Håperpånr3 lufter litt tanker

[Dråpeblomst]

Tusen takk for fine ord og innspill alle tre Det kan helt sikkert være lurt å ta en prat med jordmor om det ja. Har ikke falt meg inn med svangerskapsdepresjon engang, skal undersøke litt mer om det.

Jeg føler meg ikke som dette hver dag, men veldig ofte, og det tærer veldig på. Jeg har kortere lunte ovenfor både mann og barn, noe som gjør meg ekstra frustrert og gir skikkelig dårlig samvittighet.

Ja, har gått tur midt på dagen av og til, men dagene er ofte spist opp av møter, og jeg får ikke satt av tid til lunch engang. Må spise underveis i møtene (videomøter på teams).

Jeg setter veldig stor pris på at dere leser her inne og ikke minst tar dere tid til å skrive til meg

 

[Luna94]

Tusen takk for fine ord og innspill alle tre Det kan helt sikkert være lurt å ta en prat med jordmor om det ja. Har ikke falt meg inn med svangerskapsdepresjon engang, skal undersøke litt mer om det.

Jeg føler meg ikke som dette hver dag, men veldig ofte, og det tærer veldig på. Jeg har kortere lunte ovenfor både mann og barn, noe som gjør meg ekstra frustrert og gir skikkelig dårlig samvittighet.

Ja, har gått tur midt på dagen av og til, men dagene er ofte spist opp av møter, og jeg får ikke satt av tid til lunch engang. Må spise underveis i møtene (videomøter på teams).

Jeg setter veldig stor pris på at dere leser her inne og ikke minst tar dere tid til å skrive til meg

Håper det ordner seg for deg❤❤

 

[Vanillaflower]

Sender over en stor klem go håper du får bedre dager etter hvert

 

[Frk1991]

Sier meg enig med de over Snakk med JM om det du går å kjenner og tenker på! Jeg skjønner veldig godt hva du føler, for jeg trives ikke som gravid selv. Det er liksom ikke kroppen min, og får daglige kommentarer på jobb, og ofte: «så stor du er blitt!» «Du har vel ikke så lenge igjen». Nja, termin i januar. «Oi, såpass». Det tærer på.

Kanskje bruke litt tid på egen pleie, og få deg til å føle deg fres og fin? Litt hjemmespa, sminke seg litt, kjøpe et nytt antrekk eller to? Tur til frisøren?

 

[Dråpeblomst]

Sier meg enig med de over Snakk med JM om det du går å kjenner og tenker på! Jeg skjønner veldig godt hva du føler, for jeg trives ikke som gravid selv. Det er liksom ikke kroppen min, og får daglige kommentarer på jobb, og ofte: «så stor du er blitt!» «Du har vel ikke så lenge igjen». Nja, termin i januar. «Oi, såpass». Det tærer på.

Kanskje bruke litt tid på egen pleie, og få deg til å føle deg fres og fin? Litt hjemmespa, sminke seg litt, kjøpe et nytt antrekk eller to? Tur til frisøren?

Jeg trivdes godt som gravid de to andre gangene, men denne gangen kjenner jeg mer på det. Det er selvfølgelig kjempekoselig med spark og bevegelse i magen, men alt annet som følger med kjenner jeg tærer på. Har alltid hatt lyst på barn nr.3 og jeg er så heldig at jeg nå får det, men det kjennes også ekstra nå når det er 3.gang. Føles litt skamfullt å ikke være helt komfortabel, men samtidig husker jeg at jeg nesten bare var opptatt av babyer og babysnakk i de to forrige svangerskapene, mens denne gangen er det veldig deilig å kunne fokusere på annet.

De siste dagene har vært bedre, så jeg tror jeg må roe ned tempoet litt og faktisk fokusere på at jeg er gravid. Prøver å holde tempoet til mannen min gjennom hele dagen, men det går ikke så bra nå lenger. Men litt hjemmespa med litt pampering er kanskje ikke dumt Er jo ikke en skikkelig selvtillittsboost at jeg knapt sminker meg, tar på meg koseklær og bare sitter foran skjermen hele dagen.

