Håperpånr3 lufter litt tanker

[Vanillaflower]

Takk for tipsene - skal se nærmere på det og se om jeg kanskje finner noe Både jeg og barna reagerer på ull direkte på huden, så er jo rimelig å anta at også bitte lillebror kommer til å klø litt. Ull/silke er derfor det aller beste, men det er jo svindyrt.. Av de du linket til er det nok Tom&Trine som faller minst i smak, liker godt Joha og den som var i linken fra Friends ser også veldig fin ut. Kan ta en titt og se - prisene var jo ikke avskrekkende. Ser at det var den ene fargen fra Tom&Trine jeg ikke likte Sånn som sommeren har vært her jeg bor, så hadde jeg nok brukt ull på nyfødt ganske lenge tror jeg.

bare hyggelig

Liker selv best farge mønster og slikt, husker det var så mye fint på name it til jenta mi når hun var baby, men akk så dyrt ja
Joha har og utrolig mye fint ja
Men i Nord når vi trengte en del, kjøpte vi og en del for at det var praktisk og billig
Ligger og endel fint brukt på finn.no, salgsgrupper på facebook eller slikt

Her er noen ting jeg synes er veldig fine (uten å tenke pris)
https://www.barnashus.no/jumpsuit-7071854087441.html
https://www.polarnopyret.no/barnekl...Vj9wYCh0p8AIcEAQYBSABEgJ0cPD_BwE&gclsrc=aw.ds
https://www.retro.as/nbmwupsus-woolcot-ls-body-arona

Haha shit, blir sikkkelig verpesjuk av å sitte å google babytøy

 

[Villblomsten]

Så stas med en liten frisk tass inni der! Gratulerer

 

[Dråpeblomst]

Skal sjekke ut litt - helt supert med tips! Jeg har fulgt med endel på Finn.no, men finner stort sett bare sommerklær, bomull, kortermede bodyer osv. Kanskje det kommer mer utover høsten og vinteren, jeg har jo ikke akkurat dårlig tid. Bare gleder meg sånn til å fylle kommoder osv Samtidig vet jeg jo at den tid kommer hvor man føler man bare kjøper og kjøper til barna hele tiden fordi de vokser, så det er jo viktig å glede seg over tanken på noe også

Så stas med en liten frisk tass inni der! Gratulerer

Tusen takk, Villblomsten Veldig stas med en liten tass, men må innrømme at jeg fortsatt er litt engstelig for at det skal være noe i veien med han og at han ikke skal være "som alle andre". Kjenner meg litt engstelig for det hele tiden, men så er jeg jo mye bekymret for de andre to jeg har også.. Uff, var ikke meningen å være Debbie Downer, men har en litt kjip dag med endel tanker, så var like greit å bare skrive det ned når jeg først var i dagboken.

 

[Dråpeblomst]

13+6 ifølge TUL / 13+2 i følge IKM

Jeg drømmer så fryktelig mye rart! Har vært sånn en stund nå, men i dag var jeg bare glad for at jeg våknet, for jeg var tydeligvis gravid med et reinsdyr Utviklingen hadde ikke kommet så langt, så den så ut som en delfin, så de kunne ta den ut via halsen så de ikke forstyrret babyen.. Makan til rar drøm! Skulle få narkose ettersom det naturlig nok ikke er så deilig å forløse et delfinlignende reinsdyr ut av halsen, men den ble aldri så sterk at den slo meg ut. Kjente fortsatt stresset over at jeg aldri skulle få utslag på narkosen da jeg våknet, så jeg var veldig fornøyd at jeg våknet før klokken ringte. Puh, godt det var en drøm

