjen når ungen er 10 mndr gammel. Vi må ha forståelse for at folk velger ulikt!

 Svæært mange av dem som går hjemme år etter år er sykmeldt iflere perioder, sånn opplever jeg det rundt meg her iallefall...(da betaler vel staten) Jeg ser ikke ned på noen. Men jeg må si jeg synes det er litt spesielt når folk er sykemeldte og har en meeeget aktiv fritid..(vet jeg blir halshugd nå assa) 
vi får halshuges sammen, for jeg er av samme oppfatning som deg, her skal vi ikke drege alle under en kam, men med noen ser man *krem* et mønster...
Er dere de samme som fnyser av sykmeldte som er på butikken og kjøper mat? :P Har nemlig hørt et par sånne holdninger - kan du gå på matbutikken, så kan du gå på jobb. At man ikke har noen til ¨å handle middag for seg, spiller ingen rolle, bare la familien sulte... :D


nei det handler om helt andre ting enn å dra på butikken... og jeg tror alle som legger litt velvilje til vet hva jeg mener ;) man trenger ikke være invalid for å være sykemeldt, men det er mange som er sykemeldte som ikke hadde trengt å vært det, og det skinner noen ganger veldig gjennom ;)

Det er faktisk sant! Jeg har et eksempel i min familie nå, så det er hvertfall jeg klar over! Men at det er mange det gjelder, det vet jeg ikke.

Men dette er vel egentlig en ganske stor avsporing, har jeg funnet ut?:)


 
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende
 

nemi.marselia skrev:
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende

For meg går det å være "sosial" ut på mer enn KUN omgås barna sine 24/7. Jeg vil også omgås andre voksne, uten å ha mas mas mas hele tiden. Da jeg ikke har venninner eller barnevakt på kvelden, så blir så å si eneste sosial voksenkontakt for meg på jobben (bortsett fra chatting på facebook osv, noe jeg ikke anser som "kontakt" i ordentlig betydning). Så jeg hadde blitt gal av å sitte hjemme og KUN omgås barna og samboer når han ikke jobber.
 

Seemless skrev:

nemi.marselia skrev:
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende

For meg går det å være "sosial" ut på mer enn KUN omgås barna sine 24/7. Jeg vil også omgås andre voksne, uten å ha mas mas mas hele tiden. Da jeg ikke har venninner eller barnevakt på kvelden, så blir så å si eneste sosial voksenkontakt for meg på jobben (bortsett fra chatting på facebook osv, noe jeg ikke anser som "kontakt" i ordentlig betydning). Så jeg hadde blitt gal av å sitte hjemme og KUN omgås barna og samboer når han ikke jobber.

ehm er da sosial jeg og uten barn og faktisk. har ikke barnevakt jeg heller. men når mannen er hjemme så er jeg ute, er med venner, er med padleklubber.
Ja har ungene mye med på det meste jeg men kan fint være sosial.
 
Helt uenig med deg.
Jeg har vært hjemme over et år nå, og jeg ser at det ikke ligger for meg å være husmor 100% av tiden. Jeg koser meg med datteren min og liker å lage mat og sånt, men noen dager holder jeg på å gå fullstendig på veggene. 
Jeg har nå også en jobb jeg liker veldig godt, og kollegaer som beriker arbeidsdagen min. Og jeg føler det blir feil å skulle gå hjemme og ikke utøve yrket mitt når jeg både behøves og trives i arbeidslivet. 
 

nemi.marselia skrev:

Seemless skrev:

nemi.marselia skrev:
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende

For meg går det å være "sosial" ut på mer enn KUN omgås barna sine 24/7. Jeg vil også omgås andre voksne, uten å ha mas mas mas hele tiden. Da jeg ikke har venninner eller barnevakt på kvelden, så blir så å si eneste sosial voksenkontakt for meg på jobben (bortsett fra chatting på facebook osv, noe jeg ikke anser som "kontakt" i ordentlig betydning). Så jeg hadde blitt gal av å sitte hjemme og KUN omgås barna og samboer når han ikke jobber.

ehm er da sosial jeg og uten barn og faktisk. har ikke barnevakt jeg heller. men når mannen er hjemme så er jeg ute, er med venner, er med padleklubber.
Ja har ungene mye med på det meste jeg men kan fint være sosial.
Samboer jobber mye, også kveld og helg. Så i realiteten kan jeg aldri komme meg ut uten barn. Når man ikke har noen venninner, så har man egentlig ikke noe sted å dra til heller (hva grunnen til det er, kommer jeg ikke gå innpå her). Har en hobby som er enmannshobby, og ikke aktiviteter der man deltar med flere (også grunnet mangel på barnevakt). Så for meg hadde alternativet være å sitte hjemme og holde kjeft etter barna har lagt seg så å si hver kveld.

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp