Hjemme vs jobbe

næmmen, så fint vi er forskjellige da ja...
 

Seemless skrev:

nemi.marselia skrev:

Seemless skrev:

nemi.marselia skrev:
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende

For meg går det å være "sosial" ut på mer enn KUN omgås barna sine 24/7. Jeg vil også omgås andre voksne, uten å ha mas mas mas hele tiden. Da jeg ikke har venninner eller barnevakt på kvelden, så blir så å si eneste sosial voksenkontakt for meg på jobben (bortsett fra chatting på facebook osv, noe jeg ikke anser som "kontakt" i ordentlig betydning). Så jeg hadde blitt gal av å sitte hjemme og KUN omgås barna og samboer når han ikke jobber.

ehm er da sosial jeg og uten barn og faktisk. har ikke barnevakt jeg heller. men når mannen er hjemme så er jeg ute, er med venner, er med padleklubber.
Ja har ungene mye med på det meste jeg men kan fint være sosial.
Samboer jobber mye, også kveld og helg. Så i realiteten kan jeg aldri komme meg ut uten barn. Når man ikke har noen venninner, så har man egentlig ikke noe sted å dra til heller (hva grunnen til det er, kommer jeg ikke gå innpå her). Har en hobby som er enmannshobby, og ikke aktiviteter der man deltar med flere (også grunnet mangel på barnevakt). Så for meg hadde alternativet være å sitte hjemme og holde kjeft etter barna har lagt seg så å si hver kveld.


Min er borte enmnd og hjemme en mnd så da har jeg mange muligheter.
jeg satt slik som du for rundt ett år siden uten noen venninner eller noen sted å dra. 

Man kan tilpasse seg det meste. 
men vi er foskjellige så vi trives i forskjellige situasjoner.
Har bare sett flere skrive man ikke kan være sosial når man er hjemmeværende og det trenger ikke stemme. 
Har ikke tid til alt jeg skulle hatt tid til jeg. har og en enmannshobby som jeg koser meg med når mannen er på sjøen og jeg har stille kvelder og det er deilig
 

nemi.marselia skrev:

Seemless skrev:

nemi.marselia skrev:
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende

For meg går det å være "sosial" ut på mer enn KUN omgås barna sine 24/7. Jeg vil også omgås andre voksne, uten å ha mas mas mas hele tiden. Da jeg ikke har venninner eller barnevakt på kvelden, så blir så å si eneste sosial voksenkontakt for meg på jobben (bortsett fra chatting på facebook osv, noe jeg ikke anser som "kontakt" i ordentlig betydning). Så jeg hadde blitt gal av å sitte hjemme og KUN omgås barna og samboer når han ikke jobber.

ehm er da sosial jeg og uten barn og faktisk. har ikke barnevakt jeg heller. men når mannen er hjemme så er jeg ute, er med venner, er med padleklubber.
Ja har ungene mye med på det meste jeg men kan fint være sosial.

Må signere denne..er vel ikke ensbetydende med å være hjemme med barn 24/7 å være hjemmeværende..?
Mine barn kan gå kortere dager i barnehage, droppe sfo.
At jeg ofte må hjem fordi en av jentene må hjem fra skolen..vel..det hadde skjedd om jeg var på jobb også.
Jeg padler alene, går i fjellet nesten daglig alene(evt sammen med en turkamerat) jeg svømmer alene og kjører med hundene alene. Og tilbringer mye tid sammen med venner,,uten barna,,og ofte uten mannen ;)
 

tindra skrev:

nemi.marselia skrev:

Seemless skrev:

nemi.marselia skrev:
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende

For meg går det å være "sosial" ut på mer enn KUN omgås barna sine 24/7. Jeg vil også omgås andre voksne, uten å ha mas mas mas hele tiden. Da jeg ikke har venninner eller barnevakt på kvelden, så blir så å si eneste sosial voksenkontakt for meg på jobben (bortsett fra chatting på facebook osv, noe jeg ikke anser som "kontakt" i ordentlig betydning). Så jeg hadde blitt gal av å sitte hjemme og KUN omgås barna og samboer når han ikke jobber.

ehm er da sosial jeg og uten barn og faktisk. har ikke barnevakt jeg heller. men når mannen er hjemme så er jeg ute, er med venner, er med padleklubber.
Ja har ungene mye med på det meste jeg men kan fint være sosial.

Må signere denne..er vel ikke ensbetydende med å være hjemme med barn 24/7 å være hjemmeværende..?
Mine barn kan gå kortere dager i barnehage, droppe sfo.
At jeg ofte må hjem fordi en av jentene må hjem fra skolen..vel..det hadde skjedd om jeg var på jobb også.
Jeg padler alene, går i fjellet nesten daglig alene(evt sammen med en turkamerat) jeg svømmer alene og kjører med hundene alene. Og tilbringer mye tid sammen med venner,,uten barna,,og ofte uten mannen ;)

Siden du gjør alle de tingene alene, har du tilgang på barnevakt. En del av folk har ingen som helst barnevakt og er låst til hjemmet etter kl halv 9 på kvelden.
 

Seemless skrev:

Miss Fat skrev:
Nå er jeg hjemmeværende fordi jeg ikke finner deltidsjobb- MEN å jobbe 50% virker perfekt i mine øyne. Mye tid til å holde huset på stell og ha mer tid med ungene enn andre. Jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de, uansett grunn. Så her er det 50% bhg plass nå frem til høsten!!!

Jepp, fordi vi andre som jobber, vi fikk barn selvfølgelig for å stue dem vekk fra øynene våres vi! Det er SLIKE holdninger hos hjemmeværende som provoserer meg. Greit at du valgte slik og slik, men vær så snill å la være å ha denne hånende innstillingen om at du er bedre mor enn de som av en eller annen grunn jobber 100%.
Det jeg bor har vi egen "gjeng" med unge hjemmeværende husmødre, gjerne med 2-3 barn, som HELE tiden må gjøre noe ekstra for mannen, flyr med vaskefilla hele dagen og lar mannen dra ut og drikke annenhver helg hele året. Siden de er livredd for at mannen skal forlate dem og de sitter alene uten utdanning, arbeidserfaring eller oppsparte midler. Ingen av dem er gift, så mannen får huset hvis det blir brudd. Pluss at alle tingene mannen betalte for i samboerskapet, beholder han uten vederlag til eksen.

Jeg sier ikke at ALLE er slik som jeg beskriver over, men disse ungen jentene som jeg skrev om, har "realisert husmordrømmen" sin. Noe som kan vende om til mareritt hvis mannen plutselig finner ei annen.
Sist jeg sjekka så mener ingen at noen er bedre mødre enn andre, hjemmeværende eller ikke. JEG har valgt å tilbringe tid med ungene mens de er små, mens du har valgt å jobbe. Alle er forkjellige. Jeg vil ha respekt for mitt valg og du for ditt!!
 

Miss Fat skrev:

Seemless skrev:

Miss Fat skrev:
Nå er jeg hjemmeværende fordi jeg ikke finner deltidsjobb- MEN å jobbe 50% virker perfekt i mine øyne. Mye tid til å holde huset på stell og ha mer tid med ungene enn andre. Jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de, uansett grunn. Så her er det 50% bhg plass nå frem til høsten!!!

Jepp, fordi vi andre som jobber, vi fikk barn selvfølgelig for å stue dem vekk fra øynene våres vi! Det er SLIKE holdninger hos hjemmeværende som provoserer meg. Greit at du valgte slik og slik, men vær så snill å la være å ha denne hånende innstillingen om at du er bedre mor enn de som av en eller annen grunn jobber 100%.
Det jeg bor har vi egen "gjeng" med unge hjemmeværende husmødre, gjerne med 2-3 barn, som HELE tiden må gjøre noe ekstra for mannen, flyr med vaskefilla hele dagen og lar mannen dra ut og drikke annenhver helg hele året. Siden de er livredd for at mannen skal forlate dem og de sitter alene uten utdanning, arbeidserfaring eller oppsparte midler. Ingen av dem er gift, så mannen får huset hvis det blir brudd. Pluss at alle tingene mannen betalte for i samboerskapet, beholder han uten vederlag til eksen.

Jeg sier ikke at ALLE er slik som jeg beskriver over, men disse ungen jentene som jeg skrev om, har "realisert husmordrømmen" sin. Noe som kan vende om til mareritt hvis mannen plutselig finner ei annen.
Sist jeg sjekka så mener ingen at noen er bedre mødre enn andre, hjemmeværende eller ikke. JEG har valgt å tilbringe tid med ungene mens de er små, mens du har valgt å jobbe. Alle er forkjellige. Jeg vil ha respekt for mitt valg og du for ditt!!

Jeg bare oppfattet setningen "jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de uansett grunn" på den måten at du kanskje mente at de hjemmeværende var foreldre av bedre kvalitet, siden de satt barna foran jobb. I samme gate kommer setningen "ikke noe galt å prioritere familien" (ergo de som jobber ikke gjør det?)
 

Seemless skrev:

Miss Fat skrev:

Seemless skrev:

Miss Fat skrev:
Nå er jeg hjemmeværende fordi jeg ikke finner deltidsjobb- MEN å jobbe 50% virker perfekt i mine øyne. Mye tid til å holde huset på stell og ha mer tid med ungene enn andre. Jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de, uansett grunn. Så her er det 50% bhg plass nå frem til høsten!!!

Jepp, fordi vi andre som jobber, vi fikk barn selvfølgelig for å stue dem vekk fra øynene våres vi! Det er SLIKE holdninger hos hjemmeværende som provoserer meg. Greit at du valgte slik og slik, men vær så snill å la være å ha denne hånende innstillingen om at du er bedre mor enn de som av en eller annen grunn jobber 100%.
Det jeg bor har vi egen "gjeng" med unge hjemmeværende husmødre, gjerne med 2-3 barn, som HELE tiden må gjøre noe ekstra for mannen, flyr med vaskefilla hele dagen og lar mannen dra ut og drikke annenhver helg hele året. Siden de er livredd for at mannen skal forlate dem og de sitter alene uten utdanning, arbeidserfaring eller oppsparte midler. Ingen av dem er gift, så mannen får huset hvis det blir brudd. Pluss at alle tingene mannen betalte for i samboerskapet, beholder han uten vederlag til eksen.

Jeg sier ikke at ALLE er slik som jeg beskriver over, men disse ungen jentene som jeg skrev om, har "realisert husmordrømmen" sin. Noe som kan vende om til mareritt hvis mannen plutselig finner ei annen.
Sist jeg sjekka så mener ingen at noen er bedre mødre enn andre, hjemmeværende eller ikke. JEG har valgt å tilbringe tid med ungene mens de er små, mens du har valgt å jobbe. Alle er forkjellige. Jeg vil ha respekt for mitt valg og du for ditt!!

Jeg bare oppfattet setningen "jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de uansett grunn" på den måten at du kanskje mente at de hjemmeværende var foreldre av bedre kvalitet, siden de satt barna foran jobb. I samme gate kommer setningen "ikke noe galt å prioritere familien" (ergo de som jobber ikke gjør det?)

Vi tar jo alle valg, i mange situasjoner er valgene jeg gjør annerledes. Det er ingen dans på roser- men det er valget jeg tar for meg og mine to barn.

Jeg synes det er veldig feil å bruke setningen "ikke noe galt i å prioritere familien" for DET kan jo alle gjøre. Uansett om de er syke, friske, hjemmeværende, jobber eller uansett hva.
 

Seemless skrev:

Miss Fat skrev:
Nå er jeg hjemmeværende fordi jeg ikke finner deltidsjobb- MEN å jobbe 50% virker perfekt i mine øyne. Mye tid til å holde huset på stell og ha mer tid med ungene enn andre. Jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de, uansett grunn. Så her er det 50% bhg plass nå frem til høsten!!!

Jepp, fordi vi andre som jobber, vi fikk barn selvfølgelig for å stue dem vekk fra øynene våres vi! Det er SLIKE holdninger hos hjemmeværende som provoserer meg. Greit at du valgte slik og slik, men vær så snill å la være å ha denne hånende innstillingen om at du er bedre mor enn de som av en eller annen grunn jobber 100%.

Det jeg bor har vi egen "gjeng" med unge hjemmeværende husmødre, gjerne med 2-3 barn, som HELE tiden må gjøre noe ekstra for mannen, flyr med vaskefilla hele dagen og lar mannen dra ut og drikke annenhver helg hele året. Siden de er livredd for at mannen skal forlate dem og de sitter alene uten utdanning, arbeidserfaring eller oppsparte midler. Ingen av dem er gift, så mannen får huset hvis det blir brudd. Pluss at alle tingene mannen betalte for i samboerskapet, beholder han uten vederlag til eksen.

Jeg sier ikke at ALLE er slik som jeg beskriver over, men disse ungen jentene som jeg skrev om, har "realisert husmordrømmen" sin. Noe som kan vende om til mareritt hvis mannen plutselig finner ei annen.

Veldig enig med seemles her altså.. Men jeg klarer ikke å verken bry meg eller irritere meg over de som tror at jeg aldri ser ungene mine eller at vi haster av gårde til og fra barnehage osv osv.. For sånn har ikke vi det iallefall.. :-) Selv om jeg jobber full stilling. Jeg trenger å utfordre de små grå og være til nytte for andre. 
 
Ja takk begge deler...
Jeg jobber kun 60% nå, har gjort det så lenge barna har vært under 3 år. Nå jobber jeg og som vikar i kommunen her vi bor så jobber vel nesten 100% nå alikevel. I mai begynner jeg i 100% i min faste jobb for på opparbide meg full pott til permisjonspenger til nestamann. Men når jeg skal tilbake i jobb igjen tenker jeg å jobbe 50%, 5 dager på jobb og så 13 dager av osv. Og når jeg føler for det kommer jeg nok til å jobbe litt for kommunen igjen. Er heldig å tjener godt i begge jobber da, så vi har mer enn god nok råd. Her betaler jeg like mye som mannen hver mnd, og vi har stort hus, to biler,hytte på fjellet, ja vi lever godt =)
 
puh det var en lang tråd å lese-...... ville bare komme med et innspill, det skrives lenger opp her at man kan bli syk av å jobbe full stilling, stress med barnehage, jobb og tidsklemma....... men jeg tror jammen meg jeg hadde blitt fortere syk skulle jeg gått hjemme hver dag... man blir helt klart fortere psykisk syk av å gå hjemme enn å være på jobb....   så litt jobb er iallefall sunt, men om man bør jobbe 100 prosent er jeg usikker på, jeg gjør det og trives godt i en lederjobb, men kunne nok tenkt meg å jobbe 80...    det er iallefall godt å føle seg nyttig for samfunnet, komme seg ut og treffe masse folk, vite at barna får alt de trenger i barnehagen.... (jeg kunne aldri lært barna mine alt de lærer i barnehagen.... men det er en annen diskusjon)  jeg har og en mor som har brent seg på å leve på mannen og være hjemme med barna, som nå etter å ha blitt nylig skilt, sitter litt leit i det...
 

Seemless skrev:

tindra skrev:

nemi.marselia skrev:

Seemless skrev:

nemi.marselia skrev:
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende

For meg går det å være "sosial" ut på mer enn KUN omgås barna sine 24/7. Jeg vil også omgås andre voksne, uten å ha mas mas mas hele tiden. Da jeg ikke har venninner eller barnevakt på kvelden, så blir så å si eneste sosial voksenkontakt for meg på jobben (bortsett fra chatting på facebook osv, noe jeg ikke anser som "kontakt" i ordentlig betydning). Så jeg hadde blitt gal av å sitte hjemme og KUN omgås barna og samboer når han ikke jobber.

ehm er da sosial jeg og uten barn og faktisk. har ikke barnevakt jeg heller. men når mannen er hjemme så er jeg ute, er med venner, er med padleklubber.
Ja har ungene mye med på det meste jeg men kan fint være sosial.