Har fortsatt ikke tatt kontakt med jordmor, men er nok ikke dumt. Takk for gode ord

 

[Frk1991]

Jeg trivdes godt som gravid de to andre gangene, men denne gangen kjenner jeg mer på det. Det er selvfølgelig kjempekoselig med spark og bevegelse i magen, men alt annet som følger med kjenner jeg tærer på. Har alltid hatt lyst på barn nr.3 og jeg er så heldig at jeg nå får det, men det kjennes også ekstra nå når det er 3.gang. Føles litt skamfullt å ikke være helt komfortabel, men samtidig husker jeg at jeg nesten bare var opptatt av babyer og babysnakk i de to forrige svangerskapene, mens denne gangen er det veldig deilig å kunne fokusere på annet.

De siste dagene har vært bedre, så jeg tror jeg må roe ned tempoet litt og faktisk fokusere på at jeg er gravid. Prøver å holde tempoet til mannen min gjennom hele dagen, men det går ikke så bra nå lenger. Men litt hjemmespa med litt pampering er kanskje ikke dumt Er jo ikke en skikkelig selvtillittsboost at jeg knapt sminker meg, tar på meg koseklær og bare sitter foran skjermen hele dagen.

Har fortsatt ikke tatt kontakt med jordmor, men er nok ikke dumt. Takk for gode ord

Begynner absolutt å bli tid for å «step back» litt. Bruker vanvittig mye mer energi på ting nå som man er gravid!

Kan komme langt med litt sminke og kle seg opp litt, hvis man ikke har gjort det på en stund

Syns du skal nevne det hvert fall så kan hun passe på å følge deg litt opp

 

[Fru.Vestavind]

Har akkurat oppdaga dagboka di, å har kosa meg med å skumlese første delen og nilest frå rundt den syklusen der du vart gravid.
Å vil først seie gratulerer med baby i magen!

Er i ein litt liknande situasjon som deg, berre nokre månadar tilbake i tid
Eg er 31 og han 37. Har to barn sjølv, mannen har tre barn, å no prøvar vi på første felles. Yngste av ungane er 8,5år, eldste 14år.
Veldig godt å kunne lese og følge deg
Føler litt at "alle" ventar barn nummer 1, eller har småbarn frå før.
Er dessuten ganske hormonell i dag, så har flirt og snufsa meg gjennom dagboka di
Tusen takk for alt du delar!

Masse lykke til i tida framover!
Måtte humøret stabilisere seg og sjølvbildet bli bedre

Gler meg til å følge med vidare

 

[Dråpeblomst]

Har akkurat oppdaga dagboka di, å har kosa meg med å skumlese første delen og nilest frå rundt den syklusen der du vart gravid.
Å vil først seie gratulerer med baby i magen!

Er i ein litt liknande situasjon som deg, berre nokre månadar tilbake i tid
Eg er 31 og han 37. Har to barn sjølv, mannen har tre barn, å no prøvar vi på første felles. Yngste av ungane er 8,5år, eldste 14år.
Veldig godt å kunne lese og følge deg
Føler litt at "alle" ventar barn nummer 1, eller har småbarn frå før.
Er dessuten ganske hormonell i dag, så har flirt og snufsa meg gjennom dagboka di
Tusen takk for alt du delar!

Masse lykke til i tida framover!
Måtte humøret stabilisere seg og sjølvbildet bli bedre

Gler meg til å følge med vidare

Hei!

Først og fremst - så koselig at du tar deg tid til å lese gjennom boken og kjenner at du relaterer Det er veldig hyggelig! Har du dagbok også? Det er jo flere likhetstrekk mellom våre historier, så jeg følger gjerne med deg fremover

Det jeg kjenner litt på er at de fleste venter nummer to, mens vi i teorien venter nummer 5 selv om det blir mitt tredje svangerskap. Er ikke bare-bare med fire (fem i ditt tilfelle) barn fra før som krever sitt mens man er gravid med en felles liten attpåklatt Kjenner du på en form for "skam" eller flauhet over at du venter barn med en annen mann? Det kjenner jeg litt på.. Er jo ikke superstolt av at jeg er skilt og venter barn med ny ektemann, selv om det er planlagt.

 

[Dråpeblomst]

Begynner absolutt å bli tid for å «step back» litt. Bruker vanvittig mye mer energi på ting nå som man er gravid!

Kan komme langt med litt sminke og kle seg opp litt, hvis man ikke har gjort det på en stund

Syns du skal nevne det hvert fall så kan hun passe på å følge deg litt opp

Jeg har time hos jordmor i slutten av november tror jeg, så er jo en stund til, men har legetime neste uke vedr. blodprøve uke 24. Målet nå før sykmelding i det hele tatt er å klare full jobb ut oktober. Stod og skrek til mannen forrige uke fordi jeg var utslitt, men i dag kjennes det litt bedre. Så jeg håper jeg klarer å stå i full jobb en stund til, men det kan ikke være sånn at jeg behandler familien min sånn på bekostning av jobben.

Det er sant det. Å kle seg litt bedre hjelper jo, men ettersom jeg har gått opp såpass mye strammer selv gravidbuksene jeg kjøpte i sommer, så det er litt nedtur. Men men.. Jeg skal på en aktivitet i ettermiddag, så må kle på meg litt ordentlig da
Takk for hyggelig ord

 

[Fru.Vestavind]

Hei!

Først og fremst - så koselig at du tar deg tid til å lese gjennom boken og kjenner at du relaterer Det er veldig hyggelig! Har du dagbok også? Det er jo flere likhetstrekk mellom våre historier, så jeg følger gjerne med deg fremover

Det jeg kjenner litt på er at de fleste venter nummer to, mens vi i teorien venter nummer 5 selv om det blir mitt tredje svangerskap. Er ikke bare-bare med fire (fem i ditt tilfelle) barn fra før som krever sitt mens man er gravid med en felles liten attpåklatt Kjenner du på en form for "skam" eller flauhet over at du venter barn med en annen mann? Det kjenner jeg litt på.. Er jo ikke superstolt av at jeg er skilt og venter barn med ny ektemann, selv om det er planlagt.

Ja, har ei dagbok. Starta den før kontoen var opp å gikk, så første innlegga er av ein gjestebruker. "Vegen mot kjærleiksbarnet" heiter den, å er nok litt rotete oppsett på

Eg kjenner litt på ein slags skam innimellom ja.
Skal vi virkelig til med det her, no som dei hine ungane begynner å bli så store? Vil dei få oppmerksomheta og oppfølginga dei skal ha, med baby i hus? Vil vi gjere ein god nok jobb? MÅ vi ha mine/dine og våre barn? Er ikkje fem barn i huset nok?
+At eg er litt "hjernevaska" av eksen, samlivsbrudd (spesielt med ungar involvert) vart ei samfunnsstyggheit og abort var ei synd omtrent.
..no var ikkje eksen beste å få livsråd i frå, med det set jo spor å ha budd 5år i starten av voksenlivet, i lag med nokon som har ekstreme holdningar.
Så innimellom får eg litt dårlig samvittigheit på ein måte, som ønsker dette så sterkt.
Har dessuten ei barnlaus svigerinne som lett blir sjalu, som er nabo. Fryktar litt reaksjonane derifra om det klaffar for oss.

Men eg er flink å snu tankane til noko positivt!
- I ein kjærleg familie er der alltid rom for ein til. (Der det er hjerterom er det husrom)
- Ungane er såpass store, att det kan ikkje samanliknast med å få baby når huset er fullt av småbarn.
- folk hadde ikkje nødvendigvis trua så eg fikk førstemann (var kun 19år), men det gikk kjempefint!
- ein ønska unge blir aldri feil.
- bur på bygda, ungar er alltid positivt!
- vi blir fulltidsforeldre, huset vil ikkje være tomt, med dei pluss og minus det medføre. Eg vil f.eks. ha eit av mine barn tilstade når eg har bursdag, det har ikkje skjedd på i allefall 6år.
- dette blir eit søsken som knyttar ungeflokken saman på ein ny måte, så den er biologisk søsken med alle.
- livet er for kort til å bry seg om kva andre synser og meinar.
- det er beire å våge, enn å angre på at ein lot være (i grunn det mannen min har landa på, som gjorde at han bikka frå nei til ja. Han er redd for at han skal angre alt for mykje på at vi aldri fikk barn i lag).

(Har óg eit det at "eksen min synes garantert det er feil, ergo kan det ikkje være så ille" ja, den er litt barnslig, men hjelper på psyken).

Trur dei aller, aller fleste vil bli positive til babynyheit.
Å dei som er negative, vel fuck dei.
Haters gonna hate.

Det er vårt liv, våre valg
Eg har levd alt for mange år der eg prøvde å møte andre sine forventningar og meiningar om meg.
Konklusjon: det går ikkje.

Så får eg heller være litt rebell

Å i deg er det jo meir vanleg med dine/mine/våre enn så eg vaks opp.
Hugsar første skilsmissene blant foreldre i klassa mi, det var uvant. No er det nesten fleire som har fleire sett foreldre og steforeldre, enn dei som ikkje har.
Så det er ikkje noko å skamme seg over.
Liver blir til medan ein går, om ein ikkje hadde planlagt verken samlivsbrudd eller ny familie, så er det no eingong sånn livet er blitt.
Å eg veit ikkje med deg, men mitt liv har i allefall blitt meeeeget bra
Mykje beire enn det ville vore, om ikkje historia mi er slik som den er.
Alle tunge ting har forma meg og livet, til det som er i dag. kan alltids tenke at "oj, det var dumt" eller "det burde eg ikkje gjort". Men eg må lære av feila, eg kan aldri ønske det vekk. For sjølv det negative har vore med på å få meg hit eg er no.

Så har konkludert med at det ikkje blir rett å ha dårlig samvittigheiy for babyønsket, sjølv om tanken streifar innom av og til

Haha, vart veldig langt det her, men fikk plutselig skrivetrang

Ha ein strålande start på veka!
(Eg for min del, håpar på positiv g-test innen veka er omme)

 

[Dråpeblomst]

Ja, har ei dagbok. Starta den før kontoen var opp å gikk, så første innlegga er av ein gjestebruker. "Vegen mot kjærleiksbarnet" heiter den, å er nok litt rotete oppsett på
Ha ein strålande start på veka!
(Eg for min del, håpar på positiv g-test innen veka er omme)

Kortet ned sitatet litt

Spennende, da skal jeg ta en titt i den Du har rett i veldig mye av det du skriver. De som ikke liker at man gjør noe kommer til å klage uansett, sånn vil det alltid være. Det har ikke vært noen negative tilbakemeldinger foreløpig, men jeg regner ikke med at de kommer til å si det til ansiktet mitt uansett. Her jeg bor er de aller fleste i klassen til barna fortsatt sammen med/gift med pappa'n til barna, så mine barn er i vesentlig mindretall. Jeg tror det faktisk er kun to andre i klassene til alle som er skilt, resten bor fortsatt med begge foreldrene. Man unner ikke andre barn skilsmissehjem, men egoistisk sett føles det litt lettere når flere er i samme situasjon.

Det å snu tankene fra negative til positive er ikke jeg så god på dessverre.. Jeg har veldig forbedringspotensiale når det gjelder å endre innstillingen min. Jeg lar meg altfor ofte påvirke av negative tanker - det er nok det som har fått meg inn i et litt negativt spor nå. Jeg hadde skikkelig fokus på å være positiv i går. Søndagene er alltid litt kjipe - spesielt de som er før mandager hvor barna mine drar til pappan sin. Jeg er alltid nedfor søndagen før de reiser. I går var jeg mer innstilt på å tenke positivt over den uken som er nå, hvor jeg ikke er sammen med barna. Ettersom jeg ikke har mine her nå, kun mannens barn, har jo jeg litt mer frihet enn om mine også hadde vært her og det må jeg nyte. Det er han som håndterer lekser med de. Middagslaging o.l. bytter vi jo på. Men alt i alt trenger jeg ikke ha så dårlig samvittighet for ting jeg gjør den uken barna mine ikke er her. Og det har jeg lyst å fokusere på fremover - ikke det at det gjør vondt at de ikke er hos meg.

Har tenkt å unne meg fotmassasje så snart stedet her jeg bor er ledig (har sendt de forespørsel, men venter på svar). Det skal bli utrolig godt kjenner jeg

 

[Fru.Vestavind]

Kortet ned sitatet litt

Veldig lurt å unne seg noke ekstra stas!
Fotmassasje høyrdes skikkelig digg ut!