-----------------

Tidligere har jeg nevnt at arbeidsgiver ikke ville at jeg skulle si noe om svangerskapet på jobb før i slutten av august. Jeg var på kontoret mandag 3.august etter ferie i juli. Etter jeg dro var det flere konkrete spørsmål om jeg var gravid, så sjefen ringte meg fredag (har fortsatt mye hjemmekontor pga coronaen) og sa at jeg kunne si det fordi det hadde kommet konkrete spørsmål. Den store ullgenseren min hadde åpenbart ikke skjult det Jeg har faktisk gått opp 10 kg i første trimester, så er jo ikke så rart om det ble lagt merke til. Ble helt satt ut da jeg gikk på vekten - 10 kg! Jeg gikk opp 30 kg med mine andre to barn, så det er nok ikke annet å forvente enn at jeg gjør det denne gangen også dessverre. Er i utgangspunktet slank, men kroppen liker ikke så godt å være gravid tror jeg. Ikke mister jeg vekten når jeg ammer heller, den tviholder på alt helt til jeg er ferdig med ammingen, noe jeg håper er når bitte lillebror er 1 år.

 

[Frk1991]

Gratulerer så mye med en liten frisk lillebror hvordan går det med dere? Har du sagt det på arbeidsplassen nå?

 

[Dråpeblomst]

Gratulerer så mye med en liten frisk lillebror hvordan går det med dere? Har du sagt det på arbeidsplassen nå?

Tusen takk Ja, måtte si det fordi det ble så mange direkte spørsmål til sjefen og andre kollegaer. De synes det var hyggelig tror jeg, men er nok veldig stresset over at jeg forsvinner og at det blir mye på de som blir igjen. Forstår jo det, men skal ikke ut i permisjon med det første heller

-----------------------

14+4 / 14+0

I dag er en skikkelig dårlig dag... Føler meg som en hval og har bare lyst å gråte hele tiden fordi jeg ikke passer inn i noen av klærne mine. Har kjøpt noen mammabukser o.l, men de er altfor varme nå. Kjolene som passer har jeg brukt og ligger til vask, så i dag da jeg dro ut på biblioteket og i butikken i lunchen måtte jeg bruke en shorts uten å lukke igjen knappene, og dermed måtte jeg skjule det med en stor genser over. Følte meg skikkelig ufresh og hadde mest lyst å bare gråte da jeg så speilbildet mitt i vinduet da jeg gikk forbi en butikk. Tårene kom da jeg gikk inn døren hjemme. Jeg synes det er veldig fint med gravidmagen, men ettersom jeg har gått opp så mange kilo allerede og ikke hadde noe "fint" å ha på meg følte jeg meg som en dass og synes at absolutt alle andre kvinner jeg så mens jeg var ute var hundre ganger finere enn meg og at jeg ikke burde gått ut døren i det hele tatt. Jeg har en aktivitet som jeg holder på med en gang i uken og i dag er det oppstart igjen, så jeg må ut igjen enda en gang etterpå. Orker ikke å føle meg sånn som jeg gjør nå når jeg går ut etterpå, så må se om jeg kan bruke en av kjolene som passer selv om jeg har lagt de til vask allerede.

Jeg er sulten hele tiden og blir ikke ordentlig mett av to brødskiver, så da spiser jeg det som føles ut som hele tiden. Jeg føler meg så dvask og slapp, for jeg orker ikke å aktivisere meg særlig utenom jobb og barna. Vanligvis er ikke dette et stort problem, men akkurat i dag kjenner jeg meg som sagt skikkelig feit og fæl.

Bedre å få det ut i dagboken her enn å si det til alle som kommer på min vei i dag...

 

[Dråpeblomst]

Har byttet kallenavn fra Håperpånr3 til Dråpeblomst for de av dere som legger merke til det Var det første jeg kom på fordi jeg så den akkurat på terrassen og den er så fin! Ja, rett og slett et lite forsøk på å gjøre dagen litt bedre

 

[Mamacita]

Tusen takk Ja, måtte si det fordi det ble så mange direkte spørsmål til sjefen og andre kollegaer. De synes det var hyggelig tror jeg, men er nok veldig stresset over at jeg forsvinner og at det blir mye på de som blir igjen. Forstår jo det, men skal ikke ut i permisjon med det første heller

-----------------------

14+4 / 14+0

I dag er en skikkelig dårlig dag... Føler meg som en hval og har bare lyst å gråte hele tiden fordi jeg ikke passer inn i noen av klærne mine. Har kjøpt noen mammabukser o.l, men de er altfor varme nå. Kjolene som passer har jeg brukt og ligger til vask, så i dag da jeg dro ut på biblioteket og i butikken i lunchen måtte jeg bruke en shorts uten å lukke igjen knappene, og dermed måtte jeg skjule det med en stor genser over. Følte meg skikkelig ufresh og hadde mest lyst å bare gråte da jeg så speilbildet mitt i vinduet da jeg gikk forbi en butikk. Tårene kom da jeg gikk inn døren hjemme. Jeg synes det er veldig fint med gravidmagen, men ettersom jeg har gått opp så mange kilo allerede og ikke hadde noe "fint" å ha på meg følte jeg meg som en dass og synes at absolutt alle andre kvinner jeg så mens jeg var ute var hundre ganger finere enn meg og at jeg ikke burde gått ut døren i det hele tatt. Jeg har en aktivitet som jeg holder på med en gang i uken og i dag er det oppstart igjen, så jeg må ut igjen enda en gang etterpå. Orker ikke å føle meg sånn som jeg gjør nå når jeg går ut etterpå, så må se om jeg kan bruke en av kjolene som passer selv om jeg har lagt de til vask allerede.

Jeg er sulten hele tiden og blir ikke ordentlig mett av to brødskiver, så da spiser jeg det som føles ut som hele tiden. Jeg føler meg så dvask og slapp, for jeg orker ikke å aktivisere meg særlig utenom jobb og barna. Vanligvis er ikke dette et stort problem, men akkurat i dag kjenner jeg meg som sagt skikkelig feit og fæl.

Bedre å få det ut i dagboken her enn å si det til alle som kommer på min vei i dag...

Huff, jeg kjenner meg så igjen! Jeg er egentlig ‘liten&nett’ av natur, men blitt ganske stor ila hvert av svangerskapene mine.. Har gått ned det meste etter hvert svangerskap, men absolutt ikke alt! Har følt meg som en dass både når jeg har vært gravid og etterpå Men noe jeg prøver å tenke på selv, er at gravide damer med mager er flott uansett størrelse! Og selv om man ikke føler det selv, så er du vakker Det er jo egentlig ganske imponerende og fantastisk hva kvinnekroppen får til! Prøv å bestille deilige kjoler med stretch på nett, som du kan bruke både nå og når det blir kaldere med strømpis under Hver sin smak selvsagt, men mamalicious har mye behagelig og fint, og Hm også synes jeg


Ta godt vare på degselv og husk hvilken fantastisk jobb kroppen din gjør nå med å skape et liv

 

[Luna94]

Tusen takk Ja, måtte si det fordi det ble så mange direkte spørsmål til sjefen og andre kollegaer. De synes det var hyggelig tror jeg, men er nok veldig stresset over at jeg forsvinner og at det blir mye på de som blir igjen. Forstår jo det, men skal ikke ut i permisjon med det første heller

-----------------------

14+4 / 14+0

I dag er en skikkelig dårlig dag... Føler meg som en hval og har bare lyst å gråte hele tiden fordi jeg ikke passer inn i noen av klærne mine. Har kjøpt noen mammabukser o.l, men de er altfor varme nå. Kjolene som passer har jeg brukt og ligger til vask, så i dag da jeg dro ut på biblioteket og i butikken i lunchen måtte jeg bruke en shorts uten å lukke igjen knappene, og dermed måtte jeg skjule det med en stor genser over. Følte meg skikkelig ufresh og hadde mest lyst å bare gråte da jeg så speilbildet mitt i vinduet da jeg gikk forbi en butikk. Tårene kom da jeg gikk inn døren hjemme. Jeg synes det er veldig fint med gravidmagen, men ettersom jeg har gått opp så mange kilo allerede og ikke hadde noe "fint" å ha på meg følte jeg meg som en dass og synes at absolutt alle andre kvinner jeg så mens jeg var ute var hundre ganger finere enn meg og at jeg ikke burde gått ut døren i det hele tatt. Jeg har en aktivitet som jeg holder på med en gang i uken og i dag er det oppstart igjen, så jeg må ut igjen enda en gang etterpå. Orker ikke å føle meg sånn som jeg gjør nå når jeg går ut etterpå, så må se om jeg kan bruke en av kjolene som passer selv om jeg har lagt de til vask allerede.

Jeg er sulten hele tiden og blir ikke ordentlig mett av to brødskiver, så da spiser jeg det som føles ut som hele tiden. Jeg føler meg så dvask og slapp, for jeg orker ikke å aktivisere meg særlig utenom jobb og barna. Vanligvis er ikke dette et stort problem, men akkurat i dag kjenner jeg meg som sagt skikkelig feit og fæl.

Bedre å få det ut i dagboken her enn å si det til alle som kommer på min vei i dag...

Du er langt ifra alene å føle deg slik altså! Tror det er typisk for spnn mellostadie føre babymagen kommer sikkelig og en ikke henger seg såå opp i vekt! Føre den tid føler en seg bare dritt.... sikkelig dritt! Men du ser non kjempe flott ut, uansett hva du selv føler❤

Jeg har også sånne dager hvor en aldri blir mett! 2 brødskiver har alltid vært nok, men så kjennes det plutselig ikke ut som du er spist i det heletatt i det du tar siste biten...

Håper du får bedre dager resten av uka

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Tusen takk - det er veldig stas Jeg merket at kjønnet ikke var så farlig når jeg forstod at alt var bra, det var dèt jeg var mest opptatt av (som alle andre). Var allikevel godt å kjenne på at kjønnet ikke var så farlig og at det var organer osv som var viktig.

Gleder meg nå til å handle inn litt klær til bitte lillebror, for vi har ikke beholdt noe fra de andre barna. Men jeg synes det er så fryktelig dyrt! Da jeg fikk storebror jobbet jeg i en babyutstyrsbutikk og fikk bra rabatter, så beholdt mye til lillesøster og sparte heldigvis mye på det. En ullbody er jo fort 400 kr! Og babyen trenger mye ull ettersom den blir født midt på vinteren.. Tips gjerne om salg osv

Kan tips om opphørssalg på en del gsport butikker. kr 100 per plagg for ull fra Devold

 

[Dråpeblomst]

Kan tips om opphørssalg på en del gsport butikker. kr 100 per plagg for ull fra Devold

Er det i fysiske butikker eller på nett?

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Er det i fysiske butikker eller på nett?

Fysiske butikker. Sparte nesten kr 2000 på 3 sett med body+longs

 

[Dråpeblomst]

15+1

De siste ukene har bare flydd avgårde svangerskapsmessig! Helt utrolig at bittelille var 7 cm på forrige ultralyd og nå er rundt 14 cm og straks kan høre I går kveld kjente jeg bevegelser i magen og mannen kunne kjenne et bittelite-nesten-ikkeeksisterende dult utenpå magen til og med. Helt fantastisk! Håper jeg kjenner det i kveld også, det er så godt å kjenne at det er noe der

Kvalmen er bedre heldigvis, men jeg spiser ofte og har ingen bunn virker det som.. Jeg er veldig ofte sulten og blir sjeldent mett. Er fortsatt ikke supergira på godteri og snacks, men har veldig lyst på karbohydrater og salt mat (baguetter med egg, tomat, salt og pepper er en storfavoritt om dagen) Legger fort på meg av karbohydrater og er dessverre i lite bevegelse fordi jeg får fort vondt i korsryggen og blir anpusten, men jeg tror jeg må bli litt flinkere til å bevege meg - gå tur eller lignende så jeg ikke eser ut.

