Det stiger jevnt og trutt her gitt. Kan det være håp? Skummelt 
12 DPO i dag.
Eller kanskje jeg skal si 3+5?
12 DPO i dag.
Eller kanskje jeg skal si 3+5?
Håpet om kjærlighetsbarnet ❤
- Trådstarter HappyMom86
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Den ser superfin ut 
Herregud så spennende. Dette ser jo utrolig lovende ut! Krysser alt jeg har for dereDet stiger jevnt og trutt her gitt. Kan det være håp? Skummelt
12 DPO i dag.
Eller kanskje jeg skal si 3+5?
Vis vedlegget 430599
Nå fikk jeg blodprøve svar på melding fra legen. På 10 dpo hadde jeg 22 i hcg. 
Det lover godt siden det bør være oppi 100 på 14 dpo. 
Det lover godt siden det bør være oppi 100 på 14 dpo. 
Nå fikk jeg blodprøve svar på melding fra legen. På 10 dpo hadde jeg 22 i hcg.
Høres lovende ut
Knallpositiv test i dag også. 3+6 (13) dpo
Jeg er litt småkvalm innimellom, men har det egentlig helt greit. Det murrer nedi livmora og jeg kjenner at noe skjer. Men ellers er jeg meg selv. Jeg styrer på her og er egentlig i bedre form enn de andre gangene jeg har blitt gravid. Jeg har ikke den voldsomme sliten følelsen og jeg har mer energi enn før.
Det kan jo kanskje ha en sammenheng med at vi har pøsa på med kosttilskudd og fylt opp lagrene mine med både d-vitamin og jern nå. Jeg har endelig greid å få jernnivået opp litt og er vel for første gang innafor nedre del av normalområdet. Det har jeg aldri vært før.
Så jeg får vel bare fortsette å ta tilskudd sånn at jeg ikke går nedover igjen. Er neppe farlig å sikre seg litt lengre innpå normalen.
Jeg er bittelitt mer trøtt på kvelden da og sovner tidligere enn før.
Jeg er litt småkvalm innimellom, men har det egentlig helt greit. Det murrer nedi livmora og jeg kjenner at noe skjer. Men ellers er jeg meg selv. Jeg styrer på her og er egentlig i bedre form enn de andre gangene jeg har blitt gravid. Jeg har ikke den voldsomme sliten følelsen og jeg har mer energi enn før.
Det kan jo kanskje ha en sammenheng med at vi har pøsa på med kosttilskudd og fylt opp lagrene mine med både d-vitamin og jern nå. Jeg har endelig greid å få jernnivået opp litt og er vel for første gang innafor nedre del av normalområdet. Det har jeg aldri vært før.
Så jeg får vel bare fortsette å ta tilskudd sånn at jeg ikke går nedover igjen. Er neppe farlig å sikre seg litt lengre innpå normalen.Jeg er bittelitt mer trøtt på kvelden da og sovner tidligere enn før.
Jeg kjenner på at jeg begynner å håpe. Men det er samtidig så skjørt. En ting er positive tester og bra hCG nivåer. Men det betyr absolutt ingenting hvis egget hadde genetisk feil og det ikke utvikler seg et foster inni der. Jeg tør ikke glede meg for mye før jeg har vært på ultralyd og sett noe der. Det er jo noen uker til enda, så det blir noen lange uker framover.
Så kommer tvilen. Testene stiger ikke noe veldig ser jeg nå. Det burde da ha blitt mye mer nå på 14 dpo? Jeg tok en på morgenurin som var enda svakere, den tok jeg vekk og klistra på den jeg tok noen timer etterpå. Urin nr 2 var tydelig mer konsentrert. Har hatt noen tester innimellom nå som har vært svakere, de har jeg bare kasta og så tatt ny igjen. Har fått to forskjellige resultater fra samme urin tilogmed. Så jeg innser jo at de testene her er kanskje ikke helt gode å vurdere ut i fra.
Vedlegg
liker tall!Støtter tigerbaby og blodprøve, men jeg synes det ser ut som den blir sterkere!
Jeg får høre med legekontoret om jeg ikke kan få komme inn og ta prøve. Legen vet jo godt hva vi har vært gjennom. Så kanskje han er snill og tar ny.
Blodprøve for med 48t i mellom ville jeg tatt. Ei jeg kjenner syns ikke testene steg som de skulle. Men så tok hun 3 bp, med 48t mellom hver. Og hadde kjempe fin økning! Så testene skal man ikke stole helt på når det gjelder å måle stigning altså.
Syns uansett de ser fine ut jeg da
På bilde ser jeg klart økning på streken. Den nederste er sterkest. Men håper får din del du får ta blodprøve
Jeg er konstant bekymret for at jeg skal miste denne også. Slitsomt. Går og ser på testene mine og synes de stiger for sakte. Men de stiger iallefall og det er jo godt tegn. Jeg hater denne delen av svangerskapet. Så utrygt og så lite vi har kontroll over. Det er bare å vente og håpe det beste.
Det er forferdelige uker. Jeg begynner på 3.trimester i morgen. Og har enda ikke glemt den følelsen. Og er fortsatt redd for blod. Går aldri over den følelsen 