Må signere denne..er vel ikke ensbetydende med å være hjemme med barn 24/7 å være hjemmeværende..?
Mine barn kan gå kortere dager i barnehage, droppe sfo.
At jeg ofte må hjem fordi en av jentene må hjem fra skolen..vel..det hadde skjedd om jeg var på jobb også.
Jeg padler alene, går i fjellet nesten daglig alene(evt sammen med en turkamerat) jeg svømmer alene og kjører med hundene alene. Og tilbringer mye tid sammen med venner,,uten barna,,og ofte uten mannen ;)

Siden du gjør alle de tingene alene, har du tilgang på barnevakt. En del av folk har ingen som helst barnevakt og er låst til hjemmet etter kl halv 9 på kvelden.

ja, hvis man kan kalle mann og tenåringsdatter barnevakt så.. men..det meste gjør jeg på morgenen/formiddagen mens mann og barne er på jobb/skole/barnehage.
Trenger ikke bruke ettermiddagene eller kveldene..da vil jeg helst være hjemme sammen med familien min.
Men joda..skjer kanskje en gang hver 2 mnd at jeg og mannen min drar ut på en paddletur mens eldste passer søskene. men det skjer sjeldent.

Og jeg vet alt om å være alenemor,både hjemmeværende og i full jobb uten å ha avlastning utover b.hage.
 
Valgt å valgt!! Ikke alle har råd å være hjemme med ungene sine 24 timer i døgnet. Siden man ikke har "råd" til å tilbringe tiden med barna mens dem er små...nei da skulle vi ikke hatt barn?! Fint for deg at du har mulighet å "velge" barna dine fremfor jobb. Ikke alle lever i en firkanta verden!!
Miss Fat skrev:

Seemless skrev:

Miss Fat skrev:
Nå er jeg hjemmeværende fordi jeg ikke finner deltidsjobb- MEN å jobbe 50% virker perfekt i mine øyne. Mye tid til å holde huset på stell og ha mer tid med ungene enn andre. Jeg har ikke valgt å få barn for å ikke se de, uansett grunn. Så her er det 50% bhg plass nå frem til høsten!!!

Jepp, fordi vi andre som jobber, vi fikk barn selvfølgelig for å stue dem vekk fra øynene våres vi! Det er SLIKE holdninger hos hjemmeværende som provoserer meg. Greit at du valgte slik og slik, men vær så snill å la være å ha denne hånende innstillingen om at du er bedre mor enn de som av en eller annen grunn jobber 100%.
Det jeg bor har vi egen "gjeng" med unge hjemmeværende husmødre, gjerne med 2-3 barn, som HELE tiden må gjøre noe ekstra for mannen, flyr med vaskefilla hele dagen og lar mannen dra ut og drikke annenhver helg hele året. Siden de er livredd for at mannen skal forlate dem og de sitter alene uten utdanning, arbeidserfaring eller oppsparte midler. Inen av dem er gift, så mannen får huset hvis det blir brudd. Pluss at alle tingene mannen betalte for i samboerskapet, beholder han uten vederlag til eksen.

Jeg sier ikke at ALLE er slik som jeg beskriver over, men disse ungen jentene som jeg skrev om, har "realisert husmordrømmen" sin. Noe som kan vende om til mareritt hvis mannen plutselig finner ei annen.
Sist jeg sjekka så mener ingen at noen er bedre mødre enn andre, hjemmeværende eller ikke. JEG har valgt å tilbringe tid med ungene mens de er små, mens du har valgt å jobbe. Alle er forkjellige. Jeg vil ha respekt for mitt valg og du for ditt!!


 
jeg har vel på en måte valgt å jobbe, vi bor i et stort hus, har to biler og masse utgifter så sånn som vi har det nå så må begge jobbe mye... det er jo et valg....  men det betyr ikke at jeg ikke prioriterer barna mine
 

nemi.marselia skrev:
ser mange skriver de må jobbe for de e så sosiale. det går da fint ann å være sosial selv om man er hjemmeværende


Bare for å presisere det: jeg mener absolutt ikke at jeg må på jobb for å være sosial. Jeg er i permisjon nå, og har et aktivt sosialliv for det. Men for MIN del er jeg glad i det sosiale på jobben og tror jeg hadde blitt rastløs om jeg ikke kom meg ut for å treffe folk daglig, noe jeg nok ikke hadde om jeg gikk hjemme 100 % til vanlig. Men helt sant; å være hjemmeværende trenger ikke være ensbetydende med å sitte hjemme hele dagen!
 