Psyken er ikke helt på topp om dagen. Føler meg ikke fin rett og slett. I de to andre svangerskapene følte jeg meg superfresh selv om jeg var 30 kg for mye og har sett på bilder at jeg overhodet ikke var det Så jeg vet ikke hvorfor jeg føler det annerledes nå. Noen tanker? Jeg har lurt litt på om det kanskje kan være at jeg ikke helt føler at jeg har "lov" til å være gravid denne gangen.. Barna mine er jo så store (7 og 9) og jeg har giftet meg med ny mann, så de blir ikke helsøsken + at vi har fire totalt fra før. Kjenner nok endel på det og litt ubevisst tenker på hva "alle andre" tenker om at jeg er gravid nå. Og så kan det være fordi jeg ikke har vært gravid på såpass mange år, så jeg hadde blitt vant til den vanlige kroppen min igjen. Sist var jeg jo i småbarnsboblen og visste jeg kom til å bli gravid igjen. Og første gangen var det kanskje litt mer forventet enn det er nå. Jeg har nok veldig mange tanker rundt dette svangerskapet og babyen, så hvis det er noen av dere som leser som kjenner dere igjen setter jeg stor pris på om dere legger igjen noen ord

 

[Lanterne]

Hei, kjære deg Hvordan har du det i dag? Leste det forrige innlegget ditt for lenge siden, og skulle legge igjen en kommentar, men så skjedde livet Du nærmer deg vel 17 uker og OUL med stormskritt? Har du fått mer markant mage nå?

Jeg føler litt på det samme med at det var forventet at det kom en nr 2, men at mange tenker det er "unødvendig" med nr 3, hvis du forstår hva jeg mener. Alle jeg snakker med er enten "2 holder i massevis" eller "livet er helt fantastisk med 3 barn". De sistnevnte er selvfølgelig de som selv har 3 barn Vi er fortsatt unge og spreke, så jeg velger å gi blanke i hva folk kommer til å tro.

En kollega av meg har sagt noe som jeg har hengt meg litt opp i. Hun har en bror som er 2 år eldre og en søster som er 7 år yngre. Da hun var liten var storebroren helten hennes, men da hun ble tenåring og voksen ble lillesøster mer og mer viktig. Nå sier hun at hun ikke aner hva hun skulle gjort uten lillesøsteren. Hun er bestevenn, søster og hele livet for henne Aldersforskjellen betyr INGENTING.

 

[Dråpeblomst]

19+1

Nå er det en stund siden jeg har skrevet, men det er egentlig ikke altfor mye å rapportere om.
Det mest spennende som har skjedd siden sist er at jeg kjenner liv daglig, og noen ganger har jeg kjent det utenpå magen også

Ordinær ultralyd er førstkommende tirsdag, men mannen får ikke blitt med inn pga Corona, så jeg håper at det er i orden at han er på FaceTime. Gleder meg til å se Lille igjen og det blir overraskende godt å få termindato på plass. Det har vært tre ulike datoer frem til nå (menstermin, en fra TUL uke 7 og en fra TUL uke 13).

Vi har hentet vognen og skal snart sette igang med å fikse rommet hans. Det har vært så mye å gjøre på jobb (jobber fullt fortsatt), så det har ikke vært en prioriteringsak, men blir veldig koselig å få det på plass. Er det flere av dere som har begynt med innredning av babyrommet?

Formen er stort sett fin, men jeg kjenner at det er tredje svangerskap og 7-8 år siden sist. Magen er godt synlig, men vokste mer i starten enn den har gjort de siste ukene. Jeg er ikke kvalm så ofte, kun når jeg har jobbet 10-12 timer og det er jo ikke så rart. Jeg er derimot veldig trøtt på kveldene, så jeg sovner fort i motsetning til hvordan jeg vanligvis pleier å ha det.

Hormonene er derimot litt slitsomme. Jeg er normalt sett følsom og er ikke fremmed for å gråte (ikke unormalt mye altså), men nå vet jeg ikke alltid når det kan komme. Vanligvis pleier jeg å vite på humøret/formen at det er en litt følsom dag, men når jeg gråter nå blir det veldig mye. Jeg synes spesielt det er vanskelig å holde tårene tilbake når jeg skal levere barna på skolen på mandager og de skal være en uke hos pappa'n sin. Før klarte jeg å holde tilbake tårene til etter jeg hadde levert de, men nå kan det komme både lørdag, søndag og mandag før skolen. Det er jo veldig slitsomt, og jeg synes det er ekstra kjipt at barna mine ser det. Selv om jeg vet at pappa'n tar godt vare på kjennes det litt ekstra tøft nå som jeg vet at barnet i magen kommer til å være hos meg hele tiden og barna til mannen bor hos oss fulltid, mens mine to bor annenhver uke hos meg og pappa'n. Det er så tomt uten mine to hos oss og det kjennes ekstra vanskelig nå. Det var lettere å ha det på avstand før barna til mannen flyttet til oss på fulltid, men nå som jeg ser de mer enn mine to er det skikkelig tungt.

 

[Dråpeblomst]

19+5

Var på ordinær ultralyd på tirsdag og ble satt litt tilbake fra de andre ultralyden, så termin er fastsatt tilbake til menstermin som er 18.februar

Han var frisk og fin, og sprellet og holdt på mye. Morkaken er bak, så ultralydteknikeren forstod veldig godt at jeg kjenner mye liv. Babyen er stort sett våken i 22:45-tiden hver kveld, men på dagtid har jeg ikke lagt merke til en bestemt rytme.

Det er så hektisk på jobb om dagen, så jeg er skikkelig sliten på ettermiddagen. Jeg merker at det er tredje svangerskap i form av at det er ubehagelig å sitte, ligge på ryggen, for lenge på siden, jeg er tungpustet hele tiden og stønner når jeg bøyer meg

I går var jeg på gråten hele arbeidsdagen, for jeg fikk ikke gjort noe annet enn å sitte i teamsmøter fra kl 09-14 og det kom hasteoppgaver hele tiden. 15:30 logget jeg av og småsov på sofaen til 18-tiden. Så nå om dagen er jeg litt sliten og sensitiv. Hjalp ikke at høstferien ble litt ødelagt ved at det ene barnet må i karantene fordi en i klassen er smittet av covid-19. Sommerferien var mye preget av at jeg lå rett ut og var kvalm, så hadde gledet meg til å ta de med på ting nå i ferien. Covid-19 testen var negativ heldigvis. Men vi får Vel bake litt, hjemmekino o.l. Noen som har gode tips til hjemmeaktiviteter for litt større barn?

 

[Dråpeblomst]

22+0

Kjenner det er litt tungt å skrive for tiden. Aner ikke hva jeg skal skrive om, så jeg synes det er bedre å lese i andres dagbøker og se litt hva andre skriver. Er ikke så mye aktivitet her inne heller, så det gjør at jeg stort sett holder meg til lesing. Jeg burde sikkert flytte dagboken til Februar 2021 - forumet så jeg ikke opptar plass her inne.

Det er så mye opp og ned for tiden. Noen dager føler jeg meg positiv, de fleste andre dagene blir jeg nedfor av det jeg ser i speilet. Jeg kjenner meg blek og dratt i ansiktet. Ettersom jeg har hjemmekontor stort sett hver dag orker jeg ikke sminke meg særlig heller, kun maskara. Det gjør at jeg veldig ofte er misfornøyd med hvordan jeg ser ut. Hjelper ikke at jeg har gått opp nesten 20 kilo - jeg ser jo det i speilet. Det er spesielt i ansiktet jeg kjenner på at det er kjipt.

Mannen begynner å bli litt lei av at jeg snakker så nedsettende om meg selv, så jeg prøver å ikke snakke med han om det. Han merker så klart humøret mitt ettersom han er hjemme med meg hele dagen, så det er litt slitsomt det også - å kjempe mot å få lov til å være litt grinete. Jeg må hele tiden ta meg sammen fordi vi går oppå hverandre, både vi og alle fire barna. Kjenner det litt klaustrofobisk til tider. Er det noen av dere som kjenner på det samme eller er det bare meg?

 

[Luna94]

22+0

Kjenner det er litt tungt å skrive for tiden. Aner ikke hva jeg skal skrive om, så jeg synes det er bedre å lese i andres dagbøker og se litt hva andre skriver. Er ikke så mye aktivitet her inne heller, så det gjør at jeg stort sett holder meg til lesing. Jeg burde sikkert flytte dagboken til Februar 2021 - forumet så jeg ikke opptar plass her inne.

Det er så mye opp og ned for tiden. Noen dager føler jeg meg positiv, de fleste andre dagene blir jeg nedfor av det jeg ser i speilet. Jeg kjenner meg blek og dratt i ansiktet. Ettersom jeg har hjemmekontor stort sett hver dag orker jeg ikke sminke meg særlig heller, kun maskara. Det gjør at jeg veldig ofte er misfornøyd med hvordan jeg ser ut. Hjelper ikke at jeg har gått opp nesten 20 kilo - jeg ser jo det i speilet. Det er spesielt i ansiktet jeg kjenner på at det er kjipt.

Mannen begynner å bli litt lei av at jeg snakker så nedsettende om meg selv, så jeg prøver å ikke snakke med han om det. Han merker så klart humøret mitt ettersom han er hjemme med meg hele dagen, så det er litt slitsomt det også - å kjempe mot å få lov til å være litt grinete. Jeg må hele tiden ta meg sammen fordi vi går oppå hverandre, både vi og alle fire barna. Kjenner det litt klaustrofobisk til tider. Er det noen av dere som kjenner på det samme eller er det bare meg?

Har du snakket med jordmor om dette?
Tenker du absolutt burde være obs på hvordan du føler deg og mot deg selv! Kanskje du burde inn til oftere samtaler evt. For å å forebygge svangerskapsdepresjon? For det kan virkelig ikke være godt å ha det slik
Håper du forsetter å ha dagboka her inne, liker å lese om andre gravide og deres reise
Sender deg en klem❤

 

[Vegasus]

22+0

Kjenner det er litt tungt å skrive for tiden. Aner ikke hva jeg skal skrive om, så jeg synes det er bedre å lese i andres dagbøker og se litt hva andre skriver. Er ikke så mye aktivitet her inne heller, så det gjør at jeg stort sett holder meg til lesing. Jeg burde sikkert flytte dagboken til Februar 2021 - forumet så jeg ikke opptar plass her inne.

Det er så mye opp og ned for tiden. Noen dager føler jeg meg positiv, de fleste andre dagene blir jeg nedfor av det jeg ser i speilet. Jeg kjenner meg blek og dratt i ansiktet. Ettersom jeg har hjemmekontor stort sett hver dag orker jeg ikke sminke meg særlig heller, kun maskara. Det gjør at jeg veldig ofte er misfornøyd med hvordan jeg ser ut. Hjelper ikke at jeg har gått opp nesten 20 kilo - jeg ser jo det i speilet. Det er spesielt i ansiktet jeg kjenner på at det er kjipt.

Mannen begynner å bli litt lei av at jeg snakker så nedsettende om meg selv, så jeg prøver å ikke snakke med han om det. Han merker så klart humøret mitt ettersom han er hjemme med meg hele dagen, så det er litt slitsomt det også - å kjempe mot å få lov til å være litt grinete. Jeg må hele tiden ta meg sammen fordi vi går oppå hverandre, både vi og alle fire barna. Kjenner det litt klaustrofobisk til tider. Er det noen av dere som kjenner på det samme eller er det bare meg?

Det er ikke bare en dans på roser å gå gravid. Synes du skal snakke med jordmor om hvordan du har det.
Kan det hjelpe om du går deg en tur alene midt på dagen? Kan mannen ta med barna ut en dag så du får litt pusterom kanskje?

 

[ConCon]

Hørtes ikke noe særlig å gå rundt og føle seg sånn. Enig med hva de andre sier om å kanskje prate med jordmor om det?
Håper det er en midlertidig følelse og at du føler deg bedre med deg selv etterhvert ❤