Hjemme vs jobbe

Jafseslafsaslappfis

Jafseslafsaslappfis

Forumet er livet
VIP
litt inspirert av en annen tråd, der noen sa at unge friske mennesker burde jobbe mer enn 50% og ha barna i barnehage. Hva er så galt med å være hjemme egentlig?
Hvis jeg kunne velge, skulle jeg vært husmor, men så er det sånn at dagens samfunn krever at begge parter jobber, desverre sier jeg! jeg pleier å si at jeg tror jeg er født i feil tid skulle gjerne vært mor på 50-tallet hvor dama gikk hjemme, og gubben jobbet sikkert gammeldags tenking, og langt fra "riktig" i dagens likestillingssamfunn, men syntes det er så dumt å ikke ha valget jeg da.. Kunne nok tenke meg å jobbe litt, men ikke 100% stilling, det tror jeg ikke jeg vil når jeg er ferdig utdannet heller, men vi har kanskje ikke noe valg.. ikke rart folk blir syke i dag vettu, med alt stresset og maset med karriere,hjem og familie...
 
Jeg vil tjene opp pansjonen min for jeg skal leve når jeg blir gammel og. Dessuten er jeg kronisk syk og har ikke klart å jobbe på noen år, det å gå hjemme mens andre folk er på jobb og møter andre voksne er faktisk ikke så kjekt som en skal tro.. Blir ensformig ganske så fort.
 

Fyttikatta skrev:
Jeg vil tjene opp pansjonen min for jeg skal leve når jeg blir gammel og. Dessuten er jeg kronisk syk og har ikke klart å jobbe på noen år, det å gå hjemme mens andre folk er på jobb og møter andre voksne er faktisk ikke så kjekt som en skal tro.. Blir ensformig ganske så fort.

ja, det vet jeg...gått hjemme mer eller mindre i 4 år jeg også, før jeg begynte på skolen nå;) men sånn sett var det nok bedre før, da det var normalt å være hjemme, og alle var det. da møtes man med barna, og var absolutt ikke ensom.. men i dagens samfunn kan det bli kjedelig ja, det skjønner jeg... dumt det er sånn
 
Jeg er enig med deg jeg, jeg er ikke så veldig opptatt av å gjøre enn karriere eller lignende. Jeg er opptatt av familien min og barnet mitt. Og er i mot dette maset som er i dag, med tidsklemma osv. Uansett hvor mye jeg jobber kommer uansett pensjonen til å bli elendig, Norge har ikke råd til en slik ordning de har i dag i så lang tid frem. Dette må vi spare til selv. Og det gjør vi når vi velger å betale ned mye lån og etter vært setter penger i bank. Er ikke sikkert jeg lever så lenge heller!;)
 
Det er ikke "enten eller" for min del.
Jeg vil ha barna hjemme til de er minst 2år, også begynner jeg å ta tak i utdannelsen min til høsten, og jeg ønsker å jobbe etter endt utdanning, selvsagt. Jeg trives med å være hjemme med mini, men nå som vi er på 3de året kjenner jeg at jeg "klør" litt etter å få kommet i gang med noe som handler om meg og fremtiden vår :)
 

Jeg gidder ikke bli minstepensjonist. Jeg vil ha økonomi og mulighet til å reise, gjøre og oppleve ting når jeg blir gammel. Og det får man ikke av å være husmor. 

Jeg vil ha utfordringer. Jeg synes ikke middag nr x, klesvask nr y og husvask nr z er utfordrende og spennende. Hvertfall ikke på dag hundreogørtogførti. Jeg vil bruke hodet, oppleve nye ting, lære ting, møte folk, osv. Å følge opp Jr er selvsagt spennende, men ser at både jeg og han trenger impulser utenfra. Permisjonen var kjempedeilig, men etter ett år var både jeg og JR kjempeklar for å komme oss ut å oppleve nye ting. Han som jeg begynte å kjede seg hjemme. Jeg kunne selvsagt tenkt meg å jobbe litt redusert noen år mens Jr er på sitt minste, men å slutte å jobbe og la meg bli forsørget av en mann eller samfunnet? Nei. 

I tillegg vil jeg ha en noenlunde ubekymret økonomi, og en økonomi som kan bære en ferietur i ny og ne. 

 

søteste skrev:
Jeg er enig med deg jeg, jeg er ikke så veldig opptatt av å gjøre enn karriere eller lignende. Jeg er opptatt av familien min og barnet mitt. Og er i mot dette maset som er i dag, med tidsklemma osv. Uansett hvor mye jeg jobber kommer uansett pensjonen til å bli elendig, Norge har ikke råd til en slik ordning de har i dag i så lang tid frem. Dette må vi spare til selv. Og det gjør vi når vi velger å betale ned mye lån og etter vært setter penger i bank. Er ikke sikkert jeg lever så lenge heller!;)

nei,det samme mener jeg.. jeg syntes det er litt trist at de som faktisk trives hjemme ikke kan fordi det ikke strekker til økonomisk.. fader ta likestillinga på noen områder:p hehe.. neida, fint det er det, men vi skulle hatt VALGET! de som er opptatt av å få god karriere og tjene penger kan det, mens vi andre kunne vært hjemme og passet på det kjæreste vi har, nemlig barna! ikke missforstå, jeg hadde nok blitt småsprø av å bare gå hjemme med henne også i lengden, men hvis andre hadde vært hjemme også hadde det nok vært enklere å finne på ting. Jeg har som sagt vært hjemme i 4 år(bortsett fra at jeg jobbet fast annenhver helg) og det kunne bli forferdelig ensomt til tider ja...definitivt født i feil tid:p Vi hører jo om flere og flere som blir syke av tidsklemma, det kan umulig være bra i lengden..for hva? å spare til pensjon, også kankjse de ikke rekker bli så gamle engang fordi kroppen er utslitt..(tenker for min egen del, men vet jo aldri da:D)
 

LittleMonkey skrev:
Det er ikke "enten eller" for min del.
Jeg vil ha barna hjemme til de er minst 2år, også begynner jeg å ta tak i utdannelsen min til høsten, og jeg ønsker å jobbe etter endt utdanning, selvsagt. Jeg trives med å være hjemme med mini, men nå som vi er på 3de året kjenner jeg at jeg "klør" litt etter å få kommet i gang med noe som handler om meg og fremtiden vår :)

ja, klart..kjenner følelsen, har vært der selv og begynte på skolen i høst.. blir jo kjekt å bli noe, men grunnen til at jeg gjør det er jo egentlig i bunn og grunn fordi jeg MÅ..som sagt, ikke så mye valg i dag
 
Jeg er faktisk veldig enig med deg, alltid sagt det selv at jeg er født i feil tid, jeg kunne tenkt meg å leve på den tiden hvor mor gikk hjemme med barna, og når alle nabo damene går hjemme med barn så blir det jo ikke kjedelig da ville man jo møttes med barna hver dag osv. Såklart i dagens samfunn så funker det ikke pga. at man ville kjede seg ihjel og pga pensjon...Men ville gitt mye for å ha levd på den tiden istedenfor 
 
 

Hinode skrev:

Jeg gidder ikke bli minstepensjonist. Jeg vil ha økonomi og mulighet til å reise, gjøre og oppleve ting når jeg blir gammel. Og det får man ikke av å være husmor. 

Jeg vil ha utfordringer. Jeg synes ikke middag nr x, klesvask nr y og husvask nr z er utfordrende og spennende. Hvertfall ikke på dag hundreogørtogførti. Jeg vil bruke hodet, oppleve nye ting, lære ting, møte folk, osv. Å følge opp Jr er selvsagt spennende, men ser at både jeg og han trenger impulser utenfra. Permisjonen var kjempedeilig, men etter ett år var både jeg og JR kjempeklar for å komme oss ut å oppleve nye ting. Han som jeg begynte å kjede seg hjemme. Jeg kunne selvsagt tenkt meg å jobbe litt redusert noen år mens Jr er på sitt minste, men å slutte å jobbe og la meg bli forsørget av en mann eller samfunnet? Nei. 

I tillegg vil jeg ha en noenlunde ubekymret økonomi, og en økonomi som kan bære en ferietur i ny og ne. 


jeg forstår hva du mener..er ikke sikkert jeg hadde giddet å bare gått hjemme hele tiden heller, men det er dette valget jeg snakker om.. ikke gidder jeg å legge så mye planer når jeg blir pensjonist heller, mye kan skje, og jeg er kanskje ikke frisk nok til å gjøre det jeg hadde drømt om engang( høres jeg sikkert ordentlig pessimistisk ut,men du skjønner) mens jeg gikk hjemme nå, hadde jeg snuppa i barnehagen forde (ikke hver dag, men 3 dager i uka) nettopp fordi hun trengte det, og jeg.. og det var ikke akkurat så mange andre å leke med når hun var hjemme;)
 
Så sant det er økonomisk mulig for oss, kommer nok ikke jeg til å jobbe så mye mer enn ca. 50 % frem til ungen(e) begynner på skolen hvertfall. Barnehage skal han ikke i før han er minst 2 år, så frem til da har jeg hvertfall ikke mulighet til å jobbe mer enn den 55 % stillingen jeg har fått, da vi er avhengige av besteforeldre til pass.

Jeg tror ikke jeg kunne tenkt meg å vært bare hjemme så veldig mye lenger. Kanskje om jeg hadde vært flinkere til å finne på ting for å treffe nye folk selv. Men føler jeg gleder meg litt til det sosiale, og å komme meg ut og gjøre andre ting. Er nok sunt tror jeg.

Men jeg vil absolutt prioritere familie fremfor jobb. Jeg er ikke særlig karriereopptatt selv, men ser det positive av å ha noe "eget" utenfor hjemmet:)
 
Tja,jeg har jo vært hjemmeværende husmor i 19 år nå... Går helt greit det altså.
JA,jeg blir minstepensjonist - og så da? Jeg har betalt ned alt av lån,og har også en liten sparekonto. Jeg tar ansvaret for min egen alderdom,og har tenkt til å bli gammel ,rik og lykkelig.
MEN,hadde jeg ikke hatt vissheten om at jeg ville ha økonomi til det,så hadde jeg nok også jobbet, for å leve av kunn minstepensjon er ikke enkelt!
 (Nei,jeg er ikke avhengig av min mann økonomisk ,kun følelsesmessig ;-D )
 
Jeg ønsker å ha en karriere. Jeg ønskerå lære noe nytt, å tjene mine egne penger! Dette kan lett kombineres med barn :-))
 Hva gjør du når barna er store da?
Hvem skal betale penger til alle dem som ønsker å gå hjemme?? Skal skattpengene til oss som faktisk jobber brukes til dette??

 

LillianneLie skrev:
Så sant det er økonomisk mulig for oss, kommer nok ikke jeg til å jobbe så mye mer enn ca. 50 % frem til ungen(e) begynner på skolen hvertfall. Barnehage skal han ikke i før han er minst 2 år, så frem til da har jeg hvertfall ikke mulighet til å jobbe mer enn den 55 % stillingen jeg har fått, da vi er avhengige av besteforeldre til pass.

Jeg tror ikke jeg kunne tenkt meg å vært bare hjemme så veldig mye lenger. Kanskje om jeg hadde vært flinkere til å finne på ting for å treffe nye folk selv. Men føler jeg gleder meg litt til det sosiale, og å komme meg ut og gjøre andre ting. Er nok sunt tror jeg.

Men jeg vil absolutt prioritere familie fremfor jobb. Jeg er ikke særlig karriereopptatt selv, men ser det positive av å ha noe "eget" utenfor hjemmet:)
ja, det er jeg enig i..men hadde ting vært som før hadde det ikke vært så vanskelig å treffe andre med barn heller, som det er i dag.. som sagt, så hadde jeg nok kjedet meg ved å bare gå hjemme hele tiden uten å gjøre noe, men jeg skulle bare ønske man fikk et valg, og faktisk kunne jobbet f.eks. 50% da, uten at ting hadde gått under! eneste vesentlige grunnen til at jeg utdanner meg nå, er fordi vi skal få råd til huslån...sier jo litt! lærling blir jeg også først i 2 år(blæh).. jeg kjenner at jeg faktisk gruer meg litt til å MÅTTE jobbe hver eneste dag, i tilegg med ræva betalt..blir sikkert noe spennende også, og det sosiale er absolutt viktig, men hvis jeg kunne velge hadde jeg kanskje bare blitt i min annenhver helg stilling(eller tredjehver) og vært mer hjemme, for jeg trenger det også..jeg blir fort sliten desverre, vært plaget med en del, så tanken på å jobbe kanskje 100% resten av mitt liv er litt frastøtende..desverre!
 
Helt enig med HI!
Jeg går hjemme (eller er sykemeldt 80% da, men før det jobbet jeg bare 1-2 dager i uken)
Men hadde jeg vært frisk, hadde drømmen vært å jobbe 3 dager i uken.

Skjønner ikke hvordan noen kan være negative til de som prioriterer familien sin, fremfor karriere.
 

heidu skrev:
Jeg ønsker å ha en karriere. Jeg ønskerå lære noe nytt, å tjene mine egne penger! Dette kan lett kombineres med barn :-))
 Hva gjør du når barna er store da?
Hvem skal betale penger til alle dem som ønsker å gå hjemme?? Skal skattpengene til oss som faktisk jobber brukes til dette??

kan jobbe litt, bare dritt lei av at man MÅ jobbe så så mye, og tjene så så mye for at ting skal gå rundt i livet..rart folk blir syke av utmattelse sier jeg bare! Og nei, så langt har jeg ikke tenkt, jeg tror da ikke at det lar seg gjøre sånn sett, for da må vi tilbake i tid, men det er jo uansett urettferdig at man ikke skal få velge selv her i livet egentlig..det med skattepenger og hvem som skal betale for at mammaene er hjemme var trolig ikke så mye tema før, men nettopp det at samfunnet har forandret seg så drastisk er grunnen til at folk må..bare tenker høyt jeg:)
 

Jafseslafsaslappfis skrev:

LittleMonkey skrev:
Det er ikke "enten eller" for min del.
Jeg vil ha barna hjemme til de er minst 2år, også begynner jeg å ta tak i utdannelsen min til høsten, og jeg ønsker å jobbe etter endt utdanning, selvsagt. Jeg trives med å være hjemme med mini, men nå som vi er på 3de året kjenner jeg at jeg "klør" litt etter å få kommet i gang med noe som handler om meg og fremtiden vår :)

ja, klart..kjenner følelsen, har vært der selv og begynte på skolen i høst.. blir jo kjekt å bli noe, men grunnen til at jeg gjør det er jo egentlig i bunn og grunn fordi jeg MÅ..som sagt, ikke så mye valg i dag

Hehe, vi er forskjellige :)
Jeg har termin i juni, men begynner allikevel skole til høsten, for nå MÅ jeg starte :p Jeg lengter etter en utdannelse og inntekt merker jeg. Og det er igrunn ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil :)
 
for ikke å snakke om de som faktisk velger å være hjemme i dag blir sett ned på! hørte det ofte selv jeg, når jeg var mye hjemme.. folk spekulerer i om jeg er syk elelr bare utrolig lat person med dårlig arbeidsmoral! forferdelig irriterende! man skal ikke behøve å forsvare valget, bare fordi man ikke følger strømmen
 

LittleMonkey skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

LittleMonkey skrev:
Det er ikke "enten eller" for min del.
Jeg vil ha barna hjemme til de er minst 2år, også begynner jeg å ta tak i utdannelsen min til høsten, og jeg ønsker å jobbe etter endt utdanning, selvsagt. Jeg trives med å være hjemme med mini, men nå som vi er på 3de året kjenner jeg at jeg "klør" litt etter å få kommet i gang med noe som handler om meg og fremtiden vår :)

ja, klart..kjenner følelsen, har vært der selv og begynte på skolen i høst.. blir jo kjekt å bli noe, men grunnen til at jeg gjør det er jo egentlig i bunn og grunn fordi jeg MÅ..som sagt, ikke så mye valg i dag

Hehe, vi er forskjellige :)
Jeg har termin i juni, men begynner allikevel skole til høsten, for nå MÅ jeg starte :p Jeg lengter etter en utdannelse og inntekt merker jeg. Og det er igrunn ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil :)
Lykke til, tøff er du:)
 
nå har jeg gått ufrivillig hjemme i endel år alt så jeg drømmer ikke akkuratt om husmorlivet...
men...

så mange kvinner jobber mer enn de ønsker for å klare sin del av økonomien, og går rundt med kronisk dårlig samvittighet for barn, gubbe og hus...
mange går på en smell eller fler, og dette kunne mange ha unngått med et litt lavere tempo...

nå har jo jeg smellt så kraftig i veggen at jeg nok aldri kan jobbe fullt igjen, men jeg har i alle år sagt at jeg heller vil redusere på materalistiske og få bedre tid!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp