Håpet om kjærlighetsbarnet ❤

HappyMom86 skrev:
Haha ja. Hausken i Bergen har tydeligvis en greie med å gi ut alt av resept på papir. Jeg kom dinglende med resepten på lokale apoteket som er nærmest her jeg bor. Damen bak disken studerte meg fra topp til tå og spurte et par ganger om dette var resepten min. Hun så ut som hun aldri hadde sett en på papir før. Hun måtte tydeligvis spørre en annen om hvordan hun skulle ekspedere den ut. Hun ble helt snål og jeg sto og humret litt for meg selv.

Får håpe det blir siste runde dette her nå da. Stress med resepter og medisin. :biggrin
Klikk for å utvide …
Haha! Vi får også noen av reseptene på papir i Porsgrunn. Vi får tilsendt reseptene sammen med planen de lagrer. :D
Spesielt med hun på apoteket :dance018
 
Nå blir det mye logistikk for meg å løse. Men da kan jeg iallefall begynne å jobbe med saken. Logget inn i portalen sånn tilfeldigvis fordi jeg ikke fikk sove. Der lyste det embryo transfer mot meg i kalenderen. Det er satt opp på fredag. Så uttak onsdag 20. Oktober og innsett fredag 22. Oktober. Juhei hvor det går unna.

Vi har iallefall funnet ut av reise og overnatting til uttak. Jeg må fikse barnevakt for yngste barnet mitt. Blir litt for lang dag alene hjemme siden mor til samboeren jobber lange dager. Så må jeg løse hvordan jeg skal reise til innsett på fredag og hjem igjen etterpå. Mulig jeg må ta fly. Så var jo da problemet med å komme seg til flyplassen siden jeg og samboeren bare har en bil og han trenger bil for å kunne kjøre ungene. Vi bor et godt stykke unna flyplassen også og når det da ikke går buss så er drosje kanskje en smule for dyrt. Haha uff.. kanskje ikke så rart at jeg sover dårlig nå. Er mye å pusle sammen her.
 
Uttaket var ikke noe gøy i dag. Jeg fikk veldig vondt på tross av masse medisiner. Det blødde noe veldig også. Det rant utover benken jeg lå på og utover gulvet. De måtte tørke vekk blod før jeg fikk reise meg opp. Jeg måtte i dusjen etterpå fordi hele rumpa var full av blod. Det var jeg ikke helt forberedt på.

Inne på badet så holdt jeg på å svime av og måtte bare legge meg rett ned på gulvet. Samboeren stakkars ble redd for meg. Han var der hele tiden og passet på. Jeg var en stund helt kritthvit i ansiktet og klam av svette. Jeg lå og kaldsvettet på badegulvet.

De fikk ut 1 egg på venstre eggstokk, og 5 på høyre. Altså ikke så veldig mye. Jeg har definitivt reagert dårligere på Menopur enn på Bemfola. Jeg regner i grunn ikke med at noen ting overlever til fredag, så jeg tenker allerede på neste forsøk. Jeg tenker da å la kroppen min få hvile seg litt og heller prøve igjen i Januar. Vil da be om å få Bemfola igjen. Det ser ut til å fungere bedre for meg.

Ble en nedtur for meg dette her. Vondt etter uttaket har jeg også. Forrige gang var jeg oppe og gikk og var helt grei. Da gikk vi fra klinikken og bort til flyplassen for å ta bybanen. Nå var jeg så dårlig at samboeren måtte gå til hotellet og hente bilen. Heldigvis kjørte vi selv denne gangen. Forrige gang var vi uten bil. Jeg ligger nå i en krøll under dyna.

Samboeren er mer optimistisk enn meg. Jeg tør rett og slett ikke å håpe. Jeg vil heller tenke det gikk dårlig og så kanskje bli overrasket om vi får noe innsett. Dumme er jo at det blir mest sannsynlig tur uten å ha noe å gjøre i byen. Men må jo bare dra siden vi ikke vet. Jeg må reise så tidlig at klinikken rekker ikke å ringe meg før jeg kommer til byen.
 
Innsett!
Herregud det ble innsett! Jeg er enda i sjokk og er så glad. Det hadde jeg ikke mye tro på da de sa det var kun 6 egg ut og bare ett som ble riktig befruktet. Det er riktignok ikke så veldig bra kvalitet på lille embis. Men det var godt nok til at de på klinikken ville satse på det. 20211022_133248.jpg
Det har litt fragmentering og var bittelitt treigt med å dele seg. Men har potensiale til å bli en baby.

Jeg må nå holde ut denne rugetiden uten å ha mulighet til å se om det deler seg videre eller stopper. Selv om det var grusomt å vente på svar, så kunne vi iallefall følge med. Nå er alt opp til lille embis og det er nervepirrende.

Jeg får prøve å ikke begynne å teste for tidlig og bare leve som normalt så lenge. Selvfølgelig ikke de store utskeielser. Jeg drikker ikke og ikke røyker jeg. Så er kun mat jeg bør ta litt hensyn til. Prøver å lese meg opp på hva som er greit og ikke. Litt forandring fra sist jeg gikk gravid. Gud nå følte jeg meg gammel. Hihi.

Jeg vil ikke skrive så mye om bilulykke i dag. Redd for å bli gjenkjent av ex og venner av han. Men ja, det ble en litt i overkant spennende tur til innsett i dag.

Tenk nå er jeg ruger. Så uvirkelig og rart. Jeg håper så inderlig at lille overlever. Samboeren er helt oppi skyene. Jeg så det på blikket han sendte meg da jeg kom hjem. Han er så redd for at det skal gå galt stakkars. Han passer på meg som om jeg var laget av gull. Stakkar han kommer til å bli stressa en stund om jeg nå faktisk blir gravid. For jeg er ikke av typen som setter meg på rumpa uten at jeg faktisk føler meg sjuk. Jeg er veldig aktiv og blir fort rastløs. Så om han skal gå og passe meg for alt, så kommer det til å bli travelt for han. Hihi

Egentlig mest søtt at han er så engasjert og begeistret for dette her. Jeg håper så dypt og inderlig at det ikke blir en skuffelse for han. Jeg har nok en litt mer reservert holdning til det hele. Ja selvfølgelig er jeg glad. Men samtidig vet jeg at dette er ikke garantert svangerskap.
 
Gratulerer med innsett :Heartpink

Håper alt går bra, etter all dramatikken.

Så søt mannen din er. Håper for dere og krysser fingrene!
 
Embis er 4 dager gammel.
Jeg har mye luftsmerter og er en del uvel. Er tydelig at jeg reagerer på Cyclogest. Jeg prøver å visualisere at lille embis gror og nå er en liten morula. Det skal den vel være nå. Jeg har sånn ligament smerter nå som jeg hadde da jeg var gravid sist. Jeg må holde meg på magen når jeg nyser og hoster. :facepalm: Må være hormoner fra medisin som gjør det. Er jo fortsatt for tidlig for at lille embis har festet seg. Den gjør vel ikke det før tidligst i morgen eller helst dagen etter det igjen.

Jeg har veldig ømme pupper og niplene er mørkebrune. Herregud som jeg håper at alt dette ikke er forgjeves.
 
Kvalm! Våknet med at jeg måtte på do på morgenkvisten. La meg litt igjen og våknet av vekkerklokke. Kjente kvalmen bare veltet over meg. Dumme dumme Cyclogest. Jeg liker den bare mindre og mindre. Og den må jeg gå på uansett hva som skjer fram til testdato. :banghead:

Kjenner jeg er trøtt og slapp og har lite lyst til å fyke rundt som jeg pleier nå. Jeg har vært usedvanlig slapp etter den runden med Synarela. Jeg har begynt å bli mer meg selv igjen da. Men denne trøttheten ligner ikke noe. Vil bare tilbake til myk og varm seng.
 
I morgen skal jeg i følge min naturlige syklus ha mensen, og sånn kjennes det jaggu ut som det skal bli også. Det murrer noe voldsomt. Dette kjennes annerledes ut enn de hovne eggstokkene i dagene rundt uttak. Embis er 5 dager om den fortsatt lever. Jeg håper så dypt og inderlig at lille knøttet lever enda. Jeg vil ikke at dette skal gå galt. Jeg vil ikke mer sprøyter og uttak og stress med lange reiser og styr med barnepass. Men vet jo at vi får det jo sjeldent som vi vil. Så her er det bare å ta en dag av gangen og se hvor vi ender opp.

Svinger mellom håp og fortvilelse. Navnet vi har valgt om vi er så heldig å få en gutt er samme som min bestefar het. Jeg fortalte det til min mor og hun ble helt rar. Hvis dette forsøket lykkes så er termin omtrent på bursdagen til min bestefar. Han døde da jeg var liten, så jeg visste ikke hvilken dato det var før hun sa det. Måtte det være et tegn. :smiley-angelic001
 
Lille embis 7 dager.
I går hadde jeg ordentlig mensmurring og på kvelden var det svakt rosa farge på utfloden min. Jeg har fulgt med i dag og like fort som det dukket opp, så ble det borte igjen. Mye mindre vondt i dag og null blod. Nå er utfloden mer hvit av Cyclogest. Jeg testa ut Ovitrelle og fikk så vidt en strek som forsvant igjen da testen tørket inn. Så det er ikke noe å ta bilde av engang.

Mer sensitiv for ett eller annet og brekker meg fortere enn normalt. Sånn husker jeg det var sist jeg var gravid. Såå.. er det Cyclogest eller har noe klora seg fast inni der? Jeg vil så gjerne håpe, men jeg tør ikke helt heller. Hvorfor skulle jeg være så heldig å lykkes på første innsett liksom? Jeg er en ulykkesfugl og omvandrende katastrofe! Jeg pleier ikke å gjøre så mye utav meg, men det skjer stadig noe tull.
 
Kvalm og atter kvalm. Liker ikke Cyclogest. Jeg har mistet mer og mer tro på at dette forsøket går bra, og er egentlig mest frustrert over å måtte gå på medisin helt fram til torsdag. Jeg tok test 11 dpo som var snøhvit.. det er fortsatt tidlig, men ser jo massevis av tester med strek på som er fra 11 dpo og utover.

Jeg er så hormonell at det er helt grusomt. Jeg er hissig og tar lett til tårer. Alt og ingenting får meg til å begynne å gråte. Jeg føler meg helt pyton og slet ordentlig med brekninger i kveld da jeg skulle legge meg. Jeg trenger en god pause fra dette hormonkjøret nå tror jeg. Vi har 2 forsøk igjen og det sto at vi måtte bruke dem innen 18 måneder tror jeg det var. Så tenker vi venter litt nå og lar kroppen få litt fred før vi prøver igjen.

Vært ordentlig lei meg og negativ i dag. Håper ikke det skal fortsette sånn her så veldig lenge.
 
Nei nå vet jeg ikke hva jeg skal tenke. Jeg har jo hatt en rekke frustrerte innlegg i oktobertråden. Jeg fikk kritthvit test morgen 12 dpo. I dag tidlig kom det tilogmed blod. Så jeg tenkte at nå er løpet kjørt. "Alle" ser jo ut til å få iallefall noe respons på tidlig tester sånn alt fra 9-12 dpo.

Jeg og samboeren har vært litt deppa i dag og snakket om veien videre. Begge er enig i pause og en normal jul der jeg kan fungere uten masse hormoner.

I kveld fikk jeg plutselig et innfall og løp på badet med en test. Jeg har kun testet på morgen og sett at flere tester til alle tider omtrent. Jeg holdt på å ramle i gulvet da jeg så ett eller annet på testen. Samboeren sto bare og så på testen og på meg. Det kom opp en driiitsvak strek!! Herregud hva skjer? Jeg som tilogmed kontaktet klinikken for å få lov til å slutte med Cyclogest! Jeg vil ikke håpe. Den streken er så svak at om det er noe, så er det mest sannsynlig en streifer. Hvorfor måtte jeg teste i kveld? Nå ble det jo bare enda mer kaos i følelser og tanker. Tårene renner og jeg vet ikke om jeg tør å teste mer. Neste test blir vel sikkert kritthvit igjen. Må ha vært noe galt med den i kveld. :arghh:
 
Skyggestrek på den tatt i dag tidlig. Så dette går uansett ikke bra tenker jeg. Men da vet jeg iallefall at det var ikke bare testen fra i går som var snål. Alle er fra samme batch. Så var spørsmålet, skal jeg gidde å kjøpe ny test fra annet merke? Kan vel kanskje være greit til den testen klinikken ber meg ta før jeg får avslutte Cyclogest. Er helt matt i grunn.
 
Dette er spennende :) Hvordan tester bruker du?
Prøvd digital? Jeg har alltid fått gravid på digital rundt 10-11 DPO.
Så mye lettere enn og sjekke streker.
 
Har brukt tidlig testene til Babyplan. Jeg skal prøve noe annet i dag. Men tror ganske sikkert at det ikke er noe babystrek på gang. Fikk lov av klinikken å avslutte med Cyclogest i morgen om jeg får negativ test da også.
 
Det er de jeg var mest fornøyd med. Men ikke brukt tidlig testene da jeg alltid får sterk på de fleste testene.
 
Nå har jeg stoppet med Cyclogest og snakket med klinikken om å prøve igjen på nyåret. Vil ha en rolig jul der jeg kan være meg selv igjen. Kritthvit test i dag tidlig også og det var egentlig helt unødvendig å teste, men gjorde det sånn at jeg kunne si til klinikken at jeg fikk negativ test.
 
Hadde mareritt i natt om at de på klinikken nektet å gå tilbake til de første medisinene jeg prøvde. "Du må på Synarela igjen. Vi ser at den gjorde så du fikk ett bra egg. Det er bedre enn masse dårlige egg. Så sånn gjør vi det." Haha uff.. jeg gråt og fikk helt panikk og prøvde fortvilet å forklare hvor utrolig dårlig jeg ble på Synarela og at jeg aldri mer vil ha den. Jeg følte meg jo rett og slett syk da jeg gikk på den.

Tydeligvis har tankene mine akseptert at forsøket feila og at jeg nå uroer meg for veien videre. Det er kanskje ikke så veldig rart. Klinikken skulle ringe meg opp innen en ukes tid sånn for å snakke om hva som skjedde og hva vi gjør videre. Jeg tenker å si at jeg ønsker meg bemfola eller gonal-f igjen. Det gå iallefall 11 egg ut første gang. Så kanskje med hjelp av ICSI så vil vi kunne få noen bra egg. Klinikken var så fornøyd med 6 egg ut. Men jeg tenker det trengs flere for å få til minst ett bra. Jeg har tydeligvis dårlig kvalitet på eggene mine.
 
Ikke hørt et pip fra klinikken. Jeg liker tydeligvis å ha en plan på plass. Så jeg lurer på om jeg skal mase litt på dem. Får sende dem melding i portalen og si at jeg ønsker å snakke om hva som skjedde og hva vi skal gjøre til neste forsøk. Jeg greier ikke helt å slappe av før jeg har plan og ny resept.
 
Da ringte de. Det gikk ikke helt som jeg hadde tenkt. Men jeg slipper iallefall Synarela igjen. De vil istedenfor sette meg på Progynova for å få egga mine til å modnes mer sammen og ikke sånn spredt utover som de har vært. Jeg hadde masse små i tillegg til de større.

Så blir det Menopur igjen. Jeg bare håper det funker denne gangen. Jeg har ikke noe god følelse på den, men får tydelig ikke velge selv og må bare ta imot det jeg får. Jeg kan jo ta feil også. Jeg er ingen lege. Så må nesten bare stole på at de vet hva de gjør.
Fyremadel for å hindre for tidlig eggløsning. Og så kommer det en endring jeg ikke hadde forutsett. Ovitrelle som de forrige gangene, men også Gonapeptyl i tillegg.

Har på følelsen at det her blir enda en heftig runde. Får bare håpe det resulterer i minst en levende baby. Jeg spurte ikke om de vil sette inn mer enn ett embryo dersom det skulle bli mer enn ett som overlever til innsett. Får heller ta det når den tid kommer.
 
Back
Topp