Søndag er ein typisk tenke/familie dag, veldig lett å bli litt melankolsk då.
Det tar tid å klare å tenke positivt, eg brukte lang tid på å lære meg det. Spesielt når ungane er hos faren (kun i feriane), er det vanskelig.
Det er annleis å være "aleine" om å være skilt, men på landsbasis er vi jo mange.

Kan være lurt å lage seg eit notat på alle positive tinga med ein baby, både for heile familien men og dei reint "egoistiske". Så har ein noko å sjå på når humøret dalar eller negative tankar tar over.

 

[Dråpeblomst]

Veldig lurt å unne seg noke ekstra stas!
Fotmassasje høyrdes skikkelig digg ut!

Søndag er ein typisk tenke/familie dag, veldig lett å bli litt melankolsk då.
Det tar tid å klare å tenke positivt, eg brukte lang tid på å lære meg det. Spesielt når ungane er hos faren (kun i feriane), er det vanskelig.
Det er annleis å være "aleine" om å være skilt, men på landsbasis er vi jo mange.

Kan være lurt å lage seg eit notat på alle positive tinga med ein baby, både for heile familien men og dei reint "egoistiske". Så har ein noko å sjå på når humøret dalar eller negative tankar tar over.

Hvordan jobbet du for å klare å tenke positivt? Hva gjorde du som førte til at du klarte å tenke positivt?

 

[Fru.Vestavind]

Hvordan jobbet du for å klare å tenke positivt? Hva gjorde du som førte til at du klarte å tenke positivt?

Har i grunn alltid vore nokså optimistisk av meg, sånn personligheitsmessig, men det har ikkje alltid vore lett. Frå begynnelsen av tenåra og til begynnelsen av 20-åra var eg ganske langt nede. Sleit med depresjon og var generelt veldig langt nede. Hadde inga sjølvtilitt eller tru på meg sjølv. Og var i eit destruktivt forhold.

Gikk en del i samtaler/coaching for nokre år sia, etter at eg traff han eg no er gift med. Er forsåvidt takka være mannen min at eg tok tak i ting. Han har óg hjulpet meg med å sjå mine gode eigenskapar og sette pris på dei
I samtaler fikk eg rydda opp i ein del grums frå barndom og oppvekst, samt bearbeidd en del ting i seinare år. Generelt lært å legge ting bak meg, fokusere på no tid og sjå framover.
Var beintøft å ta tak i ting, men utruleg godt etterpå.

Har óg øvd på å alltid klare å finne minst ein positiv ting i alle situasjonar
F.eks. klare å sette pris på fortida, uansett kor negativ ein situasjon har vore, så er det alltid noko ein kan lære av det.
Å det kunne ALLTID vore verre, sjølv kor heilsvart det er.

Men å gå til samtale er noko eg absolutt kan anbefale

 

[Dråpeblomst]

Har i grunn alltid vore nokså optimistisk av meg, sånn personligheitsmessig, men det har ikkje alltid vore lett. Frå begynnelsen av tenåra og til begynnelsen av 20-åra var eg ganske langt nede. Sleit med depresjon og var generelt veldig langt nede. Hadde inga sjølvtilitt eller tru på meg sjølv. Og var i eit destruktivt forhold.

Gikk en del i samtaler/coaching for nokre år sia, etter at eg traff han eg no er gift med. Er forsåvidt takka være mannen min at eg tok tak i ting. Han har óg hjulpet meg med å sjå mine gode eigenskapar og sette pris på dei
I samtaler fikk eg rydda opp i ein del grums frå barndom og oppvekst, samt bearbeidd en del ting i seinare år. Generelt lært å legge ting bak meg, fokusere på no tid og sjå framover.
Var beintøft å ta tak i ting, men utruleg godt etterpå.

Har óg øvd på å alltid klare å finne minst ein positiv ting i alle situasjonar
F.eks. klare å sette pris på fortida, uansett kor negativ ein situasjon har vore, så er det alltid noko ein kan lære av det.
Å det kunne ALLTID vore verre, sjølv kor heilsvart det er.

Men å gå til samtale er noko eg absolutt kan anbefale

Det å sette pris på fortiden, uansett hvordan den har vært, kan jeg absolutt bli bedre på også. Der er jeg dessverre for god på å tenke at "det" og "det" har gjort at jeg sliter med "sånn" og "sånn".

----------------------

Har de siste ukene hatt det veldig kjipt inni meg selv. Har fokusert veldig på å være positiv de siste to dagene og har faktisk klart det! Er veldig stolt, for jeg pleier ikke å være så flink til å ta meg sammen - lar meg heller styre av følelsen jeg har. Men de siste to dagene har jeg tenkt positivt og fokusert på humøret når jeg kjenner at det dipper litt og at kjipe tanker eller hendelser er i ferd med å endre humøret mitt. Lurer på om mannen merker at jeg prøver så godt jeg kan? Håper det hvertfall.

Er en litt roligere uke på jobb også, så det er deilig. Forrige uke var ganske hektisk, så det er godt med noen litt roligere uker før det er mer på'n igjen.

Krysser sånn fingrene for at dere som prøver å bli gravide snart sitter med en positiv test i hånden Det er virkelig ikke bare-bare det dere står i! Og dere som er gravide dere også, det er veldig koselig å lese om dagene deres i dagbøkene.
Og tusen takk til alle som kommer innom og legger igjen et spor, det gjør også dagen min litt lysere

 

[Dråpeblomst]

Uke 23 + 4

De siste dagene har jeg hatt det bedre inni meg, men fått så utrolig vondt i korsryggen. I går gikk jeg rundt i ca 45 minutter for å handle litt og jeg var skikkelig ødelagt i ryggen etterpå. Slet skikkelig på kvelden og i natt pga vondtene. Er bedre i dag, men litt redd for at det blir verre utover dagen. Har noen av dere det sånn også?

Bittelillebror er veldig aktiv i magen, turner rundt og styrer fælt. Har ikke hatt så mange kynnere i det siste, hadde flere med barn nr 2 på denne tiden. Veldig koselig og moro å kjenne bevegelsene hans, så blir spennende å se hvordan han er når han kommer ut, for foreløpig er han fryktelig aktiv

Jobber fortsatt fullt og har ikke snakket med jordmor, men jeg får vel ta en prat snart. Har fått beskjed av både jordmor og lege at jeg ikke trenger glucosetest for å sjekke etter svangerskapsdiabetes, men legen mente det var en fin måte å avdekke om potensiell diabetes da veldig mange som får svangerskapsdiabetes får diabetes etter svangerskap også. Så da velger jeg å ta den, så får jeg avdekket det om det skulle være noe. Veldig dumt om jeg skulle ha det, men at det ikke oppdages fordi jeg ikke tok testen. Det er første gang jeg gjør det, så kjenner jeg gruer meg veldig til det. Har hørt det er så grusomt og jeg blir så fort kvalm, så det gleder jeg meg virkelig ikke til

 

[Vegasus]

Uke 23 + 4

De siste dagene har jeg hatt det bedre inni meg, men fått så utrolig vondt i korsryggen. I går gikk jeg rundt i ca 45 minutter for å handle litt og jeg var skikkelig ødelagt i ryggen etterpå. Slet skikkelig på kvelden og i natt pga vondtene. Er bedre i dag, men litt redd for at det blir verre utover dagen. Har noen av dere det sånn også?

Bittelillebror er veldig aktiv i magen, turner rundt og styrer fælt. Har ikke hatt så mange kynnere i det siste, hadde flere med barn nr 2 på denne tiden. Veldig koselig og moro å kjenne bevegelsene hans, så blir spennende å se hvordan han er når han kommer ut, for foreløpig er han fryktelig aktiv

Jobber fortsatt fullt og har ikke snakket med jordmor, men jeg får vel ta en prat snart. Har fått beskjed av både jordmor og lege at jeg ikke trenger glucosetest for å sjekke etter svangerskapsdiabetes, men legen mente det var en fin måte å avdekke om potensiell diabetes da veldig mange som får svangerskapsdiabetes får diabetes etter svangerskap også. Så da velger jeg å ta den, så får jeg avdekket det om det skulle være noe. Veldig dumt om jeg skulle ha det, men at det ikke oppdages fordi jeg ikke tok testen. Det er første gang jeg gjør det, så kjenner jeg gruer meg veldig til det. Har hørt det er så grusomt og jeg blir så fort kvalm, så det gleder jeg meg virkelig ikke til

Kanskje lurt å oppsøke fysio/kiropraktor/osteopat/naprapat før ryggen blir verre? Jeg skulle på mange måter ønske jeg var tidligere ute til behandling både til korsryggen og til bekkenet, fordi det er så unødvendig å gå og ha vondt når man ikke trenger det.

Men veldig glad for å høre at du har det bedre inni deg nå

Jeg gruet meg også veldig til glukosebelastningstesten siden så mange sa den var så grusom, men jeg bare holdt meg for nesa og shotta ned hele drikken med en gang, gikk veldig greit det altså. Tok med meg strikketøy så var de to timene overstått ganske fort

 

[Dråpeblomst]

Kanskje lurt å oppsøke fysio/kiropraktor/osteopat/naprapat før ryggen blir verre? Jeg skulle på mange måter ønske jeg var tidligere ute til behandling både til korsryggen og til bekkenet, fordi det er så unødvendig å gå og ha vondt når man ikke trenger det.

Men veldig glad for å høre at du har det bedre inni deg nå

Jeg gruet meg også veldig til glukosebelastningstesten siden så mange sa den var så grusom, men jeg bare holdt meg for nesa og shotta ned hele drikken med en gang, gikk veldig greit det altså. Tok med meg strikketøy så var de to timene overstått ganske fort

Det er nok lurt. Jeg skal til legen til uken for å ta blodprøve, så da kan jeg spørre om henvisning til fysio feks. Hvis ikke er det jo svindyrt Blir litt rimeligere med henvisning, men er stort sett ventetid? I forrige svangerskap var det gratis da jeg hadde bekkenløsning, men det er det ikke lenger har jeg skjønt.

Takk for det Det går jo helt klart opp og ned, men den siste uken har jeg forsøkt å skifte fokus og ta meg sammen når jeg kjenner humøret dale eller vonde tanker komme, og det har jeg klart denne uken hvertfall. Så får vi se fremover Men er godt å kjenne at jeg får det til

Godt å høre at du ikke synes det var så ille. Det er ikke nødvendigvis smaken jeg er redd for, men kvalmen etterpå. Får ta med meg en bok, så håper jeg det går raskt. Hvor lang tid tok det før du fikk resultatet?

 

[Vegasus]

Det er nok lurt. Jeg skal til legen til uken for å ta blodprøve, så da kan jeg spørre om henvisning til fysio feks. Hvis ikke er det jo svindyrt Blir litt rimeligere med henvisning, men er stort sett ventetid? I forrige svangerskap var det gratis da jeg hadde bekkenløsning, men det er det ikke lenger har jeg skjønt.

Takk for det Det går jo helt klart opp og ned, men den siste uken har jeg forsøkt å skifte fokus og ta meg sammen når jeg kjenner humøret dale eller vonde tanker komme, og det har jeg klart denne uken hvertfall. Så får vi se fremover Men er godt å kjenne at jeg får det til

Godt å høre at du ikke synes det var så ille. Det er ikke nødvendigvis smaken jeg er redd for, men kvalmen etterpå. Får ta med meg en bok, så håper jeg det går raskt. Hvor lang tid tok det før du fikk resultatet?

Man trenger ikke henvisning til fysio lenger for å bare betale egenandel. Må bare passe på å bestille hos noen som har offentlig ordning.

Håper du får det til like godt fremover også. Hjelper jo veldig mye bare å være bevisst på tankesettet sitt.

Jeg tok testen på sykehuset en fredag, så fikk jeg svar på lørdag kveld.

 

[Fru.Vestavind]

Så godt å høyre at du har det bedre inni deg

Du skal ikkje sjå bort i frå at korsryggvondt er ein beskjed frå kroppen din om at du bør ta det litt rolegare no. Viktig å lytte til kroppen, så slipp man å gå på ein smell Så ikkje vær redd for å ta det opp med lege/jordmor, mulig ei redusert stilling (f.eks.) er lurt framover.

Håpar du får ei god helg