Håpet om kjærlighetsbarnet ❤

Hele helga forsvant i et smertefullt mareritt. Jeg hadde så intense smerter at jeg trodde jeg skulle bli gal tilslutt. Men det ble gradvis bedre, så da lot jeg være å ringe inn til sykehuset. Nå er det omtrent ikke noe blod. Kun bittelitt brun utflod innimellom. Smertene er borte, men jeg tar det litt rolig enda og er livredd det skal begynne igjen. Gleder meg veldig til jeg får lov å bade i badekaret igjen.
 
Hele helga forsvant i et smertefullt mareritt. Jeg hadde så intense smerter at jeg trodde jeg skulle bli gal tilslutt. Men det ble gradvis bedre, så da lot jeg være å ringe inn til sykehuset. Nå er det omtrent ikke noe blod. Kun bittelitt brun utflod innimellom. Smertene er borte, men jeg tar det litt rolig enda og er livredd det skal begynne igjen. Gleder meg veldig til jeg får lov å bade i badekaret igjen.
Off tenker på deg. Ikke godt å ha det sånn! :Heartbigred
 
Har jeg eggløsning allerede nå? Jeg har ikke kjøpt meg nye tester og har ikke orket å teste ut hcg. Men det kjennes ut som noe er på gang i kroppen. Masse slim og de typiske smertene jeg pleier å ha rundt eggløsning. Det er på høyre side denne gangen. Samme side som jeg hadde før innsett faktisk.
 
Da kom blodprøve svar på min gen test. Ingen unormale funn. Så da er det ikke meg det er noe feil med. Samboeren har vi ikke fått svar for enda. Håper det kommer snart.
Vi har også fått "vanlige" svar på gentest.. likevel kan feilen skje i celledelingen og den er ikke synlig i blodprøve...
 
Fant denne videoen om embryoutvikling.
Legen her forteller at når embryo ikke kommer til 8 celler på dag 3 så er det 100% egg kvaliteten det går på. Jeg hadde 4 runder IVF hos Hausken der omtrent alle stoppet før 8 celler... Jeg har enda ikke fått snakket med St.Olavs og spurt om tallene derfra. Men basert på Hausken sitt svar så vet jeg nå at eggene mine var elendige allerede da jeg var 35 år gammel.

https://youtu.be/U7rnMQ2Dj54?si=ePZgPpxpRa-f2ygm

Mannen sin genprøve viste ingenting unormalt. Jeg er bare så rastløs og utålmodig etter å komme i gang. 3 år har vi kastet bort på mine ubrukelige egg. Ja det er sårt og jeg er litt oppgitt.
 
Fant denne videoen om embryoutvikling.
Legen her forteller at når embryo ikke kommer til 8 celler på dag 3 så er det 100% egg kvaliteten det går på. Jeg hadde 4 runder IVF hos Hausken der omtrent alle stoppet før 8 celler... Jeg har enda ikke fått snakket med St.Olavs og spurt om tallene derfra. Men basert på Hausken sitt svar så vet jeg nå at eggene mine var elendige allerede da jeg var 35 år gammel.

https://youtu.be/U7rnMQ2Dj54?si=ePZgPpxpRa-f2ygm

Mannen sin genprøve viste ingenting unormalt. Jeg er bare så rastløs og utålmodig etter å komme i gang. 3 år har vi kastet bort på mine ubrukelige egg. Ja det er sårt og jeg er litt oppgitt.

Off- alt hjertet skal måtte tåle. Håper dere får kommet snart i gang med den veien som vil funke for dere endelig!
 
Samtale med donorkoordinator i morgen og forhåpentligvis får vi inn alt av papirer før sommerferien. Jeg har fått beskjed om å slanke meg 5 kg for å øke sjansen for å lykkes. Jeg var sinna på legen først fordi jeg føler jeg har gjort mye allerede. Har perfekt blodsukker, perfekt alt egentlig. Blodtrykk er i nedre normalområdet. Jeg har ingen helseproblemer på grunn av vekta mi. Men ja jeg trives ikke med å se ut som jeg gjør. Så nå er det streng diett og minimum 1 time trening hver dag.

I går gikk vi tur i en time. I dag ble det en og en halv time. Digg selv om beina mine nå er gelé. Vi gikk opp en fjellsti i nærheten av der vi bor. Det er bratt og tungt å gå opp og jeg måtte stoppe flere ganger for å få igjen pusten. Men det blir nok bedre etter hvert om vi fortsetter sånn hver dag.
 
Hva gjør jeg nå da? Jeg har vondt over alt. Livmora mi er seriøst sinna. Vurderer å ta ibux for å dempe noe av det. Nå har jeg endelig fått vite hva greia er da. Jeg har Adenomyose i tillegg til Endometriose. Ikke rart det er vondt da.

Regner sidelengs og det frister absolutt ikke å gå med varm og tett regnjakke og en mage der det kjennes ut som noen har stukket ett svijern inni.
 
Da har jeg tatt min første pille med Visanne. Spent på om det fungerer og om det roter like mye med psyken som p-piller gjør. De tåler jeg jo ikke i det hele tatt. Så det er med en god dose skepsis jeg tar dette her. Visanne skal i følge legen dempe ned endometriose sånn at det øker sjansene for å bli gravid når vi kommer så langt at det blir innsett. Vi tror det kan bli sånn i November/Desember en gang. Gleder meg til vi kommer så langt.
 
Det går fortsatt fint på Visanne. Men jeg har litt bivirkninger ja. Enn så lenge er det til å leve med. Jeg har for eksempel hatt mensen i hele 9 dager og jeg er usikker på om det endelig har stoppet nå. :laughing002 Jeg pleier å spotte en dag, så eksplosiv kraftig blødning i 2 dager. Så tilslutt spotting i en eller 2 dager før det er helt stopp. Nå gikk det i kraftig blødning i flere dager før det roet seg gradvis ned. Nå i dag har det skiftet farge fra fersk rødt og til brunt. Håper det er stopp nå. Kjedelig å gå rundt og blø hele tiden.

Psykisk merker jeg ingenting. Det er et godt tegn. Krysser fingra for at det fortsetter sånn. Hadde jo vært supert om dette her fungerer. Jeg er spent på neste mens og om jeg da kan legge vekk smertestillende. Tvilsomt egentlig. Jeg pleier å ligge i fosterstilling og bli helt satt ut av spill. Den som lever får se.
 
Der smalt det gitt. Akkurat som om jeg jinxa hele greia med å si at jeg ikke merket noe psykisk. Jo jeg merker definitivt noe. Jeg har store konsentrasjonsvansker. Jeg har høyt angstnivå og masse mareritt om natta. Jeg er så sliten i hodet at jeg glemmer midt inni hva jeg holder på med. Det er ekstrem varianten av ADHD føles det som.

Jeg svetter som en gris og blir andpusten av lett anstrengelse. Utslitt og utmattet. Null energi.

Så har jeg kjent på magesmerter de siste par dagene. Har ikke kobla at det også var bivirkninger før jeg plutselig fikk blod i avføring. Sånn ordentlig svart og tydelig fra oppi magen eller tarmen noe sted. Leser i pakningsvedlegg at en av bivirkningene er betennelse i mage/tarm. Så da stopper jeg å ta medisin umiddelbart og skal følge med på om det fortsetter eller roer seg ned nå. Blir det ikke bedre snart så kontakter jeg lege.

Jeg føler meg ikke som meg selv mer og gleder meg bare til medisin går ut av systemet.
 
Ikke sett mer blod, men er forferdelig slapp og sliten. Det passer fryktelig dårlig nå. Vi holder på å male hus og bytte ut veranda. Jeg har ikke tid til å være så dårlig.
 
Fant denne videoen om embryoutvikling.
Legen her forteller at når embryo ikke kommer til 8 celler på dag 3 så er det 100% egg kvaliteten det går på. Jeg hadde 4 runder IVF hos Hausken der omtrent alle stoppet før 8 celler... Jeg har enda ikke fått snakket med St.Olavs og spurt om tallene derfra. Men basert på Hausken sitt svar så vet jeg nå at eggene mine var elendige allerede da jeg var 35 år gammel.

https://youtu.be/U7rnMQ2Dj54?si=ePZgPpxpRa-f2ygm

Mannen sin genprøve viste ingenting unormalt. Jeg er bare så rastløs og utålmodig etter å komme i gang. 3 år har vi kastet bort på mine ubrukelige egg. Ja det er sårt og jeg er litt oppgitt.
Ville bare si at man vet aldri. Jeg fikk beskjed om det samme - dårlig eggkvalitet pga. unormal deling i startfasen (var da 28-30 år). Men med ny partner ble jeg først uventet gravid helt i starten av forholdet, så gravid på spiral, og så gravid igjen bare 3mnd vi prøvde. Den midterste ble en SA (antakeligvis fordi spiralen måtte ut), ellers har alt gått bra.

Eksen derimot, har «samme» problem med den nye dama si. Dårlig eggkvalitet. Og jeg tror jammen ingen av oss har så dårlig eggkvalitet egentlig, antakeligvis er det sæden hans selv om de nekter å teste den nettopp fordi det er eggene som ikke utvikler seg. Ikke at du skal bytte ut mannen din altså, men bare for å få frem at det er ikke 100% sikkert at det er deg, selv om det ikke er noen konkurranse heller. Jeg vet de sier det, men ingenting er 100%. Noen ganger er det bare ukjent årsak… Og forskning på mannlig infertilitet er i startgropa.

Håper du får innsett til jul som du ønsker :)
 
Ville bare si at man vet aldri. Jeg fikk beskjed om det samme - dårlig eggkvalitet pga. unormal deling i startfasen (var da 28-30 år). Men med ny partner ble jeg først uventet gravid helt i starten av forholdet, så gravid på spiral, og så gravid igjen bare 3mnd vi prøvde. Den midterste ble en SA (antakeligvis fordi spiralen måtte ut), ellers har alt gått bra.

Eksen derimot, har «samme» problem med den nye dama si. Dårlig eggkvalitet. Og jeg tror jammen ingen av oss har så dårlig eggkvalitet egentlig, antakeligvis er det sæden hans selv om de nekter å teste den nettopp fordi det er eggene som ikke utvikler seg. Ikke at du skal bytte ut mannen din altså, men bare for å få frem at det er ikke 100% sikkert at det er deg, selv om det ikke er noen konkurranse heller. Jeg vet de sier det, men ingenting er 100%. Noen ganger er det bare ukjent årsak… Og forskning på mannlig infertilitet er i startgropa.

Håper du får innsett til jul som du ønsker :)
Ja det er jo ikke noen garanti for at eggdonasjon vil kunne fikse problemet. Men jeg har sterk mistanke siden jeg har 2 barn fra før av og første var planlagt. Vi prøvde i over ett år før vi greide det. Da var jeg helt i starten av 20-årene. Han hadde tipp topp kvalitet på sine svømmere. Vi startet utredning fordi det tok så lang tid. Etter førstemann gjorde vi egentlig ikke noe særlig for å beskytte mot nytt svangerskap. 3 år tok det før nestemann satt. Så her har det nok hele tiden vært noe med meg.
 
Åh drit altså... nå blør jeg igjen etter å ha stoppa å ta Visanne. Håper jeg nå går inn i en normal syklus igjen etter denne blødningen. Virker som om kroppen er helt forvirra. Jeg skulle egentlig hatt eggløsning for et par dager siden, men merker at den har ikke skjedd. Jeg er bedre i magen nå på dag 2 uten medisin. Normal avføring og vekta har gjort et hopp nedover. Sikkert samlet veske i kroppen da jeg gikk på medisinen.
 
Jeg er så sliten. Blør enda friskt blod, så er tydelig mensen selv om jeg bare hadde en ukes opphold i mellom. Men trøsten er at det blør fryktelig lite i forhold til hva det pleier å være. Håper det stopper snart. Jeg kjenner at kroppen er sliten nå.

Brått gått opp ett kg bare på ett døgn. Så må være en del veske i kroppen da. Frustrerende fordi jeg jobber så hardt for å gå ned i vekt og det tar fryktelig lang tid. Det tar jo flere dager å kvitte seg med ett kg og så når jeg endelig ser at jeg har fått et lavere tall på vekta enn før, ja så poff har jeg gått opp et kg igjen. Det går sånn opp og ned hele tiden. Så vektnedgangen går forferdelig tregt da.
 
Endelig begynner vekta å komme ned på tall som er litt mer hyggelig å se på. Det går fortsatt forferdelig sakte ned. Jeg har altså brukt måneder bare på 4 kg ned. Ser folk sier det skal gå an å gå ned et kg i uka. Det får ikke jeg til uansett hva jeg prøver på. Her bruker jeg nok gjerne en måned på ett stakkars kg. :facepalm:

Har kjøpt meg tredemølle og den brukes flittig når det ikke er fristende å ta tur ute. Jeg har blitt betydelig mer sprek enn jeg var. Så selv om vekta omtrent ikke rører seg, så føler jeg meg helt annerledes enn det jeg var da jeg startet. Nå kan jeg jogge deler av turen og jeg kommer meg opp fjellstien uten å ta pauser. Det er så utrolig godt å kjenne på mestring på det iallefall. Så dette fortsetter jeg med. Målet er å bli i ordentlig god form og så holde meg der. Trimme minimum 5 dager i uka. Ofte har det blitt hver eneste dag nå.

Jeg ønsker å trene litt styrke også, men må finne på noe lurt siden jeg ikke har råd til så mye treningsutstyr enda. Har løftet på alt mulig rart i huset og ikke noe system på det. Har funnet meg en stol og stått og løftet på den til jeg har blitt sliten i armene. Så har jeg tatt litt knebøy og situps. :laughing002 Hadde folk sett meg så hadde de vel trodd jeg har rablet fullstendig. Jeg liker å tenke at det er kanskje ikke seriøs og systematisk trening, men at alt er bedre enn ingenting.
 
Endelig begynner vekta å komme ned på tall som er litt mer hyggelig å se på. Det går fortsatt forferdelig sakte ned. Jeg har altså brukt måneder bare på 4 kg ned. Ser folk sier det skal gå an å gå ned et kg i uka. Det får ikke jeg til uansett hva jeg prøver på. Her bruker jeg nok gjerne en måned på ett stakkars kg. :facepalm:

Har kjøpt meg tredemølle og den brukes flittig når det ikke er fristende å ta tur ute. Jeg har blitt betydelig mer sprek enn jeg var. Så selv om vekta omtrent ikke rører seg, så føler jeg meg helt annerledes enn det jeg var da jeg startet. Nå kan jeg jogge deler av turen og jeg kommer meg opp fjellstien uten å ta pauser. Det er så utrolig godt å kjenne på mestring på det iallefall. Så dette fortsetter jeg med. Målet er å bli i ordentlig god form og så holde meg der. Trimme minimum 5 dager i uka. Ofte har det blitt hver eneste dag nå.

Jeg ønsker å trene litt styrke også, men må finne på noe lurt siden jeg ikke har råd til så mye treningsutstyr enda. Har løftet på alt mulig rart i huset og ikke noe system på det. Har funnet meg en stol og stått og løftet på den til jeg har blitt sliten i armene. Så har jeg tatt litt knebøy og situps. :laughing002 Hadde folk sett meg så hadde de vel trodd jeg har rablet fullstendig. Jeg liker å tenke at det er kanskje ikke seriøs og systematisk trening, men at alt er bedre enn ingenting.
4 kg er beintøft - jeg har prøvd noen runder sjæl og har alltid gitt opp fordi jeg ikke har klart å stå i det, så jeg synes du er dritflink! Og så utrolig deilig at du kjenner du har fremgang i treninga, da er det jo mye morsommere å fortsette!

Ellers er det mye gode styrkeøvelser hvor man ikke trenger annet enn egen kroppsvekt der ute! Jeg er ingen ekspert, men ved å google det kan du sikkert finne en god del som er fullt brukbare hjemme i egen stue :gen014
 
Snart 5 kg i minus. Herregud... 1 kg på en måned ja. Fortsetter det like sakte videre også så vil jeg måtte bruke et par år på å komme ned i normal vekt. :shifty: Er det virkelig normalt at det går så ufattelig sakte? Kroppen min tviholder på absolutt alt. Jeg er 100% sikker på at jeg ikke spiser mer enn jeg skal. Jeg registrerer hver eneste smule jeg putter i munnen. Jeg går masse på tredemølle og ute i naturen.

I kveld er jeg bare lei meg. En venninne av meg som vet at jeg så desperat vil ha barn, hun sitter nå og klager over hvor livredd hun er for å ha blitt gravid. Kjenner at det var ikke spesielt greit, men jeg orker ikke å si noe til henne. Sosiale antenner er vel ikke helt på plass for å si det sånn.
 
Back
Topp