Det kan jeg forstå, men skjønner også at det kan bli litt problematisk når du allerede har litt mage Det er vel ofte sånn, at man selv føler veldig på at en ikke har bidratt eller vært så mye med familien som man skulle ønske. Men når man er så dårlig må man kanskje nesten bare godta detTusen takk Det har vært litt utfordringer etter coronaen med oppsigelser, permitteringer osv, så sjefen ønsker litt tid på seg til å løse det med bemanning. Skjønner utfordringen og jeg kommer ikke til å si noe, men dersom det er noen som spør føler jeg ikke at jeg akkurat kan lyve når jeg bikker 12 uker neste uke. Det er jo offisielt for alle andre, så får se hvordan det blir
Vi pleier å være mye hjemme vi altså, men ta dagsturer hit og dit og finne på litt mer med barna. Ettersom jeg har vært mye dårlig har jeg ligget mye i sengen og vært fraværende på den måten, og det kjenner jeg veldig på nå. I tillegg synes jeg det er stusselig at vi ikke har sett og opplevd noe særlig i sommer. Mannen er strålende fornøyd, for han har fått bygget masse i hagen og holdt på, så godt han er fornøyd hvertfall Ja, det er litt som du skriver, at den føles bortkastet.. Samtidig hadde jeg ikke klart å jobbe, så det var jo bra sånn sett.
Gleder meg sånn til barna mine får søskenbarn og de kan kose seg sammen, foreløpig har det kun vært mine som har vært barn fordi jeg har unge søsken. Men nå er det straks to babyer + vår attpåklatt som kan leke sammen, så det blir veldig stas! Godt å høre at det anbefales
Det er alltid stas med familieforøkelse Har 3 tantebarn selv, ble tante lenge før jeg tenkte på barn , men har alltid elsket å være med dem, det er liksom ekstra stas Håper også våre barn blir på samme alder med noen søsknenebarn, det hadde vært fint