I går var jeg på sykehuset i mange timer for å utrede "hva som er galt med meg". Jeg har fått påvist høyt stoffskifte, men i går måtte jeg få en radioaktiv væske intravenøst og bli undersøkt i en maskin hvor de sjekket halsen min og skjoldbruskkjertelen. Ble lagt på en "seng" med to ulike plater som skulle helt ned mot ansiktet mitt og jeg måtte ligge i ro. Fikk veldig klaustrofobi av det. Det var så vanskelig å puste i munnbindet også. Dette foregikk over ca 1 times tid, og så kunne jeg reise hjem. Trodde jeg.
Da jeg var halvveis hjem ringte de fra sykehuset og ville ha meg tilbake med en gang for å ta nye bilder. Jeg ble både redd og stresset. Jeg skulle rekke et Teamsmøte ifm jobb og jeg hadde både lillebror og mannen i bilen. Men vi måtte jo snu selvfølgelig.
Så da gjorde vi det og jeg fikk komme inn. Måtte sette ny veneflon og få ny dose med radioaktiv væske. Så var det inn i ny maskin fordi de første bildene ikke ble gode nok. Denne gangen var det CT og jeg måtte ha på en "tvangstrøye" for å beskytte mot strålingen fra maskinen. Dette var virkelig helt grusomt, for her ble jeg liggende i ca 45 minutter. Jeg slet med å puste med ansiktsmasken på og fikk en form for angst inni i maskinen halvveis gjennom, men kunne ikke si eller gjøre noe. Heldigvis var det over etterhvert og jeg kunne reise hjem 4 timer etter jeg reiste hjemmefra. Jeg tror jeg får svar på resultatene i løpet av 1 ukes tid.
Nå har det gått 1 døgn fra jeg fikk siste dose med radioaktiv væske og jeg har måtte holde 1 meter avstand til lillebror og de andre barna det siste døgnet. Men nå skal jeg ned og kose på lillebror som aldri før!
Oi, fy søren for en tøff prosedyre, du er sterk altså! Hadde fått helt panikk selv
Godt å ha det unnagjort.. og kunne ha mini helt nær igjen
Veldig koselig dere legger igjen spor her inne, selv om jeg ikke kommer med så mye spennende for tiden 
Alltid koselig når dere på BV tar dere tid til å skrive i dagboken min 
Jeg har hatt det en stund allerede og kjenner jo på kroppen at det er bedre enn det var, så det var gode nyheter på mandags formiddag. Jeg bør dra til fastlegen hver 6. uke og ta blodprøver for å se at det faktisk bedrer seg, men det er så godt å få det avklart og ikke minst at jeg slipper unna radioaktiv jod som behandling 
Han har reist seg opp i helgen og står nå på sine to, flotte ben Det innebærer mye gøy, men også masse knall og fall, stakkars. Vi sitter med hjertet i halsen hver gang han reiser seg, men han må jo få lov til å bli sterkere og utvikle seg. Vi er allikevel ikke langt unna for når han sklir og faller, for det har skjedd jevnlig gjennom helgen. Med dette fine utviklingstrinnet har det også ført til veldig lite søvn, både dagtid og natten. Plutselig står han i sengen og kommer seg ikke ned igjen. Det er flere ganger han står og hyler fordi han egentlig vil sove, men kroppen er plutselig klar for å reise seg. Søte, fine lillebror Han har ikke tid til å kose, men han ser allikevel av og til på meg som om jeg er verdens beste menneske og da smelter jeg sånn
Lillebror snart 1 år
Om kun få uker er lillebror 1 år allerede. Tiden har virkelig fløyet, samtidig som det er som om han nettopp ble født. Han vokser og tar nye steg daglig (ikke helt bokstavelig). Han har fire tenner nå, snakker mer og mer og er veldig interessert i å utforske verden. Han elsker når søsknene kommer tilbake til oss, og spesielt gjensynsgleden med datteren min som er nærmest han i alder er fantastisk å se
Akkurat nå har vi hatt halvannen uke med korona på alle syv i husstanden. De fleste er friske, kun jeg igjen som fortsatt er dårlig. Jeg synes jeg er overraskende dårlig til å ha fått 3 vaksinedoser. Har hatt/har vondt i magen, mistet lukte - og smakssans, tette bihuler, skikkelig lyssky, tett i ørene, kastet opp og tidvis vondt i hodet. Veldig svimmel om jeg ikke beveger meg sakte. Testet positivt for 6 dager siden. Lillebror kastet også opp, fikk høy feber, ingen matlyst og nå skikkelig hes. Fikk så vondt av han at han fikk korona han også, men det er umulig å unngå det når vi resterende 6 hadde det. Mannen min fikk det noen dager før meg, men da var det allerede for sent mtp smitte til lillebror. Jeg har noen minutter i løpet av dagen hvor jeg føler meg bedre, men så gjør jeg noe så enkelt som å fikse lunch til barna, så er jeg helt gåen. Jobber allikevel i dag (hjemmekontor), for jeg har allerede hatt 4 fraværsdager på en uke pga dette. Enda godt kun et av barna er syke og hjemme fra skolen, men kjenner det skal bli godt å føle meg hakket bedre enn jeg gjør nå
Huff, det høres tøft ut. God bedring!
Huff så fælt med korona.
