Jo nærmere ultralyd vi kommer, jo mer urolig og nervøs blir jeg. Nå lever jeg i en sånn tilstand mellom noe. Nå er det litt håp iallefall. Men etter ultralyd så kan det hende jeg må gjennom en abort og da er vi ferdige liksom. Da er det over og null håp om baby i år. Jeg tror jo ikke dette her går bra, men hadde vært fint om jeg tok feil.
Symptomene mine er litt annerledes denne gangen enn sist. Men det sier jo egentlig fint lite. Hcg og alle de andre hormonene i sving gir jo symptomer i alle retninger og ingen svangerskap er like. Jeg var betydelig mer kvalm sist gang. Denne gangen har jeg mer voksesmerter i livmora. Nå har det tilogmed gått så langt at jeg fikk strekk inni der da jeg nøs brått og plutselig. Det hadde jeg ikke sist. Da var fostersekken en uke eller to bak i utvikling og uten noe embryo. Så det kan jo bety at den er større denne gangen da. Så gjenstår det bare å se om det er noe levende inni der da.
Jeg prøver å ikke fundere så mye på dette her. Men hodet er umulig å holde i sjakk hele tiden. Jeg stopper meg selv når jeg begynner å planlegge for mulig baby. Samme når jeg begynner å tenke på abort og om hva som skjer der hvis jeg må på sykehuset igjen. Det får jeg tenke på når jeg vet svaret. Det er ingenting å gjøre nå uansett. Det som skjer, det skjer.
Symptomene mine er litt annerledes denne gangen enn sist. Men det sier jo egentlig fint lite. Hcg og alle de andre hormonene i sving gir jo symptomer i alle retninger og ingen svangerskap er like. Jeg var betydelig mer kvalm sist gang. Denne gangen har jeg mer voksesmerter i livmora. Nå har det tilogmed gått så langt at jeg fikk strekk inni der da jeg nøs brått og plutselig. Det hadde jeg ikke sist. Da var fostersekken en uke eller to bak i utvikling og uten noe embryo. Så det kan jo bety at den er større denne gangen da. Så gjenstår det bare å se om det er noe levende inni der da.
Jeg prøver å ikke fundere så mye på dette her. Men hodet er umulig å holde i sjakk hele tiden. Jeg stopper meg selv når jeg begynner å planlegge for mulig baby. Samme når jeg begynner å tenke på abort og om hva som skjer der hvis jeg må på sykehuset igjen. Det får jeg tenke på når jeg vet svaret. Det er ingenting å gjøre nå uansett. Det som skjer, det skjer.