Skal ikke diskutere dette, men vil bare skyte inn en lite tips til de som ikke jobber noe: Husk å spar til pensjonen deres. Bare en liten sum i måneden bidrar. Og spar med IPS eller lignende sånn at pengene KUN kan brukes når du blir pensjonist. (IPS - individuell pensjonssparing). Bedre skattefordeler der enn vanlig også.

Hvis noen av dere skulle bli alene før pensjonsalderen så har dere ikke krav på noe annet enn minstepensjon som i dag er på kr. 157 639 i året. Og da må du ha 40 års trygdetid i Norge.....

Og er dere fortsatt sammen så får du fortsatt minstepensjon, men da avgjør størrelsen på ekstefellens inntekt og pensjon hva dere får.
 

Trine82 skrev:
puh det var en lang tråd å lese-...... ville bare komme med et innspill, det skrives lenger opp her at man kan bli syk av å jobbe full stilling, stress med barnehage, jobb og tidsklemma....... men jeg tror jammen meg jeg hadde blitt fortere syk skulle jeg gått hjemme hver dag... man blir helt klart fortere psykisk syk av å gå hjemme enn å være på jobb....   så litt jobb er iallefall sunt, men om man bør jobbe 100 prosent er jeg usikker på, jeg gjør det og trives godt i en lederjobb, men kunne nok tenkt meg å jobbe 80...    det er iallefall godt å føle seg nyttig for samfunnet, komme seg ut og treffe masse folk, vite at barna får alt de trenger i barnehagen.... (jeg kunne aldri lært barna mine alt de lærer i barnehagen.... men det er en annen diskusjon)  jeg har og en mor som har brent seg på å leve på mannen og være hjemme med barna, som nå etter å ha blitt nylig skilt, sitter litt leit i det...

og det kan du påstå fordi????

Jeg jobber 50%, det er alt jeg orker.. Mannen jobber 100% og tjener det vi trenger til hus, bil og andre ting. Det er vår deal - og jeg føler meg hverken bedre eller dårligere som mor enn de som jobber 100%.
Men om jeg jobber 100% så har jeg ikke overskudd til mann og barn. Og de er faktisk det viktigste i mitt liv.
 
ja men da jobber du jo da.. sier ikke at man må jobbe 100 prosent, men jeg er helt sikker på at det ikke er godt for noe og gå hjemme dag ut og dag inn, jeg tror det er sunt for psyken å komme seg ut og på jobb
 

Hinode skrev:

Jeg gidder ikke bli minstepensjonist. Jeg vil ha økonomi og mulighet til å reise, gjøre og oppleve ting når jeg blir gammel. Og det får man ikke av å være husmor. 

Jeg vil ha utfordringer. Jeg synes ikke middag nr x, klesvask nr y og husvask nr z er utfordrende og spennende. Hvertfall ikke på dag hundreogørtogførti. Jeg vil bruke hodet, oppleve nye ting, lære ting, møte folk, osv. Å følge opp Jr er selvsagt spennende, men ser at både jeg og han trenger impulser utenfra. Permisjonen var kjempedeilig, men etter ett år var både jeg og JR kjempeklar for å komme oss ut å oppleve nye ting. Han som jeg begynte å kjede seg hjemme. Jeg kunne selvsagt tenkt meg å jobbe litt redusert noen år mens Jr er på sitt minste, men å slutte å jobbe og la meg bli forsørget av en mann eller samfunnet? Nei. 

I tillegg vil jeg ha en noenlunde ubekymret økonomi, og en økonomi som kan bære en ferietur i ny og ne. 

Enig her!
Jeg trives kjempe godt i jobben min og det tror jeg virkelig barna mine har en stor fordel av:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp