Hjemme vs jobbe

veldig enig med Pearl !! 


vil du gå hjemme så kan man det, men da må det jo prioriteringer til ! man kan ikke ha alt og allikavel ikke jobbe ! 


 

Pearl skrev:
Dette er misforstått nostalgi.. Tror ingen egentlig ville levd på 50 tallet for da var man virkelig HUSmødre og mesteparten av tida gikk med til å ta seg av huset.. Ingen støvsugere, vaskemaskiner, tørketromler etc, klær måtte vaskes for hånd og henges opp osv.. Tror virkelig ikke bestemødrene våre brukte tida si til litt husarbeid og så barnepass og "møtte de andre i gata" over kaffe eller på kafe... Standarden på husene var mye lavere, mannen jobbet mye for å dekke utgiftene og ytelsene fra staten var i stor grad ikke tilstede..

Det dere EGENTLIG vil ha er dagens moderne hjelpemidler, likestilling med mannen (og glemmer da at det var våre bestemødre og mødre som kjempet fram denne rettigheten), "kos" med barna og kafeturer med venninner... Fine hus/leiligheter og biler skal man ha og pene barn i ordentlig og fint tøy...

Vi har NULL grunnlag for å forstå hverdagslivet på 50 tallet for vi lever i en annen verden der vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, tørketromler, elektrisk oppvarming, støvsugere etc etc er dagligdags.. Det forventes at mannen hjelper til hjemme med hus og barn, og vi kvinner har like rettigheter som menn i arbeidslivet..

Man HAR jo valgmuligheten i dag - det er ingen som tvinger dere ut i jobb!! Men mange "må" jo jobbe for å dekke huslån, billån,mat, strøm, forbruk etc etc.. Nei, man MÅ faktisk ikke det.. Man VELGER å ta et stort huslån, å bo i en stor by, å kjøpe stor nyere bil, å ha høyt forbruk etc... Man kan velge annerledes, flytte til et lite sted med billigere huspriser, ha en gammel billig bil, kutte kraftig i forbruket etc...

Sorry, men jeg synes ikke synd på dere.. Samfunnet trenger arbeidskraft og om man "melder seg ut" og ikke jobber så får man værsågod finansiere det selv og ta de konsekvensene i forhold til levesett det innebærer selv...

min mormor har bare jobbet litt, og vært husmor resten.. hun passet meg og broren min mens vi var små.. har aldri hørt henne klage, og fint hus og bil har de allikevel, fordi bestefar tjente bra..nå er det jo ikke alle som har det sånn selvfølgelig. men det e rjo synd at man må leve på nudler forde.. ja, ting var kanskje ikke så enkelt før i tiden heller, men det var jobben dems.. likestilling er bra det, men på noen få områder er den dratt litt langt, mener nå jeg.. nei, det er ikke synd på oss, har jeg aldri sagt heller, men sånn som samfunnet har utviklet seg, er ikke bare positivt, selv om mye er det også! Jeg forventer ikke å få hus,hytte,fin bil og alt i fanget, men det jeg sier er at jeg syntes det er synd at de som kanskje ville valgt noe annet ikke har mulighet nettopp pga. prisene i dag krever at begge jobber 100%. det sier jo seg selv at det blir tidsklemme, og mange blir syke av det.. er vel en grunn til at ME er så utbredt nå om dagen, pga forventningspress fra overalt! (og ja, kan godt hende det er vaksine fra 80-tallet som gjør det, men jeg velger å tro at det er flere grunner uten at jeg veit det)
 

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

Fru H skrev:
Jeg tenker egentlig at man i dag ofte har muligheten til å velge mer enn man egentlig tror. 
Mennesker i dag er utrolig opptatt av å ha god råd, dyrt hus, dyr bil, kunne spise ute ofte, dra på dyre ferier osv, for ALLE gjør jo det. Mange er opptatt av den statusen ved å vise at man har nok penger. 
Jeg tror endel kunne redusert mye av forbruket sitt og faktisk kunnet gå mer hjemme enn man gjør i dag, om det er det man ønsker. 
sant nok:) jeg vil gjerne ha eget hus med hage, og ikke leie resten av livet over en bensinstasjon liksom..men uteom det trenger jeg ikke så veldig mye:) men for å få hus i dag, må man jobbe jobbe jobbe

Sorry ass....men herregud!! Hva forventer du??
De fikk ikke husene lagt på sølvfat før i tiden heller....
selvfølgelig skjønner jeg det, men sorry ass, prisene kunne jo vært litt mindre..er jo umulig for unge i dag å få egen bolig, det krever at alle har gode jobber, 100%! det hadde de ikke før i tida..;)

Nei, men før i tida bodde også barna hjemme og tok deg av foreldrene sine, eller jobbet på storgårder og delte ett rom i ett uthus mes 10 andre, jobbet 12 timers dager for luselønn.

Det er ikke slik at unge hadde råd til og kjøpe seg hus, og spesielt ikke uten 100% jobb, før i tiden heller!

 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

Fru H skrev:
Jeg tenker egentlig at man i dag ofte har muligheten til å velge mer enn man egentlig tror. 
Mennesker i dag er utrolig opptatt av å ha god råd, dyrt hus, dyr bil, kunne spise ute ofte, dra på dyre ferier osv, for ALLE gjør jo det. Mange er opptatt av den statusen ved å vise at man har nok penger. 
Jeg tror endel kunne redusert mye av forbruket sitt og faktisk kunnet gå mer hjemme enn man gjør i dag, om det er det man ønsker. 
sant nok:) jeg vil gjerne ha eget hus med hage, og ikke leie resten av livet over en bensinstasjon liksom..men uteom det trenger jeg ikke så veldig mye:) men for å få hus i dag, må man jobbe jobbe jobbe

Sorry ass....men herregud!! Hva forventer du??
De fikk ikke husene lagt på sølvfat før i tiden heller....
selvfølgelig skjønner jeg det, men sorry ass, prisene kunne jo vært litt mindre..er jo umulig for unge i dag å få egen bolig, det krever at alle har gode jobber, 100%! det hadde de ikke før i tida..;)

Nei, men før i tida bodde også barna hjemme og tok deg av foreldrene sine, eller jobbet på storgårder og delte ett rom i ett uthus mes 10 andre, jobbet 12 timers dager for luselønn.

Det er ikke slik at unge hadde råd til og kjøpe seg hus, og spesielt ikke uten 100% jobb, før i tiden heller!


ja, mennene jobbet.. jeg sier ikke at det skal bli som den gangen heller, jeg bare ytrer mine tanker om at man skulle kunne få velge, og det kan man nesten ikke i dag uten å omtrent være fattig. Sett ned på blir man også, nettopp pga. alle forventningene samfunnet har til deg! Nå jobber jeg, og går på skole selv, så jeg kommer til å måtte jobbe jeg også.. men jeg håper og tror at jeg iallefall kan jobbe max 80% når den dagen kommer, og samtidig ha råd til et huslån..trenger ingen villa, bare et hus.. prisene er dyre nesten uansett i landet.
 
Hvis mannen vil ha to jobber og jobbe fra morgen til kveld, så kan det jo være enklere

Nei, som sagt, jeg forstår hva du mener, men jeg tror det er litt mer nyansert enn du ser for deg, da mennene virkelig måtte jobbe omtrent døgnet rundt for at det skulle gå.
 

Fru H skrev:
Hvis mannen vil ha to jobber og jobbe fra morgen til kveld, så kan det jo være enklere

Nei, som sagt, jeg forstår hva du mener, men jeg tror det er litt mer nyansert enn du ser for deg, da mennene virkelig måtte jobbe omtrent døgnet rundt for at det skulle gå.
skjønner det skulle vært en mellomting.. blir gal av alt presset i dag overalt jeg--men kanskje bare meg :p nå stikker jeg til min mormor med datteren mi så vi kan leke litt i en hage, ha en fin dag
 
Høres herlig ut!
=)
 
Ville gjerne vært hjemmeværende jeg. Trives med det, men kunne tenkt meg å hatt en 40-50 % stilling i barnehage. :) Så jeg får brukt utdannelsen min, og treffe litt folk. :)

 
Jeg mangler nok det berømte husmorgenet - jeg HATER husarbeid, vasking og det å gå hjemme. Siden jeg har vært alene i noen år, så har jeg ikke fått annet enn hjemmesitting, jobb og tid med ungene - dvs nesten null alenetid som MEG, ikke mamma, husmor og arbeidstaker. Og tanken på å gå hjemme alene og holde kjeft i flere timer mens ungene er på skolen, er ikke fristende overhode. Hadde da begravd meg i hobbyen og chattet masse med folk på nett, jeg er et sosialt dyr og dauer langsomt av å være alene.

Samtidig har jeg sett hvor vanskelig det var å bryte ut av forholdet med barnefar før jeg fikk økonomisk trygghet. Så befriende det var å kunne kjøpe det jeg ville til barna og meg selv (innen rimelighets grenser :)) uten å tigge en mann om penger eller spørre ham om lov. Nå har jeg ny samboer som jeg håper man holder sammen med resten av livet, men er fortsatt like økonomisk uavhengig. Jeg er ikke prisgitt ham for å få lån til bil, for å kjøpe nye klær eller ta en tur til fornøyelsesparken med ungene. Samtidig som hvis det mot formodning går galt, trenger jeg ikke å selge unna ting og gå på sosialen for å kunne forsørge ungene alene.

Jeg tenker også på minstepensjonister som fryser ihjel på vinteren og ikke har råd til ordentlige klær - slik tilværelse vil ikke jeg ha.
 

heidu skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:
Jeg ønsker å ha en karriere. Jeg ønskerå lære noe nytt, å tjene mine egne penger! Dette kan lett kombineres med barn :-))
 Hva gjør du når barna er store da?
Hvem skal betale penger til alle dem som ønsker å gå hjemme?? Skal skattpengene til oss som faktisk jobber brukes til dette??

kan jobbe litt, bare dritt lei av at man MÅ jobbe så så mye, og tjene så så mye for at ting skal gå rundt i livet..rart folk blir syke av utmattelse sier jeg bare! Og nei, så langt har jeg ikke tenkt, jeg tror da ikke at det lar seg gjøre sånn sett, for da må vi tilbake i tid, men det er jo uansett urettferdig at man ikke skal få velge selv her i livet egentlig..det med skattepenger og hvem som skal betale for at mammaene er hjemme var trolig ikke så mye tema før, men nettopp det at samfunnet har forandret seg så drastisk er grunnen til at folk må..bare tenker høyt jeg:)


Blir man syk av utmattelse man skal jobbe mer enn 50 %? hmmm..høres rart ut i mine ører. Man kan liksom ikke sammenigne før i tiden og nåtiden.

Sign. Før i tiden hadde man ikke bil, vaskemaskin, oppvaskmaskin, drøye vaskemidler og andre hjelpemidler som minst halverte tiden man brukte på husarbeid. Ergo tok det å ta vare på hus og hjem mye lenger tid og mye større fysisk innsats enn det gjør i dag (har vokst opp i slik hjem selv). Det er stor forskjell på å ta storvask for hånd og å stappe klærne inn i vaskemaskin. Før i tiden måtte man lage nesten all mat, inkludert kjøttdeig, fra bunn, noe som også tok lenger tid. I dag trenger man ikke det. Man trenger ikke vokse egne grønnsaker hvis man ikke vil, kverne kjøttdeig eller bake rundstykker.
 

Fru H skrev:
Jeg tenker egentlig at man i dag ofte har muligheten til å velge mer enn man egentlig tror. 
Mennesker i dag er utrolig opptatt av å ha god råd, dyrt hus, dyr bil, kunne spise ute ofte, dra på dyre ferier osv, for ALLE gjør jo det. Mange er opptatt av den statusen ved å vise at man har nok penger. 
Jeg tror endel kunne redusert mye av forbruket sitt og faktisk kunnet gå mer hjemme enn man gjør i dag, om det er det man ønsker. 
Jepp. Før måtte man gifte seg med første og beste for enhver pris for å kunne ha familie siden damene var husmødre per definisjon. Var du ikke gift innen du var 30, så var du "peppermø" og samfunnets taper. Samtidig som man var prisgitt mannen om man fikk LOV til å komme ut i jobb da man var gift. Kjempemye valgftihet.

 
Fantastisk, det er vel ingen som har har skrevet at man skal gå tilbake i 1880 fordi man har lyst til å prioritere barna sine. Det er ingen i dag som vet hvordan disse barnehagebarna kommer til å påvirkes av dette stresset i samfunnet. Mine besteforeldre og de aller fleste eldre jeg kjente, gikk ikke til bekken for å vaske klær, de brukte vaskemaskinen, støvsugeren til å støvsuge gulvet. Dette er apperater som kom på 50 tallet, mine besteforeldre hadde også tv, og ferier dro de på oftere enn det vi gjør i dag. Selv med to mennesker i full jobb. Man har ikke alltid ett valg, og som du skriver pearl, man SKAL bidra i samfunnet, dette er forventet! Blir du syk blir du sett ned på som lar, vill du prioritere barna mens de er små er man lat. Og jeg vill si at man bidrar i samfunnet selv om man ikke jobber fullt!! Flott med likstilling, men iblandt synes jeg den har gått for langt. Til og med min mormor som kjempet for likstilling synes det er synd vi ikke har slike valg muligheter lenger. Om man velger å leie er leieprisen høyere nn boliglån, man får ikke boliglån om man bare har enn inntekt osv. Fordi at man selv har lyst på enn karriere betyr ikke det at alle vill det, vi er forskjellige. Men det er heller ingen som sier staten skal betale for dette. Man bidrar også i samfunnet med å få barn, dette er vår fremtidige arbeidstakere som skal ta vare på oss når vi blir gammle. Hvordan skal Norge bli om ikke barn blir født? Og en siste ting, det er ingen av mine foreldre som bodde hjemne å forsørger sine foreldre med å jobbe å slite. Dere må skille 50 tallet med 1800 tallet. På 50 tallet begynte den moderne husmoren å komme inn i hjemmet. Min farfar og farfar hadde også en jobb, min morfar varbrannmann og jobbet 48 timer skift. Hjemme med familien å spiste hverdag, prioriterte sine barn. Samme med min farfar bare han var mekaniker. Verden var ikke så svart hvitt som beskrives over. Men ingen gar sagt vi vill tilbake ditt. Men man kunne likt å ha ett valg. I dag blir du sett ned på om du mangler enn utdannelse, om de ikke velger en karriere osv. Jeg har jobb, kommer alltid til å jobbe. Men ikke fullt lenger.
 

Jafseslafsaslappfis skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

heidu skrev:

Jafseslafsaslappfis skrev:

Fru H skrev:
Jeg tenker egentlig at man i dag ofte har muligheten til å velge mer enn man egentlig tror. 
Mennesker i dag er utrolig opptatt av å ha god råd, dyrt hus, dyr bil, kunne spise ute ofte, dra på dyre ferier osv, for ALLE gjør jo det. Mange er opptatt av den statusen ved å vise at man har nok penger. 
Jeg tror endel kunne redusert mye av forbruket sitt og faktisk kunnet gå mer hjemme enn man gjør i dag, om det er det man ønsker. 
sant nok:) jeg vil gjerne ha eget hus med hage, og ikke leie resten av livet over en bensinstasjon liksom..men uteom det trenger jeg ikke så veldig mye:) men for å få hus i dag, må man jobbe jobbe jobbe

Sorry ass....men herregud!! Hva forventer du??
De fikk ikke husene lagt på sølvfat før i tiden heller....
selvfølgelig skjønner jeg det, men sorry ass, prisene kunne jo vært litt mindre..er jo umulig for unge i dag å få egen bolig, det krever at alle har gode jobber, 100%! det hadde de ikke før i tida..;)

Nei, men før i tida bodde også barna hjemme og tok deg av foreldrene sine, eller jobbet på storgårder og delte ett rom i ett uthus mes 10 andre, jobbet 12 timers dager for luselønn.

Det er ikke slik at unge hadde råd til og kjøpe seg hus, og spesielt ikke uten 100% jobb, før i tiden heller!


ja, mennene jobbet.. jeg sier ikke at det skal bli som den gangen heller, jeg bare ytrer mine tanker om at man skulle kunne få velge, og det kan man nesten ikke i dag uten å omtrent være fattig. Sett ned på blir man også, nettopp pga. alle forventningene samfunnet har til deg! Nå jobber jeg, og går på skole selv, så jeg kommer til å måtte jobbe jeg også.. men jeg håper og tror at jeg iallefall kan jobbe max 80% når den dagen kommer, og samtidig ha råd til et huslån..trenger ingen villa, bare et hus.. prisene er dyre nesten uansett i landet.
På gårder måtte både mann, kvinne og barn jobbe for å få det til å gå rundt. Det er mest damene som melket kuer og lignende. Så nei, ikke bare menn som jobbet på gårder - der var kvinner dobbeltarbeidende.

 

Huff ja for ikke å snakke om hvor avhengig og bundet man blir til en mann, om man ikke forsørger seg selv. Det blir klin umulig å gå fra noen. Sånn som det var før. Folk gikk ikke fra hverandre, ikke fordi de nødvendigvis hadde det så jævla flott sammen, men fordi de (og spesielt kvinnen) ikke klarte seg alene. 

Seemless skrev:
Jeg mangler nok det berømte husmorgenet - jeg HATER husarbeid, vasking og det å gå hjemme. Siden jeg har vært alene i noen år, så har jeg ikke fått annet enn hjemmesitting, jobb og tid med ungene - dvs nesten null alenetid som MEG, ikke mamma, husmor og arbeidstaker. Og tanken på å gå hjemme alene og holde kjeft i flere timer mens ungene er på skolen, er ikke fristende overhode. Hadde da begravd meg i hobbyen og chattet masse med folk på nett, jeg er et sosialt dyr og dauer langsomt av å være alene.

Samtidig har jeg sett hvor vanskelig det var å bryte ut av forholdet med barnefar før jeg fikk økonomisk trygghet. Så befriende det var å kunne kjøpe det jeg ville til barna og meg selv (innen rimelighets grenser :)) uten å tigge en mann om penger eller spørre ham om lov. Nå har jeg ny samboer som jeg håper man holder sammen med resten av livet, men er fortsatt like økonomisk uavhengig. Jeg er ikke prisgitt ham for å få lån til bil, for å kjøpe nye klær eller ta en tur til fornøyelsesparken med ungene. Samtidig som hvis det mot formodning går galt, trenger jeg ikke å selge unna ting og gå på sosialen for å kunne forsørge ungene alene.

Jeg tenker også på minstepensjonister som fryser ihjel på vinteren og ikke har råd til ordentlige klær - slik tilværelse vil ikke jeg ha.

 
Kan anbefale å lese Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B Ragde.. 

Jeg skal gjøre deg så lykkelig - Anne B. Ragde

Den handler om "idyllen" på 60tallet.. Og det var forskjell på folk.. det var ikke BARE slit og mas... :)
 

Hinode skrev:

Huff ja for ikke å snakke om hvor avhengig og bundet man blir til en mann, om man ikke forsørger seg selv. Det blir klin umulig å gå fra noen. Sånn som det var før. Folk gikk ikke fra hverandre, ikke fordi de nødvendigvis hadde det så jævla flott sammen, men fordi de (og spesielt kvinnen) ikke klarte seg alene. 

 MY POINT EXACTLY. Litt lettere å forstå når man har vokst opp med foreldre i slikt mønster, og når man har opplevd at man måtte velge mellom utro og psykopatisk mann og leilighet med mugg og daglige turer på sosialen.

Seemless skrev:
Jeg mangler nok det berømte husmorgenet - jeg HATER husarbeid, vasking og det å gå hjemme. Siden jeg har vært alene i noen år, så har jeg ikke fått annet enn hjemmesitting, jobb og tid med ungene - dvs nesten null alenetid som MEG, ikke mamma, husmor og arbeidstaker. Og tanken på å gå hjemme alene og holde kjeft i flere timer mens ungene er på skolen, er ikke fristende overhode. Hadde da begravd meg i hobbyen og chattet masse med folk på nett, jeg er et sosialt dyr og dauer langsomt av å være alene.

Samtidig har jeg sett hvor vanskelig det var å bryte ut av forholdet med barnefar før jeg fikk økonomisk trygghet. Så befriende det var å kunne kjøpe det jeg ville til barna og meg selv (innen rimelighets grenser :)) uten å tigge en mann om penger eller spørre ham om lov. Nå har jeg ny samboer som jeg håper man holder sammen med resten av livet, men er fortsatt like økonomisk uavhengig. Jeg er ikke prisgitt ham for å få lån til bil, for å kjøpe nye klær eller ta en tur til fornøyelsesparken med ungene. Samtidig som hvis det mot formodning går galt, trenger jeg ikke å selge unna ting og gå på sosialen for å kunne forsørge ungene alene.

Jeg tenker også på minstepensjonister som fryser ihjel på vinteren og ikke har råd til ordentlige klær - slik tilværelse vil ikke jeg ha.



 

Myshild Bergsprekken skrev:
veldig enig med Pearl !! 


vil du gå hjemme så kan man det, men da må det jo prioriteringer til ! man kan ikke ha alt og allikavel ikke jobbe ! 


signerer!
 
Tror nok de fleste i dag kan velge minst like mye som på 50-tallet. Vi bor i en leilighet fra 50-tallet. Selv nyoppusset, koster den oss bare 4500 / mnd etter skatt. Det er inkludert fellesutgiftene i borettslaget. Strømutgiftene er minimale i slike små leiligheter, selv med vaskemaskin og oppvaskmaskin. Hadde vi blitt boende her, klart oss uten bil som de fleste på 50-tallet, klart oss med like få klær og like få luksusgjenstander, så ville det vært null problem å leve på en inntekt. De siste årene har jeg blitt kjent med flere som har valgt å leve slik, vi er ikke tvunget til å være med på luksuskarusellen. På motsatt side valgte min mormor å jobbe på 50-tallet, og hadde hushjelp / dagmamma som tok seg av barna. Det er mulig å velge annerledes enn naboen.

Jeg synes selv jeg har valgt det beste fra to verdener. Nå jobber jeg ca 50 %. Jeg har en jobb jeg trives i, får være sosial med hyggelige kollegaer, og får masse tid med barna mine. Slipper å sende barna i barnehage før jeg selv har lyst til det. Selvfølgelig får jeg dårligere økonomi enn jeg kunne hatt, jeg får dårligere pensjon, men for meg betyr ikke det noe sammenlignet med tiden med barna. 
 
Jeg har ingenting imot dei som velger å være hjemme.

Men for min del så vil jeg ikke være avhengige av noen (mannen)
Jeg vil tjene mine egne penger og tjene opp en god pensjon slik at jeg har penger når jeg er pensjonist i tillegg :)
Og jeg syns det er befriende å jobbe, jeg har behov for å være noe anna en bare en kone og en mor :)

Jeg jobber selv 100% og stortrives med det :)
Jeg gikk hjemme i 2,5 år med barn og graviditeter , det ble ALT for lenge for meg :)
Jeg er skapt til å være i arb livet
 

Krristy skrev:
Jeg har ingenting imot dei som velger å være hjemme.

Men for min del så vil jeg ikke være avhengige av noen (mannen)
Jeg vil tjene mine egne penger og tjene opp en god pensjon slik at jeg har penger når jeg er pensjonist i tillegg :)
Og jeg syns det er befriende å jobbe, jeg har behov for å være noe anna en bare en kone og en mor :)

Jeg jobber selv 100% og stortrives med det :)
Jeg gikk hjemme i 2,5 år med barn og graviditeter , det ble ALT for lenge for meg :)
Jeg er skapt til å være i arb livet
jeg har to spørsmål: Hvorfor er det ingen som nevner hjemmeværende FEDRE i denne diskusjonen? Hvis for eksempel kvinnen vil jobbe og mannen trives hjemme - hva da?
Og et annet spørsmål: Det finnes yrker der man nesten ikke klarer å få annet enn 100% stillinger (slik det er for eksempel med mitt yrke). Hva gjør man da?

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp